Nina Sprell Levende

Hipp, hipp hurra

Jeg husker det som det var i går da Mia hentet meg og gjorde seg klar for fødsel i stua vår. Hun skulle nok i utgangspunktet ikke hatt dette kullet. Hun burde helt klart vært noen år eldre, men det ble som det ble og etter 12 timer var hun mor til fire nydelige små knøtt. Tre gutter og ei lita jente.

Det er kanskje noe unødvendig å rippe detaljert oppi tragedien som skjedde, men et par dager seinere ble fire unger til tre, og jeg var amme på heltid i de kommende månedene. Det ble som sagt en noe humpete start for de små, men det ble nå i alle fall en lykkelig slutt. Alle nøstene ble etterhvert friske og sterke, og når de var 12 uker gamle kom Ingrid Marie og Randi og hentet de eventyrlystne guttene. Vesle Nairobi ble derimot værende hos oss, og til alles store glede, fikk hun endelig til å die mammaen sin.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Mor og datter er fortsatt gode venner og de er å finne tett i sammen fra morgen til kveld. De lekesloss en del, men når mamma Mia mener det er nok går Nairobi bare videre til hunden vår Poppy. De to fant nemlig tonen med en gang Poppy kom i hus i juni, og de leker katt og mus (les Poppy) titt og ofte. Ellers så kan jeg jo nevne at skjeløyde Nairobi er verdens skjønneste der hun møter meg hver bidige morgen i iver etter kos. Hun er litt av et matvrak, og akkurat som sin mor jakter hun småfugl og mus så ofte hun kan. Her hjemme kan de gå inn og ut av katteluken akkurat når de vil, så det skjer titt og ofte at det ligger diverse trofeer og venter på oss når vi våkner. Ellers så kan jeg nevne at hun stikk i strid med sine søsken er livredd for å møte nye mennesker eller andre dyr ute, men at hun gladelig blir med på den siste kveldsturen rundt husene her med resten av flokken.

Lurer dere på hva som skjedde med de andre to? Pusur (født Helsinki) og Rio?

Rareste Rio, med det vaggete hode (var så redd for at han ble skada som liten) ble hentet av snilleste Ingrid Marie som bor på Vassøy. I all hemmelighet hadde de holdt tett om at gutten i huset skulle få sin egen katt til bursdagen sin. Han trodde først det var bestemoren som skulle få kjære Rio, men til sin store glede tok han altså feil. De to fant tonen sammen med en gang. Der Remy Rene gikk, var garantert Rio hakk i hæl. Jeg har fått tilsendt de koseligste filmer der Rio sitter i midten av togbanebyggingen til eieren sin og leker med, han spiser sushi ved bordet sammen med resten av familien og han er alltid med på krabbejakten nede på brygga. Rio blir behandlet som den prinsen han er. Jeg må også få nevne at han ble litt av en sværing. Veterinæren trodde først han var mye eldre, det er ekstremt store labber på den karen der.

Ingrid Marie skrev så fine ord i kommentarfeltet her, tenkte det kanskje var fint å dele dem her også.

“Tusen takk for at vi fikk gleden av familieforøkelse med Rio i hus. Han gir oss og “hele” Vassøy mye glede. Med Rio følger det utrolig mye glede, han byr virkelig på seg selv, hvor han er blitt en liten “kjendis” på Vassøy med alle sine sprell og spillopper. Med sin velkjente høye røst, hører vi han før vi ser han, han roper på flokken sin, og har mye på hjertet. Jaktinstinkt er det ikke noe å si på, her jaktes det på hunder, ja du leser riktig, hunder, som løper med halen mellom beina når Rio kommer spankulerende. Han jakter på svaner, som flakser av sted, han jakter på alt og alle. Rio er totalt uredd, og vi har en oppfatning av at han har et meget stort selvbilde, hvor han helt sikkert ser seg selv i speilet og ser en voksen tiger. Rio elsker vann, og rett som det er så kommer han hjem, dryppede våt. Da har han hatt seg en liten svømmetur i sjøen. Hjemme elsker han å dyppe hodet i vannstrålen fra vasken, og en dukkert i badekaret er ikke å fornekte. En snillere, tryggere, omgjengelig, leken, kosete katt skal man lete lenge etter. Remy Rene har fått en bestevenn og en god følgesvenn i livet. Vi trenger alle en god venn”.

Vakre Pusur ble hentet av ei venninne av meg som bor landelig til i Flekkefjord, og Randi har faktisk skrevet noen ord selv om hvordan det var å bli eier av denne meget nysjerrige pusen.

“Vi hadde hunden Fido fra før av, så det måtte litt tilvenning og mye tålmodighet til for at de to skulle komme overens. Men nå er de verdens beste venner, og har mye glede i hverandre. Pusur er en liten ramp, men også veldig kjælen og tillitsfull. Han klatrer i de høyeste trær, og forleden dag fant vi han faktisk på hustaket. Han er ikke glad i å være ute i regn, men elsker allikevel å være der vi er. Han svinser rundt oss både inne og ute. Han er også prikk lik en skjæra i oppførselen sin. Han liker nemlig alt som er blankt og blinker. Her for leden hoppet han opp på oppslagstavla og pelte ned alle tegnestiftene med runde hoder i “gull”. Ellers så elsker han å leke med hårstrikk, og metalltoppen på champagne korken”.

Det er så godt å vite nå i etterkant at alle kattungene lever i beste velgående på hver sin kant med de fineste eierne. De er alle kastrerte, og derfor også fulgt opp av en veterinær, veldig betryggende. Det er ikke alltid en selvfølge, så jeg vet at disse små krabatene har vært ekstra heldig og det varmer.

Gratulerer så mye med dagen alle sammen

Pusur

Rio 

Gode minner.

– reklame for venninne –

Hei igjen, fininger!

Jeg føler egentlig ikke det er så lenge siden jeg ble “hu derre blåe damå”, men i juli blir det faktisk hele fem år siden lilla år ble til blågrønt for første gang. Jøss, det er faktisk ganske lenge siden det dere, og for å være helt ærlig så har jeg ikke angret et sekund. For det er umulig å klage på “bad hair day” når en våkner opp til noe slikt. Jeg er ingen kreativ sjel som fletter eller lager de mest spennende håroppsett, jeg kan kanskje strekke meg til å krølle eller bølge det,  og det holder lenge for meg.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er min kjære Andrea som ordner og fikser topplokket, hun fikser det faktisk i dobbel forstand. For det er sikkert mange som meg som liker å lufte vettet sitt litt også når de først sitter i go´stolen. Det er ekstra enkelt hos Andrea, for hun har virkelig blitt en god venninne de siste årene.

Denne morningen her var Andrea, en annen venninne og jeg helt aleine i Sachs salongen. Tre gode venninner snakket om kapp mens hår ble fikset, og innimellom slaga fikk vi også tid til å diskutere de fine kunstverkene som stod rundt omkring. Knusbart, drives av Hilde og Bente og de er helt unike på å skape de lekreste lysestaker og skåler av vintage og gjenbruksglass. Jeg kan ikke akkurat si jeg har savnet de tunge brune askebegrene som jeg vokste opp med som jentunge på 70- og 80-tallet, men å se de skinne som flotte lysestaker var helt magisk. Jeg vurderte faktisk  å kvitte meg med noen av plantene mine for å få plass til en gulvstake med tre nydelige hvite kunsthverk på, men fornuften seiret, for man sender jo ikke vekk “barna” sine. Venninnen min stod heller for shoppingen denne gangen.

Håret ble altså freshet opp igjen, kunst ble diskutert og jammen fikk vi tid til å gå ut å spise etterpå også. Det ble rett og slett en finfin morning

Hei igjen, kjære dere.

Jeg tør nesten ikke å legge ut dette innlegget, for vår situasjon her i Rogaland er neppe lik i alle kriker og kroker langs vårt langstrakte land. Vi opplever nemlig noen helt aldeles nydelige vårdager nå, samtidig som jeg er fullstendig klar over at andre fortsatt har snø i hagene sine.

Hvis noen spør meg om hvilken årstid jeg liker best, så er det helt klart våren. Jeg hadde ikke bodd her i Stavanger lenge før jeg merket at snø og kulde var en sjeldenhet og at hestehoven allerede kunne spre glede tidlig i mars. Den gule blomstens ankomst vitnet om lysere og lengre kvelder og det gjorde helt klart noe godt med meg hvert bidige år.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg går mer eller mindre i hi hele vinterperioden. Rompa er limt fast til sofaen, men i disse dager kommer ønske om å stikke nesa utenfor dørene her oftere og oftere. Gresset i hagen foran er allerede klipt en gang, og påskeliljene er byttet ut til fordel for vakre hvite margeritter.

Det er fortsatt noe kaldt i skyggen og når sjøen kun er noen få meter unna, kjennes vinden fortsatt litt sur ut, men noe er allikevel i ferd med å skje. Derfor er de første sommerblomstene kommet i pottene sine og pyntegjenstander som sommerfugler og flamingoer hentet frem. Til og med den nye porten vår foran har fått et snev av sommerlig preg over seg i år, nemlig i form av en marihøne og en bie.

I skrivende stund hører jeg at Bjørn Erik er i gang med å lage port bak også. Vi har egentlig aldri trengt det før, men med et barnebarn i hus og en livlig et år gammel hund, så tenker jeg det kommer godt med. Åhhh som jeg gleder meg til sommeren dere og jeg regner med det er flere enn meg som gjør det

Kumlokket til han far var full av rust, men nå er det pusset og behandlet med “Hammerite”.

Idet jeg skulle kaste alle jordbærplantene fra i fjor, så jeg plutselig noe grønt inni mellom alle de døde blandene. Etter tips fra en av dere har jeg kastet alt det råtne, fylt på mer jord og gjødslet. Kanskje det blir jordbær på oss i år også?

Marihøna og bien fant jeg gjemt vekk oppe på loftet i fjor, og jeg synes de ble et friskt pust på porten.

Hei igjen, fininger.

Nå snakker vi venninnene oss i mellom om at vi er på oppløpssiden. Da mener vi at vi kun har sjarmørettappen igjen av denne grusomme koronaperioden. Vi er selvsagt ikke helt sikre, men velger i alle fall å tro på det. Hver bidige dag tar familie og venner vaksinen nå, og det dere, er rein musikk i ørene mine.

Det er derimot ikke til å stikke under en stol, at vi savner å henge med hverandre. Tidligere fikk vi til både en og to lunsjer i måneden, men nå har det vært sjeldnere. Vi har derimot klart å holde god kontakt på messenger, vi snakkes hver bidige dag, og det har jammen vært gull verdt.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

For et par dager siden fikk jeg en plutselig trang til å gjøre noe. Jeg trengte å få luftet hodet litt, hadde mye på hjertet (det har jeg alltid) og til min store glede så jeg at sola skulle skinne gjennom hele helgen. Da øynet jeg et håp om at vi kunne treffes, og frekk som jeg er, ba jeg meg selv med to flasker bobler under armen til treff i hagen til ei av oss. Jubelen stod gudskjelov i taket. Jeg var så absolutt ikke aleine om å ønske å drikke bobler i finværet, så sånn ble det.

Alllerede kl. 13 i går møttes vi. Boblene ble lagt på is og ost og kjeks kom på bordet. Skravla gikk i hundre, og latteren lå løst. Etterhvert kom en annen venninne på besøk også, og når hun dro kom de fine mennene våre. Egentlig for å hente oss jentene hjem til Kompani Lauritzen og snopeskåla, men de ble nå allikevel litt frista til å sette seg ned å slå av en prat de også.

Noe tipsy i hodet og med bobler i både armer og bein kom vi oss etterhvert hjem til TV-kos og sulten unge. Med et smil om munnene kapret jeg sofahjørnet med det største Pepsi Max glasset i huset, og var enig med jentene som etter hvert tikket inn at dagen var blitt akkurat å god som vi hadde håpet på. Så etterlengtet og viktig

Håper helgen har vært god mot dere

Herlighet, fredag jo!

Nå er det en evighet siden jeg har blogget. Først og fremst fordi jeg har vært i Drammen og feiret 2 års dagen til Falke-mann, og oppi alle klemmene som skulle på plass før jeg dro hjemover igjen, glemte jeg Macén. Jaja, det ble altså en noe lang bloggpause denne gangen, men nå skal jeg forsøke å komme i gang igjen. For selv om det føles greit å ha et par dagers pause av og til, har jeg så absolutt ikke tenkt til å slutte. Når det er sagt så vil jeg også minne dere på at jeg er ganske så aktiv på Snapchat (ninasprell) for tiden. Det fjolles mye, samtidig som det også er plass til mer alvorlige temaer som blant annet “overgangsalderen”, og en gang i uka går det i turbofart på snappen til “Mammabloggerne”. Jeg formelig elsker kontakten jeg har oppnådd der med en haug av fine folk, koser meg skikkelig.

I forrige måned fylte jeg 53 år, og av min kjære fikk jeg altså en god gammaldags platespiller og verdens morsomste sovepose med armer og bein. Soveposen er altså så søt, den ligner en bjørn, og det fine er at man kan brette opp armer og bein og feste de med borrelås. Idéen om å ønske seg den, kom etter sommerferien vår i fjor på campingen i Hallingdal. Hver bidige kveld sank temperaturen noe drastisk, og jeg hadde rett og slett ikke pakket med meg nok varmt tøy. Jeg frøys noe inni hampen mye, så seinere i år når vi skal tilbake, kommer jeg garantert til å holde varmen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ellers å kan jeg jo nevne at soveposen antageligvis vil komme meg til gode allerede i morgen. Jeg har nemlig abstinenser, jeg savner venninnene mine, så da tok jeg liksågodt å inviterte meg selv til hagebesøk til ei av de i morgen. Vi skal drikke bobler å skravle høl i hue på hverandre, og det skal altså bli så kjærkomment. Vi har snakket om det i månedsvis, men smittesituasjonen har gjort det umulig, men ved å holde avstand til hverandre i hagen så løser vi det. Det jeg derimot ikke har tenkt på er at jeg styrer snappen til “Mammabloggerne” i morgen, og jeg vet ikke helt om “Nina på bobler” er like populært. Ikke akkurat hverdagskost, så det kan jo bli spennende.

Vil med dette ønske dere alle en riktig god helg, kos dere gløgg og nyt den

Koronapåske

Fullstappa bil, 11 liter melk, 26 liter Pepsi Max.
Ulltøy, tursko og koseklær.

Hytte oppi lia, helt for oss selv, så stille og rolig.
Ti dager med hvilepuls.

Furuvegger, tradisjonelt og nostalgisk.
Forbrenningsdo, brønnvann og vedovn.

Ingen vekkerklokke på.
Late morninger og sein frokost.

Liniær TV, nyheter og engelsk påskekrim på NrK.
Kom i gjennom årets første bok.

Bålbrenning og bålpanne.
Grillpølser og stekte kyllinglår.

Familietid

Helt stille, kun avbrutt av fuglekvitter, nyter vi dagene helt alene oppi heia her. Vel, i skrivende stund hører jeg også lyden av Bjørn Erik som leker seg med dronen sin, men er det et sted han virkelig kan gjøre det uten at han føler han forstyrrer noen, ja så er det akkurat her.

Det er altså så deilig å ha muligheten til å dra på hytte igjen. Før lå “hytta” til svigers i Spania, og vi har så absolutt gode minner derifra også, men hyttekos her hjemme i fedrelandet er nå allikevel veldig kjærkomment og helt klart min favoritt.

Hyttelivet er altså så deilig og med vår flaks ble vannet tilkoblet den dagen vi kom. Innlagt vann er egentlig ikke et must, heller en luksus spør du meg, men det gjør nå allikevel oppholdet litt enklere. En stor kjele med vann står alltid på vedovnen og sørger for at vi ikke trenger å ta kattevasken i iskaldt vann, så den eneste utfordring vi har er å huske på hva som er ansiktsklut og rompeklut. Ganske lurt å ikke kløne til det der.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Den første dagen var det overskyet og regn, og alle dro et lettelsens sukk, for da kunne vi være inne med god samvittighet. De siste dagene har det derimot vært opphold, og i dag til og med skyfri himmel. Da blir det å komme seg ut og haie de 10.000 skrittene til hundenes store glede og Mille sin noe nølende iver, men hun blir nå litt stolt etterpå når hun har klart det.

Livet på hytta er altså avslappende og deilig, og i tillegg har det vært ekstra koselig å feire bursdagen min her. Jeg derimot innrømme at det plutselig ble en to timers blund der midt på dagen etter en lang tur, pannekaker og et glass rødvin, men hvem bryr seg, ferie er ferie og den nytes til det fulle.

Fortsatt god ferie fininger, kos dere maks

Svigerfar er jeger, så et par ganger om dagen dunker Bjørn Erik hodet sitt i han Knut, som forøvrig er fra Trysil.

Snart 10 år og tre-beint, da er det godt å ta seg en hvil i fars hette av og til.

Da var det endelig påske

I skrivende stund er vi på vei i bil til Mykland. Vi har nemlig vært så heldige å få låne svigers sin hytte, så der skal vi altså boltre oss de neste ni dagene.

Bilen er pakka til randen, for meny for dagene er laget, så absolutt alt vi skulle trenge samt litt til er med. Vi trenger med andre ord aldri å oppsøke butikker i dagene fremover, nå går vi inn i vår egne lille boble, stikker til skogs og blir der.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I går hadde vi besøk av mellomstemannen vår Pelle til middag. Vi feiret han, for tenk i dag blir han 24 år. Da ble det som sagt gave, kontoen hans fikk et lite innskudd, og i dag flytter han inn hos oss til nyvaska og påskepynta hus og selvsagt har vi fylt opp kjøleskapet med litt øl og marsipankake.

Den finne gutten vår er som et friskt vindpust der han kommer inn dørene våre om dagen. Over fire års godt forbildet for ungene i barnehagen oppi lia vår er snart over, og han er motivert til tusen over å snart skulle ta fatt på nye eventyr. Vi som foreldre står på sidelinja som verdens største heiagjeng, det er så spennende, og vi er altså så stolte. Fine, gode Pelle-mann, gratulerer så mye med dagen

Selvsagt måtte Pelle også få påske onepiece.

Jeg ønsker dere alle en riktig god påske, klemmer sendes i fleng

Hei igjen!

Minsten Mille og jeg har hatt utallige samtaler om det samme temaet i det siste, nemlig “inntak av sukker”. Av en eller annen grunn har “bare snop på lørdager” glidd fullstendig ut. Jada, jada, jeg er førstemann til å rekke opp hånda og innrømme at jeg er en av de som skeier ut mest her i huset og da er det lett for resten av flokken å følge etter, men i det siste så har vi kuttet drastisk ned på alt. Problemet er derimot at hele miljøet rundt oss byr på sukkerholdige ting hele tiden, og jeg kjenner at jeg klikker snart. For det er ingen bombe at en 15 åring takker ja til alt som kommer hennes vei. Det er vanskelig å si nei, og det skaper som sagt en del at del konflikter for oss.

Det virker som om det har blitt en vane å ha snop og snacks til alle anledninger. Hvis Mille skal ha overnatting, selv på en fredag, så må de ha snop. Skal hun på kino, så må hun ha snop. Skal hun på venninnebesøk, sånn som i dag hvor hun har hestefri, ja da vil hun gjerne ha med seg snop. Det verste av alt, er diskusjonen rundt: “alle andre får lov å ha snop med seg på tentamen”. Denne uka her derimot, har jeg vært steil. Mille har ikke fått lov å ha med seg snop eller kjeks på heldagsprøvene, kun matpakke og frukt, og det mener hun har vært så urettferdig. Det er jammen meg ikke enkelt.

Når jeg i år skulle sende påskeegg til farmor sitt gull, barnebarnet Falk på snart 2 år, var målet å finne alternativer til godteri med sukker i. En 2 åring trenger overhodet ikke vanlig snop som man finner i hyllene overalt, og selvsagt ikke snop uten sukker med haugevis av tilsetninger i heller. Jeg kunne selvsagt fylt egget med klistremerker og fargeblyanter, ting jeg vet han elsker, men han har snart bursdag og får heller leker da. Så da var det bare å hive seg rundt å finne alternativt snop.

Jeg fant til slutt plenty snadder å ha i påskegget takket være min gode venninne Andrea. Hun har alltid bombandert meg med formaninger om å kutte ned på alt sukkeret vi gir ungene våre. Om jeg ikke har hørt så godt etter før, så er jeg lutter øre nå som det gjelder det kjære barnebarnet vårt. Jeg må faktisk le litt av meg selv, men det er jo en kjensgjerning at jeg har mer tid og overskudd til å dille nå enn det jeg hadde før. Jeg har nemlig fått det for meg at jeg skal være tålmodig og ikke kjefte på han og i tillegg er jeg ekstremt opptatt av hva han døtter i seg også. Jaja, kall meg gjerne tullerusk, det går helt greit, men jeg er altså så forelska i den lille kroppen, og veit ikke hva godt jeg kan gjøre for han

Hei igjen, kjære dere.

Her i Stavanger yrer det av vår. Jeg oppdaget den første hestehoven i går, og det er lenge siden den har vært så kjærkommen som nå. For det er ikke til å stikke under en stol at vinteren har vært ekstra lang når man helst ikke skal reise noen steder, men nå ser altså dagene fremover lysere ut.

Med våren kommer vårrengjøringen her hjemme, og med den igjen pleier jeg å bytte ut eller supplere med noe nytt i stua vår. Det var med sårt hjerte det langhårete grå teppe, som jeg har likt så godt under stuebordet, forsvant ut av dørene her. Jeg føler allikevel det ble mye lysere med det nye natur teppe der i stedet. Hundene elsker også å ligge i sengene sine der, og det er faktisk greit å støvsuge rundt dem. Det langhårete teppe måtte bankes på snor ute, og siden det ikke er gjort i en vending, føler jeg dette teppe er mye mer hygenisk.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Alle sofaputene har blitt kjørt i vaskemaskinen på 40 grader, alle pleddene har gått på ullprogram, og sofaen i seg selv har fått seg en real omgang med nuppemaskinen etter at kattene igjen har lekt med den igjen. De holder seg mest til det ene hjørnet, så i et siste forsøk på å få bukt på jæ…skapen, har Bjørn Erik satt opp litt hønsenetting der. Et par nye putetrekk gjorde også susen, og det skulle faktisk ikke mere til til å føle at stua var litt ny igjen.

I min mye omtale zebradress har alle plantene fått gjødsel og litt ny jord og alle bladene har også blitt tørket godt for støv. Jeg har faktisk ikke byttet ut en eneste plante på lenge, så nå ser det faktisk ut som om jeg har fått litt grønne fingre allikevel, det spirer og gror overalt.

Er det flere enn meg som kommer snikende ut av hiet nå og gleder seg over lysere og varmere dager? 

Jeg trodde det nye blomstrete putetrekket gikk i den samme grønnfargen som de jeg har fra før av, men det gjorde det dessverre ikke. Det kræsjer litt, men jeg har allerede begynt å venne meg til det.

Både hundene og kattene liker seg under stuebordet i sengene sine.

For flere år siden fikk jeg en oppbevaringslomme til å hekte under sofaputene, så jeg kunne ha ting og tang i nærheten hele tiden. Kattene syntes derimot den var ekstremt morsomme å leke med, og etterhvert ble jeg lei av å rydde den på plass flere ganger om dagen. Nå derimot har jeg hengt den over det ene sofabordbeinet under stuebordet, låst med en stiftemaskin. Til nå har kattene latt den være i fred, og jeg krysser fingrene for at dette vedvarer.

Plutselig var det ikke noe kjekt å leke med sofaenden. Hønsenettingen skal selvsagt fjernes etterhvert, og da får vi håpe Mia (det er hun som er værst) har lært.