En strålende uke med mye frisk luft

Heihei igjen kjære fininger.

Nå har vi vært heldige igjen. Vestlandet er kjent for sitt ruskevær, men av en eller annen grunn så kommer finværet på besøk hver bidige gang trioen fra Drammen melder sin ankomst. Helt herlig, for nå som barnebarnet Falk snart fyller to, er det rein lykke å få tilbringe dagene ute så mye som mulig.

Det er en fryd å ha Falk på besøk. Helt klart et av mine store høydepunkter i hverdagen, og det må være lov å innrømme at det er mye mer stas å ha han her nå enn før, siden han nå forstår så mye mer. Praten går i hundre, men selv om vi ikke skjønner så mye av det han sier, er det helt innlysende at han vet hva han snakker om. Han er en bestemt liten fyr, skøyeraktig til tusen og raus på gode lange klemmer. Mitt kjære lille favorittmenneske, så herlig og uskyldig. Et spennende fint lite menneske som allerede oser av personlighet.

Har nevnt det før, men sier det igjen. For noen år siden fant kommunen ut at de skulle sette ut en del ville sauer her hos oss for å få bukt på alle de frodige trærne og buskene som vokser helt vilt her. Det har tydeligvis vært en suksess, for den dag i dag har vi altså sauer kun noen få steinkast fra huset. De er ekstremt tamme, da de blir besøkt av barnehagene i området her hver bidige dag. Man får både klappe og klø dem bak øret, og de elsker hver bidige gresstust de kan få. Falk var helt tydelig på hvor han ville gå på tur hver dag. Uten vogn satte vi avgårde, og kos med sauene var alltid første stopp.

Vi kan fortsatt ikke gå forbi et eneste kumlokk uten å kaste et par steiner nedi det.

Se så langt hår Falk har fått. Er det ikke fint? Jeg er helt målløs, og han kler det så godt. Har som sagt alltid hatt langt hår på mine egne gutter, så dette liker farmor godt.

Ingen tur uten Mia. Har funnet ut at hun gjeter oss. Passer på at vi har det bra og jager bort alt på fire bein som kommer i nærheten.

Falk forstod raskt at han ikke fikk gå ut i vannet. Han hadde selvsagt veldig lyst, men det å stå å kaste stein på stein like ved vannkanten var derimot så kjekt at han etterhvert glemte å krangle etter å få stå uti vannet i stedet.  

Takket være mellomstemannen vår Pelle, fikk vi vite at ved å gå femti meter lengre på den turen enn vi pleide, så ville vi finne enda en flott lekeplass med et skikkelig kult sjørøverskip som lekestativ. Dere kan tro det var stas.

Litt slitne bein trengte en pause på farfar sin arm.

Vi har det jammen meg fint her i nabolaget på Hundvåg ❤️

Idyll i Trollskogen

Nå kan dere tro hu farmor koser seg. Trekløveret fra Drammen har vært her i snart en uke nå, og jeg nyter hvert bidige sekund. Våren er i anmarsj, solen deler rikelig av seg selv og vi lever late dager nå som minsten har vinterferie.

Her for leden ble hele hurven invitert på utflukt på andre siden av øya vår, nærmere bestemt Trollskogen. Tre familier, stort og smått, fra besteforeldre til barnebarn. Vi lempet på Dennis en sekk med ved og pakket den ene trillebaggen etter den andre med mat og snadder.

Dette var barnebarnet vårt Falk sitt første møte med vår kjære Trollskog, mamma Kristin sitt også, og det var et stolt øyeblikk å få dele våre gamle tradisjoner med den kommende generasjonen. For her har vi venninnene tatt med barna våre i årevis, her har har vi skapt mange gode minner, og det er altså så stas å få gi de videre.

Barnebarnet Falk har fått eget rom

God lørdags morgen, kjære dere.

Tenk i dag skal jeg få den fine lille trollungen i armene mine igjen. Falke-mann er på vei, og jeg gleder meg altså så. Jeg har i rein glede bodd oppe på loftet hver bidige dag denne uken her, funne frem den ene gamle skatten etter den andre som kan glede den lille pjokken vår. Rotet, ryddet og ikke minst mimret. Det er sannelig ikke rart det tar tid å få det loftet vårt på stell, for det er umulig å rushe gjennom i gjennom alt uten å stoppe opp og tenke tilbake til den gangen ungene våre var små. Og da dere, jo da filmer jeg og ringer ungene med skingrende røst:”Se hva jeg fant?! Husker dere dette?!”

Falk har lenge sovet på eget rom hjemme hos seg selv, og jeg håper han er like trygg her hos oss også så vi kan teste ut om han kan trives på eget rom her også. Han sover helt klart mye bedre uten å hele tiden titte bort på mamsen og papsen, og da sover selvsagt de også mye mer sammenhengende. Det er i alle fall verdt å gjøre et forsøk.

Gjesterommet/spillebula til Bjørn Erik er derfor gjort om til “Falke-mann rom”, og det har vært gøy å leite frem alle skattene fra loftet. Babylekene og babybøkene er ryddet opp på loftet igjen til fordel for masse annet nytt til pjokken, og absolutt alt er altså gamle leker etter pappa Dennis, onkel Pelle og tante Mille.

Til nå har han hatt masse leker i stua, og han skal selvsagt få lov å ta med seg akkurat hva han vil ned dit nå også, men det er jo lov å håpe at han kanskje slår seg litt til ro her også. At han synes det er stas å herje rundt på Pelle og etterhvert Mille sitt gamle rom.

Sant det ble litt koselig?

Siden mamma Kristin synes det har blitt så stas å spille blokkfløyte, var det gøy å finne dette.

Peppa gris er fortsatt en stor favoritt.

Jeg kunne helt sikkert fylt opp fem lekekasser til med spennende ting, men synes det er gøy å holde igjen litt til senere. 

Mille måtte teste om huskestolen holdt.

Falk ligger fortsatt i babysengen, men jeg tipper han snart knekker koden på hvordan han kommer seg ut av den. Derfor har jeg fått låne en trappegrind av naboen.

Etterhvert blir det nok å flytte over til den senga her og jeg fant faktisk sikkerhets planken til den oppe på loftet denne gangen.

Jeg gleder meg kanskje mest til å vise Falk det nye badet vårt. Det 180 cm lange badekaret blir reine bassenget i forhold til baljen han måtte bade i før. Vel, jeg kan ikke akkurat si at han klagde noe på det, for vann er morsomt uansett lite eller stort kar.

 

 

Bortevekk!

Temperaturen har falt og all snøen har smeltet her på Hundvåg rett utenfor Stavanger sentrum. Ikke at vi hadde så mye i utgangspunktet, men vi kunne nå allikevel ta noen runder både på ski og skøyter på det isbelagte vannet.

Livet med hest er lykken vår, men på dager som vi har vært så heldig å ha nå i det siste, har de flinke stalljentene også tatt seg tid til andre ting. De har forflytta seg ned på nærmeste vann, og kost seg med forskjellige aktiviteter der. Mille har forsøkt å stå på skøyter et par ganger før, uten særlig hell, men skiskoene hun fikk skreddersydd i fjor gjør det mulig for henne og så på langrenn. Hun er lik mora si, liker best å gå bortover på flata, unngår opp-og nedoverbakker, og det forstår jeg veldig godt.

Hele flokken var klar for litt frisk luft den dagen her, tre- og firbeinte også. Det blåste derimot surt, så det tok ikke mange minuttene før Pippi ville opp og varme seg i jakkelomma mi. Poppy derimot viste ikke tegn til å fryse, men for sikkerhetens skyld tok vi henne opp på armen i ny og ne så hun kunne varme potene sine.

Han far elsker dronen sin, men ble særdeles lang i maska da vinden økte og dronen som for lengst var sendt opp og utover isen ikke ville returnere hjem igjen. Han ble stum som en østers og nektet med sammenbitt munn å snakke til meg, for han så nok dronen som tapt der et øyeblikk. Etter mye om og men, og frem og tilbake kom den derimot i stiv kuling tilbake igjen, og da var Bjørn Erik rask med å pakke yndlingen sin raskt ned i veska si igjen. Filmprosjektet “en dag på isen” ble skrinlagt asap, og jeg kunne ikke kommet meg fort nok tilbake til den varme bilen. Kakaoen fikk vi heller ta hjemme.

Ønsker dere alle en god helg, lad batteriene og kos dere masse. 

Klemmer sendes i fleng!

Hvor er dronen mon tro?!

Her lekes det “Rødt lys”.

Lomme hund.

Endelig fikk strutteskjørtet luftet seg!

Bjørn Erik er og blir en romantisk sjel. Han elsker overraskelser og ingenting er overlatt til tilfeldighetene når det nærmer seg merkedager. Han tar med andre ord godt vare på flokken sin, og denne helgen var intet unntak.

Når jeg stod opp på søndag, var hele spisebordet dekket med roseblader. På den ene siden lå det fint kort, snop og gave til Mille og den andre siden like fine oppmerksomheter til meg. Sukkerspinn (superfavoritt, noen husker kanskje galskapen jeg opplevde i Miami, les gjerne her), sjokolade, kjærlighet på pinne, hettegenser, og olivenolje var påfunnene i år, og sist men ikke minst ble jeg bedt om å stille i finstasen presis kl. 19 samme kveld.

Jeg må jo innrømme at jeg er og blir litt av en skrulle også da, for samtidig som jeg hoppet i taket av glede over å få meg en luftetur, endelig få bruke byen vår for det den er verdt, fikk jeg angst over å måtte bytte ut kosedressen og sofaen med kjole og hvite duker. Det er søren meg helt klin kokos så bedagelig anlagt man blir etter å ha levd som i karantene i lang tid, kun ikledd slabbedask klær og BH-løs. Noe skummelt å bli så knytta til sin egen stue, så det var med andre ord virkelig på tide å bevege på seg ut av dørene her etter mørkets frembrudd.

En ekstrem stor henslengt kleshaug foran senga mi vitner fortsatt om at jeg gikk mange runder på søndag for å finne ut hva jeg skulle ha på meg. Den ene kjolen etter den andre ble skrinlagt, men jeg endte til slutt med megastort tyllskjørt med matchende bluse til. Humøret steg flere hakk da vi festklare satte nesa mot byen, og smilet ville ingen ende ta når jeg fant ut hvilken restaurant vi skulle på og at et par av mine fineste venninner med deres menn også skulle tilbringe kvelden sammen med oss. Gutta hadde for lengst planlagt dette for oss jentene, og det var helt klart mye koseligere og mer minnerikt å dele denne kvelden med flere. 

Jeg er ganske glad for i å overraske han far jeg også, men i år ble det hverken go´lukt til skjegget eller hjertesjokolade, det ble rett og slett diverse snåle ølvarianter.

 

Hiver meg med på alt, selv til barbereren ❤️

God morgen, kjære dere.

Her hjemme skjer det fint lite for tiden. Jeg dykker fortsatt ned i det ene rydde prosjektet etter det andre, det tar aldri slutt, men utover det så er jeg stort sett her hjemme som de fleste andre. Høydepunktet er Facetime med Falk. Han nærmer seg to år nå, og har jammen meg blitt litt av en morsom skrue. Han springer rundt med mamsen og papsen på slep, og jeg sitter klistra til skjermen og følger med. Han har stor apetitt på livet, og jeg synes han lærer noe nytt hele tiden. Nå krysses alt som krysses kan for at smitten går ned, så vi snart kan sees. Farmorhjertet kjenner veldig på at det skal bli godt å omgås igjen, ikke minst ha en gyldig grunn til å komme seg en liten tur ut i finværet.

Det er helt nydelig her i Stavanger for tiden. Deilig crispy kaldt og strålende sol. Litt for kaldt for fibroledda mine, men når Bjørn Erik skulle til barbererern i byen her for leden, var jeg jammen meg ikke sein med å hive meg med. Det var deilig friskt med en kort spasertur i hjemmvante gater. Tenk, nå har jeg faktisk bodd her godt over halvparten av livet mitt. Jeg gikk altså rundt og mimret litt, og kom plutselig på at jeg på akkurat samme tid for 29 år siden, gikk med eldstemannen Dennis i magen. I år fyller han 30 år, og jeg fatter ikke hvor tiden har blitt av ❤️

Skjeggfin ❤️

En stor drøm har gått i oppfyllelse!

Et par måneder før jul bestemte vi oss for å skifte ut baderomsoppbevaringen og vasken. Vi har hatt den samme benken i 24 år, og tenkte det ville bli litt finere å oppgradere det slitne badet med dette. Bak benken fant vi derimot en bløt vegg, vi hadde altså lekkasje inni veggen, helt katastrofe. Vi håpte i det lengste at forsikringen ville dekke dette, men det var ikke noe i veien med rørene, det var vi som hadde forårsaket skaden da vi selv murte opp steinfliser langs badekarkanten. Shit! Hva skulle vi gjøre nå? Vi hadde akkurat byttet bank, ordnet smålån og fått de beste betingelser, og i tillegg hadde vi begynt å betale en del avdrag på huslånet. Det fristet lite å komme med hatten i hånda og ta opp ekstra lån, men noe måtte vi helt klart finne på.

Veggen måtte skiftes, og når vi først var nødt til å gjøre en så stor jobb, bestemte vi oss for å rette opp en del andre skader og sår også som var oppstått under de 24 årene vi har bodd i dette huset. Midt i all planlegging, hvor vi vraket den ene dyre løsningen etter den andre, fikk vi derimot hjelp. Dere kan tro vi hoppet i taket da foreldrene til Bjørn Erik tilbød seg å hjelpe oss økonomisk. De dekte alt arbeidet som måtte til for å lage et helt nytt bad, rørlegger/elektriker/flislegger/maler, og der og da dere sank skuldrene våres tusen hakk. Plutselig hadde vi altså muligheten til å skaffe oss drømmebadet vi bare har snakket vagt om. Dere vet, “når vi vinner i lotto (alltid “når” ikke “hvis” for vi har jo trua) så skal vi slå på stortromma å skaffe oss nytt bad. Halleluja, vi var i ekstase. Tenk, helt nytt bad, vi var altså sååå happy.

Takket være svigers og en svært oppfinnsom og dyktig venn Brede, som tegnet verdens beste løsning på nytt bad for oss, er vi altså i mål i dag. Badet er rett og slett en drøm å tre inn i. I deilig atmosfære blir det egenpleie akkurat når vi vil, og vi har alle allerede hatt glede av avslappende kvelder i skumbad og oljer. En stor drøm har virkelig gått i oppfyllelse.

Tannløse lille Pippi får ikke ha det bløte tørrfôret sitt i fred, både Poppy og kattene stjeler det hvis de kan, men her på det nye badet får hun være helt i fred om natten. Hadde hun fått velge så hadde hun vært der om dagen også, hun nekter å komme når jeg roper på henne, men hun må være med ned å være litt sosial hun også.

 

 

 

Litt annerledes hverdag

God morgen, kjære dere.

I dag spratt jeg opp før klokka var seks, for denne dagen her har vi venta lenge på. Elektrikeren kommer som sistemann ut, spotter, speil og varmekabler skal på, og da dere, da er badet vårt ferdig. Jeg gleder meg altså så til å våkne opp i denne herligheten av et rom, jeg tror nesten jeg skal flytte inn der de neste dagene og bare nyte.

I tillegg til å få dette på plass, så virker det som om operasjonen i munnene også har gått bra. Stingene ble tatt på mandag og da var det selvsagt fortsatt litt ømt, men i dag glemte jeg meg ut og pusset der elendigheten har vært, og det gikk faktisk strålende. Pusser selvsagt med en mykere tannbørste, men det skjennes ut som om ting er mer som de skal der inne nå. 

Mange brikker ser altså ut til å falle på plass for tiden, og jeg må også få skryte litt igjen av den nye fôrverten vi har fått til hesten til Mille. Det å ha ti faste dager fri for Mille i måneden, har gjort oss alle godt. Nå kan vi planlegge ting i sammen igjen, og vi har allerede hatt mor/datter tid i sammen pga stallfri på minsten.

Ettermiddagsfri med hun fine her, pizza, kake og gode samtaler uten mobilen, er gull ❤️

Et lettelsens sukk

 

I går rant tårene, gledestårene. Jeg satt klistra til skjermen i andakt og følte for første gang på lenge at er sirkuset over. Folket har talt, de er lei av Donald og resten av barnehagen hans, det endelig over.

For å være ærlig så har den grufulle mannen der vært med å legge en slags skygge over hverdagen min. Jeg var klar i talen fra første dag han tok over. Der og da bestemte jeg meg for å aldri noensinne åpne en eneste artikkel hvor han var representert. Aldri et avisinnlegg, aldri en twitter, ingenting. Ikke pokker om han skulle få leseklikk av meg, det kom ikke på tale.

Med Donald som kaptein på verdens største og kanskje viktigste skuta, har jeg rett og slett følt at hele verdensbilde har blitt mer og mer utrygt. Med sitt dårlige menneskeverd og moral har han spredt ondskap, og det værste og mest skremmende med det hele, har vært å se at tilhengerskaren hans har vokst. Helt ufattelig.

Nå er det over og jeg tror mange med meg endelig dro et lettelsens sukk. Nå blir det garantert mer ro til å ta tak i hele verdensbildet igjen. Det skal samarbeides og bygges opp, og dette dere er virkelig en opptur for oss alle. Jeg kom regelrett i lykkerus i dag når jeg leste Biden sine første gjøremål i går. Alt pisset Donald ondskapsfullt har fått igjennom ble skrinlagt, det ble regelrett stoppet, og jeg ble altså så glad. Muren er skrinlagt, reiserestriksjonene fra muslimske land er opphevet, USA skal signere Parisavtalen igjen som Obama fikk igjennom og det er musikk i mine ører at Verdens helseorganisasjon WHO fortsatt er viktig igjen. Alt det her forteller meg mye om hvilken type linje Biden vil legge seg på, og det at menneskeverd og miljø kommer i fokus igjen gleder meg.

Takk Biden, endelig er den gode moralen tilbake, og jeg kan tror på verdenen igjen. Dette var rett og slett deilig befriende, noe vi alle trengte nå ❤️

 

Kreativiteten lenge leve ❄️

God morgen, kjære dere.

I dag føler jeg at kjeven min er litt mindre hoven. Jeg hadde lunka suppe til frokost, tomatsuppe, og det var rett og slett himmelsk. Selvsagt ble det litt ubehagelig når noen av trådene til stingene begynte å legge seg over tennene, det kjentes ut som tykke hår, men det var altså så godt med mat igjen så det ruske der overlevde jeg glatt.

Noen av dere har forresten trodd at jeg har gått rundt med tannverk, slitt med det, men den misforståelsen må jeg få oppklare med en gang. Jeg har aldri hatt tannverk, eller vondt i selve tannen, gudskjelov for det. Det er bare tannlegen som plutselig fant en belte med verk under jekslene, primært under en gammel rotfylling. Litt av betennelsen kom ut som et slags munnsår ved tannkjøttet, men ikke nok til at betennelsen gikk over av seg selv. Derfor har de operert, skjært seg ned til den, til flere innkapsla betennelsesklumper, samtidig som de var nødt til å fjerne den ene roten på selve tannen. Så nå i etterkant, har jeg fortsatt ikke vondt i noen tann, men har sår i munnen som er sydd og som nå må gro i tillegg til en gigantisk hevelse. Føler meg selvsagt noe skambanka, men det går bedre og bedre for hver dag som går nå, så jeg er optimistisk. Det er helt utrolig deilig bare det å få i seg litt suppe.

Bjørn Erik og jeg har forresten tatt frem noen gamle kunstner. For flere år siden fikk vi nemlig et tips om å lage lyslykt ute ved å fryse vann i tomme rømmebegre med konditorfarge i. Ved å sette de i en sirkel og deretter opp på hverandre, ble det rett og slett en slags koselig islykt. Vi koste oss med dette når ungene var små, og sannelig hadde jeg gjemt på alle begrene så vi kunne gjenta eksperimentet.

Islykt ble det, selv om det så ut som om det skulle gå skeis da begrene ikke var helt gjennomfryst, men litt ujevne farger og størrelser gjorde ingen verdens ting. Bjørn Erik kom også på det geniale å heller bruke en liten lyslenke på batteri inni den i stedet for stearinlys som sist, og det synes jeg neste fungerte enda bedre. Hva synes dere, ganske fint ikke sant?