Godfølelsen tilbake…

God morgen kjære lesere!

Den kvelden det “smalt” for noen få dager siden, hadde Bjørn Erik og jeg det skikkelig bra i sammen. Han far hadde skiftet ut vannet i jacuzzien og inviterte til deilig massasje i vann som målte 38 grader. Det var beinkaldt i lufta den kvelden, men gud så herlig det var å endelig kunne nyte hageluksusen vår igjen. Det er seks sitteplasser i jacussien og på fire av dem, er det forskjellige uttak i ryggen som gir deg behandling. Så hvis dere naboer lurer: det er en grunn for at vi hvert femte minutt bytter plass, for vi må jo få benytta oss av alle de forskjellige massasjene 🙂

Når jeg nå sitter og ser på disse bildene, så ser jeg jo hvor glade vi var den kvelden. Vi hadde akkurat tatt farvel med lykkelige Kristin og Dennis, fornøyde Mille var lagt og hadde sovnet etter en lang fin dag og Pelle trodde vi hadde det kjekt med vennene sine. Når barna har det bra, ja da har vi det også alltid bra. 

Lite visste vi om bomben som ville smelle et par timer seinere. Kaoset med å få tak i kilden til dette vonde, alle samtalene, SMSéne og bildene som ble sendt frem og tilbake.

Den “godfølelsen” vi hadde den kvelden er litt langt unna akkurat nå, men vi skal jobbe hard denne helgen med å få opp stemningen igjen. Vi har hesten Vilja de tre nesten dagene, og det er jo en god start. Miljøet i stallen og omsorgen rundt det å ha hest, er balsam for sjelen. 



Nå skal jeg opp og stelle meg litt før jeg skal møte de beste venninnene i byen. Trenger litt energi, og er det noen som kan gi meg det, så er det dem ♥

Ønsker dere alle en god helg, nyt den!

Klem Nina

Skulle gjort ditt og skulle gjort datt…

God morgen, kjære dere.

I dag er det grått og trist ute og ting går sakte. Skulle ha gjort en haug av ting, men vet dere hva, jeg finner ikke avtaleboka mi! Det er helt sinnsykt hvor avhengig man kan bli av “to-do”-lister og påminnelser, og nå klarer jeg altså ikke å forstå hvor jeg har lagt den. Noen synes sikkert det er noe forbaska tull å fortsatt skrive ned alt mellom himmel og jord, at man heller burde bruke mobilens kalender, men der er jeg altså litt gammaldags.

Nå er jeg faktisk nødt til å starte med et skikkelig ryddesjau. Få vekk alle spor etter påsken og håpe at almanakken for 2015 og ikke 2014 som faktisk ligger her på benken, dukker opp. Regner med at dette kommer til å ta sin tid, for jeg kan jo ikke bare stable påskepynten tilbake der han kom fra. Nei, denne dama her må ut med alt som ligger der fra før av, for så å sortere alt tilbake igjen. Er jeg heldig så ender jeg kanskje opp med en pose som kan kastes og mer orden i skapet

Har dere pakket bort påskepynten? Regner med at mange av dere fortsatt har igjen noen påskeliljer eller gule tulipaner? De skal selvfølgelig få stå så lenge som mulig, for jeg har faktisk begynt å like å pyte rundt meg med gult. Passer fint inn her i heimen.

Det ligger en del spor etter bursdagene her også. Disse to nostalgiske karene her får meg alltid til å dra på smilebåndet, så jeg for få dem opp på infotavla her.

Påskeeggene fra min kjære Vibecke og Tonje er nesten helt tomme. Men ikke helt…


Du skjønner at du har en venninne som kjenner deg godt når hun faktisk har putta oppi alt på topp-ti lista di… 

Min venninne Simone har vært i Berlin i påsken, og denne fargeglade “Berlinmursteinen” skreik på å få komme hjem til Norge for å pryde kjøkkenvinduet mitt.


Nei, nå må jeg fortsette med ryddinga mi. Tankene mine surrer, og det er ikke til å unngå å tenke litt ekstra på besteforeldrene mine i dag. Det er 75 år siden Norge ble invadert, og det er umulig å sette seg inn i hvordan min kjære bestefar og bestemor med barn bosatt på Torshov opplevde det. Jeg fikk dessverre aldri med meg hele historien, om hvordan de taklet situasjonen den gangen. Jeg vet jo at mange rømte Oslo, fikk panikk og kom seg ut på landet eller videre til andre byer, men jeg vet altså ikke om min familie tenkte i de baner.

Det jeg vet er at min bestefar i sjul uten at bestemor visste det, gikk inn i motstandsbevegelsen og smuglet etterlyste nordmenn over til svenske grensa. Men han var ikke en mann som skrøyta for mye og derfor snakket han ikke så ofte om det, men jeg skulle virkelig ønske jeg hadde gravd litt mer i de historiene der. 

Ønsker dere en fin dag, klem Nina

 

Gjengen min…

Hei fininger!

Hmmm, jeg trodde det hadde roet seg ned litt nå, men det er helt tydelig at folk fortsatt engasjerer seg. Ser det pågår heftige diskusjoner på diverse plattformer, folk har sterke meninger om urettferdigheten som har rammet vår lille familie. Nå som politiet er innblandet, mener jeg at saken får gå sin gang. Jeg er nødt til å ta tak i hverdagssyslene mine igjen, prøve så godt jeg kan å legge dette bak meg.

Påsken fikk en brå slutt, men nå har jeg satt meg ned og hentet fram en av de virkelig gode stundene. Dennis har vært på besøk i Stavanger hele påsken og etterhvert kom snella Kristin også. Turtelduene har bodd på hotell, men har denne gangen tatt seg god tid til å besøke mamsen og papsen. DET er hverdagslykke det! Ha alle sine rundt seg ♥










Nå har vi akkurat vært på Ortopediteknikk og jobbet oss iherdig frem til et par knallgode jobbesko til Mille-mor. Dere kan tro frøkna var lett-på-tå når vi gikk ut dørene der. Selv om 9-åringen vår nå måtte opp i hele 42,5 i skostørrelse, stråle hun der i sine lilla og rosa herligheter.

Ønsker dere alle en fortsatt fin ettermiddag!

Klem Nina

 

Politianmeldt!

God kveld kjære dere!

Før jeg går videre, må jeg få takke for all god støtte! I tillegg til familien og gode venner har dere lesere vært helt unike oppi alt det vonde. Det er helt fantastisk å vite hvem som støtter en i tykt og tynt, hvem man alltid kan stole på og som står opp for en.

For det er ikke til å stikke under en stol at det er noen følelseslada dager jeg har lagt bak meg nå. Har vært fryktelig lei meg, og virkelig ikke visst hvordan jeg skal komme meg videre. 

For selv om jeg har mottatt beklagelse fra opphavet til denne elendigheten, og en garanti for at bildet ikke har florert på nettet, ble det en tung bør å bære. Det tok nemlig ikke lange tiden i dag før jeg fikk vite at bildet faktisk var delt med flere. Ikke med mange, men nok til at det sikkert i skrivende stund hadde gjort stor skade hvis jeg ikke hadde stått frem. 

Det har vært helt nødvendig for meg å gå ut offentlig med historien. Få det belyst, opp og frem i steden for å ha en mørk sky konstant hengende over meg. Være redd for at det en gang ville bite meg i ræva og lage baluba for alle og enhver rundt meg.

Nå er episoden anmeldt, og jeg vil legge lokk på saken. Jeg er ganske sikker på at de involverte har forstått at dette ikke har vært greit. At det faktisk ikke er innafor en plass å stjele folks bilder på nettet og legge ut falske opplysninger knyttet til det. Det er forkastelig, utilgivelig og av den grunn også straffbart. Noe å tenke på og ta med seg videre…


 Klem fra en ikke like trist men nokså “pisst” Nina

Jeg har blitt utsatt for en grov forbrytelse!

Dette er ingen god morgen!

I går kveld når Bjørn Erik og jeg skulle legge oss, fikk vi en forferdelig melding fra Pelle som var ute med vennene sine. En jente kom bort til han og begynte å snakke skikkelig dritt om familien vår. Hun mente blant annet at jeg som mora hans var blitt tatt for stjeling! Hun hadde bevis i form av et bilde som nå florerte på nettet. Stakkars Pelle! Selv om han helt sikkert visste at dette ikke var sant, ble han opprørt og sendte det til oss med en gang. Da kan jeg love dere at undertegnede ble lettere sagt sjokkert!

Bilder fra min Facebook side med navn, lå brettet ut og jeg var stemplet som en TYV! Jeg holdt på å tilte! Bjørn Erik fikk stoppet meg akkurat i det jeg var i ferd med å legge det ut på siden min i all offentlighet. Hvem i svarte var det som ville meg og min familie noe så vondt? Hvem var dette kvinnemennensket?

Fant fort ut hvem damen var, og min venninne som jeg raskt fikk tak i og som kjenner henne, ba meg vente med å “hyle ut” før hun hadde snakket med henne. Der og da var det pokker meg ikke enkelt, men jeg ville i alle fall vente med å poste noe til jeg fikk høre hva opphavet til dette var.

Vi har snakket med damen i dag, og historien er som følger: En navnesøster av meg stjal masse fra butikken hennes for noen måneder siden. Da hun fikk navnet av politet, gikk hun på Facebook og “valgte” ut meg som synderen. Hun trodde nok der og da at hun hadde riktig dame, men når hun viste politiet seinere på dagen hva hun hadde skrevet og sendt internt til sine ansatte, sa de med en gang “hallo, dette er feil dame”. Meldingen ble raskt slettet, men “utroe” ansatte hadde allerede tatt og lagret elendigheten…

Damen beklager på det sterkeste, men jeg tror ikke hun helt skjønner hvor ødeleggende dette kan være. Hvor fort slikt kan spre seg som ild i tørt gress. Når min kjære sønn kan få dette servert så kaldt og kynisk flere måneder seinere, ja da skjønner dere sikkert hvor omfattende skaden kan bli.

Jeg har vel alltid visst at jeg en eller annen gang vil få svi for at jeg stadig stikker nesa mi ut offentlig, MEN at det skulle bli på denne måten, hadde jeg aldri trodd!

Så kjære lesere og venner, del gjerne dagens innlegg. Jeg håper og tror at neste gang noen “tror” de kan ta saken i egne hender og spre hva som helst på nettet, så tenker de seg kanskje om to ganger….


Kvelden i går var vond og natten likeså. Jeg er sønderknust og påsken fikk en brå trist slutt. Nina

Hønepønemor i Trollskogen med gode venner!

God morgen kjære dere!

Hadde dere en fin påskeaften i går? Feiret dere? Vi var som vi pleier de gangene vi har asfaltpåske, i Trollskogen. Det er rett borti høgget her, et fantastisk skogsområde som må være tidenes paradis for alle unger. Her er det flotte turstier, barhytter og en rekke ildsteder som bare venter på å bli tatt i bruk av oss besøkende.

Ungene elsker å være her og ble nesten sure på oss når vi etter seks timer valgte å vende nesa vår hjemover igjen. De hadde alle med seg påskeeggene sine, og “børna” hit og dit, akkurat som de ville. Tror de kunne ha campa der hvis de hadde fått lov, men vi får heller være flinkere til å komme tilbake hit oftere nå som det går mot varmere og lysere tider.

En ting er i alle fall sikkert: en asfaltpåske går mot slutten, og vi kan med god samvittighet klappe oss selv på skuldra som foreldre og konstantere at den har vært variert og begivenhetsrik.



Pippi har vært syk i 2 uker, så for å ikke leke støvesuger under alle bordene på jakt etter pølsebiter, måtte hun ta en “timeout” her mens vi spiste. Hun kan faktisk hoppe ut selv, men sovna i solsteiken inntulla i deilig sauefilt…



















I dag blir det kanskje en utepils eller to. Kommer helt an på hvilke planer 18-åringen i huset har. Ellers så regner jeg med at Kristin og Dennis dukker opp etterhvert. Time will show!

Nyt søndagen!

Klem Nina

Ventetiden har vært laaaaang…

Gpd påskemorgen dere!

Dere kan tro det var ei som har lengta lenge etter denne dagen her. Endelig påskeaften og påskeegg! Pelle har surmula hele uka, for han har ikke forstått hvorfor de ikke har kunnet få eggene tidligere. Jeg har stått i mot presset, for i god tradisjons tro så er det denne dagen som gjelder. 

Både de store og små “barna” skal få. Dennis og Kristin ligger på hotell, men jeg regner med at vi ser dem i løpet av dagen og da skal de selvfølgelig få eggene sine de også. 

Barnelykke = Mammalykke ♥









Nå skal det ryddes litt etter gårsdagens kalas, for så begynne å planlegges dagens utflukt. Det er beinkaldt ute, så i dag må vi virkelig kle oss godt. 

Ønsker dere alle en flott dag!

Klem Nina

 

Supertips – Geocaching i nydelig påskevær!

God morgen fininger!

Dere kan tro vi var på litt av en spennende skattejakt i går! Bjørn Erik, som får med seg det meste, har altså introdusert Mille og meg for Geocaching. Fyttikatta så moro! Kort fortalt så er dette et verdenomspennende prosjekt. Det er poster overalt der ute, som venter på å bli funnet. Små gjemte bokser, registrert på et elektronisk kart, mot en GPS. 

Vi har lastet ned appén på iPhonene våre som viser hver bidige post. I går valgte vi å reise til Arboretet, ca. 30 minutters kjøretur fra oss. Der visste vi at ni poster var å finne. Etter fire timers herlig gåtur, som normalt hadde tatt oss en time, klarte vi å finne syv av dem. Utrolig engasjerende, morsomt og ikke minst spennende. Av og til måtte vi jukse litt, og hente frem bilder og hint på mobilen som folk har lastet inn, for ikke alle var like lette å finne. 

Noen av postene var bittesmå og var gjemt i trær eller lagt under en stein, mens flere av dem var mellomstore plastesker med leker oppi. Meningen er at du skal legge igjen en ting selv for så å ta med deg en annen. Samtidig ligger det små notathefter i beholderne som du kan skrive navn og dato på. Hvis du ønsker det kan du tillegg logge deg inn på appén og registrerer at du har funnet den. Kjempekjekt for store og små!

Turen tok ekstra lang tid denne dagen, rett og slett fordi vi la inn tre lange rastepauser. Kakao, pølser, sjokolade og brus gikk ned på høykant under all jobbinga!



Ikke alle poster var like lette å oppdage. Det fristet ikke noe særlig å stikke hånda si inn overalt…



















Denne posten var søren meg ikke lett å finne! Satt fast med borrelås under en rastebenk!








Dagens minste post. Hang i treet i en vaier…







For en fantastisk fritidssyssel! For en dag! Dette kan jeg anbefale dere på det sterkeste. Sjekk ut turområdene dere normalt pleier å ferdes i. Jeg er ganske sikker på at det finnes Geocache poster der også.

I dag skal vi stelle litt i hagen, for i morgen blir det ny tur ut. Kristin og Dennis kommer på middag i ettermiddag og jeg tror faktisk Pelle-mann skal være med å dem å ta livets første utepils med dem seinere i dag.

Ønsker dere alle en super langfredag!

Klem Nina

 

#geocache #adventure #nature #arboret #spring #utpåtur #yorkshireterrier

Endelig Bali!

Åhhh lykke!

Da var sommerferien i boks! Det har vært mye frem og tilbake i det siste, men da var flybillettene bestilt og betalt, så da kan jeg endelig si at vi skal til Bali, juhuuuuuu!

Turen starter i år fra Oslo fordi vi skal på en rekke konserter før vi drar. Samtidig får vi overlevert hele dyreflokken til mamma som bor på Grefsen, for alle skal jo ha det bra.

Dere kan jo gjette hva som står øverst på ønskelista mi, og som var det første jeg sjekket mulighetene for. Å ri, selvfølgelig! Nå som Mille endelig kan være med, er det et “must” å sjekke ut hva vi kan få til. Tenk å få oppleve solnedgangen på stranda fra hesteryggen…hjertesukk, det er jeg virkelig klar for.

Så kom med tips nå alle Bali-elskere, de tas i mot med takk!




Dette blir første sommerfeiren kun for trioen Mille, Bjørn Erik og meg. Gutta vil ikke være med lenger, de lager egne planer, og det er helt merkelig. Men det skal bli litt deilig også, for jo færre vi blir jo mindre hensyn trenger vi å ta. Mille er happy bare hun får lov til å bade hun, så det skal bli en fryd å ha henne med seg til vakre Bali.

Nei, nå skinner sola og i dag skal vi endelig karre oss ut på Arboretet.

Ønsker dere en fab dag!

Klem Nina

 

Luftings med venner…

God ettermiddag!

Guriland som timene flyr! Hadde satt som mål å finne frem krimboka og entre sofahjørnet, men neida her er det bare å “go with the flow”. Klager så absolutt ikke, for hva er vel bedre enn å komme inn dørene her med en god porsjon frisk luft og roser i kinna på store og små?

For å komme til Kuvika må vi opp en bakke, bort en slette og ned en bakke igjen. Er gjort unna på 5 minutter, og på veien møter man for tiden haugevis av sauer. Kommunen har bestemt at sauene skal være med på å holde busker og vekster nede, for de siste åra har det omtrent grodd igjen langs stiene her.

Kaia, Mille, Rambo (den firbeinte), Pippi (den trebeinte) og jeg koste oss i alle fall på vår lille ettermiddagstur ♥











Han far hadde pannekaker klare til de små når vi kom hjem og nå blir det kyllingvinger på oss andre, jymmi!

Nyt ettermiddagen dere, klem