Nina Sprell Levende

-reklame, men ikke sponset produkt-

Hei, hei igjen, kjære dere.

Her i huset har alle tatt juleferie nå, og vi er mer eller mindre helt klare for en stille og rolig julefeireing. Det meste er altså på stell, så nå driver jeg bare å småpusler her og der, koser meg med diverse små prosjekter.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg har lenge hatt lyst til å gjøre noe med veggen bak sofaen. Bytte ut det store skogsbilde med flere små, men har ikke klart å bestemme meg for hvilket tema jeg skal velge. Når jeg derimot kom over et kjempetilbud på både bilder (Poster Store) og rammer (Rusta), 50% på alt, var det mye enklere å velge. Flere fine vinterbilder ble derfor valgt i denne omgangen og planen er å finne typiske vår- og sommerbilder når den tiden nærmer seg.

Når bildene etter mye frem og tilbake kom opp på veggen, ble jeg nokså skuffa over at den store “WOW”-effekten uteble. Det er nemlig ikke til å stikke under en stol at jeg har valgt veldig billige rammer og derfor ga glasset enormt mye gjenskinn. Så mye gjenskinn at det til tider var vanskelig å se selve bilde. Sååå irri irri rattata!

Dette gjenskinnet måtte på en eller annen måte løses, så jeg ble som Professor Balthazar (min yndlingstegneserie på 70-tallet), desperat etter å komme opp med en ny vri. Det tok derimot ikke lange stunden før Hilde (Brukbart) ga meg den geniale idéen om å fjerne selve glasset. Vel, jeg kunne ikke fjerne det helt, for det trengtes for å stive av rammen, men jeg flyttet selve bilde frem så glasset kom bak. Jippi, jada!

Så kjære dere, hva synes dere om den nye bildeveggen min?

Slik så veggen ut før, og jeg har lenge likt skogsbilde vi har hatt der. Nå har det derimot fått ny eier og veggen øynet nye muligheter.

Jeg hadde overhodet ingen planer ved valg av nye bilder eller hvor mange som trengtes, men temaer som vinter, jul og selvsagt skog gikk igjen.

Etter mye frem og tilbake ble veggen ganske så koselig, men det slo meg med en gang at bildene var vanskelig å se på grunn av gjenskinnet i glasset.

Takket være gode råd fra Hilde (Brukbart), fjernet jeg glasset, og da dere ble frøkna her endelig fornøyd.

Ho, ho, ho, det er bare meg her igjen fra go´sofaen. Jeg sitter og smiler for meg selv når titter bort mot kjøkkenet. Der ligger det nemlig stabler med pepperkaker, sirlig bakt av tre generasjoner. 

Jeg har aldri hatt tålmodige unger selv som har likt å bake pepperkaker, det er som regel mamma og jeg som står igjen med hele jobben, men denne gangen fikk jeg hjelp helt til siste brett gikk inn i ovnen.

Med Putti Plutti Pott i bakgrunnen, sang vi oss gjennom kjevlingen. Samtidig var jeg var nødt til å servere 9,90 boks pepperkaker, så jeg slapp å få syk unge som hadde det med å smake og slikke på deigen i et sett.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I morgen har Mille stallfri etter skolen, og da tenkte jeg Falk skulle få lov å være med på pyntingen også. Det er nemlig så koselig å være samme om disse gode gamle tradisjonene. Det lille forkle er faktisk brukt av alle de tre ungene våre, og nå også av barnebarnet, så stas ❤️

Ho, ho, ho, hei igjen fininger!

Vi venninnene har vært ganske så flinke å ta vare på hverandre de siste åra. Da verden plutselig ble mye skumlere å forholde seg til, fant vi sammen på en annen måte enn før. Kanskje ikke så fysisk, men vi dannet en chattegruppe på femten stykker, og oppdaterte jevnlig. Vi holdt motet oppe ved å være positive og humoristiske, og delte fine øyeblikk med hverandre. 

Etterhvert fikk vi muligheten til å treffes litt igjen. Vi rant ikke ned dørene til hverandre, men alle gjorde så godt de kunne. Hver jul forsøker vi å samle så mange som mulig til en slags julefeiring. I år valgte vi å møtes til tidlig frokost. Faktisk så tidlig at vi fikk muligheten til å benke oss fast i flere timer uten at unger måtte hentes på skole eller i barnehage. Ved å bli sittende lenge var det også flere som kunne stikke innom i lunsjpausen på jobben.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vi kledde oss alle opp i noe julete. Julegensere og finfin blinkende ørepynt ble funnet frem, og endelig fikk jeg tatt i bruk julekjolen jeg kjøpte på salg i januar. I hele fire hele timer nøt vi hverandre. Faktisk så lenge at kaffekoppen ble fylt opp både to og tre ganger. Samtalene gikk lett, historier ble delt og latteren steg til værs gang på gang. Jeg glemte gang på gang at jeg faktisk var på en restaurant med andre og kanskje burde ta litt hensyn, men det er ikke så enkelt å legge bånd på seg, vi er og blir en sprudlende gjeng, det er til tider mye lyd.

Det ble ingen klemmer denne gangen, men sånn er det bare. Det viktigste var å få til et treff før jul. Det var forresten ganske så koselig å ha juletreff på morgenen enn til kvelds sånn som vi pleier. Kjekt å kle seg opp i noe julete. Noen mente vi burde gjøre det til en tradisjon, og jeg er helt enig. Julefrokost med jentene har kommet for å bli  🌟

Takket være min kjære venninne Simone, så har julestemningen allerede nådd toppen. Hun inviterte nemlig til liten minikino ute i vinterhagen sin i går, og det gjorde jammen meg susen.

Dere kan tro jeg har gledet meg til denne dagen her, og det var litt kjekt å endelig ta i bruk onepiecen i den heldekkende juksepelsen. Det er ikke ofte vi opplever minusgrader i vakre Stavanger, og i hvert fall ikke snø, men rammen rundt opplevelsen i går kunne ikke vært vakrere.

Vi pakket oss godt inn i luer, votter og pledd samtidige som det ble servert de deiligste nybakte kaker med gløgg og kakao til. I det skumringen gikk over til svarte natta rullet Brede film på julepyntet lerret, og filmen “Love Actually” har aldri vært mer koselig å se. Liten og stor satt tett i tett og hjalp hverandre med å holde varmen, og allerede før filmen hadde begynt skikkelig, måtte jeg grine litt. Gledes tårer. Takknemlighets tårer. 

Nå er det jul dere, og om to dager vil huset fylles med deilig barnelatter også. Jeg kjenner hjertet banker fortere bare av å tenkte på det, åhhh som jeg gleder meg ❤️

Mille:”Du trenger ikke å lage pakkekalender til meg i år, mamma”.

Ehhh, jo selvsagt trenger jeg det. For er det noe mamma liker, så er det å planlegge små overraskelser til hele flokken sin. Jeg elsker å sitte å plundre for meg selv, og denne gangen var det ekstra kjekt siden jeg var nødt til å lime, trikse og mikse pakkeposene på egen hånd.

Minsten har blitt 16 år nå, tenk det dere. Hun blomstrer for tiden og er ganske så koselig å være rundt. Det blir lengre og lengre tid mellom hver gang vi krangler, hun er hjelpsom og selvstendig, og får til akkurat det hun vil. Det miste jeg kunne gjøre for henne, var å fortsette med denne koselige juletradisjonen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Alle de små søte reinsdyrpakkene ble som vanlig hengte opp på det tykke tauet som henger fra taket. I tauet er det knyttet inn tretten ringer. En ring til kroken i taket og de andre tolv fikk altså to og to pakker på seg. Tauet har derimot blitt pimpet opp siden sist. Far i huset er nemlig noe i overkant glad i lys, så en fin lyslenke ble tvunnet rundt det.

Nå føler jeg at juleforberedelsene er skikkelig i gang, dere. Jeg har ikke som mål å bli ferdig med alt på lenge ennå, men sørger for at det kommer litt på plass hver dag. Stresser ikke, har hele roa, veit jo at det uansett blir jul til slutt ❤️

Mille var overbevist om at hun ikke ville bli feiret på onsdag. Vi forsøkte faktisk å få til et selskap i helgene både før og etter dagen hennes, men aldri før har kalenderen vår vært så travel som i år. Bjørn Erik var i tillegg på landsmøte i Oslo, så Mille fikk den triste beskjeden for lenge siden at det i år kun ble middag og kino med Pelle og meg.

Den fine jentungen vår smilte tappert i dagevis. Hun ville på en måte skåne meg, ikke gi meg dårlig samvittighet for å ikke kunne trylle det året her. Men de som kjenner meg vet jo at jeg får til det meste, og selvsagt var det feiring på gang, men hvorfor ikke holde det helt hemmelig så lenge som mulig?

Det hadde derimot ikke blitt rare festen hvis ikke de rause vennene våre hadde stilt opp. Mille forstod ingen verdens ting, men når den ene etter den andre plutselig dukket opp bare for å gi henne en bursdagsklem, ble hun veldig usikker. For måtte ikke vi gå snart for å rekke den planlagte middagen i byen?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det var selvsagt ingen middag å rekke, eller film å se, og det ble hun overbevist om da pappaen plutselig prikket henne på ryggen. Da falt hun sammen i krampegråt, gledestårene ville ingen ende ta, og starten på tidenes overraskelsesfest kunne omsider begynne.

Pølsefest er og blir undervurdert. Jeg fatter faktisk ikke hvorfor vi ikke spiser det oftere, og enklere blir det jo ikke. Takket være vårt kjære lokale bakeri, ble det mengder av sukker på oss også. Alt ble tryllet frem fra steder Mille ikke hadde hatt tilgang på i det siste, og hun stod bare der å måpte, for hvordan hadde jeg klart å lage tre lag med gelé uten at hun hadde fått nyss i det.

Jeg så Mille hadde litt problemer med å omstille seg fra den nedstemte følelsen av å mer eller mindre skulle hoppe over feiring av henne, men gleden kom etterhvert, og dagen kunne ikke blitt bedre. “Den fineste dagen i mitt liv”, ble igjen nevnt, og den rykende ferske 16-åringen sovnet med et stort smil den kvelden ❤️

Pelle hadde nok den morsomste gaven…Mille elsker nemlig iskaffe, og som dere ser, det fikk hun.

Jeg takket bakeren for at slike som han faktisk finnes, ofr jeg kan jo ikke bake. Han sa det aldri var for seint å begynne, men hvorfor skulle jeg det? Jeg har jo han, thihiii.

Klart den tre- og firbeinte måtte bades for anledningen.

Jeg ler ennå av Tilla Marie som trodde vi ikke så henne når hun lekte gjemsel med tante Gitte. 

Her har snuppa funnet seg nok et gjemmested.

Du Mille, du Mille, endelig er dagen her! Sweet sixteen, tenk 16 år allerede ❤️

Årene har flydd avgårde. Jeg synes ikke det er lenge siden vi som stor flokk tasset inn på rommet ditt og sang for full hals til den bittelille jenta med håret til alle kanter og de rosa brillene på snei. Forventningsfull begravde vi deg i senga med et lass av pakker, og på null komma niks reiv du av papiret i en fei og ropte: “Neste? En pakke til?”. 

Det begynner som sagt å bli noen år siden du var den lille jenta, men vi kjenner deg ennå igjen med ditt blide vesen og gode humør. Du er fortsatt enkel å snu hvis dagen ikke blir helt som den skal, og du ser alltid lyset i tunnelen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hesten Sol er og blir din aller beste venn, vel, når jeg tenker meg om så vinner nok kanskje Poppy den konkurranse i dag. Omsorgen for dyra dine er stor. Du har blitt så ansvarsfull og empatisk, så det er jammen ikke rart vi ser at de også elsker og forguder deg. Å være mamma kan være så mangt, og du er og blir den aller beste mammaen til disse firbeinte.

Du har akkurat lagt om kursen, begynt å tråkke opp en ny sti. Planen er å ta toårig Helse & Oppvekst over fire år, og som lærer din sa i forrige uke, du er en mønster elev. Du kommer aldri for seint, er stort sett blid og engasjerer deg i hver bidige time. Du har full forståelse for det du lærer, og Solfrid er ikke i tvil om at du en dag kommer til å ende opp i et eller annet omsorgsyrke.

Denne og neste uke er spesiell. Du er tilbake der det hele begynte. Ringen er på en måte slutta. Praksisplassen i Dragaberget barnehage, din gamle trygghet, var akkurat det du håpet på. Pappa og jeg trodde det ville bli litt for mye med så mange barn på en gang, men du stortrives. Igjen overrasker du oss, igjen og igjen.

Gratulerer så mye med dagen Mille-mor, vi er så uendelig glad i deg, hilsen pappa og mamma ❤️ 

God kveld, fininger.

Denne dagen har jeg grua meg til lenge. Til to viktige møter på skolen til Mille. Viktige ting å ta tak i, så igjen må Bjørn Erik og jeg være den sterke og tydelige stemmen til den sårbare jentungen vår. Alltid godt forberedt, alltid kampklare, og som vanlig stresser og kaver jeg mer enn strengt tatt nødvendig.

Bjørn Erik og jeg tar alltid disse møtene i sammen. Skulle det ikke passe for den ene av oss, da utsetter vi det til begge kan. For to hoder tenker alltid bedre en ett, og jeg kan nok til tider la følelse mine ta overhånd. Jeg blir noe overivrig, og da er Bjørn Erik god å ha, han får alltid roet det hele ned.

Vi ble hørt og jentungen vår ble sett gjennom våre øyne, så igjen føler jeg vi er på rett kjøl, i balanse. Det er fortsatt ting å jobbe med, men vi tror det ordner seg, for det må jo det. Planen er fortsatt å ta toårig Helse og Oppvekst faget over fire år i stedet, for vi har mer enn nok av tid å ta av. 

Nå kan jeg slippe gleden over at det snart er helg. Dager fylt av fest og moro. Mille skal ha overnattingsbesøk, jeg skal på venninne fest, kinobilletter er kjøpt inn og jammen skal Turbojugend jakka få lufta seg igjen. Bjørn Erik og jeg skal på konsert, det blir råkkenrollfiskeboll, det gledes.

Ha en fortsatt finfin kveld dere. Jeg må løpe, det er nemlig ei som vil hentes i stallen snart. Det er tolv timer siden hun dro avgårde på skolen for så å dra rett i stallen etterpå, så jeg tenker det er ei som er klar for en dusj og er skrubbsulten ❤️

Hysj, hører du det banker? Det er like før nå. Like før vi går inn i førjulstiden, og jeg elsker det ❤️

Jeg husker det som det var i går. Forventningene alle tre ungene hadde til nedtellingen til julaften. Det var på tide å gå i gang med kalendergavene. Bjørn Erik skjønte ikke helt vitsen med at vi trengte å være ferdig med alle lukene med en gang, men jeg insisterte. Ungene hadde nemlig alltid hatt det sånn, vi hadde alltid vært ute lang tid i forveien med forberedelsene. Eller hadde vi egentlig det?

Det var da Randabergjentene og jeg alltid sparte i månedsvis og hanket inn penger fra hele familien og reise på førjulsshopping til London , eller rettere sagt Kingston. Vi saumfarte alle butikkene for tilbud. Disneybuttikken ble besøkt mer enn en gang, og sportsoutletene endevendt. Gutta spilte fotball dagelig og var storfan av hver sin engelske klubb. Jeg fant alt mellom himmel og jord med Arsenal og Manchester United på. En tannbørste eller et svettearmbånd var vel egentlig ikke det mest spennende å få, men hallo, det stod jo Arsenal på det, hvor kult var ikke det?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg må faktisk innrømme at Bjørn Erik og jeg satt flere år på rad og pakket 72 pakker natt til første desember. Klokka ble både 2-3 på natta selv med jobb dagen etter, men vi måtte bli ferdig. Dette var startsignalet på den fineste tiden på året, jeg var ikke til å rokke, jeg visste at ungene hadde gledet seg i lang tid. Så vi kom i mål, alltid, og den dag i dag så gjør vi det samme. Joda dere, både 15 åringen og han på 24 og 30 får julekalendre, og det beste av alt, nå har jeg Falk jeg kan lage til også.

Jeg må derimot innrømme at vi ikke stresser ikke lenger nå som før. Jeg er jo i en situasjon hvor jeg har all verdens tid til å dille og dalle, planlegge i god tid. Falk sin kalender ble ferdig først, og jeg gjorde som i fjor, fant på to temaer som går igjennom alle pakkene. Eksotiske dyr og elektrisk Peppa gris tog, så jeg tror han blir fornøyd. Det spørs bare om han er tålmodig nok til kun å åpne en pakke om dagen, litt spent på det, gleder meg ❤️

Jaaa, endelig er favorittdagen min her igjen, deilige fredag!

Elsker denne dagen da huset først får litt stell, deretter alle plantene, og etterhvert kommer den ene ette den andre storfornøyde hjem fra skole, stall og jobb. I kveld kommer mellomstemannen Pelle på besøk til tacokos, og i tillegg har vi fått besøk av den australske copperdogén Tinka på 4 år, så starten på denne helgen kunne ikke startet bedre.

Men hallo, flokken min har vært ute på vift. Faktisk hele veien til Bryne, og det kan jeg innrømme med en gang, dette er nytt territorium for oss. Vi er derimot storfan av bilturer og det å bli bedre kjent med nye plasser, så dette var kjekt. Turen denne gangen gikk til “Stadion Bowling”, og jeg kan faktisk ikke huske sist gang vi bowlet.

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Altså, jeg fatter ikke hvorfor vi ikke gjør dette oftere, det er jo så gøy. Vi elsker å konkurrere mot hverandre, tar det sønn seriøst og går derfor “all in”. Vi var nok til tider noe høylytte i hjørnet vårt, men det så ut som om folka rundt oss hadde mer enn nok med sitt og lot oss derfor styre på.

Papsen tok som vanlig seieren begge gangene, og for første gang ble jeg slått ned i støvlene av minsten. Jaja, det måtte jo komme for en dag, og det var så til de grader fortjent. Hun vokser opp nå og slår mammaen sin i både det ene og andre, og det er jo en utvikling som er både spennende og ikke minst kjærkomment. Bowling er og blir gøy, det å konkurrere er supert og det var himla kjekt å gjøre noe annet til en forandring.

Nå tar jeg helg, og forhåpentligvis gjør mange av dere det også etterhvert. Kos dere masse, og så skrives vi snart igjen, klem.

Altså, Bjørn Erik da!