Den helgen her har vært rimelig avslappa. Jeg har bodd i juleonepiecen hver bidige dag, og har vel egentlig lyst til å fortsette med det i dagene fremover også.
Julekortene har vært i fokus, og det er helt klart på tide å få de sendt. Det er mange som skal med posten, både i inn- og utland, men vi kjører rundt og leverer en del i postkassene rundt omkring også.
Jeg har alltid skrevet julekort. I hele 35 år, ja faktisk før ungene kom. Begynte i det små med 20-30 kort av meg selv eller med venninnen min Tonje, for deretter å ha ungene som motiv. I seinere tid har alle dyra våre også fått være med, og jammen har Bjørn Erik og jeg også slengt oss på. Helst med en morsom vri, jeg tror faktisk aldri vi har klart å lage noe seriøst.
I år er det nok ekstra viktig med julekort. Det å vite at noen har satt av tid til deg. Jeg bestiller alltid noen ekstra hvert år, har nok rundt 50 kort til overs i år, så send meg gjerne en mail på [email protected] hvis det er ønskelig å få et ❤️
Da har julen sneket seg sakte men sikkert inn i heimen her også. Vel, ikke mye, men litt Thorsen´s tradisjonelle julepynt er å finne både her og der. Jeg kjenner egentlig ikke på noe press på å bli ferdig med det første heller. Har plenty av tid på meg enn så lenge, og vi skal jo heller ikke feire julaften her hjemme i år, så det får bli som det blir.
I år blir det altså julefeiring i Drammen, og snilleste Kristin og Dennis kom kjørende på besøk på søndag for å hjelpe oss med alle gavene som skal fraktes hjem til dem. For bilen vår er ikke særlig stor, og jeg er redd vi ikke hadde klart å få med oss alt i tillegg til vi fire som skal være med.
Egentlig skulle Mille og jeg ta tog, mens Pelle og Bjørn Erik tok bilen. Nå blir vi jo derimot frarådet til å ta både fly og tog, så da blir det altså bil på hele gjengen. Kristin og Dennis tar uansett med seg en fullstappa bil med gaver hjem i morgen, så jeg er overbevist at vi klarer å få med oss alt. Takboksen blir garantert full, men både folk og fe, les hunder, skal nok komme vel frem og få feiret jul i sammen.
Det har altså vært så fint å ha den lille trioen på besøk her igjen. Falk vokser i rekordfart, og det er så morsomt å se hvordan han utvikler seg til å bli en herlige liten sjarmøren. Håret hans har blitt kjempelangt, og han er altså så søt og morsom. Blidfis til tusen og han dilter etter meg overalt. Jeg har virkelig satt pris på å ha han rundt meg igjen ❤️
Som far så sønn ja. Dennis er vel et par år her på bildet, og som dere ser så gikk det i langt hår her også.
