Ja, da var hele hurven på vei ut dørene her. I dag skal Bjørn Erik være behjelpelig med å finne de siste tingene Pelle trenger til skoleåret. Siden han skal gå andre år på “mikkogmakk”, neida INT Industriell teknisk skole, og da er nok mannen i huset best til den oppgaven.
Selv skal jeg også ut på et par ærender, så da tar vi bilen i sammen og følger hverandre. Men guriland, sjekk ut kveldsturen vi hadde i går da. Det var drittvær hele dagen for plutselig å klarne opp i kvellinga. Da hadde jeg allerede funnet go´hjørnet i sofaen og ikledd meg høstens favorittharryplagg, nemlig onepiecen.
Bjørn Erik lokket altså med seg oss jentene på tur, men ikke pokker om jeg gadd å skifte. For å freshe opp den allerede bannlyste outfiten, slang jeg på meg den nye lua mi med matchende skjerf fra Me&i. Da så alt straks mye bedre ut! Latteren satt løst, og jeg må igjen få takke mannen min for bra initiativ!
Bjørn Erik synes onepiecen er så usexy… but who cares!
På besøk hos en gutt på seks år og hans fine familie. Han har også en form for overvekstsyndrom som vår Mille-mor, og det var godt å komme sammen og utveksle erfaringer. Ikke minst er det herlig å være sammen med mennesker som ikke bryr seg en tøddel om hvordan ungen din oppfører seg. For alle som har vært rundt dokka vår, veit at her svinger humøret fort og det snakkes rett fra levra. Vi fikk noen fine timer i sammen, og det blir neppe siste gang vi møtes.
I og med at vi skulle møtes for første gang ville snuppa vår pynte seg litt. Da passet det jammen godt å motta en stor pakke klær fra Me&i i går. “One heart tunic” passet perfekt og prikken over i-en var selvfølgelig den matchende luen. Skikkelig pynta samtidig som plagget sikkert er überbehagelig å ha på seg.
Nå har jeg benka meg godt inn i sofahjørnet med en deilig søt kopp te full av honning. Våknet kl. seks, fullt utvilt, så da var det bare å liste seg ned på tå i stua. Der venta ei sprelsk frøken Pippi som var sjeleglad for å få lov til å gå en lang tur så tidlig på morran.
Vi rakk akkurat inn dørene her igjen før styrtregnet satte inn. Fortsatt ingen lyd fra de andre, så da blir det altså deilig alenetid for meg og snuppa. Og hva er ikke bedre med en times engelsk dramaserie? Siste del for denne gang av “Krigens englar”. Handlingen foregår på et feltsykehus i Frankrike under første verdenskrig. Akkurat midt i blinket for meg…krig og kjærlighet ♥
Seinere i dag skal vi på besøk til en familie vi faktisk aldri har møtt før. De har en liten gutt med nesten samme syndrom som Mille, og vi gleder oss til å møte dem.
For en dag! Ikke visste vi som laffa til byen i ett-tiden at vi skulle komme hjem nå på en liten boble-snurr. Eller det er bare jeg som svever bittelitt, for Bjørn Erik kjørte og vi hadde jo med oss Mille også.
Vi troppet altså opp i fullpakka domkrike hvor Kjetil endelig skulle få sitt ja av sin Louice. Jeg har alltid tenkt at det må være litt av et sjansespill å velge denne kirken, for den er enorm stor og vanskelig å fylle. I et bryllup så vil man jo gjerne føle det er nok folk til stede som hyller en, og det var det i dag, og det fikk paret så absolutt føle på. De fikk trampeklapp etter å ha kysset oppe på alteret, har aldri opplevd det før, men guriland så stemningsfylt og kjekt! I tillegg var det utrolig flott å se det nære båndet mellom prest og par. Kanskje ikke så rart når prest er far til brudgom. Sterke ord, sanger og ikke minst masse humor gjorde rammen for vielsen komplett.
Etterpå dro vi videre til Valdimar og Kjetil. Her traff vi på en stor skare venner og ble tilbudt masse deilig snaddermat. Valdimar er fra Island og han har fått meg til å elske de islandse kremostene. Godt vi var nødt til å finne veien hjem nå, hvis ikke hadde jeg nok sitti å trøkka i meg ost ennå. Får aldri nok!
Nei, nå er det ei som vil ha meg med bort til Monopol-brettet. Føler det er et flere dagers prosjekt å kåre en vinner i dette spillet, så det er bare å kjøre på. Siden jeg har et par glass med bobler innabord, regner jeg med å sveve mot en seier. For satse på å kapre Aker Brygge.
Ja, nå er vi på vei ut dørene her, straka veien til kirken! En kompis av Bjørn Erik skal gifte seg, og selvfølgelig må vi overvære det. Han skal vies i selveste domkirken, så det må jo bare bli spektakulært.
Ellers så må jeg jo fortelle dere at Mille-mor kom hjem fra SFO i går og var helt gira på Monopol. “Veit dokke ka Monopol e?!” Ja, så klart visste vi det. Vi har både den gamle varianten med papirpenger og den nyeste med kortmaskin. Så da kan dere jo gjette hva vi gjorde i går kveld. Joda, vi kranglet over Monopolet. For det å spille med snuppa vår er som sagt en stor prøvelse. Hun eier jo ikke gråsoner, så her er det enten eller.
Det gikk faktisk sånn noenlunde bra mot slutten, eller slutt og slutt, det tar jo aldri slutt. Vi poengterte gang på gang at hun var nødt til å roe seg ned en del hakk, og det klarte hun faktisk. Mille:”Seeeee så flink jeg er! Jeg blir ikke sint når DERE TAR PENGER FRA MEG!!!” Kremt…men hvem liker vel det 🙂
Men nå må vi løpe! Tenk både brylupp og vennelunjs på gang, herlig lørdag med andre ord.
Nå er første skoleuke tilbakelagt, og det har vel egenttlig gått ganske så knirkefritt. Kanskje fordi skolen til Pelle streiker og det ikke stresses rundt Mille. Jeg har ennå ikke snakket med læreren hennes eller den nye assistenten, men hun virker nå i hvert fall blid og fornøyd.
Selv har jeg tilbrakt dagen rundt kjøkkenbordet med ei god venninne. Jeg har ikke sett henne siden Sankthans, så vi hadde mye å ta igjen. Forutenom å oppdatere hverandre om alt og ingenting, har vi planlagt høstferien i sammen og kanskje også nyttårshelgen. Vi har begge menn som jobber offshore, så det er litt av et puslespill å klare å få alt til å klaffe. Gutta og ungene våre trives godt i lag og selv kunne jeg vært rundt Kirsten 24/7. Vi har kjent hverandre siden videregående og stått sammen i tykt og tynt. Mer rettferdig og tilstedeværende jente skal man leite lenge etter. Jeg er så glad i henne ♥
Det er sikkert ikke bare jeg som ser frem til noen late dager. Det gjør sikkert mange av dere andre også, og med inn i helgen vil jeg gjerne få tilby dere å være med på en “giveaway” konkurranse.
Som dere alle vet har jeg falt pladask for Me&i klærne. Jeg elsker disse behaglige til tider fargerike plaggene, får aldri nok av dem. De tar nesten pusten fra meg med sine hjerter, bamser, hunder, blomster, ender, biler og mye mer, på sine deilige stoffer. I denne omgangen snakker jeg selvfølgelig om barneklærne.
Ta en kikk på årets Me&i barnekolleksjon. Velg dere et favorittplagg, og legg igjen en kommentar om det på innlegget her med ønsket størrelse. Jeg trekker vinneren i neste uke!
Det vil være mulighet til å vinne et dameplagg etterhvert også, så det er bare å henge på videre! Jeg kan love dere at kolleksjonen for oss voksne bare blir bedre og bedre. Jeg titter i postkassa hver bidige dag nå, venter i spenning på det jeg allerede har bestilt.
Ønsker dere alle en riktig god helg. Nyt den og saml masse krefter og energi til den nye uka som er like rundt hjørnet.
Da var vi komplette igjen. Eller Dennis er jo ikke her, men det må vi jo bare bli vant til nå som han flytter til Oslo. Bjørn Erik er i alle fall tilbake hos oss, og heldige som han er kom han rett hjem til hjemmelaga lapskaus og føding på TV. Alt som før altså, for her i heimen sees alt av fødeprogrammer. Jeg elsker det, og griner like mye hver bidige gang det popper ut en kid. Egentlig litt rart, for jeg fikser jo ikke å føde selv, det er jo så forbanna vondt, pyton, men allikevel sitter jeg klistra til TV-skjermen.
Bjørn Erik synes vel ikke dette er like moro, men han kan jo ikke komme hjem etter tre uker og bare forandre alt av rutiner. Godt han har fått flere gode tegneserier i posten, så han kommer seg gjennom det på et vis, thihiiiii.
Jaja, da ble det en jente og en gutt i kveld også. Snufs, så flott atte. Vi kom alle greit igjennom det, en fin oppvarming på hockeyen som står for tur.
Ja, da var den store dagen kommet! Etter tre uker kommer Bjørn Erik endelig hjem, så nå har sommerfuglene i magen våkna.
Samtidig er dette dagen for vasking av hus og fortsettelse på “prosjekt Mille´s rom”. Leker hun ikke har tatt i på over et år, skal enten opp på loftet eller selges. I dag har jeg fått tørket støv av alt av Sylvanian Families tingene, og det er med vemod jeg registrer at snuppa aldri har lekt med dem.
Jeg husker godt når disse lekene kom til England, og jeg synes disse dyrefamiliene var så utrolig søte. Selv om de var laget i Japan, oste det engelsk Laura Ashley stil lang vei, og jeg falt pladask for dette romatiske og yndige. Problemet var bare at jeg nesten var blitt voksen da, så det var altfor seint å begynne å leke med dukker igjen.
Gleden var derfor stor når sistemann ble ei jente og jeg kunne pøse på med dette til henne. Hver bidige gang vi dro til London fylte jeg kofferten med nye ting, og jeg tror neimen ikke snuppa vår var mer enn 3 år før hun fikk sin første familie. Men likte hun dem? Neida! Tror hun har lekt med dette to ganger, og da kun fordi jeg har lekt med henne, så dette ble en stor fiasko. Det er rart med det, men av og til prøver vi foreldre å lede ungene våre inn på veier vi selv ikke fikk oppleve som barn. Vi prøver å leve gjennom dem, glede dem med ting vi hadde likt å hatt mulighet til som små, men det er helt tydelig at det ikke alltid fungerer.
Så nå sitter jeg her med hus, sykehus, båt ,bil campingvogn, seks famililer og masse stasj som bare har fått støve ned. Spurte Mille om det var på tide å pakke det bort, og hun leet ikke på et øye. Hun gadd ikke å svare meg engang. Hjertesukk, så bortkasta!
Jeg er selvfølgelig veldig frista til å gjemme det godt bort på lofet og håpe jeg kan skåre noen gode bestemorpoeng om noen år, hvis det kommer noen barnebarn etthvert da vel og merke. Eller kanskje jeg ikke skal begi meg ut på nok en entusiastisk runddans og prøve å prakke på andre mine egne ønsker om å like det her. Kjenner jeg Bjørn Erik rett, synes han nok loftet er fullt nok som det er…
Det lureste er nok å søke etter noen som allerede har falt for disse skjønne skapningene, for jeg veit de finnes der ute.
Var litt spent på hva sommeren hadde gjort med huden min de siste månedene, men det var ikke så ille. Litt plaget av nye sprengte blodkar, men de forsvant raskt med en ny liten runde med Pulslys. Det er helt utrolig å se hvor fort denne behandlingen gir resultater. Pulslyset brenner vekk de små røde blodårene mine og erstattes huden med nye celler. Fikk god respons denne gangen, så jeg tror neppe jeg må tilbake å gjøre dette igjen, i hvert fall ikke på veldig lenge.
Samtid fikk jeg meg med meg hjem flere “Te-pads” fra Obagis Zo Skin Health serien. Jeg er helt nødt til å fortsette å pleie huden min med disse fantastiske produktene. Foruten om rensen, skrubben, nattpleien og dagpleien er ZO Offects TE-pads noe jeg er helt avhengig av. Hver morgen etter at jeg har rensent huden, bruke jeg en våt pads. Den kontrollerer nemlig talg- og kviseutbruddene mine og fjerner døde hudceller. Kjenner det prikker friskt og godt i huden når jeg har brukt den, en flott start på dagen.
Det er like viktig for meg å tenke på hva jeg putter inn i kroppen min også nå. Vi snakker absolutt ikke om slanking (kan ikke fordra det ordet, fysjamej), men litt av alt, noe som fungerer best for meg. Så i dag ble det pølselapskaus som jeg lovet ungene. Guriland, så godt det er. Har laget den megagryta, så nå har vi til i morgen også. Smaker sikkert bedre også da, for da har den fått satt seg skikkelig.
En liten gulrotbit, er det beste Pippi-luska kan få…
I tillegg så har jeg også brukt en drøy time hos fysioterapien i dag. Veronica har behandlet stivheten min så til de grader, så i dag finner jeg nok senga tidlig tenker jeg. Jeg veit jeg maser mye om det her, men jeg må si det igjen: Det er så digg å være tilbake til normal hverdag igjen. Det har vært alt for mange utskeielser i sommer, men nå er familien Thorsen på riktig spor!
