For eksakt to måneder siden var minsten Mille for første gang på besøk på skolen hun begynte på i dag. Da var den vonde klumpen i magen rundt alt det ukjente stor, men etter en god runde på skolen med sin kommende klasseforstander, gledet hun seg.
Randaberg videregående skole virker som et trygt sted der Mille blir møtt på de fleste behovene sine. Det er full forståelse for at hun fortsatt trenger å bli sett og ivaretatt i forhold til utfordringene sine, og Bjørn Erik og jeg føler faktisk skolen er genuint opptatt av å bli kjent med henne. Vi tror igjen vi har vært svært heldige med valgene som er tatt, og takket være et overføringsmøte der gamle skolen hennes var godt representert, føler vi endelig at alle brikkene har falt på plass. Hun skal som tidligere gå på en helt normal skole, linje “Helse og oppvekst”, og er søkt inn på særskilt behov. Det blir lite om ikke ingen lekser og i første omgang er hun fritatt karakterer. I tillegg har vi også søkt fritakelse for gym. Vil også nevne at vi søkte Mille inn i en klasse med 15 elever. Alternativet var enten en full vanlig klasse eller en klasse kun med 8 elever, men vi krysser fingrene for at det i en 15´klasse, er mulig å finne noen å knytte sterkere bånd med.
Mille har vært klar for denne dagen lenge. Helt fra det ble klart at hun kom inn på førstevalget sitt, har hun hatt nedtelling. Nå virker det også som om planen om ta videregående over flere år går i boks. Det første året skal hun ha 23 timer i uka og konsentrere seg om programfagene, altså de timene som er rettet mot helse- og oppvekst fagene, og til neste år blir skoleuken kort med 10 timer og da står naturfag, matematikk og engelsk i fokus.
Først trodde vi at Mille ville gå ut med et såkalt kompetansebevis i stedet for fagbrev etter endt skolegang (4-5 år), men nå har vi fått vite at man kan søke fagbrev uten matematikk. Mille er sterk faglig når det kommer til de muntlige fagene, så kanskje hun burde hatt karakterer, så vi vet ikke ennå hva som blir best for henne. Enten går hun ut med et fagbrev eller så blir det et kompetansebevis, og begge deler er for oss like mye verdt.
Det er et nytt kapittel som skrives nå, og for å være helt ærlig så har jeg som mamma gruet meg masse. Vel ikke etter de to siste møtene vi har hatt, men før det var jeg ganske så urolig og frynsete. For det er ikke til å stikke under en stol at Randaberg vgs har store sko å fylle etter Lunde skole som tross alt har tatt ekstremt godt vare på Mille i alle hennes første ti skoleår. Det er ikke en ting de ikke har klart å løse, og vi har særlig sett at Mille har stortrivdes og blomstret de siste årene på ungdomstrinnene.
Vel, vel nå har skolejena vår løpt opp trappene til badet for å forberede seg til nok en kjekk skoledag i morgen. Nå skal det dusjes og legges frem klær, og før det pakket hun sekken og lagde saft som hun satte til kjøling ved siden av iskaffen hun også skal ha med seg. Den lille jentungen vår har helt klart blir stor, og Bjørn Erik og jeg føler på en stolthet uten sidestykke.
Lykke til Mille-mor, vi vet du klarer akkurat det du vil med det pågangsmotet som ingen ende vil ta ❤️
