hits
Headerbilde

Stavanger - Oslo, the walking dead trip!

Da var vi p vei! Trysil here we come!

I skrivende stund sitter vi i bilen oppover mot eventyret, og etterhvert skal vi stoppe og mte de andre heldige som ogs har hatt muligheten til dra avgrde tidlig. Jeg vkna opp helt mrbanka i kroppen. Det pleier jeg jo som regel gjre hver dag, men etter grsdagens kjring, med hye skuldre, skjerpa blikk og hjertet i halsen, var jeg alts helt delagt. Mamma advarte meg, for hun er alltid bekymra nr eneste arving er ute kjrer p lange strekninger, og skal jeg vre helt rlig, s hadde det nesten vrt bedre reist direkte i dag, for jvligere kjretur skal man leite lenge etter.

Grss og gru! I det vi satte oss inn i bilen hjemme i Stavanger, begynte det alts sn. Sn p Vestlandet betyr alltid kaos delux, og fr vi hadde ndd lgrd, var det et faktum at denne turen kom til  bli tff...og meeeget lang. Det hjalp lite at jeg har begynt p sesong 2 av "The Walking Dead", for etterhvert begynte faktisk veiene se ut som den forbaskade skrekkfilmen, vel og merke uten alle zombiene. Det stod vogntog overalt, og jeg begynte fle skikkelig.

Det hele toppa seg, nr vi skulle opp en himla lang to-felts bakke, og vi telte hele syv trailere som stod dnn fast. Vi begynte kjre saktere og saktere, og panikken var et faktum. Jeg visste at hvis jeg ogs var ndt til stoppe helt, var det "game over". S begynte alts traileren foran meg  spinne, du ser det p frste bildet under her, og da fikk jeg alts helt fletta. Jeg agerte impulsivt og heiv meg over i motsatt kjrebane, og spant som en galning selv, men kom meg gudskjelov helskinna forbi hele sirkuset. 

Jeg var alts s happy over ha kommet meg videre, men lykken varte kort. For like fr Kristiansand, stoppet det helt opp. Vi rikka oss ikke av flekken, og det er merkelig det der, hvordan tankene plutselig begynner spinne. Mille var f.eks. veldig glad for at hesten vr Sol ikke var med, for hun takler ikke st i henger nr bilen str stille. Vi satt alts der og fabulerte over mulige kriser. Tenk hvis noen mtte fde n i ken, rekke et fly eller en bt, ikke utenkelig i det hele tatt med s mange biler og folk. Etterhvert s oppstod det faktisk litt panikk i nabobilen. En mann begynte fortumla og banke p bilrutene og spurte om noen hadde noe spise. Han hadde sukkersyken, og begynte fle seg skikkelig drlig. Ei lykke for han at han kom til oss, for vi er jo alltid beredt. Den halvgira mannen fikk med seg bde det ene og andre, og etterhvert gikk Mille bort til han med litt Pepsi Max ogs. S det ble alts litt action innimellom vasking av bil innvendig (joda, noe mtte jeg jo finne p), Tusvik & Tnne podcast og etegildene vre.

Det ble alts ny rekord p oss. Hele tolv timer tok det komme seg hjem til mamma i Oslo, og aldri fr har det vrt bedre komme inn drene og i armene hennes. Fyttikatta for et horrorshow! Jeg har aldri opplevd makan. Sndekte veier med is under har alltid vrt min store skrekk, og jeg priser meg lykkelig over ikke skulle kjre igjen p mange dager. Vel, vi kjrer jo n, men denne rompa er n planta godt nede i passasjersete...

 















 

N plinger det inn meldinger her om at vi skal mte gjengen p Elverum. Vi har kjrt forbi Gardemoen, har akkurat sneia Eidsvoll skiltet, s n er det ikke lenge igjen fr Stovner-gjengen kan klemmes. hhh, dette skal bli s moro!

Det er ikke alltid s enkelt konsentrere seg om blogge p ei hytte med 16 livlige fargerike mennesker, men kameraet er selvflgelig med, og jeg skal s absolutt gjre mitt beste.

Skrives i Trysil, fininger!

Klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell



Design laget av Silje Lien Design