Ja, i dag ble det sein start igjen. Mille og jeg ble vekt av et tordenskrall uten like grytidlig i morges. Det var umulig å sove igjen med det første, så da skrev vi sms til SFO og sa vi droppet de i dag. For når snuppa sovna igjen var det egentlig på tide å stå opp, men hun fortjente å hvile litt til.
Så i dag blir vi altså inne og styrer og steller. Noe av det vi skal få unnagjort , er rommet til Mille. Hun er helt enig om at nå som hun har blitt så stor og fått sin egen fugl på rommet, må noen av lekene ryddes vekk. Loftet er fullt, så da velger vi heller å gi bort og selge noe. Med hele fem forskjellige lekehus og slott, som tar veldig mye plass, håper vi nå at noen andre heller kan dra nytte av dem.
Mille har gått mange runder med seg selv og funnet ut at dette leker hun ikke lenger med. Så da selger hun det og legger pengene inn i fugleprosjektet. Flinkisen vår ♥
Jeg er altså så dårlig etter gårsdagen, og har så vidt klart å karre meg fra senga til sofaen. Takk gud for snille Pelle som våknet opp tidlig i dag og kjørte lille prinsessa vår til SFO. I dag har jeg virkelig kjempa meg tilbake til livet føler jeg. Det er på sånne dager man sier til seg selv hundretusen ganger at man ALDRI mer skal røre alkohol igjen. Jeg kan i alle fall love dere at det blir sabla lenge til neste gang!
Men det er jo også sånne kvelder som havner rett inn i den gode minneboka. Vibecke, Tonje og jeg satt altså i timesvis i dørkarmen hjemme hos Tonje og gapskratta av Tusvik & Tønne podcast, før vi dro til Stavanger Konserthus for å få med oss NiteRain og selvfølgelig 80-talls looken Steel Panther. Herrejemeni for noen bøllefrø Steel Panther gutta er. Godt mammaen min ikke var der, for da hadde hun nok bedt dem dra hjem og vaske munnen sin med såpe. Tror nok de fleste dro godt på smilebåndet når den ene grovisen etter den andre kom som perler på en snor. Det var jo reine “stand up comedy” på scenen der innimellom låtene. Guttas misjon er å erobre verden med å spre hardrock og herpes, og det sier vel litt…
Uansett dere, for en konsert! Noen tror kanskje man blir distrahert av guttas utseende, og glemmer å høre etter, men dette rocket! Jeg ble i alle fall slengt “right back to the metalrock 80´s”. Storkoste meg! Når konserten var ferdig og jeg løp på do, fikk jeg telefon fra happy bestis, vi var invitert backstage! Ikke pokker om jeg turde det! Hva inn i huleste granskauen skulle jeg ha prata med dem om?! Nei vet du hva! Denne frøkna her fikk overtalt Tonje til å ta beina fatt og heller rusle bort til Dennis som også var ute i går.
Oppvarmingsbandet NiteRain…
Råstilig av vokalisten Ralph Saenz i Steel Panther og plutselig dukke opp under oppvarmingsbandet NiteRain og ta en låt med dem!
Noen “heldige” kvinns fikk komme opp på scenen på slutten av konserten, og gutta hadde det skikkelig moro med dem. Ikke søren om jeg skulle lokkes opp der så jeg stod langt bak, for dette visste jeg ville skje, de gjør det hver bidige gang. Noen “flasha titsa” på forespørsel også…
Det ble i alle fall en kanonkveld! Skikkelig bonus å få klemme på sønnen sin etter tre uker også. Han og jeg ruslet hjem sammen, men milkshake i hånda. Var kanskje ikke så lurt å legge seg så svingstang med masse melk i magen. Jeg har i alle fall tilbragt mye tid over skåla på badet i dag, grrrrrrr.
Nå derimot kommer formen seg. Ungene har fått Pizza Bakern, så her er det ingen sure miner.
Guriland, i dag gleder jeg meg! Bestis Tonje kommer en svipptur hjem fra hytta for å være med på øllebøll. Vi skal begynne kvelden på Stavanger Konserthus, hvor jeg regner med at Steel Panther skal få oss jentene gode og varme. Ehhh, nå mener jeg selvfølgelig fordi rockefoten skal få kjørt seg. Gærneste gutta ever! Dette blir min første konsertopplevelse med dem, og etter hva jeg har hørt blir dette rein nytelse. Regner med at de slår meg både på hår og sminkefronten…
Har de på Spotifyen nå mens jeg rydder og steller litt her hjemme, og får bakoversveis av tekstene dems, jeeeeesus! Ler så jeg griner, vanvittig mye humor her skjønner jeg!
Jeg trodde jeg gjorde noe bra når jeg i utgangspunktet valgte å ta Mille fri fra SFO hele sommeren, men den gang ei. Det tok ikke mange dagene etter skoleslutt hvor hun ønsket lek og moro, men da hadde vi jo allerede satt oss opp på fri. Har forsøkt å være den beste aktivitetslederen ever for den lille prinsessa, men ble sjeleglad når jeg fikk sms fra SFO-lederen på fredag med spørsmål om når de fikk oppleve den blide frøkna vår igjen.
Selv om det ennå er to uker igjen til skolestart valgte vi altså å ta en tur på SFO i dag. Mille hadde “jente-hopp” (hennes ord) hele veien fra bilen og frem til inngangen. Hun ble glad bare hun fikk se tomatsuppe-posene på benken på kjøkkene, så det er tydelig at det er ei som savner de daglige rutinene sine.
Vi må slutte å tro vi er dårlige foreldre selv om vi velger å la barna våre være i barnehagen eller på SFO om sommeren. Selvfølgelig skal de ha ferie de også, men 5 uker i strekk ble nok litt kjedelig. Jeg fikk hjem ei superfornøyd jentunge i dag, som endelig hadde fått leke og slått seg skikkelig løs i vannsprederen ♥
Ei deilig sliten Mille skal nå få sein middag, stekte kjøttpølser i brun saus og potetmos. Hun sitter kaputt på rommet sitt og småpatrer med Snow som har fått nytt speli og badekar i buret sitt.
Da har vi fått undulaten Snow i hus, og Mille-mor er i ekstase. “Dette kan kanskje bli min beste venn?”
Hjertesukk, engelen min. Det er ensomt å være Mille til tider. Det er ingen som kommer og ringer på døra vår og spør om hun vil komme ut, og det er heller ingen hun føler hun har slikt vennskap til at hun kan komme uanmeldt. Lille frøken venneløs? Ja, til tider så er hun nok det. Jeg sier ikke at det ikke finnes noen i det hele tatt som vil være med å leke, men da er det ofte vi voksne som planlegger i kulissene, hjelper til.
Det er mange år siden Mille ble en “inne-jente”. Hjemme er hun i trygge omgivelser. Her kan Mille få være Mille. Så hvorfor ikke bli bestevenn med en undulat? Tja, med litt læring tror jeg dette skal gå veldig fint jeg. Allerede i dag klarte vi å få fuglen på fingeren etter en flyvetur, og fikk deretter plassert den trygt inn i buret igjen. Den har også sunget et par viser for oss, så jeg tror virkelig på det her vennskapet.
Samvær med dyr kan så absolutt gi livet ekstra mening. Mille + Snow = Sant ♥
Da er han far på vei ut dørene her. Det ser ut som han reiser for tre uker igjen. Deilig å vite at vi har hatt noen flotte sommerdager i sammen, vi kan leve lenge på det.
For en nervepirrende kveld! Grugleda meg skikkelig til nok et besøk på Viking stadion. For når klubben i mitt hjerte, Vålerenga, besøker byen jeg bor i, ja da stiller familien Thorsen sterkt.
Synes vel egentlig kampen startet ganske så kjedelig selv om vi fikk det første målet. Viking rullet mest ball, det var for lite futt i gutta våre. Andre omgangen ble derimot en thriller uten like. Tippeliga på sitt beste, jeg ble helt svettis der jeg hoppa og dansa. 2-5 ledet vi, og jeg kunne ha veddet hva som helst på at Vålerenga skulle dra det i land.
Det trodde nok de fleste Viking-supportene også, for når det var omtrent 20 minutter igjen reiste den ene etter den andre seg og forlot kampen. For en dårlig supportergjeng! De burde skamme seg! Det her gjentar seg gang på gang når jeg de få gangene ser disse to lagene sammen. Til og med når de leder velger de å gå lenge før kampslutt. Makan! De eier jo ikke fotballånd og samhold. Uansett resultat så bør man alltid bli igjen og takke gutta på banen for kampen, det mener nå jeg. I motgang og medgang!
I siste minutt endte altså kampen 5-5 og jeg har ikke ord. Skuffende til tusen, og jeg var egentlig sjeleglad for at det ikke var flere minutter igjen å spille, for Viking var virkelig i slaget. Føltes virkelig ut som om vi tapte kampen, selv om det ble uavgjort, men jeg ble i alle fall igjen og takket gutta, som 12 mann på banen.
Litt ambivalent å se Arild Østbø i Viking-målet. Han er Hundvåg gutt, og vi har fulgt han helt siden han var 7 år her på øya vår….
Endelig er dagen kommet, vi skal hente hjem Snow. Snow kommer nok til å gli rett inn i denne dyreglade familien som allerede har hund, katt og fisker. For dere som lurer på hva som nå skal flytte inn, så er det altså en kritthvit liten undulat…derfor navnet Snow.
Det er Katrine og tvillingsøsteren Susann som er så snille og gir den bort til Mille, og i dag skal de være med oss hjem for første gang og være læremestere. Jeg har selv hatt undulat to ganger i livet, så jeg gleder meg jeg også.
Skal få kjøpt et lite speil og en stige til uka. Lille Snow skal nok få det bra hos familien Thorsen.
Jeg falt pladask for denne Molo kjolen på Kastrup flyplass. Eller det var vel egentlig hestekjolen jeg helst ville kjøpe, men Mille elsket denne.
Det blir tut og kjør i hele dag, for allerede klokka 18, blir vi å finne på Viking stadion. Endelig skal vi igjen få oppleve laget i vårt ♥. Vålerenga!
Jeg får ikke sagt det nok ganger, GUD så deilig det er med raskt nettverk igjen!
Nå svimer jeg rundt fra koffert til koffert og pakker ut de rareste ting fra ferien vår i Hellas. Noen lurer sikkert på om jeg fant noe kjekt i Athen den siste dagen, men steike så dårlig jeg var på den shoppingen! Vi sendte til og med ungene hjem i taxi etter endt Akropolis tur, og hadde derfor all verdens tid for oss selv, men neida dere ler når dere får se hva jeg hadde med meg hjem.
Det var to ting jeg falt for. To kjempe harry greier. Det ene det hotteste hotte, nemlig sånn dyppe tærne i brei neglelakkfjernerbeholder. Helt lik det nye som kom i fjor til fingrene. Veit dere hva jeg mener? Du putter altså tåa inn i en svamplignende våt greie og tatatatataaaaaa fjernes all neglelakken på nullkommaniks, helt genialt!
Det andre jeg fikk tak i har jeg aldri sett før, men alle grekere har det, for alle grekere røyer…rullings. Det gjør mammaen min også, og derfor måtte jeg selvfølgelig ha tak i det. En egen lommebok med plass til Rizla papiret og tobakken. Døds harry, men så kult at den måtte bli med meg hjem. Skal pålegge min mamma å bruke den i steden for å slenge Petterøen opp på bordet hver gang hun skal ha seg en sig. Thihiiii, jeg regner med at hun kommer til å le godt når hun ser den 🙂
Siste Gyros måltid var perfekto!
Var litt stressa der et øyeblikk når vi sendte slitne unger aleine hjem i drosje tilbake til hotellet. Ok, nå er Pelle snart 18 år, og ble hoppende glad når han heller fikk lov å se TV og komme seg på nett etter to uker i sølibat, men jeg fæla skikkelig i de ti minuttene det tok før han ringte meg og sa de var kommet vel fram.
Det var kjempe koselig å rusle hånd i hånd gjennom et mylder av småbutikker i trange handlegater i Plaka. Gamlebyen er så sjarmerende, særlig med sine mange små restauranter.
Sjekk ut tobakklommeboka da! Nå kan mammaen min flotte seg når hun røyker…
Nå har jeg aldri røyka selv, aldri vært noe stor fan av det i det hele tatt, men hadde jeg gjort det så skulle jeg så absolutt hatt meg en sånn.
Tå-kuppet mitt! Det rare var at jeg og Lena satt ute på Agia Marina og ønsket det fantes noe som var like flott til tærne som til hendene, og jaggu fant jeg det…
For ei som liker å ta bilder av alt mellom himmel og jord var Plaka´s handlegater helt magiske å traske i. Men når det er sagt så er det nok siste gang vi besøker selve byen. Den er overfolket, møkkete, og det lurer små farer overalt. Det er greit for meg som har en mann som ser ut som en gangster gorilla ved min side, men jeg hadde neppe følt meg høy i hatten med venninner eller helt alene. Selgerne bombanderte de som ikke hadde egen bodyguard som meg, og til og med jeg ble litt sliten av å være årvåken hele tiden på alt som skjedde rundt oss.
Vi skal selvfølgelig tilbake til Hellas en gang, men er nok ferdig med Athen…
Vel, jeg vet egetlig ikke helt om det alltid stemmer. Vet jo at hverdagen kommer og biter deg i rompa fort nok uansett, så jeg har vel egentlig aldri vært så fan av “borte bra, men hjemme best”.
Uansett, her er vi skikkelig i gang med diverse gjøremål. Fikk vite i går at pappsen reiser oddshore allerede på søndag, så da våkna vi alle til live fra feriemodusen. Bjørn Erik har en moped som skal fikses, en bærbar skole PC som er kaputt og så skal han gjøre ferdig en bod bak. Selv skal jeg snart avgårde med snuppeline som skal trekke en tann, fikse vippene mine, rydde ut av fem stappfulle kofferter og gjøre klar til fuglene som flytter inn i morgen.
Thjooohei hvor det går, her er det bare å brette opp armene og sette i gang. Godt batteriene er lada 🙂
Jøssenavn, hva er det som har skjedd her?! Blir neppe prioritert med det første…
