hits
Headerbilde

Gjett hvem som ene og alene har komponert drmmebunaden sin?

God laurdag dere!

For en herlig dag det er. Vinden har skrudd seg av, og sola stikker innom titt og ofte mellom regnbygene. Mille er snart p vei i stallen, Bjrn Erik har store planer for garasjen og jeg skal f nske mitt oppfylt om ny stor kommode oppe p Mille sitt gamle barnerom. Det skal ryddes i alt av skuffer og skap i stua, for deretter flytte en del av det opp i den nye kommoden. f snt unnagjort, er for meg rein hverdagslykke.

Husker dere for litt siden, innlegget om hvorvidt det kanskje var lurt begynne p bunaden til Mille allerede n, 1,5 r fr konfirmasjonen? Bjrn Erik og jeg har gtt mange runder rundt sprsmlet om vi skulle f sydd den privat eller bruke fagarbeidere som lever av skreddersy. Jeg var ganske tydelig p at vi skulle bruke den samme damen som sydde eldstemannen Dennis sin, mens han helst ville bruke en bekjent. Det var derimot ikke vanskelig for oss begge g til hun vi gikk til sist, for hold dere fast, hun var flere tusen kroner rimeligere. 

Mille var ganske s spent der hun hytidelig entret drene til bunadbutikken. Etter en kort introduksjon ble alle godsakene lagt frem for henne, og det var akkurat det yeblikket der, jeg ikke ville skulle bli tatt fra henne. Mille fikk nemlig selv velge hvordan hun ville ha det. Hun fikk g igjennom alle broderiene, alle fargevariantene til vesten, diverse slvbnd og sist men ikke minst sjekke ut alt slvet. Bjrn Erik kapitulerte ganske s raskt, det ble alt for mye til og fra meninger fordye, og det synes faktisk jeg ogs etterhvert. S snuppeline ordnet det rett og slett selv, og jeg er overbevist om at sluttresultatet blir helt nydelig.

Hun ville helt klart ha en svart bunad, et raskt og uproblematisk valg. Broderiene var litt vanskeligere, men etter flere eliminerigsmetoder, stod hun igjen med Jelsa varianten. Nr det gjaldt mnsteret til vesten var hun soleklar, gullgul, den skulle st i stil til hret hennes. Bunadskoene trenger hun ikke tenke p riktig enn, for der har vi allerede gjort en avtale med NOF (Norsk Ortopedisk Fotty). De skal skreddersys, s jeg tenker vi ordner det nr det er et halvt r igjen. S var det slvtyet da. Der fler jeg hun trenger litt veiledning. P det tidspunktet begynte hun nemlig bli litt sliten, og pekte p det frste og beste. Ehhh, ja det var nok noe av det beste, for det var dyrest, men i flge min mening kanskje litt for grovt og gammaldags. Vel, det var s absolutt flott, men s omfattende og stort. Jeg vil tro det hadde blitt penest med det som er litt lysere og venere, men det trengte vi gudskjelov ikke ta stilling til der og da. 

N er vi i alle fall i gang, veldig godt i gang faktisk, og det kjennes helt herlig ut.

Jeg er enig med Mille at Jelsa mnsteret er vakkert.

Pappaen falt pladask for fargevalget til vesten helt til hyre her, men Mille var klar i talen, hun skulle ha det i midten.

Fortsatt god lrdag! 

Klem Nina

 

 

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Fredagssysler...

Hlj jo!

Her i Stavanger laver det ned n, s jeg tenker at hesten vr Sol blir snn passe fornyd seinere i dag nr hun fra n av skal f komme inn permanent fra "sommer"-beitet. Vi har uansett vrt veldig heldige som har kunnet ha henne ute s lenge, for det er jo egentlig det hun vil hele tiden, men n er gresset nringslst, n trenger hun f komme inn bli dulla med.

Jeg har forresten pakket inn de frste julegavene i dag. Jaja, jeg veit det er litt i tdligste laget, men det var jeg bare helt ndt til, i steden for at de l strdd rundt her i "IKKE SE" poser (nett). Jeg orket derimot ikke tanken p karre meg opp p det overfylte loftet for finne julepapir og "til og fra"-lapper, s jeg tok med meg noe fra butikken som i mine yne s ut som sm snfnugg. Skuffelsen ble derfor stor nr jeg fant ut at det var helt gjennomsiktig, jeg hadde visstnok glemt lese at det var "transparent". Ikke at jeg hadde klart det uansett, for jeg gr jo ikke rundt med brillene p, bl.

Da var gode r dyrebare, for ikke pokker om jeg gadd dra ut kjpe nytt, og p loftet skulle jeg s absolutt ikke. Fikk derimot et genial id om bruke litt av malingspapiret til Bjrn Erik. Dere vet, snn lang tykk rull med grpapir som blir lagt utover gulvene nr tak og vegger skal males. Det var godt brukt, s jeg lot selvsagt malingsflekkene vende innover, og stiv og som sagt tykk som bare det, men jeg fikk det n til p et vis med metervis av teip. S n har jeg alts klart pakke inn de tre frste julegavene, tatarataaaa!

By the way, noen av dere lurer p hvordan jeg klarer  holde styr p alle de tidlig kjpte gavene. Enkelt! Jeg har alts en bl bok fra 2007, som alt av gaver noteres i. For som dere vet, ingen av ungene skal forksjellsbehandles, alle de tre trollungene skal ha helt likt i sum, selv om de har ftt seg kjrester og "venninner". Den eneste mten for meg holde orden p det, er skrive ned hver minste bidige ting. Da har jeg ogs kontroll p hvilke bker vi gir bort (elsker gi bker), og i tillegg noteres navnene p alle som fr julekort. 

Den "lille bl boken" er alle ungenes jakte ting hvert bidige r, hvor er den gjemt mon tro? De skulle bare visst.

En riktig god helg, sweeties!

N er det nok!

 

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Timeout...

Hei igjen, dere.

I dag blir det kun en liten "kort innp". Mille fikk nemlig trbbel med hodet i morges, og med tanke p hva som skjedde fr helgen, lot vi henne bli hjemme fra skolen. Jeg aner ikke hva som kan ha utlst hodeverken (noe hun forvrig aldri har), men holder en knapp p mobilbruken hennes. For er dere egentlig klar over hvor mye en 12-ring er avhengig av ha den i hnda? I flge Mille, hele tiden.

Legen sa klart og tydelig fra om ta det helt med ro n en ukes tid, at hun faktisk kunne oppleve uvelhet opp til fjorten dager etterp. Mobilen skulle brukes s lite som mulig, men vi som foreldre har tydeligvis ikke vrt helt klare i tallen der. Vel, jeg tror vi har nevnt det for henne hundreogfjrti ganger at den skal legges bort, men av en eller annen merkelig grunn, dukker den stadig opp igjen.

S da tar vi oss en real pause fra alt, dere, og nsker dere alle en fortsatt finfin tirsdag 🌻

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Fornuften seiret...

Hallaisen!

N gr Hjemmekennel oppholdet for flotte Floke mot slutten. Vi har vrt s heldige og blitt bedre kjent med han hele helgen, og hper s inderlig at vi fr lov til ha han igjen. Snill og god som dagen er lang, i tillegg til vre skikkelig leken. Valpen i han sitter godt i han enn, og det er gjerne det som gjr han s fin og spesiell. Han er nemlig nysgjerrig til tusen, p en forsiktig og respektfull mte, og kommer derfor overens med alle som kommer hans vei.

Jeg tror spesielt det har vrt ekstra godt for Mille hatt besk av han, for den kraftige hjernerystelsen gjorde brtt livet veldig kjedelig for henne. Hun fikk nemlig ikke lov til ri, og i flge Mille-mor selv "da er livet uutholdelig". Loke har derimot ftt frem mang en latter i jentungen vr, og ogs bidratt til at hun innimellom slabbedask livet p sofaen, har ftt seg en luftetur i ny og ne.

Jeg har forresten funnet ut at jeg har blitt meget fornuftig p mine "gamle dager". Allerede i fjor var planen investere i en ny jakke, men jeg klarte ikke bestemme meg for om den skulle vre behagelig og anvendelig med tanke p Stavanger-vret, eller snaisen se p. Jeg har nemlig mang en gang kjpt alt for trange "kule" jakker som har vrt bikkjekalde g i, men denne gangen vant alts fornuften. Den nyinnkjpte allvrsjakka er for en gang skyld stor nok, og har avtagbar fleece inni. Varm og god med andre ord, og passe lang s jeg slipper fryse r.. av meg.

 - Nina - 

 

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Musikkvideo p gang...

God kveld, kjre dere ❤️

Denne dagen har forlpt helt annerledes en den pleier en helt normal sndag. Den lille trioen vr skal nemlig vre med i en musikkvideo, og vi har derfor blitt filmet i forskjellige settinger som den familien vi er i hele dag. Veldig rart, for det er absolutt ingenting normalt med "leke" familie med tilskuere til stede, men vi kom oss n igjennom det p et vis. Det m derimot ogs nevnes at det var Mille som gjorde mesteparten av jobben, hun dro lasset ganske s aleine, og gjorde derfor jobben mye enklere for oss andre.

Vi har gtt mang en runde, diskutert mye for og i mot om hvorvidt Mille skulle f lov til vre med p det her. Musikkvideoen og lta som skal synges ble nemlig til i en forferdelig vanskelig periode i Mille sitt liv. Hun flte seg nemlig forferdelig ensom og forbigtt av de som stod henne nrmest, og det var blant annet en helt spesiell episode som skjedde p det tidspunktet, som fikk mammahjertet mitt til sl s kraftig at jeg bokstavlig skreik ut min vrede til alle og enhver. Jeg grt penlyst i bde sinne og fortvilelse og skrev selvsagt et mer forklarende innlegg om dette, som skapte mye blest, les gjerne her.  

Omtenksomme ltskriver og artist Marianne Sund, klarte fange denne opplevelsen i en helt nyskrevet sang, "Alltid to", og om ikke lenge skal den alts lanseres. Lta gjr noe helt spesielt med meg hver bidige gang. Ikke s rart, siden historien tross alt srbart handler om oss, men det er et srdeles viktig emne som omtales, s det var ikke vanskelig takke ja til vre med bidra. penhet og rlighet om det ikke bli sett i hverdagen, m nemlig opp og frem. Alle m vre med p gjre en forskjell, bidra til at alle barn opplever en trygg og god hverdag ❤️

Noen har helt sikkert ftt med seg at vi passer hunden Floke for tiden, og jeg ville ikke stenge han inne p et annet rom hele dagen uten oss. Derfor var han titt og ofte midt i "skuddlinja"...

❤️Nina ❤️

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

I dag mtte jeg p resord love ikke forelske meg i ny valp...

God lrdagskveld, dere!

N som Mille-mor har hatt hjernerystelse, m hun p alvor sette ned tempoet. Hun kan ikke ri, og heller ikke lenke seg til sofaen og mobilen. Hodet og kropp m f slappe av, og det er selvsagt en utfordring for en som mer eller mindre liker leve etter faste rutinger hver bidige dag. Derfor tenkte jeg det kunne vre kjekt finne p noe helt annet til en forandring. S hvorfor ikke dra p hundeutstilling?

S i gr var hele flokken i seng et par timer tidligere enn vanlig og vekkerklokka var stilt inn p 07:00 sharp. Da var det selvsagt veldig typisk av meg vkne allerede klokka seks. Jaja, ikke verdens undergang, og bde tre- og firbeinte gledet seg over morgenturnen i svarte natta. Allerede halv ni var vi p plass p Orre, og med grillplse, sjokolade og Pepsi-max til frokost, storkoste vi oss ved snodig iaktta alle de entusiastiske hundeeierne. Det er egentlig litt morsomt det uttrykket "som hund, s eier", for det stemmer i utrolig mange tilfeller. Jeg tok meg faktisk i humre litt for meg selv der et yeblikk, for det er sren meg mange hundeeiere som er helt sykt lik hunden sin. 

Det var faktisk litt planlagt denne gangen stille opp s tidlig som vi gjorde, for jeg har nemlig en plan som skal gjennomfres etterhvert med enn en hund i heimen. Dette er selvsagt hemmelig for et av familiemedlemmene her hjemme, men jeg fikk n til snoke og lre litt om denne interessante nye hunderasen uten at vedkommende skjnte noe. Det siste jeg derimot mtte gjre nr vi forlot hjem ifra, var love ikke forelske meg i ny valp og signere p en eller annen vanvittig kontrakt. Det klarte jeg overholde, og jeg tror heller ikke noen var i nrheten av skjnne oppdraget mitt.

Vi avsluttet dagen p Orre med heie p datteren til venninnen min, som for aller frste gang skulle vise frem hunden sin. Jeg veit ikke helt om det er innafor klappe p noen etter endt dommeravgjrelse, men vi gjorde n det allikevel vi. Flinke Kylie var proffen sjl der hun stolt viste frem ungtispa si Lucy, og selv med litt startsnerver for bde henne og oss som stod og svetta p sidelinja, tror jeg det fristet til gjentagelse. Dette var rett og slett morsomt!

Her er det f minutter igjen til Kylie skal vise sin Lucy, og jeg veit ikke helt om det var mora eller datteren som beit mest negler p forhnd her...

Flinkisser!

Jeg skulle egentlig ha vrt p plass p Orre i morgen ogs, og fortsatt det hemmelige oppdraget mitt, men vi har en kjempespennende avtale her i huset, som jeg virkelig gleder meg til dele med dere etterhvert. Man kan rett og slett ikke f med seg alt, srlig ikke nr minsten samtidig trenger litt ro i dagene fremover n.

Kos dere videre!

Klem Nina

 

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Uheldig fall resulterte i bllys til sykehuset...

Tenk p hva man egentlig klarer nr livet blir satt p prve, og man bare m fikse det. Jeg har selvsagt tidligere vrt utfor mang en utfordring med minsten Mille, og under grsdagens uheldige hendelse var jeg nrmest roligheten sjl. Men la oss n ta det helt fra begynnelsen.

Mille hadde ridetime, og jeg var som vanlig iherdig tilskuer p sidelinja. Etter endt trening og litt nuddelkos, bestemte vi oss derimot sette kursen hjem. Avtalen var at jeg skulle kjre Twisyen ned til det beitet Sol skulle settes ut p, s slitne Mille slapp g opp den lange bakken igjen.

Tiden gikk, og ingen Mille og Sol dukket opp. Etterhvert ringte mobilen, og beskjeden om at Mille hadde sltt seg kraftig fikk magen min til knyte seg. Mille satt blant gode foreldre og venner og stortuta nr jeg fant henne. Det viste seg at hun hadde falt av hesten, i det hun forskte komme seg opp p henne. Opp p henne, alts ri henne? Vi var jo som sagt ferdig med ri, men luringen min hadde alts tenkt ta en Pippi Langstrmpe, hoppe opp p henne og ri henne ned til beitet, kun i grime og leietau. Snn gikk det alts ikke, for plutselig sa det pang, og jentungen havna p hodet i bakken.

Nr slike uheldige ting skjer og jeg er aleine om ansvaret, blir jeg kald som is, med andre ord helt rolig. Jeg forstod raskt at mtet med bakken hadde vrt forferdelig vondt, for hun sluttet ikke grte og hun husket heller ikke hva som eksakt hadde skjedd. Siden jeg ikke fant noen synlige tegn p skade, bestemte jeg meg for vi skulle dra hjem og se det hele an.

Vel hjemme, fikk vi av oss stallklrne og jeg heiv hund og meg selv i dusjen. Mille satt mutt og lei seg og ventet p sin tur. Hun var kjempetrist, for hun visste at hun antagelig ikke hadde vrt s uheldig, hvis hjelmen hadde vrt p. Regel nummer en, er at den alltid skal vre p, s hun skammet seg over ikke ha overholdt dette.

Hele denne timen etter fallet, var Mille bevist p hva som hadde skjedd, eller i hvert fall at hun hadde sltt seg i stallen. Hun snakket i ett sett, gikk over hendelsen gang p gang, men plutselig skjedde det noe drastisk med vremten hennes. Vel p plass inne i dusjen, stilnet hun helt. Talen var borte og hun reagerte ikke p "kommandoene" mine. Hun klarte ikke finne frem sjampoen, og forstod ikke hvordan hun skulle f vasket hret. Ikke klarte hun skru av dusjen heller, hun stod bare mpte. Jeg mtte styre henne ut av badekaret og fikk satt henne p badebenken, og da fikk hun etter mye om og men, fortalt meg at synet var borte. Hun s meg alts ikke lenger...

Da var det bare en ting gjre, ringe 113, samtidig som jeg febrilskt forskte holde henne vken. ynene falt igjen gang p gang, og jeg fikk ikke et ord ut av henne. En legebil og ambulanse var p plass p f minutter, og fem personer forskte gjre rede p hva som var skjedd og ikke minst hva som var i ferd med skje. Bllysene ble satt p og jeg fikk plass i frerhuset, mens to fra ambulansepersonalet holdt henne vken bak i sykebilen. 

Den korte turen bort til sykehuset, var veldig lang, men endelig pnet porten seg i garasjeanlegget og p f sekunder var vi vel installert inne p et underskelsesrom. Mille kunne fortsatt ikke gjre rede for seg selv, men hun begynte s smtt komme tilbake til oss. Selv om hun begynte svare p sprsmlene hun fikk, husket hun fortsatt ikke hva som hadde skjedd den siste timen, s der og da ble det avtalt at hun mtte legges inn til observasjon over natten.

De kommende tre timene, var slitsomme for Mille. Hun var stuptrtt, men klarte ikke falle til ro, noe plagde henne. S begynte hun spy kraftig, og da ble det raskt avgjort at hun mtte trilles ned p rntgen for en CT skanning. Det gikk unna i en fei, og bildene s gudskjelov helt fine ut. Etter et par runder til over doskla, falt hun endelig til ro, og sov fredfullt til klokka seks i morges.

Det gikk alts fint denne gangen ogs. Bjrn Erik heiv seg p et tidligere fly fra Gdansk, og kom akkurat tidsnok til f med seg at den kjre jentungen vr ble skrevet ut med diagnosen "kraftig hjernerystelse". Hun m med andre ord ta det bittelitt rolig i dagene fremover. Hun m ogs vre obs p at hun kan oppleve f hodeverk og glemme ting. Apropos "glemme ting", n husker hun plutselig hvordan hun falt. Hun stod p den vte plattingen i stallen, og heiv beinet over hesten, men plutselig bestemte Sol seg for bevege p seg litt. Mille mistet balansen og falt og traff kanten p den harde plattingen.

Mille har alts igjen mtte lre seg ting "the hard way". Hun m ta seg tid til g bort p rampa og f stilt Sol skikkelig opp fr hun hiver seg p henne, og det viktigste av alt - hun m ALLTID ha p hjelm 💕

En riktig god helg, dere!

🌷Nina 🌷

 

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

La oss spole tilbake tiden...

 

Nr sommeren synger

p siste verset

er hakk

i plata

kjrkomment

 

febrilsk

leter jeg etter

knappen

for spole tilbake tiden

men jeg finner ikke 

fjernkontrollen

ACC                                                                                       

 

🌷Nina 🌷

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Magert r...

Hei igjen, kjre dere.

I r kan vi p ingen mte skryte over epletreet til Mille. Vel, helt gli er det ikke, for vi har jo faktisk opplevd mang et r helt uten noe som helst, men hstinga gir nok ikke s mange ukene med godsaker til hesten vr Sol denne hsten. 

For alt kommer nok mer eller mindre til g til Sol, for litt belnning m hun jo f hver dag. N som prisen p gulrtter har fordobla seg, blir dette den kosen hun fr fremover. Deilige sure eplebiter, fint skret opp i biter, for vi fjerner selvsagt kjernen. Noen mener nemlig at store mengder av frene inne i kjernen ikke er bra hverken for mennesker eller dyr, rett og slett fordi de inneholder cyanid (blsyre). Det m nok ganske store mengder til fr en hest blir alvorlig syk, men vi tar ingen sjangser. Derfor er det litt synd at eplene i r ble s sm, for det er ikke mye godt eplekjtt igjen etter at kjernen er fjernet. "Sola" vr blir nok uansett fornyd, tenker jeg.

Har du forresten husket stemme meg frem p awarden nedenfor her?

🌷Nina 🌷

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Nring for lring!

Reklame | Forskerfabrikken

God mandag dere!

Det er svrt sjeldent jeg takker ja til sponsorer. De innleggene er som regel krevende skrive, og ogs flge opp. For som oftes vil kunden diktere meg, velge hva jeg skal mene utad, og av erfaring kan det som sagt vre ganske s slitsomt. Det kan fort krsje med egne verdier, eller rett og slett f meg til fle at jeg lyver til dere lesere.

Det er derimot en ting jeg gladelig deler med dere, og det er geniale Forskerfabrikken. De jobber med utvikle hjelpemidler som fr ungene vre til ville lre mere. Hjelper de til forst matematikken bedre, det knekke lesekoden og sist men ikke minst forst en del vitenskapelige reaksjoner som skjer rundt oss i det daglige. Minstemannen vr Mille, fikk blant annet stor hjelp tidligere til lre seg gangetabellen ved hjelp av de fargerike mattearmbndene, les gjerne her. Hun ville selvsagt g med alle p en gang, men etterhvert forstod hun at det ble litt enklere ved kun lre seg en gangetabell av gangen. 

Denne gangen har snuppa og jeg eksperimentert med en skalt el-detektor. Ville vi klare lage nok energi med kroppene vre (holde hender), til at rret lyste og laget lyd? hhjada, det klarte vi, og det i seg selv synes Mille og mora ogs for den saks skyld, var veldig kult. S kult at hun skal ta rret med seg p skolen og f hele klassen til holde hender, og se om ogs de klarer f samme reaksjon. Noen vil helt sikkert tro at de fr stt, at dette vil gjre vondt, men det gjr det jo selvsagt ikke. Jeg tenker jeg skal tipse henne om ta den med seg p torsdag, for da har de Naturfag/kjemi, og lreren der kan helt sikkert f forklart alle nye hva som egentlig skjer. Var ikke dette litt morsomt dere?

nsker dere alle en finfin start p uken, klem Nina

 

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Flott feiring!

Heihei, kjre dere!

I helgen var det som sagt "hjemme-alene" fest, for bestis Tonje. Hun hadde egentlig ikke planlagt  feire den skumle "fem-null" dagen s stort, men p kort varsel ble vi allikevel en fin liten samling av Oslo-, Moi- og Stavanger folk.

Rockedronninga vr nsket seg cash til ny tatovering og dollar til den kommende USA turen, og det fikk hun. En fin feiring for ei fin dame 

- Nina -

 

 

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

STOLT 🌈

Happy Sunday ❤️

Her hjemme er hele flokken i "slapp-fisk" modus. Det kan nok ha noe med at vi har vrt ganske s travle i helgen. Mille har som sagt sttt i hallen med egen loppis-stand, og Bjrn Erik og jeg har vrt strikkball mellom stallen, byen, hjemmet og flere butikker flere ganger om dagen. Samtidig har vi reingjort hele huset s det har vrt klar for fest. Innimellom slaga har jeg vrt s heldig og ftt rusla meg turer med Pippi og nydelige Amigo. Helgen har med andre ord ikke vrt srlig rolig, vi har virkelig kjent p at vi lever.

La meg derimot f ta en ting av gangen her, dere. Grsdagen var alts en rein fest fra morran til kveld. Jeg startet dagen tidlig ved  mte opp hos bestis Tonje og venninnegjengen som var kommet p besk fra Oslo. Med kake og boller innabords, dro vi etterhvert strake veien i strlende solskinnsvr til Clarion Hotel. Der var det nemlig duket for et fargerikt "Pre Pride Party", hvor vi jentene valgte  sl ut hret ved bestille forfriskende Mimosa cocktails. Humret steig raskt, og fortsatte stige enda et hakk, da vi etterp entret konserthuset hvor startskuddet for rets parade skulle foreg.

P konserthuset mtte vi flere venner, og i r akkurat som i fjor, koordinerte vi oss rundt det ti meter lange pride-flagget. I sammen med fem tusen andre engasjerte paradedeltakere, gikk vi stolte gjennom Stavanger sentrum og hyllet mangfoldet og alle mennesker sin rett til elske akkurat hvem man vil. Det ble en gledens markering med synliggjring av kjrligheten for hverandre, uavhenging av kjnn, religion, kultur, etnisitet, hudfarge og seksualitet ❤️

Jubilanten ❤️ 

Meg i kjent stil - onepiece lover...

Snaisen dame!

Love Nina ❤️

 

 

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Velkommen til bruktmarked!

Heihei, kjre dere!

N er det like fr det braker ls ute i den store ridehallen til Mille. Det skal holdes loppemarked der bde lrdag og sndag fra kl. 12-16, og for aller frste gang har Mille ftt seg sin egen stand. Papsen Bjrn Erik skal bist snuppeline de frste timene, men det er meningen at hun etterhvert skal holde styr p alt selv. Hun har blitt utstyrt med kalkulator og pengeskrin, og alle "loppene" er sirlig merket med fargerike prislapper. Ingenting koster skjorta, det meste som "gi bort pris", for dette er jo tross alt ting og tang vi ikke lenger har bruk for. Rideutstyr og klr som har blitt alt for sm, og leker man har vokst i fra, som srt trenger ny eiere.

Jeg kan dessverre ikke bist selv denne dagen, for bestis fyller 50 r og skal feires hele dagen samtidig som vi skal vre med p Pride markeringen, Stavanger p Skeiva paraden 2018. Et srdeles viktig arrangement, det er helt ndvendig sttte. Bjrn Erik deler seg, og blir alts med litt her og der, samtidig som mellomstemannen Pelle henter Mille i stallen seinere og tar henne med seg hjem til seg p overnatting. Med andre ord, i dag er det alle mann til pumpene, i dag blir det liv og rre!

Allerede i gr, var mange av bordene kommet opp, og det bugnet av spennende ting s langt ye kunne n.

Ha en rykende fresh lrdag, dere!

 

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

Happy Sotos syndrome awareness day 💕

Dear friends ❤

Today is "Sotos Syndrome awareness day", and it gives me a good opportunity to write about our daughter, Mille. Our beautiful and happy daughter, so special and nice to everybody ❤


 

We are a family of five from Norway, and Mille at twelve is the youngest. She has two big brothers who loves her to death. They have never treated her any differently than any other "annoying" little sister, and despite of her syndrome, she normally doesnt expect to be treated in a milder way either. As parents we have always tried to treat Mille and her syndrome as "normal" as possible, but like any other child, she will try to use her disability as leverage from time to time. "But mum, I didnt know better. You know I am a little "special", is sometimes tried. But she rarely succeeds...
 


 

Mille is this familys big bundle of joy. She never hides her feelings, and is probably one of the happiest kids I know. She loves to spread the joy around. Whether she has known you for five minutes, or five years, she will give you a hug if she thinks you deserve it. Her heart is overflowing with love for the people around her, and she is never afraid to show it.
 





 

But once in a while it hits me. It might be some small thing she is scared of, like balloons or loud noises. She is deathly afraid of balloons. It is completely irrational, but the thought of a balloon bursting in her vicinity is often too much for her to cope with. I also think more of her "specialness" when we have to go through new rounds of doctors and examinations. As we live in Norway, healthcare is "free", but it still takes a lot of time and energy to complete all forms and applications connected with having a "special needs" child.
 



But we would never have it any other way! Having Mille has made us see the world in a whole new perspective, and I actually believe it has made our family better persons. So to all of you out there, blessed with a "special" child;  "Let us be grateful, because they are the charming gardeners who make our souls blossom".


Hugs and Kisses from Nina ❤

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#sotos 

For ha rd til det, begynner vi p konfirmasjonsbunaden to r i forveien...

Heihei, kjre dere 🌸

Denne mneden her skal vi begynne p konfirmasjonsgaven til Mille. Hun skal f Rogalandsbunaden, og jeg har tenkt mang en gang p starte p dette prosjektet s tidlig som mulig. Det er hele to r til "den store dagen", men helt rlig dere, hvem har egentlig rd til fleke ut med drye 40.000,- samme vren som selskapet ogs skal holdes? S absolutt ikke denne familien her, s derfor skal vi begynne p den allerede n.

Jeg er egentlig veldig usikker p hva som er helt ndvendig ha ferdig til selve konfirmasjonsdagen. Kan man vente med noe til seinere, eller gir man alt slvet og fr brodert sjalet samtidig? Hvis noen av dere har erfaringer med det her, s hyl ut, alt av gode rd tas i mot med stor takk. I tillegg s diskuterer vi litt her hjemme hvor vi skal henvende oss, hvem som skal f ta p seg oppdraget. Jeg heller veldig til bruke det samme bunadbutikken eldstemannen Dennis brukte, for de hjalp stlending meg, med alt det jeg ikke visste. Ja, selvsagt gjorde de det, man br jo gi god service til et s viktig og kostbart plagg, men Bjrn Erik mener vi br g privat til ei han kjenner p jobben sin. Det kan vre vel og bra det ogs, og jeg regner jo med at vi fr kvittering p arbeidet som er gjort, men jeg synes alts det var ekstra enkelt ha en butikk forholde seg til, srlig nr vi mtte g tilbake et par r seinere nr bunaden trengte justere litt.

Uansett dere, noen synes sikkert det er rart begynne s lang tid i forveien, men jeg tenker det kan vre lurt ha unnagjort hele denne kostnaden nr ret for konfirmasjonen str for tur. Jeg regner nemlig med at vi har lyst p feire det ret ogs, s da kan god planlegging vre p sin plass. Det er faktisk kun Dennis her i familien som er s heldig ha bunad, men etterhvert skal nok bde Bjrn Eik og jeg ogs skaffe oss en. For det er et staselig plagg ikle seg, synes jeg. S fint at jeg faktisk valgte  giftet meg i det, vel og merke lnt for anledningen, les gjerne her, men jeg tror jeg aldri har flt meg finere. 

Mille har allerede funnet ut hvordan bunaden hennes skal se ut. Den skal helst vre sort og bryststykket vil hun gjerne ha gullfarget. I gr var hun ogs p NOF (Norsk Fotpleie) og de kunne meddele at de s absolutt kunne skreddersy bunadsko til henne. Hun villes selvsagt sette i gang med sy dem allerede n, men jeg tenker vi venter litt med det 🌸

🌸Nina 🌸

 

Har du forresten stemt p meg i "awarden" under her? Hvis ikke, s hadde jeg satt utrolig stor pris p det.

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Design laget av Silje Lien Design