For dere er det helt sikkert kveld nå, men får meg er det morgen. Har akkurat stått opp, siden jeg la meg seks i morges. For jeg var visst ikke ferdig med den omgangssyken allikevel. Den blusset opp igjen for fullt. Spydde kun to ganger, men jeg har vel mer eller mindre tissa med rompa i et døgn nå. Krise, siden jeg ikke trives på do, men denne gangen var det bare å benke seg godt til rette og sitte til krampa tok en. Har faktisk fått blåmerke etter doringen, stiv og støl, men etter ni timer i koma, føler jeg meg mye bedre.

Nå er det på tide å ønske 2020 velkommen. Det er deilig å starte med blanke ark. Ikke misforstå meg, jeg har lagt et fargerikt og gledelig fjorår bak meg, men det er nå allikevel godt å få begynne litt på nytt. Forsøke å være målrettet, men allikevel være fornøyd med at dagen har vært god selv uten de store toppene. Det er et jag etter “livets lykke og gleder”, men for meg blir det viktigere og viktigere å ha god balanse. Litt av alt, både utfordringer og det enkle, men alt trenger nødvendigvis ikke å analyseres.

Jeg takker for kompleksiteten i livet, og siterer det Henriette Lien nylig skrev:“Ikke lys uten mørke, varme uten kulde, det myke uten det harde”

Jeg har tak over hodet, mat på bordet, folk som bryr seg om meg og ikke minst en rekke ting som holder meg sysselsatt, hva mer trenger jeg? Ingenting ❤