Jippi, da er vi på nett igjen!

Ferie er ferie uten mobilen og 4G mener mange, men vi i familien Thorsen er vel ikke helt enig der. Vi elsker stundene for oss selv scrollende på skjermen, og jeg er jo i mitt ess når jeg får ta bilder av alt og blogge hjem om det etterpå. Vi visste at nettet her på Holbox er elendig, man kan kun bruke TelCel operatør, men ikke at det i rykk og napp forsvant helt. Vi løste de første dagene med å bruke en fjerde mobil med datakort i som vi delte på, men 6GB delt på tre var borte i en fei. Nå derimot har Mille og jeg fått hvert vårt sim-kort med TelCel, så da styrer vi bruken hver for oss.

Vi hadde som sagt en overnatting i Cancun. Der valgte vi beliggenhet fremfor komfort, og synes det var helt innafor å bo på Mex Hoteles, kun en rundkjøring unna bussterminalen vi skulle på dagen etter. Bjørn Erik hadde som sagt kjøpt bussbilletter på forhånd via selskapet ADO og alt gikk sånn nogenlunde knirkefritt. Må forresten få nevne at absolutt alle må bruke munnbind inne overalt, og man blir tatt tempen på. Det skjedde altså noe ubehagelig den dagen, siden jeg skrev at dagen gikk sånn “nogenlunde knirkefritt”. BE vurderte faktisk å ikke fortelle meg det, men når det tross alt endte bra valgte han å dele hendelsen. Han holdt altså på å bli rana for alle pengene våre på bussterminalen, og det hadde jo vært en så lei start på ferien.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Det er mange som spør oss om det er trygt å ferdes her i Mexico, om det er stor kriminalitet. Da svarer vi som sant er at man alltid må være forsiktig. Vi går aldri med smykker eller svinser rundt med dyre duppeditter, og vi porsjonerer opp cashén vi har, deler det mellom oss. BE kunne derimot fortelle at da avgangen vår ble ropt opp, og vi med mange andre stod i flokk og ventet på å vise frem bussbillettene våre, så skjedde det noe kjedelig. Han ble knuffa til, og en mann ved siden av han på andre siden, hadde plutselig hele hånda si nede i veska hans. BE reagerte derimot raskt, blikka han, og dro til seg veska. Han forsvant på nullkommaniks, gudskjelov uten noe fangst, stor flaks for vår del. BE er den eneste av oss som ikke har håndveske med glidelås på toppen. Det endte som sagt godt denne gangen, men han hadde tross alt akkurat vært i minibanken og tatt ut penger for ganske mange dager fremover.

Bussturen fra Cancun til Chiquila tok ca 2,5 time, og var så behagelig. Bussen var kjempefin, moderne med sikkerhetsbelte og aircondion, og for de som kan spansk, fikk man med seg dubbet Cameron Diaz på film også. 

Vel fremme i Chiqauila hastet vi avgårde til ferjen, og var så heldig å få plass på første ekspress båt. En ting er sikkert, Holbox har blitt mye mer turistifisert siden sist vi var her. Forrige gang vi tok ferjen, var vi tyve stykk på den, men nå var den stappa til randen.

Lykken var å endelig se vårt fine hotell igjen. Hotel El Pueblito er og blir et paradis. Vi er egentlig ikke avhengig av basseng, men Mille synes det er godt å slå ihjel noen timer her i ny og ne.

Åhhh det er så godt å være på nett igjen dere, endelig kan det snappes: ninasprell. 

Tenk, nå er vi her. Vel, ikke helt i mål, men alle flyturene, sikkerhetskontrollene, utfylte papirer og vaksinasjonsregistre, alt er nå et tilbakelagt kapittel.

Vi hadde gledet oss stort til den siste flyturen på 10,5 time fra Portugal til Cancun. Det er ingen hemmelighet at vi er i overkant bortskjemte takket være Bjørn Erik, for hele reisen foregår på business. Det har lite å si på de korte etappene, men på den siste overfarten er standaren helt klart noe annet. Jeg må derimot få hyle ut at vi på ingen måte har økonomi til å kjøpe business flybilletter, men BE er som sagt noe i overkant opptatt av sanke seg Eurobonuspoeng.

Eurobonuspoeng, kort fortalt: Flesteparten av poengene kommer ved veksling av Trumfpoeng. 200 Trumfpoeng blir 2700 Eurobonuspoeng. Vi bruker også Viatrumf aktivt. Vi prøver å handle konsekvent i butikker som benytter seg av dette. Mat, klær, diesel, reiser, restaurantbesøk, med andre ord så finner du muligheten overalt.

Annonsørinnhold

De beste mascaraene i alle prisklasser

Bjørn Erik har ett kredittkort fra American Express som ved bruk av over 150 000 i året gir oss det som kalles en “companion ticket”. Det betyr at vi får reise med bonuspoeng 2 for 1 med Star Alliance, som er fly alliansen SAS er en del av. Siden vi også reiser med Mille, sparer vi opp 2 CT og reiser for halvparten av poengene det egentlig hadde kostet annethvert år.

For å si det sånn, Bjørn Erik bruker mye tid på å lese seg opp på disse tingene. Han er medlem av grupper som tipser om poengbruken og reiser, så derfor er vi så heldige som får reise ekstra flott. Når det er sagt så ble han nok litt skuffet i går. TAP Portugal business var nok ikke i samme klasse som vi har reist med før. Selve flyet var det ikke noe galt med, setene og hvordan de var plassert var også helt ok, men servicen og maten holdt ikke mål. Jeg ble faktisk litt sjokkert selv, for jeg tok betjeningen i å krangle minst tre ganger, og det var faktisk litt ubehagelig. De var lite til stede og trege med det meste, og som sagt maten rørte vi nesten ikke. Men, men vi kan egentlig ikke klage. Mille fikk ikke med seg det her i det hele tatt, hun hadde det helt konge i sitt eget hjørne, og BE og jeg flørtet og tullet over vin og en god gangster film. Det viktigste av alt var at vi fikk strekt oss ut, alle fikk seg en real hvil, og ingenting er bedre når man reiser så langt.

Vi kom oss altså vel frem, og all baggasje kom på et blunk. Jeg kom meg også helskinna gjennom tollen med mine Primula oster og knekkebrød (de før og etter oss ble stoppa og baggasjen grundig gått igjennom). En hyggelig kar fra “Cancun Shuttle” stod med skilt “Mr. Thorsen”, plukket oss opp på flyplassen og han kjørte oss rolig (så viktig for meg) frem til hotellet vi kun skulle sove et døgn på. Transporten var forhåndsbestilt og betalt, og det var ekstremt lurt siden vi hadde nada cash på oss.

I skrivende stund er min kjære ute og handler frokost til seg selv og minsten, jeg har jo som sagt knekkebrødene mine. Han har også ordnet penger da minibanken på Holbox ofte ikke er i bruk, og i tillegg har han vært på apoteket for litt Imodium.

Klokken tolv skal vi prøve noe nytt. Da skal vi ta buss herifra og til ferjen som skal ta oss over til paradiset vårt. Bussbillettene er også forhåndsbestilt og betalt, ADO, faktisk på spansk nettside. Han mannen min er altså helt rå, så dette blir spennende. Her var det masse penger å spare (ca. 1300,-), så jeg nølte ikke et sekund når han luftet dette.

Nei, da skal jeg komme meg i klærne dere og finne frem 50 faktoren. Vi ligger seks timer etter dere, så her er dagen ganske så ny. Vi har forresten ikke noe jetlag. Selv om alle sov på flyet, fikk vi mye søvn i natt også, så dette er rett og slett en drømmestart på ferien.

Eventyret er i gang, nå kommer vi, Mexico!

Denne ferien har det vært ekstremt mye uro rundt. Den har blitt kansellert i hytt og pine av flyselskapene, men etter mye om og men er vi på vei. Ikke til Puerto Vallarta i Mexico som først ønskelig, men vakre og trygge Holbox som vi kjenner godt fra før av.

Reisen er som sagt endelig påbegynt. I skrivende stund sitter jeg og nyter en velsmakende lokal vin på flyplassen Lisboa i Portugal, og om ikke så alt for lenge starter vi på siste sjarmøretappe på hele 10,5 time. Det er derimot ikke synd på oss, for takket være Bjørn Erik får vi nok en gang oppleve å reise business, og bare det i seg selv er jo et eventyr. Må derimot få skyte inn her at vi normalt sett ikke har råd til slike flybilletter. De er hanka inn via Eurobonus poeng, noe jeg tenker å skrive om i et seinere innlegg.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg er forresten allerede litt høy på livet, for i Brüssel stod jeg plutselig ansikt til ansikt med selveste skuespiller Joaquim de Almeida. Han skulle på samme fly som oss, og jeg holdt altså på å dø der og da. Vel, nå må jeg faktisk nevne at jeg stort sett har sett han i roller hvor han er en skikkelig “bad ass”, skikkelig ufyselig, men dere som skjenner meg vet jo at slike opplevelser er ganske så spektakulært for meg.

Nei, nå må vi avgårde igjen dere. Vi får skrives igjen i Cancun, og hvis ønskelig så er det bare å henge med på snap :ninasprell eller Instagram: nthorsen. Har meksikansk sim-kort, så alt blir dokumentert, thihiiii.

Verdens beste reiseleder, han ordner alt!

Lurer på hvor lenge denne sunnheten vil holde…

Omg, belgisk sjokolade må jo være verdens beste.

Wow, Joaquim de Almeida!

Hei, hei igjen!

Nå tror sikkert dere at hu Nina-mor har hele kontrollen og sitter klappet og klar for å dra på feire. Av en eller annen merkelig grunn så er jeg ikke det, kofferten er ikke åpnet engang, men det viktigste er nå i alle fall unnagjort.

Pippi og Poppy er vel plassert hos venninnene mine og hesten er sørget for av flink ny fôrvert og en knippe andre gode venninner av Mille i stallen. Akkurat det der dere, er noe av det aller viktigste å få på plass før hver bidige ferie, hvis ikke så klarer jeg ikke å slappe av. Jeg sitter faktisk og smiler for meg selv her nå, for jeg får den ene filmen etter den andre av hunder som plutselig spiser mer nå enn hjemme og som plutselig får hyppigere og lengre turer enn vanlig. De blir regelrett skjemt bort, og jeg synes altså det er så koselig.

Jeg har også rukket å ta et skikkelig farvel med venninnene mine, både på søndag og i dag. Det har blitt ledd mye, og det er virkelig en deilig boost å ta med seg videre på ferden. En liten bursdagsfeiring ble det også tid til, men jeg var litt engstelig for å bli smittet, så det ble å sitte på enden av langbordet, og klemmene unngikk vi. Jeg forsøkte jo med vilje å bli smittet for noen uker siden, for å styrke immunforsvaret før vi dro, men det lyktes jo ikke, så nå håper jeg vi klarer å unngå det i et par tre uker til.

Nei, nå må jeg løpe. Mille roper, hun trenger litt hjelp med pakkingen. Vi får heller skrives igjen i morgen. De fleste av dere vet at jeg elsker å blogge når det skjer ting, og særlig når vi er ute og reiser, så nå skal blekket sprute og kameraet endelig få kjørt seg litt igjen.