Åhhh for en glede! Nå kommer jentene fra Oslo til Stavanger!

En ting som er bombesikkert er at med høsten fyller tungsinnet meg etterhvert. For å unngå det, må jeg ha noe å glede meg til, finne lyspunkter som jeg veit holder meg oppe.

Føler til stadig på savnet etter hjembyen Oslo og alle vennene mine der. Lengter etter familien og venner, mangfoldet, tiden på Kampen og det å “forsvinne”, mingle i storbyen. Derfor var det bare en ting å gjøre. Få litt av det man savner hit til Stavanger, og tror dere ikke det ordnet seg?! Åhhh joda, nå kommer et par av jentene hit om noen få uker, og bestis Tonje og jeg er i ekstase. Nå blir det seine kvelder med bobler og “girltalk” til langt på natt. Mannen er ofsshore og Mille hos Hege, så da håper jeg hele gjengen flytter inn hos meg og finner go´hjørnene i sofaen. Selvfølgelig må vi vise jentene litt av det byen har og by på også, men først og fremst skal det bli godt å klemme på dem.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Oppfordere alle som har venner utenbys om å be de til høstbesøk. Planlegg allerede nå, før timeplanen til travle folk er fullbooka. Guriland så moro det er!

Nå skal frøkna til fysioen, så da skrives vi seinere!

Klem Nina

God ettermiddag fine dere ♥

Det er altså så deilig med hverdag igjen. For av en eller annen grunn, faller alt av rutiner på plass med en gang ungene sover normalt igjen.

Plutselig er lysten på poteter der, og ikke minst det å ta seg tid til å sitte sammen alle mann å spise. Siden jeg fortsatt går hjemme, forsøker jeg å ha tidlig middag for i kvellinga forsvinner alle på trening igjen. 

Pelle var ikke så kjempehappy over å måtte spise poteter igjen, men karryelskerne Mille og jeg koste oss. I morgen blir det lapskaus, for nå har husmora i meg våkna for fullt.

Ønsker dere alle en god middag!

Klem Nina

God morgen, kjære dere!

Ja, da var snuppa sendt avgårde på skolen, blid og glad som vanlig. Det virker som om hun er temmelig fornøyd med gårsdagens første skoledag også. Ingen sure miner i det hele tatt, selv om hun har fått ny assistent og har byttet klasserom. Utfordringene pleier som regel å oppstå ved rutineforandringer, men enn så lenge er det bare fryd og gammen.

Ungene står alltid opp i god tid, så de får i seg skikkelig frokost. Brød, melk og yoguhurt i magen hver morning er tingen. Samtidig får vi skravla litt, og jeg forsøker å forberede Mille så godt jeg kan ved å gjenta og gjenta hva som står på timeplanen. I dag hadde vi ekstra god tid og da lagde vi is.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Is er livet! Jeg husker jeg som barn fikk lov til å lage is av saft i deslitermålet til mamma. Nå har jo ting blitt mye mer fancy, og det er ikke en ting han far i huset ikke klarer å skaffe, fra Kina så klart, fra Ali Express. Søkte på ordet ice silicon pop, og da fikk jeg hele 628 resultater. Det er godt Bjørn Erik har blitt reine kløpperen til å handle fra denne siden her. Viktig å plukke ut det som er fraktfritt, rimligst og ikke minst produkter hvor andre kjøpere har lagt igjen positive kommentarer. 

På 2 minutter fikk vi i alle fall fylt opp fryseren igjen med deilig solbærsirupis. Det kan komme godt med, når lysten på noe godt melder seg på mørke høstkvelder.

Mille er allerede på plass på SFO, og Pelle er i anmarsj i andre etasjen hører jeg.

Ønsker dere alle en fin tirsdag! Selv skal jeg en tur på Avea klinikken og ta Puls-lys…

Klem Nina

God ettermiddag dere!

Ja, nå sitter jeg i spenning og venter på fjerdeklassingen min. Hun blir levert med drosje hver dag kl 16:10, og jeg lurer på om smilet hun reiste med i dag tidlig fortsatt er der.

For forventningen til denne dagen har vært stor, og mest av alt ser hun frem til å treffe klassekameratene sine igjen. Det har vært lite lek med venner denne sommeren, lite rutiner som Mille fungerer best under, så nå gleder vi oss alle til å ta fatt på hverdagen igjen.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Så mens pappaen sitter offshore og planlegger ny amerika-tur på oss neste år, dresset frøkna seg opp i nytt matchende amerika antrekk. Jeg har jo nevnt utallige ganger før hvor vanskelig det er å finne tøy i hennes størrelse som fortsatt er småpikeaktig, men dette likte hun godt. Størrelse 14-16 år, men fargerikt og lekent med frihetsgudinnen i full prakt. Kanskje pappa lar oss møte henne i virkeligheten?

Ja, nå håper jeg altså jentungen min snart kommer inn dørende her og har spennende nytt å fortelle. Kjenner jeg henne rett, er hun stuptrøtt og vil være litt for seg selv først, men hvem er ikke det etter en lang 8-timers “arbeidsdag”? 

Tenkte jeg skulle lese denne for henne ved middagsbordet i dag…

Håper dere alle har hatt en fin dag så langt, nyt den videre!

Klem Nina

God morgen kjære lesere, og velkommen travle mandag!

Først må jeg få lov til å gratulere alle som starter på skolen i dag, endelig! Mille mor er snart på vei ut dørene her, med et gedigent smil om munnen og en mage full av sommerfugler, og jeg må nok innrømme at det kribler litt i kroppen til mora også. MEN før jeg tar tak i det, så må jeg få synge ut at Pippi-luska har bursdag i dag!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I den forbindelse har jeg mekka sammen den klissete videoen til ære for henne. Dette er min aller første Mac-lagde filmsnutt. Ble lært opp av flinke Mayra i går, og jeg ser allerede nå forberdringspotensiale for neste prosjekt. De forhåndsklipte bildene mine ble litt feil, men guriland så morsomt det var, uansett litt startvansker! Klein låt har jeg også klart å legge på, så bær over med meg!

Gratulerer med 3 års dagen Pippi, endelig småvoksen!

God morgen!

Ja, da sitter jeg altså her og kjenner på gårsdagen. Det kjennes nesten ut som om jeg har vært på byen. Vi jentene klarte igjen å sitte oppe til langt på natt før jeg kjørte hjemover. Når man i tillegg har date på søndagen med ei annen, og derfor ikke kan ligge å dra seg, er det bare å komme seg opp og forsøke å fungere. Når det er sagt, så er det vel akkurat slike kvelder som gir en balsam for kropp og sjel. Gode samtaler, mye latter og et tonn med godis, hva mer kan man ønske seg?

Pippi og jeg er altså på vei ut dørene, for jeg skal nemlig få opplæring på Macén. Og hvor henvender man seg da? Jo, til den yngre garde. Mayra, datteren til en venninne av meg er litt av en kløpper, så i dag skal jeg åpne sinnet, og håpe på at den noe dovne hjernen min i hvert fall klarer å få med seg noen hovedpoeng. Frem med penn og papir, tilbake på skolebenken!

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Seinere kommer snuppeline Mille hjem fra Hege-mor, og tenk dere, i morgen blir hun fjerdeklassing. Guriland, så fort tiden går! Nok et nerveprirrende år er i vente for oss mammaer og pappaer. Men, men, vi får ta en dag av gangen. Alt ordner seg på et vis.

Samtidig ser det ut som om vi setter punktum for en fantastisk sommer og hilser den vakre høsten hjertelig velkommen. Elsker høsten, men det betyr ikke at vi ikke kan mimre litt over ukene som har vært…har fortsatt noen sommerglimt i ermet.

Masse gode sommerminner som er godt å ha med seg inn i kalde sure høstkvelder. Jeg kan så absolutt leve lenge på det her ♥

Nei, da må jeg se å komme meg avgårde! Ønsker dere alle en fin søndag!

Klem Nina

Jøssenavn, for en rar dag!

Merket allerede i går kveld at denne helgen skulle bli annerledes. Når huset er tomt for alle menneskene du er så avhengig av og glad i, går lufta liksom ut av en. Jeg ble i alle fall skikkelig giddalaus, helt uten mål og mening, og klokka ble nesten fire om natte før jeg krabba i bingen. Våknet som vanlig før fuglene fiser, og det var helt merkelig å ikke ha noen rundt seg som trengte en. Kunne egentlig bare snudd meg rundt og forsøkt å sove igjen, men neida, ikke den dama her.

For det er ei her i huset som alltid møter meg som et fyrverkeri når jeg kommer ned på kjøkkenet hver morning. Lille Pippi-luska går bananas som en sjøsyk snurrebass, sikkert fordi hun mangler et bein, en skulle nesten tro hun ikke hadde sett meg på flere dager. Selv når jeg kommer tilbake etter å ha vært en tur i postkassa er det juleaftenstemning på gang. Det er mye hjerterom i den lille 1,5 kg krabaten, og det er derfor så utrolig lett å ville gi henne mye kjærlighet tilbake.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Så i dag har smula og jeg stort sett ligget under pleddet og lest ukeblader. En rusletur rundt i nabolaget ble det selvfølgelig også tid til, og nå skal vi i dusjen, ja begge to. Vi har nemlig middagsdate med Vibecke og jentene hennes på Åmøy. Skal være der snart, så det er på tide å hive seg rundt.

Ønsker dere alle en deilig gla´lørdag!

Klem Nina

God morgen, kjære lørdagslesere!

Ja, da var feiringen over for denne gang, eller jeg kan vel innrømme at det ble ganske så stille og rolig i går. Vi jentene, Mille og meg, hadde som sagt allerede planlagt å gomle i oss sjokoladekake i byen, så det var bare flaks og reine skjære bonusen at vi ble flere siden ei venninne også plutselig dukket opp og ble med på kalaset.

Denne helgen fortoner seg nemlig som en laaaaaaang deilig “Ninalaterseghelg”. Huset er tomt, jeg er ene og alene i mitt lille riket. Mille er hos Hege, Bjørn Erik offshore, Dennis i Oslo, og Pelle han holder på med sitt. Når venninner i tillegg velger å føde, fortsetter å være på ferie og reiser utenbys, ja da var det superdupert at jeg ble bedt ut til kos på Åmøy seinere i dag. I kveld blir det skikkelig jentesnakkis, og kjenner jeg oss rett, så kommer vi til å bable til langt på natt. 

Men uansett, dagen i går var superkoselig. Startet med at Mille og jeg fjonga oss skikkelig opp før vi dro og feiret. Eller, hun var mest opptatt av å lage bjørneører i dusjen mens jeg farga etterveksten. Moro var det i allefall, for her i huset dusjer vi gjerne flere i sammen for da går jo alt så mye fortere…not, blir jo bare tullball. Vi skippa frokosten og slo skikkelig på stortromma ved å bestille pizza, nachos, kakao, brus, te og ikke minst kake. Kom plutselig på at det var faktisk det eneste måltidet jeg spiste i hele går, men tror vel egentlig det holdt i massevis.

Dere kan jo gjette hvem som ordnet blomster…og etterveksten ble like “gul” som vanlig den 🙂

Flaks at jeg alltid hører på Spotify når jeg dusjer og derfor har mobilen lett tilgjengelig og derfor kan få tatt litt bilder også…

Nyt lørdagen, så skrives vi seinere!

Klem Nina

Tenk dere, i dag er bloggen 1 år!

Ikke visste jeg hva som ventet meg når spiren til denne galskapen ble født i fjor, men guriland så morsomt det har vært!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det har blitt 538 innlegg, med hele 1966 kommentarer underveis, og da må det være lov å klappe seg selv litt på skulderen og smile bredt.

Takket være dere trofaste herlige lesere, ruller dette eventyre videre. Jeg vil takke dere av hele mitt hjertet for følget, og håper dere blir med videre!

Ønsker dere en riktig god helg, nyyyyyt den!

Klem Nina

• Hvordan det startet
  Ja, nå er det snart 1 år siden jeg startet bloggen, og da er det vel på tide å lene seg litt tilbake og reflektere over hvorfor man blogger og om det er noe man bør fortsette med. Det startet egentlig med at jeg trengte å fylle hverdagen min med noe konstruktivt. Etter to operasjoner og en evig kamp med å komme meg tilbake til normaliteten igjen, var det viktig for meg å ha noe kjekt å holde på med. “Blogglandia” ble derfor min lille redning for på mitt eget lille netthjørnet, ble det mulig for meg å få utløp for mine krumspring. Å blogge ble mitt fristed, hvor jeg fikk muligheten til å dele mine tanker. Det ble fort en rutine, et stort lyspunkt i hverdagen.
• Elsker å ta bilder
  Jeg har alltid tatt mye bilder. Elsker å drasse rundt med diverse kameraer. Jeg vil nesten påstå at jeg blogger i bilder. Tar rundt 1500 bilder i måneden, så jeg har en del lagret her og der. Jeg har ikke noe fancy dyrt kamera, og er heller ingen spesialist på å ta bilder. Kjører autofokus, og krysser fingrene for at det blir sånn nogenlunde ok. 
•  Respons
  Ja, hva hadde jeg forventet når jeg begynte? Det har jo blitt så “poppis” å blogge, og kampen om leserne er knalltøff. Mange mener vi som blogger har oppmerksomhetstrang, at det meste ser likt ut, og ikke minst at vi glorifiserer. Visste dere at 2 av 3 nordmenn jevnlig leser blogger? Så når jeg begynte å dele hverdagen min med dere, så var jeg veldig i tvil om hvordan det ville bli mottatt. Jeg kan med en gang si at det har vært både oppturer og nedturer. Men takket være dere trofaste travere, har jeg alltid holdt motet oppe. Mange av dere har jeg også fått møte underveis, og guriland så kjekt det har vært. Dere lesere er gullgode!
• Familie
  Når man er fra Oslo og velger å bo i Stavanger, så sier det seg selv at familien synes dette er toppen. De har alltid kjent meg som utagerende og i vinden, så det kom nok ikke som noen bombe at jeg valgte å gå denne veien. Alle ungene heier også på mammaen sin. Dennis er så vant til at kjæresten Kristin tar fram kameraet i ett sett, så han poserer villig “nesten” hver gang. Pelle synes det var på tide at mora tok pennen fatt, for han synes det ble veldig mye bilderedigering og Facebook før jeg startet. Han vil helst ikke være med selv, men han synes det var på tide at mora fant seg sin egen plattform. Mille-mor er stjerna mi, og også min største kritiker. Hun er min største inspirasjonskilde, og hun har nok dere alle blitt godt kjent med nå. Bjørn Erik er den trygge basen. Han bidrar til all humoren, og uten han ved min side hadde ikke dette fungert.
• Venner 
  Det er vel blant vennene mine jeg ble mest overrasket. Noen er nemlig veldig flinke til å peke utover hele tiden, i steden for å gjerne peke innover og se seg selv. Jeg må nok bare innse at ikke alle har støttet meg på min vei. Kanskje fordi de ikke helt har skjønt hvor viktig dette har vært for meg. Når ens verden raser sammen, så må man gripe tak i et eller annet som får en på beina igjen, og dette var mitt halmstrå. Jeg har alltid heiet på vennene mine. Alltid ønsket dem alt godt. Forsøkt å ikke dømme, men vært med å se lyset i tunnelen. For noen var det visst ikke plass til en “blogger” i gjengen. Det var som en venninne sa i går:” En dag våkner de opp og finner ut at Nina plutselig ikke er ved dems side lenger, og så lurer de på hva som skjedde, men da er det for seint”. Selv synes jeg det er trist, men på en måte godt også. Endelig vet man hvem som er ens riktige venner, hvem man med sikkerhet bør investere mer tid med. MEN dere, når dette er sagt, så er nok ikke denne dama venneløs. Nei, langt i fra! For uten mine gode støttespillere, mine kjære gode snuppeliner, hadde jo ikke dette fungert i det hele tatt. Tror de fleste av dere har funnet ut for lengst at jeg bruker mye tid i lag med fine folk.
• Tjener jeg noe på bloggen? 
  Nei, guriland, så absolut ikke! Det er ytterst få bloggere som kan leve av dette. Jeg gikk over sponsorhenvendelsene mine nylig, telte 32 stykk seriøse, men har ikke svart på en eneste en av dem. Med sponsorer stilles det plutselig krav til en, og da må man velge å satse, og der er ikke jeg. Da blir man målt på leserklikk i hue og ræva, og det maset er jeg på langt nær klar for. Det hender derimot at jeg tipser om ting jeg selv har hatt glede av, kule sko, pleiende produkter eller spennende utflukter og reisemål. Dette er ting jeg har brydd meg om før jeg begynte å blogge, og derfor faller det seg helt naturlig å dele disse positive opplevelsene. 
• Hvor går veien videre?
  Bloggen har kommet for å bli. Målet mitt er å ha et til to innlegg hver dag. Jeg er ikke så opptatt av å skyte fra hofta, jeg trenger ikke å be opp til dans. Jeg liker å dele de små øyeblikkene, humoren og ikke minst galskapen til tider. Alvorlig kan jeg nok også være, og ikke minst sårbar. Jeg tar en dag av gangen, for vi vet alle hvor fort ting kan snu…

Jeg blir rett og slett GLAD av å blogge. Det er min måte å få dagene til å gå på nå som ting ikke henger helt på greip. Jeg må velge å tro på at dere der ute setter pris på det jeg deler med dere. At jeg bidrar til at dere kanskje trekker på smilebåndet en gang i blant, eller rett og slett feller en tåre med meg…

Klem Nina

#blogger #bloggno