hits


Endelig helg!


Jeg har vært ganske så tilbakeholden i det siste, i hvert fall i innleggene mine, men i blant venner og familie har diskusjonene gått høylydt. Jeg snakker selvsagt om alle sakene som rulles opp nå, hvor den ene etter den andre blir kappa hue av fordi de rett og slett har oppført seg ufyselig.


Det er "game over", slutt på maktmisbruk og overgrep, og jeg synes det er helt innafor at enkeltsakene som dukker opp, ikke blir tatt på med silkehansker. Min kjære datter, den kommende generasjon skal få slippe å bli tråkka på. De skal slippe å bli utsatt for slike situasjoner, derfor hyller jeg #metoo kampanjen så til de grader.


Noen mener det blir drevet heksejakt på enkelte, at det har gått alt for langt, men der er jeg helt uenig. Har man først trodd man kan dra frikortet, brukt sin såkalte ledelseposisjon til å tilnærme og tilrøve seg kollegaer på en ufin måte, er det på tide å få smake sin egen medisin. Jeg leser derimot ikke side opp og side ned om elendigheten. Jeg regner med at spillet er slutt for vedkommende uansett, at konsekvensene blir ødeleggende.


For meg er det enkelt å velge side. Jeg spør meg bare selv om dette hadde vært en grei oppførsel ovenfor min Mille om noen år? NEI! 

 


Ønsker dere alle en glad helg! Her skal "vi" fortsette å male tak...


Klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#mammablogg #hverdag #helse #foto #barn #debatt #metoo

Kommentér innlegget »

  • Skrevet: 19.01.2018  •  Kl: 14:05  •  Kategori: Alvorspreik  •  Kommentarer: 0


Oioioi, nå skjer det! Mannen har plutselig fått det for seg at han skal male resten av taket, og jeg jubler.


Jeg er som de fleste andre glad i å ha det ryddig rundt meg, men nå flyter det rot overalt. Jeg er derimot i himmelriket, for nå blir det endelig ordnings på tingene her hjemme. Han hunken min har dessverre ikke så mye energi igjen etter en lang uke på jobb og reise, og det er forståelig. Det er ikke alltid så enkelt å finne ekstra overskudd til å ta tak på de litt større prosjektene, men nytt år gir tydeligvis nye muligheter. 


Det hjelper nok litt på at vi begge har vært flinke siden nyttår med hva vi døtter i oss. Når man først mestrer noe, følger det gjerne andre positive bivirkninger med i kjølevannet. Vekta er på lag, men det er selvsagt ikke alltid like enkelt. Kveldene er til tider uutholdelige, de er ofte verst. Vi blir utrolig rastløse av å ikke ha snop rundt oss, så da kom plutselig idéen om å ta taket...og etterhvert også den ene stueveggen. 


Med litt detektivarbeid er drømmen om å bo i en skog like rundt hjørnet. Venninnen min klarte å koble meg til malerfirmaet som har gjort oppusingsarbeidet på jobben hennes, og en hyggelig kar har klart å hoste opp "den levende skogen", altså tapeten full av grønne blader. Det er fjorårets modell, og malerfirmaet er i ferd med å skifte leverandør, men med hyggelig fremtoning og litt "be på mine knær" holdning, løste det seg. Skogshula vår blir snart en realitet, og jeg gleder meg altså sååå mye ❤

 



Katten vår Mia elsker at Bjørn Erik pusser opp, men jeg vet ikke om han blir like glad over å se at all maskering på gulvene er revet opp og lekt med.





Tenk, snøen ligger her som et tynt lag ennå, og det er altså så vakkert. Vi jentene skal kle oss opp i ull nå, og komme oss ut til Sol. Mille har ridetime med Helle, og disse dagene er som oftes de beste i stallen. Mille konsentrerer seg maksimalt og får mye tilbake i form av god mestringkontroll.


Håper uke har vært snill mot dere alle, tenk, snart banker helgen på...


Klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#mammablogg #hverdag #helse #foto

Kommentér innlegget »

  • Skrevet: 18.01.2018  •  Kl: 15:04  •  Kategori: Nytt  •  Kommentarer: 0


God kveld!


De fleste er sånn normalt gira over å fylle 12 år. Det er selvsagt stor stas å blir feiret og få gaver, men Mille derimot, har venta på denne dagen en evighet av helt andre grunner. Helt siden den gangen hun trådde inn dørene på Frambu, kompetansesenteret for de med sjeldne diagnoser, har hun hatt en stor drøm. Hun var da seks år gammel, og hadde akkurat så smått blitt fortalt at hun var litt annerledes. Læren om syndromet hennes stod i fokus, og hun kunne ikke ha vært på et bedre sted akkurat da.


Mille elsket nemlig uken på Frambu. Hun trivdes svært godt, og var utrolig nyskjerrig og ivrig etter å bli kjent med alle de andre barna, som også hadde Sotos Syndrom. Hun fant tilhørighet, og følte seg "hjemme". Når vi tre år seinere spurte om hun atter en gang hadde lyst å vende tilbake, var hun ikke sein med å juble. Vi hadde selvsagt allerede da fått innvilget opphold, og dro igjen avgårde, hele familien, på nok et eventyrlig opphold. Vi høstet alle gode minner fra den kommende uken, og lovte selvsagt at vi en dag skulle dra tilbake.


Når Mille nå har fylt 12 år, kan hun derimot besøke Frambu helt på egenhånd. Hver sommer arrangeres det nemlig Frambuleir, et kursopphold skreddersydd for disse flotte barna. De har plass til hele femti deltagere under det tolv dagers lange oppholdet, og det er dette Mille har snakket om helt siden første møte med det fantastiske stedet. For her kan hun møte likesinnede og knytte sosiale bånd. Samtidig kan hun få utveksle erfaringer med det å gjerne være litt annerledes, dele opp- og nedturer og ikke minst få en real pause fra det å føle seg utenfor og ofte oversett. 


Jeg har lovet Mille, helt siden hun var seks år gammel, at hun skal få lov til dette. Den fire siders lange søknaden er sendt, og nå krysser vi fingre og tær for at hun allerede denne sommeren kan få det store ønsket sitt oppfylt. Hun håper selvsagt på å få treffe gamle kjente, men er også veldig åpen for å skape nye relasjoner.


Mille er vel ikke kjent for å være så veldig tålmodig, men vi kan ikke annet enn å vente og håpe...

 












 

Klem Nina


 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#mammablogg #hverdag #helse #foto #barn

Kommentér innlegget »

  • Skrevet: 17.01.2018  •  Kl: 20:57  •  Kategori: Sotos  •  Kommentarer: 2


God kveld, fininger!


I dag roser jeg kjæresten min langt opp i sky. Skryter og stryker han med hårene, for i dag er han min helt. Vel, jeg må nok også få takke hans gode venn Terje, for de har virkelig "made my day". Terje har nemlig lånt Bjørn Erik en sånn superduper dings som kan lese harddisken på min gamle totalt døde Mac. Den var tom for minne for tre år siden, jobba dugelig seint og var blitt min daglige forbannelse. Jeg fikk skreket meg til en ny, og så glemte jeg ut av at den gamle i det hele tatt eksisterte. Helt til jeg begynte å savne en del bilder og de var selvsagt på den gamle Macén, som forble død uansett hva vi gjorde.


I dag tar jeg backup hver bidige dag av alle bildene og filmene som lastet inn på Macén, men den gangen gjorde jeg dessverre ikke det. Bjørn Erik åpnet derfor den gamle Macén, skrudde ut harddisken og satte den deretter inn i denne trylle-greia. Simsalabim, så var bildene kopiert over på den nye eksterne harddisken min, og hold dere fast, det var hele 42.283 bilder! Djiiisus, dere kan tro jeg ble glad! Jeg har brukt mangfoldige timer nå på å bla meg igjennom mappene, og er altså så takknemlig for at Bjørn Erik fikk det til. Jeg tror han synes det var litt stas selv også, for nå er han i gang med en enda eldre PC. 


Nå gjenstår det en stor jobb med å få alt kopiert ut på Google Photos. Der kan jeg få lagt på gjennkjenning på alle ansiktene, og da er det så mye enklere å finne igjen det jeg er ute etter. Noen av dere kjenner sikkert igjen noen av bildene nedenunder, mange er allerede brukt på blogginnleggene mine, men det er jo kun en liten brøkdel av de bildene jeg i utgangspunktet tar på en dag.  Før redigerte jeg alle bildene mine veeeldig blørete også, noe jeg ikke gjør i dag. 


Tenk hvis minnene fra Mille sin første og kanskje eneste Preikestolen-tur hadde forsvunnet da? Godt å ha alle de 250 bildene fra turen godt lagra...

 





...og her kommer litt mer mimring.



 


















Glem aldri å ta backup, hilsen ei som veit hvor stressende det er når ting først er gått tapt, Nina pina bollerina

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#mammablogg #hverdag #helse #foto

Kommentér innlegget »

  • Skrevet: 15.01.2018  •  Kl: 20:26  •  Kategori: Good all days  •  Kommentarer: 0


Jeg husker ikke sist gang jeg hadde slike en avslappende søndag. Hvor jeg på ingen måte utenom en liten luftetur med Pippi, trenger å bevege meg utenfor huset s fire vegger. Reprisen fra gårdagens "Hver gang vi møtes" ruller på TV´n mens alle putler rundt med sitt.


Bjørn Erik reparer noe i vaskemaskinen mens han sprengfyrer, skifter lyspære ute og om litt skal han forsøke å hente frem alle de tapte 30.000 bildene mine som ligger glemt på den forrige Macén min som døde for tre år siden. Jeg har ikke sett han så avslappa på lenge, og det gleder meg.


Mille flyr litt frem og tilbake. Hun elsker Tshawe, den ene i duoen Madcon som er første mann ut i det populære lørdagsprogrammet alle kommer til å ha en meningen om fremover. Hun har derimot ikke roen i kroppen til å se alt, for om litt har hun en avtale med venninnen sin Kaja om å være med på et besøk i den nyoppstarta trampolineparken byen. Det er uvant å ikke skulle ut i stallen, men også veldig deilig å ha andre planer for en gangs skyld. Før hun drar, har hun lovet å rydde rommet sitt og legge sengetøyet sitt til vask, så derfor vimser hun litt opp og ned trappene her.


Selv føler jeg på en indre ro jeg ikke har hatt på lenge. Det er deilig å ha en dag fri. Vasker og rydder vekk litt tøy, lager en omelett, finner middag i frysere, klipper nyvaska Pippi, skjærer opp en appelsin og ser enda en episode av "The Real Housewife of New Jersey"...

 










Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#mammablogg #hverdag #helse #foto

 

 

Kommentér innlegget »

  • Skrevet: 14.01.2018  •  Kl: 15:39  •  Kategori: Familien  •  Kommentarer: 0


Profilbilde
Ja, her er jeg!

Snart voksen jente som plundrer med det meste her i Stavanger. En skulle tro man hadde "landa" med mann, tre barn og huset fullt av gale dyr, men livet er så alt for kort til å bare flyte med. Drømmer skal fortsatt realiseres, og kamper kjempes.

Jeg har en fargerik krets av mennesker rundt meg som inspirerer og tar meg med på sprell titt og ofte. Samtidig har jeg mye på hjertet som jeg så gjerne vil dele med dere, så heng på!

+ Venneforespørsel
+ Kontakt





Siste innlegg

Kategorier



Design og koding av Silje Lien