Ny uke...

Helgen har vært god mot meg. Den startet med lange samtaler over en nydelig frokost i byen med gode venner, og fortsatte med familietid og venninnebesøk. Helt uventa fikk vi også litt avlastning i stallen, så plutselig ble dagene helt blanke uten noen konkrete planer.

Jeg har mer enn nok prosjekter på gang her hjemme, det har hopet seg opp både med det ene og det andre, men Mille derimot ble helt rådvill. Hva skulle hun finne på her hjemme? 11-åringen vår har fylt alle tomrommene, all alenetid med det å være i stallen, så hva skulle hun gjøre?

Jeg har merket at det har skjedd noe med den fine jentungen vår i det siste. Hun har blitt mer stille og jeg tar henne ofte i å falle litt bort, hun tenker mye. Hun forteller ikke uoppfordra hva som skjer på skolen, jeg må hale og dra alt ut av henne. Bør jeg være bekymra? Vel, ja det er jeg alltid, og nå er jeg altså usikker på om det er noe i gjære, eller om hun rett og slett bare er i ferd med å bli mer moden.

Tidligere var hun svært opptatt av å dele hver minste lille detalj fra skoledagen. Helst det negative, og ikke bare det som omhandlet henne. Ordet "urettferdighet" ble ofte brukt, men når jeg fikk nøsta opp trådene, var det gjerne ikke så ille allikevel. Ikke misforstå, jeg har alltid tatt det hun har sagt på alvor, har veldig god kontakt med de ansvarlige på skolen, men som regel har det vært småting hun har blåst veldig opp. Nå er det altså stille på den fronten også.

Så hva er i ferd med å skje? Mille har alltid vært glad i oppmerksomhet, hun elsker å være i fokus. Hun har aldri brydd seg om det er i positiv eller negativ form, det viktigste har vært å bli sett og hørt. Nå derimot, har jeg merka at det blir viktigere og viktigere for henne å "være som alle andre". Hun vil skli inn i miljøet både på skolen og i stallen, men det fungerer dessverre ikke helt, og jeg ser det stresser henne. For selv om hun for lengst har blitt akseptert og stort sett blir godt mottatt overalt, uteblir den mer varme nære kontakten.

Så da satt hun der nydusja på lørdag, i fine klær, og med et lite lag maskara på. Hun maste ikke, var bare rolig og gikk i gjennom mobilen sin. Da jeg foreslo at hun skulle ta kontakt med noen, sukket hun bare og løftet litt på skuldrene og mente hun ikke ville presse seg på noen. Blikket hun sendte Bjørn Erik og meg var hjerteskjærende, for vi så med en gang at hun var rådvill. Hun ville ikke be seg selv til noen, for hun var redd for å bli avvist. Hun orket rett og slett ikke å ta det innover seg, så da lot hun det heller være.

Det var hjerteskjærende for Bjørn Erik og meg å sitte å høre henne fortelle, og han kjære mannen min orket rett og slett ikke utviklingen denne samtalen tok. Med tårer i øynene fanget han opp snuppa si i armene sine, og bar henne avsted. Hun skulle ikke få grave seg ned i disse følelsene sine igjen, så ut bar det. Ut i flere timer, ut å se kamp. 

Det ble redningen denne gangen. En tre timers amerikansk fotballkamp med pappaen sin. For pappa er helten, han er kul, og på sånne gråværsdager er det helt greit for mammaen også at han henter frem sirkuspappaen i seg. Sårt, men helt nødvendig ❤

 



Se hvor fin hun er! Hele 171 cm lang nå, så nå går hun i mitt klesskap. Nyhetene fra me&i falt i smak hos henne også...






Tankene går i spinn, Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Kommentér innlegget »

  • Skrevet: 24.04.2017  •  Kl: 11:53  •  Kategori: Sotos  •  Kommentarer: 3

Hallaisen, fine dere!

Egentlig var jeg i gang med et tungt innlegg jeg kvia meg litt for å dele, men så kom hunken inn dørene her med pakke til meg og redde meg fra tungsinnet. Samtidig kom bestis Tonje på besøk inn dørene her også, og guriland så kjekt vi har hatt det med å prøvekjøre innholdet.

For snille Bjørn Erik fikser jo absolutt alt til meg i forkant av disse årlige jenteturene våre. Han har for lengst skaffet oss nye søte sovemasker og en del annet stasj, og denne gangen synes han altså at vi burde ha med oss kule ansiktsmasker. Ja, hvorfor ikke?

Så nå kan dere jo gjette hva vi har holdt på med den siste timen. Posert for hverandre i den ene jæ... maska etter den andre. Jeg har holdt på å tisse på meg utallige ganger, og jeg gleder meg altså så til ikle hele hurven denne galskapen. For alle skal få, det er sikkert og visst!

 













 

Etter vårt lille show foran Bjørn Erik og Mille (Pelle smilte ikke en gang og gikk), gikk maskene rett i lunka zalovann etterfulgt av en real skylling. For sånne nye plastikkgreier har et belegg av et eller annet ekkelt i seg, og det kan vi ikke ha noe av. 

Wow, dette var moro!

Fortsatt god laurdag!

Love you!

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Kommentér innlegget »

  • Skrevet: 22.04.2017  •  Kl: 20:25  •  Kategori: Venner  •  Kommentarer: 0

Snart helg!

Det er mange som har lurt på hvem de to nydelige hundene har vært som hele tiden har florert rundt oss på Snapchat og Instagram. Emma og Ella, er to nurk av rase Pomeranian, som eies av en jeg har jobbet i sammen med på Statoil. Når hun skulle på ferie til Danmark i påsken fikk vi passe den ene, Emma, og fra første stund ble ansvaret tatt av flinke Mille.

Mille har aldri helt klart å knytte det helt varme båndet til vår egen lille Pippi, antagelig fordi Mille var litt vill av seg når vi fikk henne, men mye har skjedd på seks år. Mille er mye mer kalkulerende og som regel ikke så utagerende og høylydt. Hun er med andre ord mye roligere, og det falt i god jord hos Emma. De to hang sammen som erteris hver bidige dag i en hel uke, og selv om jeg passet på og ga veiledning, klarte de to seg veldig bra på egenhånd. Før jeg hadde stått opp, var morgenturen unnagjort, og mat- og vannskålene fylt opp til randen. 

Jeg har lenge skjønt at dyra er redningen for jentungen vår. Det er en grunn for at vi har vår egne lille dyrehage, og at vi i fritiden bruker omtrent all vår tid på dette. Det er ingen hemmelighet at selskap med dyr ikke bare gir oss kosestunder, men også flere helsefordeler. Visste dere at studier viser at man har åtte ganger større sjanse for å overleve det første året etter et hjerteinfark, hvis man er hundeeier? I tillegg så viser det seg at i man har styrket immunforsvar i familier med hund, og eksem og allergier foregår også sjeldnere.

Det å leve med dyr er nesten som å ha en form for terapi rundt seg "all the time". Man faller sjeldnere inn i depresjoner og angst, for man har alltid en venn å komme hjem til. Når Emma hadde reist hjem til eieren sin, spurte Mille om hun noensinne kunne få seg sin egen hund, og da var jeg raskt til å svare et rungende "Ja, så klart". Jeg fikk selv min første hund i konfirmasjonsgave, så hvorfor ikke hun også etterhvert? 

Når venner mer eller mindre uteblir, tror jeg tilknytningen og ansvaret for dyr kan være en god løsning på å opprettholde den aktive livsstilen til jentungen vår. Mille = hest, hund, katt og fugler går nok helt fint, så lenge vi foreldre stiller opp. Godt vi er dyreelskere vi også ❤

 








Da skal jeg hive meg i dusjen for å dra å spise frokost med et par venninner. Så går ferden videre rett i stallen, så Mille får seg en velfortjent hvilepause så hun klarer å gå i "åpen hall" i kveld. Dennis har reist hjem til Oslo, og Linni har avsluttet permisjonen sin og dratt samme veien for å "joine" Garden igjen, fortsette militærutdannelsen sin. Pelle er på jobb, og gruer seg nok til å komme hjem til vasking av bad, men det blir som sagt ingen helg uten. Bjørn Erik er i Oslo, men kommer gudskjelov tilbake igjen i kveld, og jeg gleder meg ❤


Go´hælj da, fininger!

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Kommentér innlegget »

  • Skrevet: 21.04.2017  •  Kl: 08:13  •  Kategori: Sotos  •  Kommentarer: 0

Slutt å bruk plastposer! 

I fjor ble det totalforbud i Frankrike å bruke plastposer tykkere enn 0,05 millimeter, og når jeg leste denne fantastiske nyheten gikk jeg selv til innkjøp av flere handlenett. Det har ikke vært enkelt å alltid huske å ta de med seg inn fra bilen hver gang, selv om de som regel ligger i passasjersete og omtrent er umulig å ikke få øye på, men jeg har blitt flinkere.

Jeg hadde først tenkt å legge ut bilder av skadene disse ikke nedbrytbare plastposene (tar flere hundre år) våre gjør, men jeg holdt på å spy når jeg googlet "plastposer dyr". Alle vet hvilken skade de gjør på miljøet vårt, alle har sett de grusomme bildene av hvalen som ble avlivet for ikke så lenge siden eller andre hendelser hvor stakkarslige dyr har blitt reddet eller tatt av dage. Det er vår skyld, og derfor vårt ansvar.

Jeg husker bestemor hadde handlenett, og da snakker vi om nett med hull i. I tillegg husker jeg hun brukte den samme posen om og om igjen. Det var også normalt å se folk gå rundt med kurver av strå, og jeg skulle så ønske vi kunne se mer av det i dag også. 

I Frankrike har de altså tatt steget fullt ut. Plastposene de fortsatt selger er nedbrytbare og begynner å råtne ved 26 grader, og er altså mye tynnere enn de vi har her hjemme. De tilbyr også nedbrytbare papirposer, laget av mais eller poteter, og jeg synes altså det er så genialt. For i dag selges det over 100 milliarder poser bare i EU-landene, og jeg blir så kvalm bare av å tenke på det. For det er jo så enkelt å ta i bruk disse handlenettene man blir tilbudt overalt til en billig penge, ikke sant?

 










Jøss, det var jammen meg godt å få lufta, og nå som jeg har gjort det offentlig her, så må jeg jo skjerpe meg. Tror neppe noen kommer til å se meg gående rundt med poser mer, i så fall så får dere lov å komme bort til meg å "ta" meg.

Ha en super dag!

Klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Kommentér innlegget »

  • Skrevet: 20.04.2017  •  Kl: 08:34  •  Kategori: Alvorspreik  •  Kommentarer: 0

Hallaisen dere!

Jeg er helt nødt til å vise dere hva flinke mamma har laget til oss. Både Mille, Pippi og jeg har fått rålekre mariusgensere, hvor det tradisjonelle krysset er byttet ut med søte påskekyllinger. Er de ikke flotte?

Jeg er som sagt helt grønn når det kommer til det å strikke, men allikevel elsker jeg å følge med på alt av strikkesider på nettet. Det finnes altså så mange kreative mennesker der ute, og så utrolig mye fint å velge i mellom. 

Mamma har laget mye til oss før i fra mariusboka si, men når jeg så denne morsomme varianten med påskekyllingene, var jeg ikke sein med å legge inn ønkseprosjekter. Så når jula nærmet seg, var gensere, hundegenser, lue og pannebånd i boks. Elsk ❤
 










 

Nå har jeg faktisk gått litt tom for idéer, men ser kanskje at Mille trenger noe mer å boltre seg i når hun er i stallen. Apropos stallen, vi er snart på vei til våre kjære Sol.

Hvordan har deres dag vært så langt?

Klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Kommentér innlegget »

  • Skrevet: 19.04.2017  •  Kl: 14:24  •  Kategori: Familien  •  Kommentarer: 2


Profilbilde
Ja, her er jeg!

Snart voksen jente som plundrer med det meste her i Stavanger. En skulle tro man hadde "landa" med mann, tre barn og huset fullt av gale dyr, men livet er så alt for kort til å bare flyte med. Drømmer skal fortsatt realiseres, og kamper kjempes.

Jeg har en fargerik krets av mennesker rundt meg som inspirerer og tar meg med på sprell titt og ofte. Samtidig har jeg mye på hjertet som jeg så gjerne vil dele med dere, så heng på!

+ Venneforespørsel
+ Kontakt





Siste innlegg

Kategorier



Design og koding av Silje Lien
hits