Ja, da er det ikke lenge siden vi jentene kom inn dørene her med en pizza under armen. Vi ligger som noen slakt i sofaen, og jeg er redd vi sovner her hvis vi ikke snart finner senga.
Rett etter at Mille kom hjem fra skolen, tok vi med oss Pippi og dro i stallen. Der hentet vi inn Vilja fra beite og stelte og red henne på egen hånd for aller første gang. Storkoste oss med det helt til vi satte kursen videre mot Sandnes og Eventyrstien. Jeg har selvfølgelig tatt en rekke bilder av eventen, men det får jeg ha til gode til i morgen.
Jeg er ikke vant til å reke ute hele ettermiddagen og kvelden, men klapper meg selv på skulderen når jeg ser det fornøyde smilet på snuppa. Det har virkelig vært en fin dag.
Da var frøkna i drømmeland…
Ville bare stikke innom en rask tur og ønske dere fininger en god natt ♥
Ja, da har vi jentene kommet hjem fra Ortopediteknikk. Mille bruker speisalsåler i alle sko, derfor også spesialsko så sålene får plass. Det blir dessverre en del ufrivillig skolefri for jentungen vår, siden hun går til en rekke spesialister, men det har vi alle blitt vant til.
Siden Mille gikk glipp av turen med klassen til Lundsneset i dag, synes jeg hun trengte litt ekstra kos her hjemme i stedet. Så etter en liten rusletur med Pippi i nabolaget, tente vi stearinlys, lagde kakao og fant frem bollene vi kjøpte på Helgø.
Vi måtte stoppe opp og le litt i det vi entret døra her hjemme. For i hagen bak er det full fest. Det virker som om alle øyas fugler er på besøk og har blitt spinnville. For bak hos oss finnes det nemlig en kommunal fredet frukthage. En frukthage full av epler, pærer og plommer. Det er ingen som har klart å plukke de som er på toppen, så dere kan tro fuglene går helt amok.Tror nesten de er en smule berusa, for frukten er så råtten nå, at det lukter gjær på langt hold.
Jeg var helt nødt til å koste vekk råtten frukt fra plattingen bak i dag….
I år har jeg vært skikkelig “latesara” når det kommer til hagen og blomster. Egentlig ikke så dumt, for plutselig har de gamle blomstene begynt å blomstre igjen…
Nå sitter jeg med Mille-mor i armkroken og skal til å høre henne i leseleksen til i morgen. Deretter blir det å manne seg opp til runden rundt øya. Det er dag 4 av ukas treningsprogram, kun to dager igjen med opplegg, og jeg må klare å holde ut, gjennomføre.
Ja, da var Mille-mor kommet hjem for å lades litt før vi skal i stallen. Jeg skal lade meg selv litt også, for nå skriker kroppen. Dere kan tro jeg er støl! Gårsdagens trening straffer seg i dag, men det er litt godtvondt også. Kjekt å være i gang og vite at man igjen tar et tak for seg selv og helsa.
Kvelden i går var superkoselig. Alle tre ungene var i hus, og det er ikke hverdagskost. Dennis bor som tidligere nevnt i Oslo med sin Kristin nå, og det var derfor litt ekstra stas når han entret dørene her for å overnatte. Vi savner han jo, men synes allikevel vi er flinke til å holde kontakten. Snakker titt og ofte med hverandre. Han er flink til å dele alt det spennede som skjer rundt turtelduene i tigerstaden.
Så i går ble det altså sofakos på oss. Stearinlys og grønnsaker med dipp på bordet.
Mille synes det var grusomt å skilles fra storebroren sin klokken seks i dag morges. Tårene rant i strie strømmer, stakkar. Det var nok litt for tidlig for henne for slik action. Godt det ikke er så lenge til neste gang vi ser han igjen.
Nå skal vi få i oss en brødskive for deretter gå å stelle Vilja.
Ønsker dere alle en god middag og en koselig kveld!
Ja, i går fikk jeg endelig møte den kjære familien min igjen. Det var søte kusinebarn Eva-Helen sin tur til å konfirmeres, og da stiller vi selvfølgelig opp. Jeg er omtrent aldri i Oslo lenger, og når jeg først er der er det gjerne i forbindelse med allerede planlagte eventer, og da strekker ikke tiden til. Men i går derimot nøt jeg selskapet av den fine lille gjengen.
Vi er flest jenter, og jeg må le litt for vi er alle så like i væremåten. Vi er noen selvironiske surrehuer, skravlebøtter til tusen, og jeg føler så sterke bånd til dem. Det å få være sammen, la ungene våre møtes, er en opplevelse for livet. Det var barnelatter fra begynnelse til slutt. Et lite kaos av små føtter og hender som konstant var høyt og lavt, akkurat som jeg liker det. Deilig å se at vi “småjentene” har klart å lage vår egne lille generasjon fine mennensker.
Det kan ikke alltid ha vært like lett for fetter Eirik å vokse opp med alle oss “hønene”. Eller egentlig så tror jeg han har taklet oss med knusende ro. Selv om jeg ikke har vært sammen med han så mye i voksen alder, opplever jeg han som en raus kar. Det gjenspeiler seg i hans to flotte døtre. Tenk hun ene har akkurat blitt mamma, og vi fikk alle gleden av å møte ti dager gamle Michael.
Den fineste lille engelen vår, var jo selvsagt søte Eva-Helen, konfirmanten. Hun er min kusine Siri sin datter, og hun har virkelig vokst seg til å bli en fornuftig liten frøken. Så blennendne vakker i sin nye bunad, så rolig og tilstedeværende. Det skal bli så moro å følge hennes videre, for jeg er overbevist om at den jenta der kommer til å la nyskjerrigheten på livet råde.
Ups, her er det en “soldat” som hviler når han kan…
Hjertesukk, som jeg merker jeg savner de fine folka mine, Oslo og ikke minst mammaen min. Jeg er så glad jeg alltid blir tatt så godt i mot hver gang jeg kommer på snarvisitt. Jeg elsker dem alle av hele mitt hjerte ♥
Nå skal jeg snart få han far opp til frokost. Deretter skal vi hente unger og hund hos mamme, for så å sette nesa mot Halden.
Her går det i hundre, “to-do” lista er uendelig før vi setter nesa mot Oslo. Det skal pakkes, farges hår, blekes tenner, kjøpes konfirmasjonskort, hentes pakker på posten, ordne fuglen som skal klare seg på egenhånd, ordne til for katten, vannes blomster, sjekke at alarmen fungerer og neste ukes avtaler skal i boks og inn i ukeplanen. I tillegg vil jeg at huset skal se presentabelt ut når vi forlater det…så her er det bare å brette opp armene å hive seg rundt.
Til nå har jeg også rukket å gå tur med smula, pakke inn bursdagsgaver, hatt besøk av venninne og tatt den obilgatoriske fredagspraten med eldstemann som i denne stund sitter på flyet med sin kjære til London. Så her går det unna! Bjørn Erik er selvfølgelig verdens flinkeste til å hjelpte til der det trengs, men akkurat nå er han i et utrolig viktig møte. Skal bli spennende å høre hvordan det har gått, for utfallet kan faktisk være med på å forandre hverdagen vår til det enda bedre. Flinke mannen min, så stolt av han.
I går kan dere tro det ble baluba her hjemme. Ungene, ja faktisk alle tre, er like ivrige som meg med tanke på å flytte på oss. Hvem hadde trodd det?! Vi har bodd her på Hundvåg i samme hus i over 17 år nå, stortrives, men hvorfor ikke prøve noe nytt? Jeg er drittlei av alt som har med hage å gjøre, alt vedlikeholdet rundt det, har ikke helse til det, og ønsker meg til noe som er enklere. Tanken på å flytte å kvitte seg med alt stasje som er gjemt bort overalt, står høyt på ønskelista.
Jeg har alltid elsket tanken på å bo i Gamlebyen her i Stavanger, og i går dukket altså det perfektet huset opp. Vel, ikke helt perfekt synes Bjørn Erik, for han mener han trenger hus med dobbel garasje. For han trenger et sted til Harleyén sin. Forstår jo selvfølgelig det…men det må da være lov å drømme litt, leke litt med tanken på en mulig forandring. Trodde faktisk Pelle ville sette seg på bakbeina, men neida, han kunne ha flyttet inn i dag, og Mille var heller ikke vanskelig å overtale. Hun blir uansett kjørt frem og tilbake til skolen sin, så hun hadde ikke merket store forandringer. Det gikk varmt for seg i går i alle fall, tenk dere, fire mot en, han var ikke særlig blid han far i går…
Dennis hadde ikke hatt noe i mot å krasjlanda her mente han…
Alt for lite synes Bjørn Erik, hvor skulle han få plass til TV´n ?!
Så koselig!
Nei, jeg må slutte å dagdrømme, komme i gang med hårfargingen.
Nå har jeg stasja meg opp, for snart går turen til byen og lunsjdate. Skal bli godt med litt snakkis og rompesitting før jeg blir plukka opp av mann og barn. Vi skal på noe skikkelig spennende i ettermiddag, og jeg håper snuppeline Mille blir superglad.
I går var det også en gledens dag. For aller første gang på 3 år dro vi å så på mellomstemann Pelle spille fotballkamp igjen. Han fikk store ryggproblemer og måtte slutte, men nå er han altså tilbake igjen med den gode gamle gjengen. Guriland som jeg har savnet det her. Engasjementet fra oss foreldre på sidelinja, som heier frem gutta i gult og blått. Det ble ingen seier, men neste gang tar vi dem.
Pippi har løpetid, og oppfører seg for tiden som den snuska. Best å ha henne i bånd, for jeg stoler ikke på henne for fem øre!
Kampen ble spilt på den internasjonale skolen, og de har vel byens aller beste lekeplass. Ikke dumt å komme en time før kampstart og få boltra seg litt først.
Pelle er ikke så veldig glad i at mora tar frem kameraet i ett sett, men dette fikk han ikke med seg, thihiiii.
Nei, nå har faktisk Mille-mor fått besøk av nabojenta Kaja, så nå skal jeg re opp sengen hennes og gjøre det litt koselig her.
Ønsker dere alle en riktig glad lørdag, skrives seinere!
I dag skulle Bjørn Erik egentlig ha reist offshore for å jobbe inn en planlagt Østerrike ferie neste år, men han slapp. I stedet dro han inn på kontoret, men vi får han jo hjem igjen i ettermiddag. Det er rein hverdagslykke det!
En sliten mann kom hjem i går kveld etter å ha lagt nytt gulv i leiligheten som snart skal leies. Her hjemme fant han ei slapp frøken i sitt faste sofahjørnet. Det ville han ikke ha noe av, så han beordra meg ut i den deilige kveldssola og under pleddet i sofaen der i stedet. I tre timer spilte vi backgammon og skravla, og det var en kjærkommen forandring.
Må le litt, for jeg var nødt til å bytte plass med min kjære flere ganger. Han har panikk for edderkopper, og måtte selvfølgelig sørge for å sitte lengst unna dem. Men som den gode konemor jeg er, sørget jeg for å “fjerne” uhyggelighetene. For jeg ville jo selvfølgelig beholde denne roen og atmosfæren så lenge som mulig.
Superkoselig av Bjørn Erik å ta dette initiativet. Er alltid en smule engstelig for slike alenestunder. Litt redd for at vi skal gå tom for ting å snakke om, for som mange vet er vi veldig forskjellige. Men jeg hadde ikke trengt å bekymre meg, kvelden gikk så alt for fort. For selv om vi har totalt forskjellige interesser, er vi temmelig like når det gjelder felles mål og meninger. Vi tror på det samme, har like verdisyn, og i går hadde vi mye på hjerte, mye og dele.
Til og med barna var på vår siden i går. Mille fikk lov å være litt lengre oppe mot at hun ordnet seg selv til kvelden. Hun fikk ligge i vår seng med vinduet på vidt gap, og vi hadde utendørs allsang for henne fra kosehjørnet vårt.
Ønsker dere en fin torsdag, tenk snart helg igjen!
Åhhh, da var dagen kommet, Dennis flytter, buhuuu!
Nå har Bjørn Erik og jeg akkurat tatt farvel med Kristin og Dennis. Nå er de på vei til Oslo med flyttelasset til gutten vår. Flinke ungdommer som har klart alt på egenhånd i løpet av helgen.
Jeg må jo le litt av meg selv da, for fem minutter før de kom innom, begynte jo selvfølgelig jeg å tute. Plutselig gikk det opp for meg at jeg ikke lenger skal ha han like i nærheten, og dermed tok følelsene overhånd. Tårene rant helt til turtelduene kom inn dørene, så da fikk jeg jo stakkars Kristin til å snufse litt også. Men, men sånn er det bare. Det gikk fort over til smil og latter, for det er jo absolutt en gledens dag også.
Tenk, nå skal eldstemann flytte til hjembyen min. Gjøre skikkelig “byass” av seg på Grünerløkka. Bli samboer og virkelig tre inn i voksenlivet. Jeg er så happy for gutten vår, for bedre start på voksenlivet kan man vel neppe få når det er fine Kristin han skal dele det med. Guriland som jeg gleder meg til å følge det paret der videre.
Kristin + Dennis + Fokus (hunden) = Sant ♥
Pappa Bjørn Erik synes det var litt morsomt å gjøre gutten sin litt flau på veien. Han løp inn og hentet vindu-tusjen vi hadde kjøpt i statene, og skreiv en liten hilsen til han på bilen. Dennis synes jo først ikke dette var særlig morsomt, men vi andre lo godt. Tviler vel på om det får stå der hele veien til Oslo…
Lykke til videre, gutten min, snufs. Ta godt vare på hverandre ♥
Ja, nå er vi på vei ut dørene her, straka veien til kirken! En kompis av Bjørn Erik skal gifte seg, og selvfølgelig må vi overvære det. Han skal vies i selveste domkirken, så det må jo bare bli spektakulært.
Ellers så må jeg jo fortelle dere at Mille-mor kom hjem fra SFO i går og var helt gira på Monopol. “Veit dokke ka Monopol e?!” Ja, så klart visste vi det. Vi har både den gamle varianten med papirpenger og den nyeste med kortmaskin. Så da kan dere jo gjette hva vi gjorde i går kveld. Joda, vi kranglet over Monopolet. For det å spille med snuppa vår er som sagt en stor prøvelse. Hun eier jo ikke gråsoner, så her er det enten eller.
Det gikk faktisk sånn noenlunde bra mot slutten, eller slutt og slutt, det tar jo aldri slutt. Vi poengterte gang på gang at hun var nødt til å roe seg ned en del hakk, og det klarte hun faktisk. Mille:”Seeeee så flink jeg er! Jeg blir ikke sint når DERE TAR PENGER FRA MEG!!!” Kremt…men hvem liker vel det 🙂
Men nå må vi løpe! Tenk både brylupp og vennelunjs på gang, herlig lørdag med andre ord.
Da var vi komplette igjen. Eller Dennis er jo ikke her, men det må vi jo bare bli vant til nå som han flytter til Oslo. Bjørn Erik er i alle fall tilbake hos oss, og heldige som han er kom han rett hjem til hjemmelaga lapskaus og føding på TV. Alt som før altså, for her i heimen sees alt av fødeprogrammer. Jeg elsker det, og griner like mye hver bidige gang det popper ut en kid. Egentlig litt rart, for jeg fikser jo ikke å føde selv, det er jo så forbanna vondt, pyton, men allikevel sitter jeg klistra til TV-skjermen.
Bjørn Erik synes vel ikke dette er like moro, men han kan jo ikke komme hjem etter tre uker og bare forandre alt av rutiner. Godt han har fått flere gode tegneserier i posten, så han kommer seg gjennom det på et vis, thihiiiii.
Jaja, da ble det en jente og en gutt i kveld også. Snufs, så flott atte. Vi kom alle greit igjennom det, en fin oppvarming på hockeyen som står for tur.
