Min reddende engel…

God ettermiddag, kjære lesere!

I dag kunne jeg endelig sende Mille-mor på skolen. Hun har hangla så lenge nå, men har begynt å musespise, og det er alltid et positivt tegn i riktig retning. Selv var planen å smyge til sengs igjen, og ta igjen litt søvn. Jeg veit jo at man i teorien ikke kan det, at det kun er en myte, men følte egentlig for å sjekke inn i drømmeland igjen så fort jeg kunne. Noen ville det annerledes. Min kjære reddende engel Vibecke ringte og ba meg på en kopp te i byen i stedet. Valget var enkelt. Heller sol på takterrassen til Sting, enn å sove bort halve dagen.

Da var det bare å hive seg i dusjen, og finne frem Batman-buksa. Måtte jo pynte meg litt…kremt. Det fine med det hele, var at Simone og Anne Mai også var i nærheten.Det ble jo riktig så koselig til slutt ♥

Man veit aldri hva slags kunst man finner på veggene på Café Sting. Jeg har ikke noe særlig greie på det, men får neste alltid lyst til å ta med meg masse hjem. Synd lommeboka ikke er enig i det. Denne gangen var det bilder av Jan Rune Holdhus, J. R Harlekin,  i all slags morsomme situasjoner. Elsket dem! Han gir ut skive nå, og til hvert bilde hørte det en sang til. Genialt! 







Det er rart hvor fort en litt trist dag kan forandre seg på nullkommaniks. Det er nesten som om noen gode venner merker at en trenger en, og gir dagen din god ny mening. Full av energi og med nytt pågangsmot, hentet jeg Mille tidlig på skolen i dag. Det er ikke nødvendig for henne å slite seg fullstendig ut første skoledag på lenge.

Nå skal vi knerte en Joikaboks og lage potetstappe. Ungene elsker det, så hvorfor ikke score noen ekstra mamma-poeng…

Klem Nina

 

#sting #cafesting

Tror jeg fortsetter litt til jeg…

God morgen!

Trodde snuppa var klar for skolen i dag, men neida. To minutter før avgang, ble hun sittende på do med skikkelig vondt i magen, så da var det bare å gjøre retrett. Skikkelig lei seg en stund der, for nå savner hun klassevenninnene sine. Det er stort sett der hun har det sosiale nettverket sitt, så det er ikke så rart at dette blir kjedelig i lengden. Hun er redd for å gå glipp av noe og synes det er litt trist å måtte være inne i dette flotte vårværet. Vi får Skype besteforeldre og kjøre litt Netflix, så går nok dagen på et vis.

Var forresten litt usikker på om jeg skulle fortsette å farge tuppene. Skvetter fortsatt hver gang jeg ser meg selv i speilet, for det er jo voldsomt. Tok en runde til før vi reiste bort i helgen, for fargen blekner fort etter et par vasker. Forsøkte å lage et felt med lilla også, ovenfor det rosa, men det ville ikke sitte dessverre. Tenkte at når jeg først var i gang med litt sprell, så hvorfor ikke kjøre på med litt ekstra? Men det gikk altså ikke, så jeg får nøye meg med rosa-Nina.


Når jeg spør Bjørn Erik hva han synes om dette, sier han; “Det er veldig rosa”. Javel?! Antagelig hans måte å fortelle meg at han kanskje ikke synes dette er så veldig kledelig. Mille lurer på når jeg skal ta resten, hun forstår ikke hvorfor jeg ikke tar hele håret. Fine Mille ♥


Har nok fått litt dilla på det her. Så det overalt når jeg var i England nå. 


Typisk meg! Impulsivt og lite gjennomtenkt. Hadde jo vært moro og prøvd noen andre farger også, når jeg først er i gang, men det er tydligvis ikke så enkelt.

Nå skal jeg ordne meg litt. Skal i møte på skolen. Litt stressa over at Mille må være alene hjemme, men vi har begynt å la henne få prøve seg litt. Hun har lært å ringe meg, kan nummeret mitt utenat, så stolt atte. Deretter blir det en liten tur hjem igjen før jeg skal til fysioterapeuten. Tut og kjør!

Skrives senere, klem Nina

 

#hairdye 

 

 

Tusen takk, Shamu!

Hei fininger! Vi kom som sagt hjem til ei pjusk snuppeline etter Manchester turen, men i natt har hun faktisk sovet godt uten problemer. Kastet opp siste gang i går kl. 16, så da regner jeg med at hun er klar for skolen i morgen. Lille snella vår klager ikke, og hun ble ekstra glad for overraskelsen hun fikk i går, en fantastisk Shamu-kjole.

Min fine venninne og tidligere kollega Anita syr de herligste kreasjoner. Jeg falt så for stoffet i en kjole hun sydde for litt siden, og spurte om hun kunne sy en tilsvarende til Mille. Har jo nevnt tidligere hvor vanskelig det er å finne klær til den lange jenta vår, men Anita tok utfordringen. Vi valgte størrelse 158/164, 13-14 år, og den satt perfekt på 8-åringen vår. Siden den er såpass lang og med korte armer, håper jeg den kan brukes gjennom vinterhalvåret også med en langermet genser under. 

Mille synes selv den var superflott, særlig den lille kattungen ♥







Deilig leken sommerkjole, I LOVE IT!

Tusen takk, fine Anita…

Klem Nina

 

 

#Shamu #barneklær