Åhhh hjertesukk, dagens overskrift fikk det rett og slett til å klø litt i øyekroken. Tenk at kattungene snart er leveringsklare da dere, hvor har tiden blitt av?
Nå børner tre eventyrlystne nøster rundt meg i ett sett. Alt skal prøves ut. Det klatres opp i bjørketrærne og jorden spruter ut av potteplantene mine. Sistnevnte er jeg ikke så glad i, da kommer kjeftesmella frem i meg, men det går fort over når de få minutter etterpå ligger strødd og sover som verdens søteste små nurk.
Egentlig er ikke kattunger leveringsklare før i uke 12, men denne gangen har jeg valgt å la de flytte til nye hjem allerede i uke 11. Vi drar nemlig på ferie, og for at de skal slippe å være hos ukjente i en uke før de drar, velger jeg å slippe de avgårde litt før. Tror egentlig det skal gå veldig bra, for nå går det lengre og lengre tid mellom hver gang de dier Mia eller i det hele tatt gir henne oppmerksomhet.
Lykken oppi det hele, er at Pusur (tidligere Helsinki) og Rio nå kommer til verdens beste hjem. Jeg kjenner begge de nye “mammaene”, og kunne ikke vært mer fornøyd. Det er så mye kjærlighet i disse hjemmene, så jeg tenker egentlig det skal blir godt for dem å slippe å sloss om oppmerksomheten sånn som de må nå.
Veslejenta Nairobi skal ingen steder, vel så sant mamma som skal passe huset mens vi er borte ikke insisterer på at hun gjerne vil ha katt igjen. Jeg tviler på det, men skal aldri si aldri. Jeg tenker også det kan være litt koselig for mamma Mia og ikke miste alle nøstene sine på en gang. Om hun kommer til å trives videre med å dele territorium med minsten her hjemme, er jeg litt usikker på, men den tid den sorg. Det ordner seg nok, garantert 🐾
