Når jeg atter en dag velger å ta livet helt med ro og bli innendørs i dette triste været, ja da må jeg jo finne på noe nyttig. Eller nyttig og nyttig fru Blom, heller nødvendig. Som de fleste vet har jeg en skjønn liten Yorkshire Terrier. Lille Pippi på snart 2,5 år. Dette er en allergivennlig hunderase. De har ikke pels men hår, røyter aldri. Men håret må vaskes og flokene gres ut, hver bidige uke. Så dere kan tro hun stakk av når hun så posen med saks, kam og såpe ble tatt frem.
Først steller jeg labbene og dette kan hun ikke fordra! Legger seg flat som en pannekake og snur rompa til!
Klipping av negler og maskinstussing, finnes det noe verre?
Den første neglen er alltid verst, men vi jobber oss igjennom marerittet, matmor gir seg aldri!
<a href="http://www.youtube.com/watch?v=
Så var det på tide å bade. Jeg shopper mye hårprodukter i statene til meg selv, for her hjemme er det så forbaska dyrt. Så hjem fra Uniten i sommer, ble det en del til Pippi-luska også.
Etter at Pippi amputerte det ene beinet i høst, har jeg begyt å legge et lite håndkle i vasken når hun bader. Hun stritter i mot og prøver å komme seg unna, men vil ikke at hun skal gli på det glatte underlaget.
Skikkelig fornærma!
MEN så kommer belønningen! Spinnvill!
<a href="http://www.youtube.com/watch?v=
Var skikkelig flokete i pelsen denne gangen, men sjekk ut “beauty” nå da, er hun ikke skjønn? MEN fornærma igjen! Hang med hodet og så helt oppgitt ut.
“Gi meg nå fred, for pokker”
Trøtt.com
Jada, nå skal du få fred. Fine lille Pippi´n vår ♥
Selv tror jeg dyra i huset skal få litt ekstra stell i dag, men først en kopp te med årets nyinnkjøpte julemusikk og litt Kuler og Krutt lesing (KK). De siste åra har jeg alltid kjøpt en ny jule CD. Denne gangen valgte jeg musikk fra vestlendingene Karoline Krüger og Sigvart Dagsland. Mange sanger jeg ikke har hørt før, og jeg nyter de vakre stemmene.
Jøss, det var vel en noe aggressiv overskrift til meg å være, eller hur? Men ærlig talt, nå begynner jeg å bli lei, skikkelig lei, hva er det folk driver med? Er det plutselig blitt mote å være så “busy”, ha det så jæ…. travelt at man glemmer hvilken koselig tid vi egentlig går inn i? Gjør man seg mye mer interessant kanskje, ved å være så mer travel enn alle andre? Er det perfeksjonismen som tar overhånd, og vips så er disse dagene over og det eneste man sitter igjen med er at stort, PHUUUUU.
Det er jula jeg snakker om! Den deilige førjulstiden og selve jula. Hvorfor har dette plutselig blitt så stressende, og ikke minst masete. Tror jeg hører det hver bidige dag, om hvor slitsomt dette er, er det mulig? Hva er det som er så slitsomt? Julekalenderne til ungene, pakkene, maten, klærne eller all pyntinga? Hvordan har samfunnet blitt? Hvilke barnsdomsminner har dere, gode eller dårlige? Hvis gode, så finn ut hvorfor og kopier de, hvis dårlige så styr unna og gjør det til ditt eget, få det til å funke, kan det være så vanskelig?
Jaja, er det sikkert noen som tenker. Der sitter fru Thorsen på sin høye hest og skal belære oss andre om hvordan ting og tang skal være. Ikke jobber hun for tiden og har derfor all verdens tid til å stelle og ordne til jul. I tillegg har hun kanskje alle de hun er glad i rundt seg, har ikke gått på noen smeller i det siste og lommebuka full av penger, MEN der dere, tar dere grundig feil! Sakens kjerne er at jeg så absolutt har mitt å stri med jeg også, men får ikke gjort noe med det her og nå. Det som er sikkert, er at jeg kan gjøre så godt jeg kan, uten å sjase og mase meg opp. For alle vet, at jul blir det uansett!
Selv forsøker jeg å kopiere mine egne gode barndomsminner, og vet dere hva hovedingrediensen i det er? Nemlig det jeg forsøker å formidle her, å ikke stresse. Kan ikke huske at mammaen min stressa i det hele tatt, og det er akkurat det jeg vil at mine egne unger og de rundt meg også skal få oppleve. Når lille juleaften kommer, så er det absolutt ingenting mer som skal gjøres. Det er forbudt å gå ut dørene for å handle eller ordne ting, da skal alt og alle nytes.
Og hvordan klarer jeg det? Jo, ved å planellegge og ikke minst, ved å legge lista mye lavere enn det samfunnet generelt spyr mot oss. Jeg gidder så absolutt ikke å være den perfekte husmoren som ordner og fikser alt selv. Jeg gjør det jeg orker og kan, resten skipper jeg!
Hvorfor må jeg f.eks. stille med 7 sorter kaker til jul? Hvem har bestemt det? Det er jo ingen som gidder å spise dem allikevel. Enten er de på slankern, har forspist seg på julematen eller så foretrekker folk After Eighten eller chipsen. Akkurat som ungene mine, de kan ikke fordra julekaker, så hvorfor orke? Har som regel bakt kranskekaker og kromkaker tidligere, men tror jeg gjør som i fjor jeg. Kjøper bittelitt på den lokale bakeren. Får det jeg trenger for 100,- spenn, så hvorfor ikke?
Selvfølgelig baker jeg pepperkaker med minsten, men når hun gir opp etter det første brettet, ja da er vi ferdig. Hvorfor skal jeg stå å bake fem brett til, pynte i timesvis for deretter å kaste omtrent alt igjen etter jul, faderrullan så bortkasta. Vi gjør ikke noe stort nummer ut av det, men lager noen få og pynter de til tusen…er jeg heldig så får jeg kanskje et par til juletreet også.
Disse peppekakehjertene køpte jeg på OBS for 10 år siden. Ja, jeg tuller ikke. De selger dem ennå har jeg sett. Poenget er at jeg gjemmer på dem fra år til år. Putter dem pent inn i papirposer og stuer dem vekk. Har måttet lime pynten/teksten på et par ganger, men synes dem er like fine jeg, og de gjør så absolutt nytta si.
Samme med dette pepperkakehuset. Til for 5 år siden var det kun Bjørn Erik som ville, mannen min altså, men han også ga opp det å stå aleine å lime sammen Rema 1000 sine ferdig flatpakka. Lykken var derfor stor når jeg fikk vite at ei dame her på øya vår bakte på bestilling. Og igjen dere, jeg pakker det inn og tar det frem, år etter år. Det lukter fortsatt nydelig.
Noen synes kanskje dette blir for upersonlig, at det blir “finere” og “koseligere” med egetlagd, og dere “be my guest”. Stå på, lag i vei. Dette fungerer for meg, og gir meg vel så mye julestemning.
Så var det alle disse gavene da. Har folk virkelig råd til å kjøpe alt 14 dager før? Og så klager de etterpå i tillegg, over hvor dyrt alt blir?! Det har i alle fall ikke vi. Man skal da ha til salt i maten på nyåret også. Gavene bruker jeg mange måneder på. Begynner på sommeren, som oftes i ferien. Bruker en liten sum her og en liten sum der. I tillegg handler jeg masse på nettet for å slippe kaoset i butikkene. Må jo selvfølgelig tenke nøye igjennom hva jeg kjøper. Kan f.eks ikke kjøpe klær som kanskje ikke passer og som vedkommende ikke kan bytte. Men det fungerer som bare rakkern!
Juletreet skaffer vi oss så tidlig som mulig og pynter det et par uker før selve juleaften. Hvorfor stresse med det lille juleaften? Det er jo det som pynter opp stua best, så hvorfor ikke ha det i hus så lenge som mulig? Med en daglig dose vann og en dash sitronbrus, så har vi faktisk barnåler igjen på det etter nyttår også.
Skjønner heller ikke hvorfor folk venter til de kommer i desember med å bestille julekortene. Må vel ikke ha snø og nisser fremme for at bildet kan taes? Her hjemme var vi faktisk seine til en forandring og laget de i midten av november. Var heldig og fikk dem uka før desember, med ferdig påtrykt julehilsen på og ferdig avsenderlapp på. Skal ha avgårde 110 stk., men ti og ti holder hver dag. Det viktigste er at de kommer frem til jul. Elsker forresten å sende kort. Selv om det kun er adressen som er selve jobben for meg, så sender jeg hver og enkel en tanke der og da.
Nei, her i huset stresser vi ikke. Julen kommer når den kommer, og det er mange dager igjen. Mille er litt fortvila, litt usikker på om nissen vet at hun ikke skal være hjemme i år, men det ordner seg alltid. Nissen finner nok veien til både store og små uansett.
Jeg synes folk må slutte å se på “hva alle andre” får til og kjører på uten stans og pust i bakken. Selv skal jeg nyte dagene, ta det som det kommer. Håper forresten venninnene mine leser det her, og at vi klarer å enes om en kveld å treffes før jul. Helt utrolig hvor vanskelig det kan være til tider. Jeg nyter å ha vennene mine rundt meg for familien er langt unna, så det må vi få til!
Åhhh, så deilig det var å få skrevet det her. Ble skikkelig rød i kinna. Begynte å bli skikkelig lei av all sutringa rundt meg. Ikke prakk det på meg, det fungerer ikke! Hold stresset deres for dere selv, for jeg vil heller fokusere på det som er viktig ♥
Jeg sitter og mimrer over gårsdagen. Startet jo opp grytidlig med utelek i deilig friskt snøvær, og endte faktisk opp med å leite etter husets ski-gåer, atså Mille-mor, kl 20:30. Visste jo at snøen ville være borte i dag, og hvem vet når vi får glede av den igjen.
Innimellom all snøgleden, var vi på Stavanger konserthus. Mille går som tidligere nevnt i Øyane Bydelskor, og i går hadde de julekonsert med alle de andre korene som også går innunder Stavanger Kulturskole. Vi møtte opp tidlig på dagen får å øve sammen, for alle versene av “Deilig av jorden” og “Å kom nå med lovsang” er ikke bare bare å kunne utenat.
Klarer dere å se hvor prinsessa vår står? Første rad, nr. 12 fra høyre ♥
Helt utrolig hvor flinke disse småjentene våre er. De har ikke sunget i sammen så lenge, og plutselig står de i Stavanger Konserthus, på scenen, og synger for full sal. Mye venting, og ikke like lett å sitte musestille, men de klarte det.
I steden for å dra hjem mellom øving og forestilling, fant vi oss et stille rom og tilbragte tid der i sammen med nistene vi hadde med.
Jeg er som regel med på hver korøvelse. Mille mister fort konsentrasjonen og trenger ofte hjelp med å “holde stø kurs”. Det var derfor helt naturlig for meg å være med ungene bak scenen og hjelpe til. Tror de begynner å bli vant til maset mitt: Har dere vært på do? Har dere alle klærne deres med dere? Hvem eier ditt og hvem eier datt?
Dere kan tro de var spente når det nærmet seg forestilling. Det er et enormt disiplinert kaos som foregår bak i kulissene. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene. Og tenk at disse små har fått lov til å være med på dette, kjempestort synes jeg.
Er det rart jeg er stolt?!
<a href="http://instagram.com/p/
Her skapes det minner for livet. Aner ikke hva fremtiden vil bringe, men håper snuppeline vil ha gleden av å synge i mange år til.
Etter en strabasiøs dag i går, har dagen i dag vært stikk motsatt. Han far lagde frokost kl 12, ja kl. 12. Alt går i sakte tempo og det ble egentlig aldri lyst ute i dag heller. Derfor fristet det mer å være inne. Nyte sporten på TV´n og bare slappe av.
Håper dere også har slappet av og ladet batteriene i helgen!
Åhhh, så herlig! Vi elsker snø! Satt jo å blomstra i stua og så på gammal påskekrim, da snuppeline endelig kom ruslende ned i syv-tiden. Hun elsker snø like mye så meg, så hun var ikke vanskelig å få med ut.
Venta til kl. 08 før vi gikk ut da, for det er ukristelig å leke ute i gata før fuglene fiser. Heiv inn på kakao med “bittelitt” marshmallows før vi gikk ut i mørke daggryet.
Men hvorfor sove når man kan sprette opp kl. 04:50? Bare tøys og tull å ligge å spinne rundt i senga når man har en trebeint venn som setter stor pris på å få besøk nede.
En som ikke setter pris på dette været her er Pippi-luska. I denne vinden strever hun fælt på sine tre bein. Hun kan ikke fordra å ha på seg klær, men i dag var hun nødt.
Se å lukk meg inn!
Kledd meg jeg!
Sånn skal det heller være. Hun peip for å få komme inn.
Koser oss nå ja.
Må nok ut flere ganger i dag. Vil hente Mille rett etter skolen, for hun skal synge med koret i kirken i dag. Greit å få noen timer hjemme i fred og ro før vi må ut i svarte natta igjen.
Håper dere klarer dere fint der ute og at dere ser frem til helgen.
Jeg er egentlig ikke så opptatt av å snakke om været, for jeg får ikke gjort noe med det uansett, men når avisene skriver at de stenger byen her i Stavanger, ja da er det heavy ting på gang.
Selv hadde jeg en date med to søte snupper fra Moi i dag, og tenkte ikke over at det kanskje var best å holde seg hjemme og innendørs. Trosset været, for date er date!
Det rista i veggene rundt oss, og jentene som skulle kjøre hele veien tilbake til Moi var ikke særlig happy når det begynte å snø i tillegg. Er det rart vi trøstet oss med kaker?
Uansett vær, koselig var det. Fikk oss en sledetur på slutten der også, så det var verdt å trosse værgudene.
Var forresten innom og snoka i butikkene etter nye pyntetips. Synes det er rålekkert med disse utradisjonelle fargene.
Superflott, men tror jeg holder meg til det jeg har hjemme. Kjøpte nye lykter, og sammen med de gode gamle nissene mine kommer julestemningen snikende kjenner jeg.
Det var neimen ikke lett å komme seg hjem igjen. Trær og skilt lå i veibanen. Godt jeg valgte å vende nesa hjemover før rushet satte inn. Hentet Mille på SFOén, og det satte hun stor pris på.
Vel innenfor dørene fant vi ut at lokket på jacuzzien og grillen hadde tatt seg en luftetur. Far er på julebord og det er helt umulig for oss jentene å ordne opp i det. Får bare vente til i morgen.
Nå er det julepølser på gang. Kveldskos i sofakroken, mens vinden hviner rundt husveggene her.
Håper det går bra med dere alle og at været ikke lager noe bøll og krøll for dere!
Her pakkes det julegaver og pyntes til jul. Jeg går fortsatt i pysjen, ehhh stemmer, kom meg aldri ut av den i morges, og elsker det! Det er surt ute, det regner og hagler, og jeg hadde ingen ærender. Onepiecepysjtime, juhuuuu!
Det blir en del pakker ja. Vi får penger av tre sett besteforeldre som vil vi skal kjøpe gaver til ungene fra dem. Helt genialt, for da får disse barna akkurat det de ønsker seg. Akkurat nå pakker jeg inn gave til Mille fra mommo og bessen i Oslo. Hun kommer til å gå i taket av glede. Har nemlig kjøpt billetter til henne og meg til forestillingen “Disney on Ice”! Dette har hun ønsket seg i alle år, men har aldri passet. Nå derimot, blir det langhelg hos besteforeldre som avsluttes med koselig familieforestilling. For første gang skal Mille få oppleve Oslo Spektrum, blir moro!
Må innrømme at jeg gleder meg stort til det her selv. To venninner på tur, blir deilig med egentid. Samtidig blir gutta hjemme aleine den helga, og kanskje de også vil sette pris på det.
Kjekt å gi opplevelsespresanger, særlig når du vet de vil gråte av glede ♥
Nå er det syv uker siden nakkeoperasjonen, jeg kan kjøre bil igjen og ting begynner sakte men sikkert å ordne seg. Litt vanskelig å definere hvorvidt jeg er mye bedre eller om smertene har forandret seg. Tar ikke de strabisiøse takene riktig ennå, utfordrer ikke skjebnen. Litt tidlig.
Uansett, det er viktig å leve, sette pris på hverdagen, og i går var akkurat en sånn dag som setter spor. Var invitert til koselig “dynetrekte risengrød”, og det er så mye koseligere å dra hjem til folk enn disse stam-kaféene vi stadig møtes på.
Vel, det var ikke akkurat sånn det var da. Litt bordmanerer har jeg…
Vertinnen vår hadde forresten en merkelig grøt-variant. Hun foretrakk å spise med kokt egg på og rosiner. Vi måtte alle selvfølgelig også forsøke det, kun et par biter, men tror jeg holder meg til den gode gamle tradisjonen…nemlig uten. Smakte egentlig ikke store forskjellen, men ble litt “Too Much for Me”.
Gode og mette i magen forflyttet vi oss til den kjempekoselig julestuen og inntok kaffe og kaker i skikkelig “Gossip girl-style”. Vi har jo blitt så “voksne” vi damene” nå, og det skjer mye rundt oss. Det ble noen deilige timer med tatling.
Plutselig hadde tiden flydd i fra oss og mamma-pliktene kallet. Med kropp og sjel fylt opp av latter og girl-talk, dro jeg hjem med fornyet energi og happiness. Ble jo så inspirert av hvor flott det var pyntet i huset der også, så i dag skal jeg nok få ting på stell her hjemme også.
