Halloen dere!
Nå renner timene ut for han far her hjemme. Han er snart klar for havet, og jeg tror sannelig han har kommet seg gjennom hele “to-do”lista si denne gangen. Kom plutselig på at vi snart er i november og da må det dekkskifte til. For vi kommer garantert til å få oppleve frost eller kanskje kong-vinter de nærmeste 2-3 ukene og jeg er i alle fall ikke den som liker å være uforberedt.
Det slår nemlig aldri feil her i Stavanger, at byen opplever fullstendig kaos når første snøen faller. Da ligger det blier i grøfta overalt og trafikken stopper helt opp. Folk uffer og akker seg, men jeeeesus, det er da for pokker ikke nødvendig å vente, få det gjort nå!
Jeg skifter ikke selv! Nei, jeg gjør ikke det, har aldri gjort det og kommer nok heller aldri til å forsøke meg på det. Jeg har ikke noe problem med å bli skitten på henda, men noe må da disse gutta mine ha enerett på. Er nemlig så heldig å ha tre stykker av dem under tak til tider, og de stiller selvsagt opp. Tror nok de liker å kjenne på det at “detta klare ikke na mor, her må det muskler til”.
Jeg er nemlig helt grønn når det kommer til bil. Aner ikke hvor reservehjulet er en gang, og heller ikke batteriet, blæææ. For et par uker siden klarte jeg ikke å skru av radioen. Den skal jo egentlig skru seg av når motoren stopper, men neida, musikken joma ut på full guffe. Ble helt stressa, og selvfølgelig var Bjørn Erik offshore akkurat da. Så da var det bare å dra frem “Peugeot Assistanse Card”. De bad meg koble fra batteriet, men det var søren meg ikke bare bare. Trodde jo batteriet var under dashbordet, men neida, jeg var nødt til å plage dem enda flere ganger. For i dag er alt altså så fancypancy og ikke minst elektronisk, at det nesten er umulig for den vanlige mannen i gata å gjøre noe som helst på egenhånd. Akkurat der og da var jeg nødt til å dra frem “dum og blond” stempelet, og fikk altså super hjelp av en mann som gikk forbi. Han hadde verktøy, fant batteriet under matta på passasjersete og fikk skrudd av boltene på batteriet….og da daua radioen til slutt.
Nå er i alle fall vinterskoa på, og jeg er klar for snø og kulde. Tusen takk, fine mannen min ♥
Synes min kjære var litt sånn småsexy der han stod og brumma, så for å gjøre det enda litt mer morsomt, være litt mer til bry, tok jeg litt motorskitt og malte han litt i ansiktet. Han blir nok litt oppgitt av alle de tåplige påfunna mine til tider, men det må jo være lov å “leke” litt.
Ønsker dere alle en fortsatt superduper dag! Husk nå på å få bytta de forbaska dekka i tide. Skikkelig kipt og ikke minst farlig å ikke være forberedt!
Klem Nina