hits
Headerbilde

Trening og fysisk fostring for barn med spesielle behov...

God tirsdag!

Sitter i go´kroken min og kjenner på at absolutt alle muskler i kroppen har fått kjørt seg i dag. For første gang på lenge, kjenner jeg at litt av treningsgleden er tilbake, endelig!

Men vet dere hva som er det aller beste? Mille er tilbake i Hundvåghallen, etter at hun i fjor kasta inn håndkle da hun ikke lenger klarte å henge med de andre jentene på håndballbanen. Det hele ble for anstrengende da de andre utviklet seg i et helt annet tempo enn henne. Det ble til slutt et slit for oss foreldre å motivert henne til å delta, og vi så at gapet mellom henne og de andre jentene rett og slett ble for stort. Vi var nødt til å legge dette på is, gå i tenkeboksen og finne på noe nytt. For en ting er Bjørn Erik og jeg veldig enige om, alle unger trenger fysisk trening. Mille er alt for glad i rommet sitt med alt av elektronikk, så vi var helt nødt til å skaffe henne noe fysisk å gjøre på fritiden. Vi er sjelegalde for at Mille deler min interesse for hest, og jeg kan skrive under på at hun er dausliten hver bidige gang hun har vært i stallen og ridd, men i går ble altså enda en drøm realisert.

For en måned siden ble jeg kontaktet av en lokal ildsjel via bloggen. Hun kjente godt til hvem vår Mille-mor var, og hun lurte på om hun kunne tenkt seg å delta på en treningskveld i Hundvåghallen en gang i uka. Hun hadde nemlig lyst til å starte opp med balltrening/fysisk fostring for barn med spesielle behov, og det syntes selvfølgelig jeg hadde vært helt topp for disse fine ungene våre. 

I går møtte vi opp, med verdens bildeste jente mellom oss. Hun hadde gledet seg i dagesvis og var veldig spent på hva dette her var. Jeg så hun strålte opp når vi igjen gikk inn dørene i den flotte hallen vår, tenk, endelig tilbake. Det krydde av småtroll som løp overalt, men gudskjelov fant Mille noen hun kjente fra før av. Jeg var nemlig litt redd for at det ville bli for kjedelig for henne hvis det ble for mange under hennes alder, men det gjorde ingen verdens ting. Lisa og Even fra skolen var der, alt var helt tipp topp. 

1,5 time gikk så altfor for syntes Mille. Hun hadde det jo så gøy! Det var mye variasjon i opplegget og det trigget henne, motiverte henne. Hun var superflink, hang med, og det både så og kjente hun på selv. Vi dro hjem med ei fornøyd og ikke minst svett frøken. "Eg har begynt å trena igjen, tenk det mamma! Kjempekjekt!"










Jeg er så utrolig takknemlig for at det finnes mennesker der ute som brenner for disse spesielle barna våre. Mille har allerede nedtelling til neste mandag, for dette var moro! 

Ønsker dere alle en fortsatt fin tirsdag, klem Nina

 

#sotos

Hei Nina.

Fantastisk herlig å lese bloggen din. Du skriver så levende og inspirerende. Herlig jente du har må jeg si! Ingen tvil om at du står på så det monner i bøtter og lass noe det står uendelig stor respekt av. Fortsett å være den store inspirasjonen du er:-) Klem fra en blogger mamma av barn med spesielle behov til en annen:-)

Siri Ertzeid 05.08.2016 - 22:48

Siri Ertzeid: Åhhh, det var god ord å ta med seg videre. Vi mammaer må alltid stake vei vet du og komme litt i forkjøpet for de fine spesielle barna våre <3
Klemmer sendes i fleng tilbake :-)

Nina Sprell Levende 06.08.2016 - 19:57



Design laget av Silje Lien Design