I fjor bestemte jeg meg for å ta grep. Jeg bestemte meg for å realisere en del drømmer samt begynne å ta vare på meg selv. I veldig mange år hadde jeg latt Nina´s fysiske ve og vel, bare flyte. Syntes det var på tide å snu mye av det negative om til noe positivt.

I tillegg til å gå ned i vekt og investere i problemhuden min i ansiktet, begynte jeg å tatovere meg. Hele fem nye tatoveringer ble til og jeg elsker dem! Tenk at jeg måtte bli 45 år før jeg begynte skikkelig. Kanskje ikke så dumt, for da har man i alle fall “blitt voksen” nok til å ta de riktige valgene, kremt… 

Alle går vel rundt og er misfornøyd med et eller annen på kroppen sin. Jeg er ikke særlig glad i de lite muskuløse overarmene mine. Jeg får hetetokter bare jeg nærmer meg et treningsstudio, så hvorfor ikke “fargelegge” dem, tenkte jeg. Angrer ikke et sekund, men ups, nå klarer jeg ikke å stoppe. Nå er store deler av ryggen dekt også, jeg får liksom aldri nok.

Liker enkle, litt barnslige, feminine tatoveringer. Fikk streket opp en solsikke, min favorittblomst, og enda en fantasisommerfugl. Jeg gleder meg til fargeleggingen dem om en måned, og da skal alle de andre også fikses på. For det er nå en gang sånn at ting ofte ikke blir perfekt første gangen. Jeg har noen steder som ikke tar farge så godt, men nå har de fått være i fred lenge nok til at de kan ordnes på igjen. Jeg gleder meg stort. Jeg ser frem til atter en sommer hvor jeg kan vise meg frem i topper og kjoler uten armer, isteden for å gjemme dem som jeg har gjort de siste 20 åra.

Jeg må få nevne at det til tider er viktig for meg å være anonym og ikke “tattoo-Nina”. Jeg tar jobben min alvorlig og tar hensyn til den konservative stilen kundene våre ønsker. Derfor velger jeg å ta tatoveringene mine på plasser som kan gjemmes bort. Alltid viktig for meg å gi et godt første inntrykk ovenfor kunder, for alle vet hvor fort folk dømmer. Feigt synes kanskje noen, at jeg velger å gjøre det sånn, men det er mitt valg.

Klem Nina

#tatoveringer #tattoo