hits
Headerbilde

50 års feiringen!

Gudd mørning, fra junaiten!

Herrefred så moro vi hadde det i går! Vi ble kontakten av en annen Turbojugend fan som bor her i Las Vegas, og han viste oss en hel annen side av byen. Dette ble en opplevelse helt utenom det vanlige, men jeg er allikevel glad for at vi valgte "glam-style" på bursdagen min. For det var kjekt å pynte seg litt ekstra, få på seg kjole, penskjorte og (hold dere fast) høye hæler. Fylte jo tross alt femti gærne, og den dagen bør jo være litt utenom det vanlige.

Bursdagsfeiringen var nøye planlagt av Bjørn Erik på forhånd. Helt siden jentene mine og jeg var i London i fjor og spiste på restauranten Hakkasan der, har jeg hatt et ønske om å gjenta suksessen. Dele opplevelsen med Bjørn Erik, og nå var altså sjansen der. Bordet ble bestilt for en evighet siden, for det er nemlig umulig å komme inn uten reservasjon, og jeg gledet meg altså som en liten unge. 

Maten var en opplevelse uten sidestykke. Bjørn Erik ble helt stum, og kunne med hånden på hjertet si at dette var noe a det mest sinnsyke han noensinne hadde vært med på. Han fikk faktisk tårer i øynene der et øyeblikk, makan til kamskjell! Vi bestilte fem forskjellige retter, en forrett, tre hovedretter og til slutt en dessert. Kun en av hver, og delte underveis. Dere tror nå kanskje at dette kostet skjorta, men det gjorde det altså på ingen måte. For tre drinker, tre øl, to vin og all maten betalte vi litt i overkant av to tusen kroner, og det dere var det så absolutt verdt. Fra vi kom til vi gikk hadde vi hele syv kelnere, som alle hadde hver sin unike oppgave, en service som på ingen måte kan beskrives med ord, den må oppleves.

Maten var i og for seg den store feiringen den kvelden, men jeg hadde også et annen ønske. Nemlig å komme inn på den berykta nattklubben Hakkasan, som ligger vegg i vegg med restauranten. Det er på ingen enkel oppgave, når man er godt voksne og på ingen måte er en sprek ungfole lenger, men han fine hunken min visste nøyaktig hvordan han skulle hanke det her inn også. Inngangsbillettene inkludert en drikkepott på 100 dollar per person var bestilt, og det ga oss gudskjelov de riktige fordelene. For når vi var ferdige med å spise, var køen for å komme inn allerede milelang, og jada jeg hadde rett, her gjaldt det å ha riktig "trynefaktor" for å komme inn. 

Staselige fine mannen min gikk rett i døra og presenterte seg, og ble med en gang ønsket hjertelig velkommen. Vi seilte inn som to fnisende tenåringer, og jeg var altså som ei prinsesse i himmelriket. Fyttikatta for en opplevelse å ta heisen opp i tredje etasjen og bli møtt av vegger som formelig løftet en opp og ned i takten til musikken. Helt sykt, akkurat som jeg forestilte meg, eller vent nå litt, det var faktisk ennå litt bedre. 

Det spesielle på denne nattklubben og sikkert alle andre slike steder også, er at man ikke kan sette seg ned så sant man ikke kjøper sin egen hule, sittegruppe. Jeg aner ikke hva det koster, men hundredollarssedlene ble lagt i enorme bunker før de entret caven sin. Helt uaktuelt for oss så klart, "but who cares?" Jeg klarte å karre til meg verdens beste plass, i trappe ned til dansegulvet, og der stod jeg altså fra begynnelse til slutt. DJ Lil Jon stod for kveldens underholdning, og mellomstemannen vår Pelle hadde helt rett, dette var virkelig en mann som kunne sakene sine. Bjørn Erik visste selvsagt også hvem dette var, men jeg må innrømme at jeg ikke er så bevandra på dette feltet. Vel, takket være minsten Mille, så hadde jeg tidligere hørt det meste av det han spilte den kvelden, og jeg storkoste meg. Jeg var i hundre "til the bitter end", og altså så overraska over å klare å holde ut i så mange timer. Tror det rett og slett var rusen på livet som gjorde at jeg stod rakrygga og klarte å danse meg gjennom hele kvelden. At Bjørn Erik derimot klarte seg gjennom det her, er helt ufattelig. Dette konseptet er så langt i fra det han liker, men det viste han ikke med en eneste mine. Han gjorde alt han kunne for at jeg skulle ha det så bra som mulig...og det hadde jeg 
 


I kveld skal vi på show, og jeg takker skaperen for at det er mange timer igjen til det skjer. Først skal det shoppes, spises og igjen soves litt. Vi er nemlig invitert ut på sprell med Dave igjen også, og da kreves det "a lot of energi", og det har ikke han hunken min akkurat nå, thihiii...

Fortsatt god påskeaften, dere!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell


#reise #amerika #ferie #lasvegas #hakkasan



Design laget av Silje Lien Design