Hva skulle jeg gjort uten venninnene mine?

  •   

Endelig, fredag!

Denne dagen har jeg gledet meg til. For presis klokken tolv veltet den ene fine venninnen etter den andre inn dørene her. Vi klarte faktisk å bli åtte stykker til slutt, til eplekakelunsj med is, og det er slettes ikke hverdagskost. 

Jeg er overhodet ingen racer på kjøkkenet, jeg kan et par tre gode enkle middagsretter sånn passe “greit” og holder meg til de, safer, og lar andre ta seg av de litt større tingene. Baker gjør jeg heller ikke, faktisk aldri. Foreldrekontaktene i klassene til unga gjennom alle åra, har aldri kontaktet meg når det trengs dugnadshjelp på bakefronten, da går de strake veien rett til Bjørn Erik. Han lager nemlig de beste sjokoladecookiene ever, og stiller stort sett med glede opp med et gedigent fat.

Derfor tenker jeg venninnene mine stilte seg ganske så undrende til innbydelsen “hjemmelaga eplekake”. Jeg hadde derimot en del backupér på lur i tilfelle alt skulle skjære seg. Mille lagde en stor porsjon rosinboller med sjokoladebiter i til meg, sånn “just in case”, og så stekte jeg en god porsjon vafler (smakte forresten som kjeks) utenom. Alt smakte og eplekaka kunne faktisk spises den også. Vel, det kan jeg kanskje takke Simone for, for i oppskriften fra lærene til Mille i fra tredje klasse, stod det ingenting om at stekeovnen burde ha stått på varmluft. Etter 35 minutter på 180 grader var kaka fremdeles ganske blaut, så da steppet altså Simone inn og redda meg. Hun lot den steke i 15-20 minutter til, og brukte tannpirkertrikset for å se om den til slutt var ferdig. By the way, ikke spør meg om hvordan hun gjorde det, det satte jeg meg ikke inn i der og da. Det viktigste var at det faktisk fungerte.

Tre deilige timer fikk jeg altså med jentene mine i dag, og jeg er sjeleglad for at både Mille og Bjørn Erik kom hjem før de siste dro, så huset ikke ble så plutselig tomt. For er det noe jeg setter stor pris på, dere, så er det disse stundene med venninne mine. Det er sjeldent vi klarer å møtes så mange på en gang, noen ser jeg faktisk ikke mer enn et par ganger i året, og jeg kjenner jeg savner dem titt og ofte, alle og enhver. De er rett og slett dyrbare 💕

Eplene ble forresten ikke på noen måte plukket med kjærlighet av Bjørn Erik klokken klokken syv i morges. Da begynte det nemlig å styrtregne, så de ble brakt til meg med en del edder og galle gloser.

Mille fikk eplekakeoppskriften i mattelekse for fem år siden, les gjerne her, og den fungerer fortsatt fint, så sant du steker den med varmluft.

God helg, dere!

 

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Siste innlegg