God morgen kjære lesere.

For noen uker siden fikk jeg et koselig besøk av en lokal forfatterinne. Hun henvendte seg til meg fordi jeg rett og slett har vært så åpen om det å ha en datter som ikke er som alle andre. Vi som foreldre har det nemlig ofte sånn at vi daglig forsøker å beskytte disse unike barna våre for samfunnet vi lever i og faktisk samfunnet for dem. Det er jo egentlig galskap, en ond sirkel, som i alle fall Bjørn Erik og jeg forsøker å komme oss ut av. For det er jo ikke riktig at vi hele tiden skal være i forkjøpet å snakke Mille sin sak fordi vi er redde for at hun skal havne i kjedelige situasjoener. Folk burde vite bedre, være mer fordomsfrie og åpne for folk som er annereldes. For uten disse fine, ærlige menneske i samfunnet vårt, ville livet vært fattig. De sprer glede og kjærlighet på sin vei, noe vi alle burde ta i mot med åpne armer ♥

Uten åpenhet, blir disse barna sårbare. Da skapes sosial isolering og det er ingenting som er verre for oss foreldre å se barna våre lide under dette. Derfor var det utrolig godt å få sitte å snakke med Bente Østbø. Hun bor like borti gata her, og er ei dama som synes det å gjøre andre glad, er den største gelden å ha. Hun har skrevet boka om “Gresshoppen som ikke kunne spille“, fordi han manglet en fot. De andre gresshoppene nøt livet og hverandre, mens lille Pili Pablo ble oppfattet som litt sær og ble derfor tilsidesatt. Det er da det er godt at det finnes omsorgspersoner (vel omsorgsgresshopper) som Augusto “den vise” . Han klarte med sitt store hjerte og noen gode ideér å samle gjengen igjen, og det er jo akkurat det livet handler om. For hvis disse unike barna våre skal klare å leve et verdig liv, trenger de respekt, forståelse, oppmerksomhet og mye kjærlighet.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg valgte å vekke alle de 11 barna som lå over på Mille´s bursdag med denne nydelige historien. De ble raskt fanget av budskapet, og det ble faktisk en del gode samtaler og diskusjoner underveis. Noen barn er passive av natur, og de kan mangle empati og innlevelse, men IKKE den gjengen her. De var så enige om at ingen skal stå utenfor og at det er opp til hvert enkelt menneske å sørge for at alle rundt en har det bra, og det dere, varmet et engstelig mamma hjerte ♥

Det å være ensom og kjenne på at ingen bryr, må være noe av det verste som finnes her i livet. Alle trenger tilhørighet og føle seg verdsatt. Denne boken ble virkelig godt mottatt hos niåringene mine og kunne helt sikkert vært god å lese for både barnehagebarn og de opp til mellomtrinnet. Historien formidler hvor viktig det er å være et godt medmenneske, å ha forståelse for andre som er litt annerledes ♥

Ønsker dere alle en fantastisk fin onsdag!

Klem Nina

God morgen, kjære førjulstid ♥

Nå kan dere tro det er enkelt å få snuppeline opp av senga. For nå er det julekalender og pakketid hver bidige morgen, og da er hun rask på foten. For aller første gang på årevis, hang ikke alle pakkene “laina opp” som hun er vant til. Jeg så på hele kroppsspråket hennes at hun mislikte det sterkt. Måtte raskt berolige henne om at jeg kun har laget frem til luke 8, rett og slett fordi Bjørn Erik og jeg reiser til London på torsdag, og derfor har lyst til å shoppe pakkegaver der. Hmmm, det ble godtatt under sterk tvil, så jeg får kanskje revurdere det og komme meg ut på handletur.

Jeg så at mange var ute og tente julegranen i lokalområde i går. Det var selvfølgelig familien Thorsen også, men med en liten vri så klart. For vi droppet å stå i mylderet som i fjor på torget. Vi valgte heller puben Beverly som møtested. For eieren Øivind er altså i ferd med å skape en god tradisjon ved å be familier til førjulskos. Høydepunktet var selvfølgelig når alle lysene på huset ble tent, men julegodteposen og nissebesøket var også helt topp. Mille tror jo så inderlig på nissefar ennå, og var raskt ute med å kapre fanget hans og go´snakke med han.

Denne tradisjonene har i alle fall kommet for å bli i vår lille familie. Det siste Mille sa før hun lukket øynene i går var :”Jeg skulle ønske denne dagen aldri hadde tatt slutt, mamma”. 

Ønsker dere alle en god start på uken!

Klem Nina