God morgen, kjære dere ❤
Rise and shine, er det ikke det man sier? Jeg våknet opp fra dvale, ikke helt klar for dagen, men nå tror jeg faktisk medisinene hjelper litt, for jeg føler meg et hakk bedre enn i går allerede. Bjørn Erik, som for tiden er i Riga, spurte hvordan jeg merket at formen var på vei oppover, og det konkluderte jeg med å påpeke at jeg kun hyler i tre sekunder i steden for fem hver gang jeg er på do. Vel, jeg hadde nok ikke gjort det hvis jeg ikke var trygt her hjemme, men gud så godt det er å få ut vreden på den måten der.
Det skjer som sagt fint lite her hjemme akkurat nå, så Mille måtte dessverre gå igjennom sin aller første sprangtime med Sol helt aleine i går. Hun synes nok det var litt dumt, men glemte det raskt når hun fikk fortalt meg hvor kjekt det hadde vært. Dere vet, Mille har det med å glede seg over hver minste lille ting, og det her var stort. Det var noen som nemlig påstod for en stund tilbake at islandshester ikke kan hoppe, og da ramla hun fort ned i kjelleren. Nå har hun derimot fått motbevist det, og tenkt det dere, allerede om en måned skal hun få være med på et stevne. Det skal ikke hoppe så alt for høyt, det har aldri vært planen uansett, men det å få style opp hesten sin etter noter, bruke alt av glitter og stas hun over lang tid har spart til, blir jo så moro.
I dag tenkte jeg å skrive noen ord om den første dagen i Sitges. Vi ankom som som sagt hotellet på dagen, og fikk oss et par koselige timer på stranda med flesteparten av de 117 gjesten. De resterende fikk vi hilst på under tapasmiddagen på takterassen på hotellet litt seinere på kvelden. Hele settingen var altså så magisk. Festkledde mennesker i solnedgang, spente til tusen på hva neste dag ville bringe.
Det var helt umulig å få hilst på alle, men man fikk en viss peiling på hvem som tilhørte hvem. Altså, hvem som var i familie eller venner med brud eller brudgom. Stemningen var utrolig avslappet, og etterhvert som talene skred frem, ble vi en god lystig gjeng samla rundt brudeparet. For dette var kvelden da folk uformelt kunne ta til ordet, og hylle midtpunktene.
Det ble ganske seint før na mor stupte til sengs den natta. For igjen så er jeg som sagt livredd for å gå glipp av noe. Godt baren stengte rundt to-tre (tror jeg), for hvis ikke så hadde jeg vel dansa til sola gikk opp igjen…
M &M = ❤
Jeg aner ikke hva som gikk av meg når jeg hanka inn denne veska her i London tidligere i år, men på en måte er den jo “meg”.
Joda, det var noen som bada den kvelden, men om det var frivillig, er jeg noe usikker på…
Den lange skreddersydde kjolen fra Ingrid og Chick Design, var en drøm å ha på seg. Like fargeglad som solsikkekjolen, les gjerne her.
Min kjære venninne og mammaen til bruden med sin utrolig vakre datter.
Det kommende brudeparet var spreke og ble med på leken “Hvem i forholdet er…?”, og jeg tror de faktisk var samkjørte på omtrent alle spørsmålene.
Jeg sitter her og kjenner på go´følelsen av å være heldig. Heldig som får lov å ha slike fine mennesker rundt meg. Den dårlige samvittigheten gnager uansett som vanlig, for jeg er alt for lite på besøk når jeg først sveiper innom Østlandet. Når ble livet ble så hektisk at jeg ikke klarte å ta godt vare på alle mine kjente og kjære? Jeg er nødt til å ta noen grep og skjerpe meg, må rett og slett jobbe med å bli flinkere til å bruke mer tid på det som er aller viktigst…
Har uken vært god med dere så langt da?
Ønsker dere uansett en superduper onsdag, smask ❤
Instagram: nthorsen
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell
#reise #barcelona
