Sopihop-litt av hvert…

God lørdagskveld, kjære dere.

I skrivende stund er det bittelitt Texas her hjemme. Med andre ord, som normalt, spør du meg. For det er fotballkamp på TV, Vålerenga – Sandefjord, og gubben har surmula og slått i putene i snart to omganger nå. Plutselig ble det helomvending, humøret har snudd. I løpet av få minutter har nemlig favoritten dælja inn to mål, så nå er det hopping, spretting og go´lyder fra andre hjørnet her. 

Jada, VIF vant, så nå kan vi endelig slappe av resten av kvelden. Det skal bli nydelig og kjærkomment, for uka har vært ganske så stressa. Bjørn Erik har nemlig fått det for seg at vi kanskje bør snuse på det å skifte bank. Den vi har nå har nemlig ikke satt ned renta når sentralbanken gjorde det, heller ikke sist gang, så da kan det være penger å spare ved å bytte. I den forbindelse avsluttet vi derfor uka med å invitere hjem en takstmann, les kvinne, og før hun kom ble det vaska, pussa og malt overalt her. Vi har begge stupt til sengs før elleve hver bidige kveld, helt kaputte, men herregud så deilig det er å få unnagjort en hel rekke prosjekter. Huset begynner å bli gammelt. Vi har bodd her i 23 år nå, så vi burde helt klart skiftet ut både kjøkken og bad. Vi har helt klart prioritert å reise, lagt mye penger i feriene våre, så de helt store fornyelsene i huset har uteblitt. Stua, hvor vi oppholder oss mest, er vi derimot veldig fornøyde med. Den har blitt deilig grønn og frodig, med masse planter overalt, så her stortrives vi.

Det er altså herlig med helg nå, og heldige oss har både barne- og valpefri. Jentene er hos Hege, så Bjørn Erik og jeg kan egentlig gjøre akkurat hva vi vil. Men hva velger vi mon tro? Joda, å stå opp tidlig, spise frokost, gå tur med Pippi og dra på kjøpesenter. Vi var borte i nøyaktig en time, før vi angret, og heller returnerte hjemover igjen for å skype med flokken i Drammen, lage taco, se fotballkamp og få en snarvisitt av Pelle og Linni.

Apropos de i Drammen, i dag har mamma Kristin bursdag. Hun blir 34. Dagen der hjemme  startet derimot grytidlig med kaffe og kake på senga, før hun måtte av sted for å danse. Tenk at det er vår Kristin som blir å se på TV-skjermen i høst. Årets “Skal vi danse” blir helt klart den mest nervepirrende sesongen for vår del, men det er kanskje ikke så rart. Vi kommer til å sitte klistra til skjermen, og stemme vilt på storfavoritten vår, og neglene kommer til å være bitt ned til knokene. Jeg grugleder meg!

Kjære fineste Kristin-mor, gratulerer igjen med dagen. Du har et hjerte av gull og er nok den mest tålmodige mammaen jeg veit om, omsorgsfull og varm. Jeg er så stolt av din standhaftige tilstedeværelse i samfunnet, din stemme er nok en av de viktigste i disse dager, og du gir deg aldri. Vi heier på deg, alltid! Klemmer sendes i fleng fra hele hurven på Hundvåg, både to-, tre- og firbeinte ❤️

Hvor er farmor hen?

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg