Tenk at vi for kun to uker siden fortsatt var i Mexico. Vi skulle på Wrestling (les gjerne her) og gledet oss som små unger. Lite visste vi hva som ventet oss og resten av verden der hjemme.

Det går ikke en dag uten at vi fortsatt lengter tilbake til det stedet vi hadde det aller fineste på under turen vår. Isla Holbox har blitt vårt nye paradis, og vi er overbevist om at vi innen tre år er tilbake igjen.

Vi elsker å være på sjøen, så når Bjørn Erik fikk tak i en kar som kunne ta oss med på tur helt alene, var vi ikke seine med å takke ja. Vi hadde som mål å få se et par eksotiske fugler, men ut over det så vi bare frem til å få litt vind i håret.

Jeg har alltid elsket å være i båt, vel for uten om de fellesferiene jeg ble bundet fast i masta på seilbåten vår som liten når det var uvær, men på tur den dagen her var alt perfekt.

Første stopp var en liten øy med en utkikkspost ned på en strandtupp full av forskjellige fuglearter. Gjett hva jeg fikk øye på da dere? En enslig flamingo! Jeg visste på forhånd at flamingoene ikke var her ennå, de kommer alle tilbake i april, så dette var litt av en overraskelse. Min første ville flamingo, og jeg var i ekstase.

Deretter gikk turen videre til en annen liten øy, også en slags turistattraksjon, så her støtte vi på en hel del andre båter også. Ble forresten litt irri irri rattata der. Vi fikk nemlig beskjed om at vi alle måtte dusje av oss parfyme og solkrem hvis vi ville bade i den dyrebare og livsviktige lille ferskvannskilden der, men det ga folk blaffen i. Så forbanna trist, for dette var et helt unikt sted, som antagelig blir ødelagt pga oss mennesker. Det er litt rart det der, men vi mennesker elsker å feriere på urørte magiske steder, men vil ikke være med å bevare de, som her, hvor det eneste man ble bedt om var å ta seg en dusj først.

Jaja, Nina-mor fikk nå himla med øya mot en del av de som lata som de ikke så dusjen, og så gikk turen videre til nok et fugleparadis. Her var det tydelige grenser på hvor vi fikk lov å gå i land og ikke. Sperringer i vannet gjorde at båtene måtte holde seg langt unna land der fuglene hadde hekke- og spiseplassene sine. Vi fikk derimot gå i land på motsatt side, hvor trioen ene og alene opplevde noe av de råeste på hele turen. I det vi stod og speida utover hele øya oppi i et høyt utkikkstårn, landet det en gedigen ørn (les hauk) men en nyfanga sprellende fisk i klørne. Den stod altså få meter fra oss i alt sin prakt og storkoste seg med dagens fangst. Wow!

Se, en flamingo!

Jeg klarer ikke helt å skape den magien vi følte av å stå helt alene å iaktta alle disse forskjellige fugleartene, men jeg kan love dere at vi formelig holdt pusten, det var nemlig så flott.

Her skulle vi altså få bade i en forfriskende ferksvannskilde, og denne plakaten prøvde altså å få folk til å forstå hvor dyrbart dette stedet er. Det var det veldig få som tok hensyn til dessverre.

En som koser seg og nyter øyeblikket.

Hit, men ikke lengre! Det ekstremt store fuglelivet med hele 150 fuglearter må bevares.

 

Ser dere storken passer på redet sitt?

Et av feriens største høydepunkt var å få med seg at denne gigantiske ørnen (les fortsatt hauken) landet. 

#vinterferie #mexico #holbox #fugleliv #bevarkloden