Da var jeg hjemom en kort tur før det bærer av gårde ut igjen. I dag har det som vanlig vært trening på agendaen og rett etterpå bar det avgårde til manuellterapeuten. Siden jeg da allikevel var på andre siden av byen dro jeg en kort tur innom Kvadrat og Ikea. Jeg lever som sagt etter “to-do” lister, drar aldri på shopping uten, så det var godt å få unnagjort et par ærend.
Ellers så storkoser jeg meg med å ha Dennis hjemme. Nyter å ha den lange slampen rundt meg. Rolig og fin, godt selskap og alle dyra i huset sloss om å få bo på fanget hans. Men når det kommer til middagsønsker, er han jammen fantasiløs. Spurte han i går hva han ønsket seg mest av alt på jord, og da var han ikke seint med å svare “Spagetti à la Capri”, altså spagetti på boks. Neimen guriland, alle ungene hadde faktisk lyst på det, og jeg gadd ikke å krangle med dem. Det ble boksemat.
Tok meg akkurat 12 minutter å lage fordi jeg tenkte det ville være greit å toppe denne “delikatessen” med hvitløksbaguetter…
Tenkte jeg skulle lage lapskaus til gjengen min i morgen. Det blir ikke på boks selv om Pelle faktisk synes det er best…
Nå er det klesskifte på gang, for endelig er dagen kommet for stallbesøk igjen. Det frister egenltig ikke noe særlig å gå ut i dette været, for det regner kattunger, men vet hvor koselig det blir når vi først har kommet fram.
Ønsker dere alle en god middag og kveld, klem Nina
Denne uka blir bra! Våkna opp med alle tre bøllefrøa rundt meg, og kroppen kjennes god ut. Det var også ekstra kjekt å motta pakke fra Me&i, for oppi lå noen deilige matchende fargeklatter til Mille og meg fra Memory Lane kolleksjonen.
Klesskapet mitt består av mange svarte plagg med unntak av favorittklærne mine fra Me&i, og som de fleste sikkert har fått med seg, elsker jeg å kle Mille og meg opp likt. Hun var ikke vanskelig å be opp til en liten fotoshoot. For med kamera på stativ og selvutløseren på, løper vi til og fra og har det ganske så morsomt. Kiler hverandre, klemmer og koser, så det blir alltid et dryss av bilder som kan brukes.
I dag er jeg ydmyk og takknemlig. For kvelden i går, eller egentlig hele dagen var et magisk langt eventyr. Når jeg i tillegg våkner opp frisk og fin formen etter kun å ha sovet fire timer, ja da smiler livet. Nå må jeg bare ha bittelitt tålmodighet. Jeg må være helt sikker på at boblene er ute av systemet, så jeg kan dra til venninnen min Kirsten og hente fine lille Mille-mor ♥
I går viet jeg altså dagen min helt og holdent til Avea sitt 10 års jubileum. Først møttes vi en gjeng på dagen og fikk hilse på hele det fantastiske teamet som utgjør hele konseptet. I forbindelse med denne feiringen har det vært utallige supre tilbud hele uken. Alle har også hatt muligheten til å delta på konkurranser hvor premiene har vært flotte behandlinger. I går ble vinnerne trukket ut og de fikk behandlinger der og da med oss som tilskuere. Det var utrolig kjekt og ikke minst opplysende å få være delaktig. Mine bestisser Tonje og Vibeche var til stede, og dette er damene som lager liv og røre. For de stiller de riktige spørsmålene underveis, noe som kom alle oss andre til gode.
Det var utrolig kjekt å være der på dagen, men å få komme tilbake på kvelden som VIP gjest var jo selvfølgelig enda morsommere. Det hele startet med at jeg traff på en rekke herlige venninner jeg ikke visste skulle delta i det hele tatt. Ble så overraska, tatt helt på senga, så der og da visste jeg at kvelden kom til å bli perfekt. Var først litt redd for at det hele skulle bli litt formelt, men neida, der tok jeg feil! Vi fikk være med på kreativ og morsom quiz, vinne flotte premier, og samtidig var det noen som alltid sørget for at sjampisglasset alltid var fullt.
Etterhvert ble det litt mingling, det ble servert mat og så startet festen på alvor. Jeg hadde vel egenltig ikke tenkt å danse noe særlig, men etter å ha byttet ut de høye hælene med noe mer behagelig (dog ikke like stilig), joina denne frøkna resten av gjengen på dansegulvet. Hadde det ikke vært for at vi plutselig ble overraska med besøk av en god gammel Oslo-venn, ja da tror jeg kanskje vi hadde dansa ennå. Men som seg hør og bør, var vi helt nødt til å ta vare på denne uventa gjesten. Vi knabba til oss bobler og chips og fikk det plutselig for oss at vi skulle haike til byen. Haike faktisk! Herrejemeni, er det mulig?! Det er da vel egentlig ikke det voksne damer bør gjøre, men vi var vel på et stadie der og da at alt var tillatt.
Vi klarte å kapre en bil til slutt…ehhh, ja det tok litt tid. For når du velger noe så idiotisk som å haike på en sidevei langt fra folk, på et industrifelt, ja da må en smøre seg med litt tålmodighet. Men omsider ble vi i alle fall gjenforent med vår kjære Espen. Vi har ikke sett hverandre på 20 år, og guriland så kjekt det var. Dro han med oss på “hæla i taket” Berverly, men der rakk vi kun en øl før det stengte og vi måtte suse videre. De snille folka på Backstage dro oss inn foran køen, og der ble vi møtt av en dundrende Rock´n Roll konsert. Helt i vår smak, og vi kunne ikke hatt en bedre avslutning på kvelden. Jeg håper Tine og Kjell kan tilgi oss for å “leke” kordamer sånn på sidelinja. Men dette var altså så til de grader vår greie, det tok helt av!
TUSEN TAKK til alle dere som gjorde dagen min i går så helmax! Jeg er dypt takknemlig for at jeg er så heldig å ha dere alle rundt meg ♥
I dag blir det hektisk. Spennende og kjekke ting i vente for både store og små. Dog må jeg skilles fra min lille snuppeline noen timer, men guriland som hun gleder seg til sin del av dagen. Hun skal på lyktvandring langs Dalsnuten med venninnen min Kirsten, noe som ble en stor suksess sist vi deltok. Kjempekjekt, les gjerne om det her.
Må nesten få komme tilbake til dere seinere med alt som skjer i dag, men gårsdagens sprell kan jeg jo dele med dere. For da var det som alle vet, selveste Halloween. Den feiringen har så absolutt kommet for og bli, og jeg synes det er på tide at alle nølere og motstanderne av denne amerikanskimporterte markeringen, snart slipper taket og er med på moroa. For nådagens generasjon kommer garantert til å videreføre dette, så vær heller raus og vær med i steden for å stritte i mot.
Vi bor i et strøk, i enden av ei gate som kalles “engelsk-gata” eller før tror jeg de kalte område for “Nato-landsbyen”. Husene ble bygd for amerikanere som tjenestegjorde på Natobasen her i Stavanger. Med dem oppstod det en enorm glede av å få feire Halloween på skikkelig amerikansk vis, og alle nabolagene tok raskt etter. Alle våre tre unger har blitt hausa opp av Bjørn Erik og meg til å elske denne tradisjonen, og i går var det altså Mille sin store dag. Synes egentlig litt synd på henne et øyeblikk, for hun gledet seg nemlig så mye at hun til slutt fikk store mageproblemer. For selv om hun snart fyller ni år, er dette fortsatt veldig skummelt.
For det som skjer denne kvelden, er uforutsigbart. Et Sotosbarn føler ofte usikkerhet rundt ting som ikke er kontrolerbart, så dette er en stor prøvelse. Inntrykkene blir mange og veldig ofte tenker ikke Mille rasjonelt. Mørket, lydene og maskene er og blir skummelt og når naboene i tillegg legger inn blinkelys på utelampene når vi ringer på samt plasserer en mann i søppelkassa som spretter opp og og brøler når vi går forbi, ja da var det nesten så den lille snuppa vår ville gå hjem. Men ved å love å kun ringe på de husene som så “snille” ut på veien hjemover igjen, klarte hun å gå runden i nesten en time. Vel, innenfor dørene igjen, hoppet hun i været over alle inntrykkene og konkluderte med at kvelden på nesten en time hadde vært den beste i hele hennes liv!
Hjertesukk, så herlig den jentungen vår er. Så lett å glede. De fleste andre går med venninner og koser seg glugg i hjel, mens snuppa vår nøyer seg med å gå å leie mammaen sin i hånda. Med sommerfugler i magen hele uken, har hun geldet seg til dette. Hun har leita etter det perfekte kostymet i fire stappfulle esker etter brødrene sine, og planlagt alt ned til minste detalj. Vært en flittig hjelper med å pynte opp inngangspartiet sammen med meg og jeg tror faktisk hun var den aller første ungen i gata som begynte å gå runden.
Lenge leve Halloweenfeireingen, for den betyr faktisk veldig mye for mange!
3 kg karameller holdt i år også.
Her ble vi bedt om å komme inn, men snuppeline bråstoppa før hun gikk over terskelen. Ikke pokker om hun skulle inn de dørene.
Mille er en flittig Aftenposten Junior leser, og når Halloween er førstesides stoff også her, ja da er det stort.
“Engelsk-gata” fyrer opp bål og lager god stemning.
Med en slik storfangst var vi nødt til å legge vekk litt.
