Bare meg igjen, kjære dere.
Dagen i går ble ikke akkurat som først forventet. Jeg var nok alt for optimistisk og opptatt av at betennelsen skulle snu, den pleier nemlig det etter tre dager på så intens medsinoppfølging, men resultatet uteble dessverre denne dagen også. Jeg ble derfor skikkelig lei meg, og det gjorde selvsagt ikke situasjonen bedre.
Alt gikk galt. Jeg våknet opp med hodepine, noe jeg gjør svært sjeldent, sårene verket og svei noe forferdelig og sykepleierne var nødt til å bytte venflonen hver gang jeg skulle ha intravenøst. Det gjør meg egentlig ingen verdnens ting å bytte venflon, jeg finnes ikke redd for sprøyter, men i går så ville ingen fungere. Det tok opptil 2 timer og 40 minutter å få inn all medisinen på det verste, og når jeg må gjennom dette fire ganger om dagen, blir man litt lei. Jeg ble i alle fall lei, særlig når kinnet i tillegg meldte seg på i ett sett som reine brannfakkelen. Jeg holdt altså på å tilte til slutt, og tårene rant, og hva skjer da? Jo, da ble det selvsagt mye verre, for salte tårer svir jo selvsagt enda mer.
Venninne- og familiebesøk fikk gudksjelov opp humøret mitt igjen og i tillegg fikk jeg verdens beste tips av ei av sykepleieren her. Hun laget verdens enkleste “ispose” av en engangshanske med kaldt vann i, og det dere, var faktisk helt himmelsk dagens redning.
Vil det her fungere da?
Åhhh, for ei lykke, så deilig!
Dagen ser mye lysere ut i dag, og for aller første gang ser jeg en tydelig forbedring på såret. Den har så absolutt minsket, så det er bare å juble.
Klem Nina
#infeksjon #sykehus #betennelse
Skjønner det der med å bytte venefloner hele tiden. Jeg har en sykdom som gjør at jeg innimllom, med noen års mellomrom kommer på sykehus og må bli der en stund. Da er det nye venefloner for HVER pose, og stopper og er tregt akkurat som du beskriver, i en UKE… Ble skikkelig lei jeg også. Håper du blir bedre nå 🙂
Huff, hva er det katten har tilført deg – vet de det? Uansett, riktig god bedring til deg.
Får så vondt av deg, Nina! Godt det var bedring i dag 🙂
OJ, OJ, at det ble så galt når du helt fra begynnelsen var så flink å rense. Skremmende! Jeg har en klorekatt om jeg ikke passer meg, hunkatter er jo litt mer uforutsigbare…
God bedring til deg hvertfall, du var maks uflaks denne gangen