Me&i høstgleder!

God torsdag, kjære lesere!

Åhhh, i går var det endelig duket for Me&i høstslepp. Dere kan tro jeg har gledet meg til å få boltre meg i disse unike klærne igjen. Jeg har virkelig vært spent på hva de har funnet på denne gangen og Me&i skuffer som vanlig ALDRI! Det ble bestilt inn en haug med fargeklatter til snuppeline og noen helt fantastiske høstgleder til meg selv. 

Vi var godt over tyve kvinns som møttes til samling, og bare det å få lov å komme sammen slik en sur høstkveld, er jo en bonus i seg selv. Flinke engasjerte Line tryllet frem den ene flotte nyheten etter den andre, og skravla på oss jentene rundt bordet gikk livlig. Det er jo så koselig å samles rundt denne perlen av en kolleksjon, så hvis dette frister så ikke nøl med å booke et selskap her

Dere vet at jeg elsker å pynte opp Mille og meg i matchende klær, og jeg har noen spreke overraskelser til dere etterhvert. Det går mye i hjerter denne gangen og dyremønster, så dere kan tro jeg gleder meg til å piffe oss opp.




Tror så absolutt jeg må ha matchende hjertekjole etterhvert…






Det stod skrevet “Nina” med store bokstaver på denne hjertelua med matchende skjerf. Blir nok en av mine kommende favoritter…


Me&i sin damekolleksjon var helt “stonning”. Så når jeg skal ha treff selv om ikke så lenge, lover jeg å vise dere den ene gode smakebiten etter den andre. 

Ønsker dere alle en fabelaktig dag, klem Nina

 

#meandi 

 

Det er godt å være elsket ❤️

Jeg vet ikke om noen av dere har klart å lese mellom linjene de siste dagene, at jeg er bittelitt ute av kurs, rett og slett fordi jeg savner Bjørn Erik noe helt forferdelig. Jeg aner ikke hva som skjer med meg, men det kan ha noe med at vi har hatt en så fantastisk sommer i sammen, levd så tett på hverandre at når han da reiser vekk i tre uker, blir tomrommet etter han enormt.

Uff, dette høres sikkert veldig sytete og klissete ut, men bær over med meg er dere snille. For han er min aller beste venn, verdens snilleste og i mine øyne også “so good looking”. Når han i tillegg trøster meg i telefon ved å si jeg ikke skal være lei meg men heller kjenne etter på følelsen av å være elsket, er det ikke rart at jeg falt pladask for denne fine brumlebassen.

For det er godt å være elsket, og ikke minst er det godt å få lov å elske noen tilbake. Om få år har år har vi stått ved hverandres side i tre tiår, og forholdet vårt virker sterkere enn på lenge. Vi har blitt voksne i sammen, skapt noe solid og dønn ekte, og ikke minst så føler jeg vi har ført gode familieverdier videre til våre kjære.

Det har pinamegdø ikke alltid vært like lett, vi har hatt nok å stri med, men så lenge vi har klart å jobbe mot felles mål, har vi alltid klart å stable oss på beina igjen. Vi tror på det samme, vi engasjerer oss og snakker samme språk, og det er nok disse faktorene som har bygd oss opp til det vi er i dag. 

Jeg er så stolt av mannen min, rett og slett fordi han bryr seg. Bryr seg om fellesskapet i samfunnet vårt, stiller opp og taler folks sak. Han er aldri redd for å ta en fight for rettferdigheten og bare det gjør han jo enda mer superflott synes jeg. Det er lett å elske han. 

Så når Bjørn Erik sitter langt ute i havet og ikke vet sine arme råd, sier han noe så enkelt som at jeg skal kjenne på det at jeg er elsket. Det er ikke mer som skal til for at denne dama tørker tårene og tar seg sammen. For jeg er heldig, jeg er så utrolig velsigna som får lov til å gå gjennom livet med denne lykkefølelsen. Bjørn Erik er bare et par uker unna, det er ikke mange dagene til vi klemmes igjen. Så jeg lover å putte vekk fortvilelsen og heller hente fram smilet.


Guriland, er det mulig å tyte sånn da? Ja, i dag var det det, men nå er jeg ferdigtyta!

Ønsker dere alle en fantastico dag, nyt den ♥

Klem Nina

Jentesamling <3

Heihei fininger ♥

Ja, i dag har jeg ventet leeeeenge i spenning på å få treffe snuppeline Mille igjen. Dere kan tro skuldrene mine senka seg når jeg så ansiktet hennes gjennom viduet på SFO. Kunne lese på hele kroppsspråket hennes at overnattingen på Tau i natt hadde gått strålende. Måtte sette meg ned å få den ene godhistorien etter den andre før vi ruslet hjem. For selv om jeg fortløpende fikk smsér fra de voksne i går om at alt gikk bra, er det til syvendne og sist Mille sin erfaring av dette som teller, men jeg kan bare slutte å uroe meg. Alt gikk på skinner, og hun hadde kost seg fra begynnelse til slutt.

I mellomtiden var jeg så heldig å få treffe på go´gjengen. Det er lenge siden sist nå, eller Vibecke fikk jeg jo klemt på litt i forrige uke, men de andre har jeg ikke sett siden før ferien. Trengte litt skuldre i dag, det var godt å få lufta “vetet”. Det er rart med det når man har feriert sammen med familien sin over lang tid, hatt mann og barn ved sin side hver bidige dag i ukesvis, da blir det utrolig tomt når hele gjengen plutselig er vekke. Savner Bjørn Erik noe enormt, så da var det godt å ha jentene rundt seg igjen.  










Da skal vi lage pannekaker! Må jo feire Mille sin første overnatting.

Ønsker dere alle en god middag og kveld, klem Nina

Sees i morgen, mamma!

Hjertesukk, i dag så Heidi på Avea Klinikken at jeg var litt lei meg, ikke rart det når man er engstelig for minstemann… 

SFO leder har invitert alle kommende SFO fjerdeklassinger på overnatting. Først hadde jeg ikke tenkt å nevne det for Mille, men hun kom plutselig hjem selv og begynte å snakke om det. Hun hadde selvfølgelig lyst til dette, men ville først snakke litt om det.

Så etter at jeg fikk forsikra meg om at Mille får den ekstra hjelpen hun trenger, overbeviste jeg henne om at dette skulle gå bra. Hun var veldig usikker og redd stakkar, men jeg har lovet henne at alt kommer til å ordne seg. Vi har brukt de tre siste dagene på å gå igjennom alt hun trenger å tenke litt ekstra på. Det de fleste andre barn tar for gitt, som er dagligdags rutine for dem, er ikke like lett for prinsessa vår. Det er hun selv blitt veldig observant på, hun vil ikke skille seg ut, vil ikke at noen skal påpeke forskjellene.

Jeg tenkte først at jeg kanskje burde ha tilbudt meg å være med å ligge over sammen med dem, men det går jo ikke. Det hele handler jo om at Mille selv må høste egne erfaringer. Jeg kan ikke beskytte henne i all evighet. Så nå krysser jeg fingrene for at det som er spesielt vanskelig, ordner seg på et vis… 



“Det er litt skummelt det her mamma, men uansett så sees vi i morgen”

Åhhh, gullet mitt, jeg skulle ønske jeg kunne vært din usynlige hjelper resten av livet og sørget for at du aldri kom ut for noe ubehagelig!

Tenk, hun har aldri ligget over hos noen klassevenninner, kun hos en venn hun stoler 100% på, så dette blir spennende. Krysser fingrene nå, håper hun kommer til å ha det steinkjekt i kveld!

Klem fra mamma Nina

Sørmarkas venninner…

Ja, da har vi tre “venninnene” kommet hjem fra søndagsturen vår.

Vi var vel noe impulsive når vi droppet frokosten og heller tok den med oss inn i Sørmarka. Ikke sjekket vi værvarselet og ikke pakket vi med oss ekstra tøy, men for en gangs skyld hadde vi lykken med oss. I deilige 21 grader, hvor til og med sola bestemte seg for å dukke opp etterhvert nøyt vi hverandre og naturen. 

Dette er ingen lang tur, denne kan hvem som helst være med på. Vi parkerer alltid på samme sted, begynte faktisk med det når Dennis var liten, for greie er at vi jobber oss opp alle bakkene først for så ha ha premiepause på toppen. Der slår vi alltid ihjel en time eller to og stresser ikke siden vi vet vi kun har fine nedoverbakker igjen den siste biten.

Fikk trent masse lydighet med Pippi også. Det er fortsatt ti dager igjen til båndtvangen opphører her, men hun går som tidligere nevt aldri i bånd. Nokså folksomt her, mange også med hunder, så vi fikk øvd oss skikkelig på innkalling og “stå”-kommandoen. Det må nevnes at ikke en eneste en klarte å gå forbi den lille røveren vår uten å spørre om de fikk hilse på henne. Det lille trollet sjarmerer alle på sin vei, og hun fikk til og med lekt seg litt med et par andre hunder. Noen “gamlisser” som hang litt etter, akkurat som hun liker det.
















Vi er sabla heldige som har slik fin natur rett foran nesa vår. Vi trengte ikke å planlegge så mye heller denne gangen. Målet for høsten må jo være å finne flere slike perler som vi kan utforske.

Håper dere alle har en finfin søndag, klem Nina

 

#sørmarka 

Marka kaller!

God morgen, fine søndag!

Overlevde dere uværet “Lena” i går? Det gjorde i alle fall vi, så nå har vi pakka sekken og er klar for marka. Det er helt greit å “kulen” en dag, men nå kribler det i kroppen, vi må ut på luftings alle mann. 

Det var ikke så vanskelig å få lokka med seg snuppeline når jeg sa hun kunne få ta med seg lørdagssnopet som ikke ble spist i går. Når det i tillegg også lukter kakao i hele huset, ja da var det ei som fikk fingeren ut.

Pippi er alltid klar, og flaks for henne falt det av en liten ostebit fra den deilige Gräddeosten når jeg lagde niste, så da blir det nok en premie på henne også når vi når toppen i dag.



Så da ønsker jeg dere alle en riktig gooooood søndag!

Skrives seinere, klem Nina

Home alone lørdag!

Ja, nå har Pelle og jeg gått rundt huset og tjoret fast det vi kan av løse deler samt flyttet ting innomhus. Nå håper jeg ekstremværet “Lena” er snille med oss, og lar taket ligge.

Synes litt synd på de som ligger i telt på Lydbølger-festivalen og de som skal på Viste festen. De kommer nok til å oppleve en trolsk kveld og natt. Jeg skulle nok hatt lyst å vært på begge stedene i kveld, samt “Harem & Sjek” festen jeg er bedt på, men som mange fikk med seg, fikk jeg vel egentlig lufta meg nok på tirsdag. Det holder leeeeeeenge med et sprell i uka, i hvert fall for denne skrotten.

Så nå har Mille og jeg vært ute og snopa, den hjemmelaga lasagnen står i ovnen og vi har tent masse stearinlys. Film har vi også kjøpt inn, så denne kvelden skal bli så koselig så.


Late-Sara delux!





Da snurrer vi film og okkuperer hvert vårt sofahjørnet!

Fortsatt god kveld folkens, husk å hold på hatten hvis dere skal utendørs….

Klem Nina

Digger Tusvik & Tønne!

God dag, kjære late lørdag!

Egentlig var ønske for dagen å dra ut på Borestranda og få med seg diverse strandkonkurranser nå som festivalen “Lydbølger” er i full gang. Når det varsles skikkelig ruskevær med lyn og torden, droppet vi det. Så mens Mille-mor steller med sitt, gjør jeg det jeg har gjort litt av hver bidige dag i ferien, drar frem en ellevill podcast fra Tusvik & Tønne. Guriland som jeg digger disse dammene! Bjørn Erik og jeg avsluttet ofte kveldene i Hellas med skikkelig latterkrampe i senga. Vi ble så hekta at vi glemte klokka helt. Ikke rart vi sjeldent var på stranda dagen etter før klokka tolv.

Ikke bare er Sigrid og Lisa noe av det beste Norge har på komikersiden, de er utrolig reflekterte og oppegående også. De engasjerer seg, og er pokker ikke redd for å si hva de mener rett fra levra. De slenger med leppa, men samtidig er det dybde der. Men mest av alt er de hysterisk morsomme å høre på. De har så til de grader selvironi, og jeg kjenner meg ofte igjen. Er dagen ræva fordi ungene lager et helvete for deg, ja da er de noen forbaske små jæ…. unger for en stakket stund, og det må da være lov å si det høyt, uansett hvor høyt man elsker dem?!

Når en av podcastene heter ” Munkerunk, aspargessæd og bitterpikk”, ja da skjønner du sikkert at her finnes det ingen sensur. Barnslig? Ja, så til de grader, og jeg elsker det!


Anbefaler alle å laste ned Tusvik & Tønne podcastene. Jeg har ordna meg med en app på iPhonen min og lastet inn alle episodene der. Det er som å høre på ellevill humor på radio. Vi jentene holdt på å tisse på oss av latterkikk sist vi skulle ut på byen. Hørte på de i steden for musikk, og jeg kan love dere at de fikk opp stemningen, helmax!

Nei, nå ska snuppeline og jeg ut en tur. Lørdagssnopet skal hankes inn.

Ønsker dere alle en fantastisk lørdag!

Klem Nina

 

 

#tusvikogtønne

Klarer ikke å engasjere meg over en død hund…

 

Uff og dobbel uff, for en jævla kald overskrift på bloggen i dag, men det er dessverre akkurat sånn jeg føler det.

Jeg aner ikke hvor mange forespørsler jeg fikk, hvor jeg ble bedt om å delta på minnestunden til hunden som ble skutt her forleden, og jeg tenker med meg selv når er egentlig nok nok?! Gikk akkurat morgenturen med min egen lille hjerteknuser og merket jeg ble mer og mer hissig over alt mediaoppstyret denne saken har fått. Herrejemeni som folk engasjerer seg, for noen diskusjoner!

En av mine viktigste leveregler er følgende:” Det er alltid tre sider av en sak”. Eller egentlig fire. 1. Den ene partens historie, 2. Den andre partens historie og den viktigste 3. Sannheten. Hvis man i tillegg supplerer med litt sunn fornuft, ja da er man ganske godt rusta til å delta i slike diskusjoner. Men gidder man egentlig det, er det verdt det? 

Prominente folk hoster opp google fakta og drar inn lovverket, og taler bikkja´s sak og det er da man mister meg litt. For i løpet av få minutter har vedkommende fått utallige kommentarer og det tar ikke lang tid før man har dratt inn politikk, religion og andre store verdensproblemer. Uansett hvilken leir man står i blir synspunkter og argumenter overanalysert og plukka i biter, eller som en nylig skrev “man blir hakka ihjel”.

Så hva gjør man da, jo som folk flest, man slutter dessverre å engasjere seg, i hvert fall offentlig. For uansett hva man forsøker å få sagt, så er det alltid en som mener noe annet, og som har mer “ork” enn deg til å la ballen rulle i det uendelige.

Hva føler jeg egentlig i denne saken? Akkurat nå så føler jeg mest irritasjon over mediafokuset dette har fått, og det blir jo så feil. Som hundeeier burde jeg selvfølgelig talt hundeeiers sak, men jeg klarer det bare ikke. For jeg spyr av hvor langt dette har gått, jeg blir uengasjert. Sammenlign meg gjerne med oksen Ferdinand som heller ville sitte å lukte på “blommorna” i stedet for å sloss. Ikke fordi jeg ikke bryr meg, men rett og slett fordi nok er nok!


Nina

Magiske vipper…

God kveld i stugo, fintfolk!

Hver fjortende dag unner jeg meg velpleie hos Fine Kathrine på Tasta. Jeg har omtrent ikke egne vipper, så det å få shina seg opp på denne måten er helt magisk. Tar fra 30 min til en time, det kommer helt an på om jeg kun trenger påfyll eller helt nytt sett. Stort sett er det kun påfyll som trengs, så dette tar jeg meg tid til.

I over 15 år gikk jeg hver fjortende dag og la negler, men etter at jeg fikk Mille forandret noe i kroppen seg og etter tre fatale forsøk på å få neglene til å sitte sluttet jeg med det. Noen synes kanskje dette blir for tidskrevende, men ikke hvis du er strukturert. Jeg bestiller alltid i god tid i forveien og legger andre ærender til samme dag, så dette går så fint så.

Siden jeg har så lite og ikke minst korte vipper fra før av, velger jeg å få lagt skikkelig lange og kunstige vipper. De kan man ikke bruke maskara på, men det er jo det jeg synes er hele vitsen med extension. Det er bare så herlig å våkne opp om morran og være klar til å gå ut dørene på nullkommaniks.


Nå har jeg fått lagt vipper omtrent uavbrutt i et halvt år. Det sliter selvfølgelig litt på mine egne vipper å gå så ofte som jeg gjør, så i det siste har jeg begynt å bruke vippeserum på de hver kveld. Får håpe det hjelper så jeg kan fortsette med denne luksusen, for jeg må innrømme at jeg har blitt helt avhengig.

Det må nevnes at Fine Katrine driver et enkeltpersonsforetak, hjemme hos seg selv. Hun har ikke lagt masse penger i å starte opp en egen salong i fancy lokaler, hvor hun derpå er nødt til å ta seg veldig godt betalt. Nei det er det rimligste jeg i alle fall har kommet over, og det er derfor jeg også kan unne meg dette såpass ofte, sånn at jeg konstant er fornøyd med resultatet.

Ønsker dere alle en fin kveld!

Klem Nina