Jajaja, jeg innrømmer det! Jeg er nok ikke så godt selskap akkurat nå, eller for to dager siden mener jeg vel egentlig...

Jeg kan altså ikke fordra menn, eller rettere sagt min mann, når han klapper meg på hodet etter en "stri" dag og sier nølende og forsiktig:"Uffda, er det mensen på gang?" Djiiiisus meg i ræ..., vi har vært gift i over tjue år, og fortsatt drar han den strofen, og jeg, jo jeg tenner på alle pluggene. "NEIDA, DET ER IKKE DET!", men joda det er nok det allikevel, og for aller første gang innrømmer jeg det. JEG INNRØMMER AT JEG LIDER AV PMS!

Jeg er en premenstruell bitch delux, og jeg kan ikke fordra meg selv når det står på som verst. Alt Bjørn Erik gjør irriterer meg, og jeg løfter på hver bidige stein for å finne ting jeg ikke liker eller kan fordra. PMSén rammer meg så forbaska hardt, og det er søren meg ikke greit dere, for når det endelig løsner, sitter jeg igjen med følelsen over å være verdens kipeste kjæreste og en dårlig samvittighet jeg ikke veit hvordan jeg skal takle.

Skal jeg være helt ærlig, så har jeg faktisk aldri helt trodd på de PMS-greiene. At det rett og slett kan påvirke oss kvinnfolk noe så til de grader. Tror jeg har hengt meg mer opp i at mannfolka gjør narr av det og derfor direkte oss. Jeg har vifta det vekk, eller rettere sagt brølt det bort. Det har ikke vært diskuterbart i det hele tatt, kanskje fordi jeg ikke har villet innrømme at jeg har vært påvirka.

Jeg må i alle fall skjerpe meg, eller rettere sagt be legen min om råd, for jeg kan jo ikke forvandles til den forbaskada heksa hver bidige måned. For når toppen er nådd, og frigjørelsen endelig kommer, føler jeg meg som verdens dummeste. Alt kjennes så tomt og trist ut, som å våkne opp som tyve-åring med verdens største "dagen-derpå-angst".

Snille, snille mannen min altså. Tror han ble lettere sjokkskada på fredag når monsteret i meg virkelig så dagens lys. Der jeg stod rakrygget på mitt om at hele verden var blitt gal, i tillegg til at jeg "hata" alt mellom himmel og jord. Dagen etter, våkna jeg så mye lettere til sinns, glad og fornøyd og joda, mensen var også et faktum.

Gårsdagen ble så mye finere og jeg fikk utretta en masse, før jeg sovna i sofakroken på kvelden inntulla i pledd og fyr på peisen. Våkna opp igjen til superkoselig stemning, film og lørdagskos. I dag tilbød Bjørn Erik seg å dra i stallen med Mille og Kaja, hvorpå jeg igjen kunne finne sofakroken, med ostekulene mine og Pepsi-maxén. På TV´n har det rulla den ene episoden etter den andre av GIRLS, selv om jeg egentlig ikke veit om jeg liker serien engang. Den er altså så corny, så merkelig rar, kanskje fordi jeg kjenner meg igjen i mye av det som skjer...

 


Jeg burde jo forstå at noe ikke var helt på stell, når jeg dro hele veien til nabobyen for å hanke inn favorittkulene mine. Ikke bare en pose, men en hel bærepose full...








Gulp, dette satt langt inne, har alltid ignorert det, men er definitivt noe jeg må få sjekket opp. 

Håper helgen har vært god, og ikke tatt knekken på dere slik den nesten tok livet av ekteskapet mitt. Neida, så ille var det ikke, men ganske skremmende allikevel.

Klem fra Nina "sprell levende" igjen...

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

  • Skrevet: 05.03.2017  •  Kl: 15:36  •  Kategori: Alvorspreik  •  Kommentarer: 1

stavangerinmyheart

Skrevet: 05.03.2017  •  Kl.17:07
uff - de må tåle litt he,he. Ønsker deg en flott søndagskveld....


Profilbilde
Ja, her er jeg!

Snart voksen jente som plundrer med det meste her i Stavanger. En skulle tro man hadde "landa" med mann, tre barn og huset fullt av gale dyr, men livet er så alt for kort til å bare flyte med. Drømmer skal fortsatt realiseres, og kamper kjempes.

Jeg har en fargerik krets av mennesker rundt meg som inspirerer og tar meg med på sprell titt og ofte. Samtidig har jeg mye på hjertet som jeg så gjerne vil dele med dere, så heng på!

+ Venneforespørsel
+ Kontakt





Siste innlegg

Kategorier



Design og koding av Silje Lien
hits