Det er altså så deilig med hverdag igjen. For av en eller annen grunn, faller alt av rutiner på plass med en gang ungene sover normalt igjen.
Plutselig er lysten på poteter der, og ikke minst det å ta seg tid til å sitte sammen alle mann å spise. Siden jeg fortsatt går hjemme, forsøker jeg å ha tidlig middag for i kvellinga forsvinner alle på trening igjen.
Pelle var ikke så kjempehappy over å måtte spise poteter igjen, men karryelskerne Mille og jeg koste oss. I morgen blir det lapskaus, for nå har husmora i meg våkna for fullt.
Ja, nå sitter jeg i spenning og venter på fjerdeklassingen min. Hun blir levert med drosje hver dag kl 16:10, og jeg lurer på om smilet hun reiste med i dag tidlig fortsatt er der.
For forventningen til denne dagen har vært stor, og mest av alt ser hun frem til å treffe klassekameratene sine igjen. Det har vært lite lek med venner denne sommeren, lite rutiner som Mille fungerer best under, så nå gleder vi oss alle til å ta fatt på hverdagen igjen.
Så mens pappaen sitter offshore og planlegger ny amerika-tur på oss neste år, dresset frøkna seg opp i nytt matchende amerika antrekk. Jeg har jo nevnt utallige ganger før hvor vanskelig det er å finne tøy i hennes størrelse som fortsatt er småpikeaktig, men dette likte hun godt. Størrelse 14-16 år, men fargerikt og lekent med frihetsgudinnen i full prakt. Kanskje pappa lar oss møte henne i virkeligheten?
Ja, nå håper jeg altså jentungen min snart kommer inn dørende her og har spennende nytt å fortelle. Kjenner jeg henne rett, er hun stuptrøtt og vil være litt for seg selv først, men hvem er ikke det etter en lang 8-timers “arbeidsdag”?
Tenkte jeg skulle lese denne for henne ved middagsbordet i dag…
Håper dere alle har hatt en fin dag så langt, nyt den videre!
Ja, da var feiringen over for denne gang, eller jeg kan vel innrømme at det ble ganske så stille og rolig i går. Vi jentene, Mille og meg, hadde som sagt allerede planlagt å gomle i oss sjokoladekake i byen, så det var bare flaks og reine skjære bonusen at vi ble flere siden ei venninne også plutselig dukket opp og ble med på kalaset.
Denne helgen fortoner seg nemlig som en laaaaaaang deilig “Ninalaterseghelg”. Huset er tomt, jeg er ene og alene i mitt lille riket. Mille er hos Hege, Bjørn Erik offshore, Dennis i Oslo, og Pelle han holder på med sitt. Når venninner i tillegg velger å føde, fortsetter å være på ferie og reiser utenbys, ja da var det superdupert at jeg ble bedt ut til kos på Åmøy seinere i dag. I kveld blir det skikkelig jentesnakkis, og kjenner jeg oss rett, så kommer vi til å bable til langt på natt.
Men uansett, dagen i går var superkoselig. Startet med at Mille og jeg fjonga oss skikkelig opp før vi dro og feiret. Eller, hun var mest opptatt av å lage bjørneører i dusjen mens jeg farga etterveksten. Moro var det i allefall, for her i huset dusjer vi gjerne flere i sammen for da går jo alt så mye fortere…not, blir jo bare tullball. Vi skippa frokosten og slo skikkelig på stortromma ved å bestille pizza, nachos, kakao, brus, te og ikke minst kake. Kom plutselig på at det var faktisk det eneste måltidet jeg spiste i hele går, men tror vel egentlig det holdt i massevis.
Dere kan jo gjette hvem som ordnet blomster…og etterveksten ble like “gul” som vanlig den 🙂
Flaks at jeg alltid hører på Spotify når jeg dusjer og derfor har mobilen lett tilgjengelig og derfor kan få tatt litt bilder også…
Jeg vet ikke om noen av dere har klart å lese mellom linjene de siste dagene, at jeg er bittelitt ute av kurs, rett og slett fordi jeg savner Bjørn Erik noe helt forferdelig. Jeg aner ikke hva som skjer med meg, men det kan ha noe med at vi har hatt en så fantastisk sommer i sammen, levd så tett på hverandre at når han da reiser vekk i tre uker, blir tomrommet etter han enormt.
Uff, dette høres sikkert veldig sytete og klissete ut, men bær over med meg er dere snille. For han er min aller beste venn, verdens snilleste og i mine øyne også “so good looking”. Når han i tillegg trøster meg i telefon ved å si jeg ikke skal være lei meg men heller kjenne etter på følelsen av å være elsket, er det ikke rart at jeg falt pladask for denne fine brumlebassen.
For det er godt å være elsket, og ikke minst er det godt å få lov å elske noen tilbake. Om få år har år har vi stått ved hverandres side i tre tiår, og forholdet vårt virker sterkere enn på lenge. Vi har blitt voksne i sammen, skapt noe solid og dønn ekte, og ikke minst så føler jeg vi har ført gode familieverdier videre til våre kjære.
Det har pinamegdø ikke alltid vært like lett, vi har hatt nok å stri med, men så lenge vi har klart å jobbe mot felles mål, har vi alltid klart å stable oss på beina igjen. Vi tror på det samme, vi engasjerer oss og snakker samme språk, og det er nok disse faktorene som har bygd oss opp til det vi er i dag.
Jeg er så stolt av mannen min, rett og slett fordi han bryr seg. Bryr seg om fellesskapet i samfunnet vårt, stiller opp og taler folks sak. Han er aldri redd for å ta en fight for rettferdigheten og bare det gjør han jo enda mer superflott synes jeg. Det er lett å elske han.
Så når Bjørn Erik sitter langt ute i havet og ikke vet sine arme råd, sier han noe så enkelt som at jeg skal kjenne på det at jeg er elsket. Det er ikke mer som skal til for at denne dama tørker tårene og tar seg sammen. For jeg er heldig, jeg er så utrolig velsigna som får lov til å gå gjennom livet med denne lykkefølelsen. Bjørn Erik er bare et par uker unna, det er ikke mange dagene til vi klemmes igjen. Så jeg lover å putte vekk fortvilelsen og heller hente fram smilet.
Guriland, er det mulig å tyte sånn da? Ja, i dag var det det, men nå er jeg ferdigtyta!
Ja, nå har Pelle og jeg gått rundt huset og tjoret fast det vi kan av løse deler samt flyttet ting innomhus. Nå håper jeg ekstremværet “Lena” er snille med oss, og lar taket ligge.
Synes litt synd på de som ligger i telt på Lydbølger-festivalen og de som skal på Viste festen. De kommer nok til å oppleve en trolsk kveld og natt. Jeg skulle nok hatt lyst å vært på begge stedene i kveld, samt “Harem & Sjek” festen jeg er bedt på, men som mange fikk med seg, fikk jeg vel egentlig lufta meg nok på tirsdag. Det holder leeeeeeenge med et sprell i uka, i hvert fall for denne skrotten.
Så nå har Mille og jeg vært ute og snopa, den hjemmelaga lasagnen står i ovnen og vi har tent masse stearinlys. Film har vi også kjøpt inn, så denne kvelden skal bli så koselig så.
Jeg trodde jeg gjorde noe bra når jeg i utgangspunktet valgte å ta Mille fri fra SFO hele sommeren, men den gang ei. Det tok ikke mange dagene etter skoleslutt hvor hun ønsket lek og moro, men da hadde vi jo allerede satt oss opp på fri. Har forsøkt å være den beste aktivitetslederen ever for den lille prinsessa, men ble sjeleglad når jeg fikk sms fra SFO-lederen på fredag med spørsmål om når de fikk oppleve den blide frøkna vår igjen.
Selv om det ennå er to uker igjen til skolestart valgte vi altså å ta en tur på SFO i dag. Mille hadde “jente-hopp” (hennes ord) hele veien fra bilen og frem til inngangen. Hun ble glad bare hun fikk se tomatsuppe-posene på benken på kjøkkene, så det er tydelig at det er ei som savner de daglige rutinene sine.
Vi må slutte å tro vi er dårlige foreldre selv om vi velger å la barna våre være i barnehagen eller på SFO om sommeren. Selvfølgelig skal de ha ferie de også, men 5 uker i strekk ble nok litt kjedelig. Jeg fikk hjem ei superfornøyd jentunge i dag, som endelig hadde fått leke og slått seg skikkelig løs i vannsprederen ♥
Ei deilig sliten Mille skal nå få sein middag, stekte kjøttpølser i brun saus og potetmos. Hun sitter kaputt på rommet sitt og småpatrer med Snow som har fått nytt speli og badekar i buret sitt.
Alt var egentlig pakket og klart for stranda i dag, men så våknet vi opp til ei rødøyd frøken helt utslitt og slapp. Hadde hun fått bestemme, ja da hadde vi vært på stranda i hele dag også, men nei, vi satte foten ned. I tillegg har vi akkurat mottatt nye utemøbler, og det er rart med det dere…Ofte når man fornyer seg et sted, ja da generer det seg tilleggsarbeid med en gang et annet sted. For putene er enorme og ikke minst mange, så i dag har han far begynt på den etterlengta boden som skal fungere som putekasse. Blir så fint atte!
I tillegg kom et par av jentene i klassen til Mille på morgenbesøk og det er en sjelden hendelse. Derfor snudde vi raskt om på dagens plan. Vi ble hjemme! Men tror dere snuppeline slappet av? Neida, den frøkna måtte i vann. Hoppa opp i jacuzzien i tre-tiden for så å rusle ned på brygga en tur med Pippi og meg etterpå. Der klarte hun å snakke seg til å låne et padlebrett, uten erfaring med padling i det hele tatt. Med sterk strøm ble det litt av en styrkeprøve for henne. Hun klarte så vidt å komme seg inn til brygga igjen. Aner ikke hvor mange ganger hun padlet forbi og hun måtte prøve på nytt. Kjente jeg ble noe stressa. Så nesten for meg en liten redning med båt der et lite øyeblikk, men det gikk nå på et vis. Så stolt jente og ikke minst mamma etterpå, som måtte feires med enda flere hopp fra brygga.
Det er jo egentlig ganske forståelig at Mille føler seg ekstra vel i det våte element. Jeg ser hun beveger seg tungt for tiden. Jeg lurer rett og slett på om hun sliter litt ekstra. Hun henger foroverlent med overkroppen, knærne gnisser, det går ikke så fort. Men i vannet er hun selvsikker og trygg. Her går det lekende lett, og derfor elsker hun det. Med spesiallagde svømmebriller med styrke + 4,5 i glass, er verden under vann blitt superspennende. Dere kan tro jeg gleder meg til å se henne i Hellas i neste uke ♥
Før jeg stikker avgårde, så må jeg jo vise dere litt bilder fra gårsdagens festmiddag. Hele den lille familien vår samt gutta´s jenter deltok, og vi gofla i oss all verdens deilig junkfoodretter på herlige Døgnvill. Gutten vår ble hedret med lys på milkshaken og selvfølgelig bursdagssang. DET VAR FLAUT DET! En skulle ikke tro han ble satt ut av slik oppmerksomhet, men joda dette synes han var kleint.
Enten er hele nabolaget bortreist eller så gjemmer de seg for sola, for her hjemme er det helt folketomt nå. Vi hadde nok også vært på vift, eller på en strand hvis ikke det hadde vært for at vi skal møte Dennis og Kristin om noen få timer. Hadde liten lyst til å vaske hus og stelle til festmiddag her hjemme i dette fine været, så vi drar heller med oss hele gjengen til byen.
I mellomtiden må vi få tiden til å gå, og det betyr lek med vann! Så nå veksles det mellom tidenes eldste barneleke, nemlig vannsprederen for deretter å varme seg i jacuzzien.
Regner med at det er få som sitter inni og leser blogger i dette nydelige været, vel noen er vel fortsatt på jobb, men uansett ønsker jeg dere alle en fantastisk flott sommerdag!
