Heihei igjen mine fine ❤
Dere kan tro jeg hadde sommerfugler i magen på søndag. Jeg hadde nemlig en overraskelse til Bjørn Erik, en ganske våt og kald en, og jeg var litt usikker på hvordan han ville ta dette, siden det ville kreve en del innsats fra hans side.
La meg ta det fra begynnelsen, dere. Min kjære mann er verdens mest gavmilde personen jeg kjenner, og han glemmer veldig ofte seg selv. Jeg har lenge hatt lyst til å realisere guttedrømmen hans, og siden det nærmet seg jul, sjekket jeg med YouWish, om de hadde noe spennende på gang i nærheten av der vi bor.
YouWish skreddersyr opplevelser med de aller beste arrangørene her til lands, og når man altså har en mann som “har alt”, synes jeg idéen om å gi han en unik julegave, kanskje med litt fart å moro, ville være ganske så kreativt.
Det jeg derimot ikke hadde tatt høyde for, var at denne form for aktivitet, hold dere fast “å surfe”, hadde sesongavslutning denne helgen her. Dette skulle jo egentlig være en julegave, i form av et gavekort han kunne åpne med alle sine kjære rundt seg, men det var vel kanskje greit å få en gave sånn bittelitt på forskudd? Jeg var så godt i gang med å realisere denne drømmen hans, så jeg slo jeg til der og da, og avlyste derfor alle planene våre for helgen. Det var nemlig tid for surfekurs, let us just do it!
Bjørn Erik skjønte at noe var i gjære, og når han fikk servert stuntet mitt, holdt han på å miste forstanden. Han ble altså så paff, og etterhvert også meget betenkt og noe i overkant stressa. “Surfe? Nå? På denne tiden av året?! Du er ikke riktig navla!” Hmmm, jeg ble jo litt redd for at dette kanskje ikke var så god idé allikevel, at jeg gjerne burde ha drøyd det til over nyttår, men gjort var gjort. Han var bare nødt til å bite tenna sammen å hoppe i det.
Kvelden i forveien fikk jeg en sms om hvilken strand vi skulle møte opp på, hvor det var best bølger. Jeg holdt på å få dånedippen, vel og merke etter et hyggelig og et beroligende møte med dagens instruktør, Gabriel, for bølgene som møtte oss var vel ikke akkurat ment for en “første-gangs-surfer”. De var høye som hus, og kom fra absolutt alle kanter, så jeg fikk altså så vondt i magen der og da. Hvordan i all verden skulle det her gå?
Jeg hadde ikke trengt å bekymre meg, for han tøffingen min ser ut til å mestre det meste, særlig hvis det kreves en del styrke. Han trengte ikke mange forsøkene, før han faktisk klarte å karre seg opp på brettet. Dere kan tro Pippi og jeg var reine heiagjengen der vi hoppa og dansa trygt oppe på land. Bekymringene mine om hvorvidt han ville klare det her, eller i verste fall skade seg, ble feid bort på nullkommaniks. Bjørn Erik er søren meg råtøff, og smilet han ga meg når han kom opp for en liten pause (kan innrømme at kondisen kanskje kunne vært noe bedre), oste av stolthet. Det her er noe av det kjekkeste han har gjort på lenge, og noe han garantert vil forsøke igjen. Jeg tenker vi fremover legger feriene våre til steder hvor han kan dyrke det å surfe og så kan vi jentene fortsette og gjøre det vi kan best, nemlig å ri. “Happy wife, happy life”, heter det vel egentlig, men det der gjelder vel for oss begge ❤
Heiagjengen er klar!
Ikke akkurat bølger for nybegynnere…
Han far måtte opp å pause litt innimellom…
Jada…
Sååå spennende!
Åhhh, denne opplevelsesgaven var gull verdt å gi, så nå skal jeg faktisk sette meg ned å sjekke om de har noe kjekt for min kjære mamma til jul også. Jeg har alltid gitt henne revy- eller teaterbilletter, men det kan jo hende jeg kan sende henne og en venninne ut på andre sprell også.
Håper dere alle har en nydelig dag, vi skrives snart igjen, klem
Instagram: nthorsen
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell
