Nå braker det løs hvert øyebilkk!

 

God lørdagskveld kjære lesere. Ja, nå er det nedtelling, men nå teller vi ikke dager lenger, kun timer. I morgen tidlig braker det løs med bursdagsfeiring fra morgen til kveld. Masse å ta tak i her hjemme ennå, men må ha en pust i bakken mellom øktene.

Har akkurat kommet hjem fra en skikkelig mor-datter kosedag. Det er jo så kjekt å ha en attpåklatt som begynner å bli så stor. Nesten som en liten venninne. Vi ikledde oss våre staselige Marius-tunikaer fra “mommo” i Oslo. Tok noen kjappe bilder i hagen og dro til byen og møtte to venninner for deilig lunsj.


Etter en fortryllende kyllingnachos, satte vi kursen mot Rogaland Teater. Der møtte vi Simone og Mie, og forestillingen “Trollspeilet” stod for tur.


Dette var Mie sin første forestilling, så vi gledet oss alle til å se hvordan hun tok det.


Spent liten frøken.


Ganske spent mora også.


Trollspeilet er et sammenserium av mange forskjellige eventyr. Dere kan jo gjette hvem som har vært på sætra og blitt “feite” (det var deres ord)?


Skummelt, men ungene har godt av å bli røska litt i.


Flott forestilling! Få det med dere, hvis dere bor i Rogaland, kan virkelig anbefales.


Jentene storkoste seg, og det gjorde mammaene også. Nå kommer pappsen hjem fra havet og Mille aner ingen verdens ting. I morges savnet hun han masse og sa hun ønsket han var hjemme. Sa hun burde lukke øynene og ønske han hjem, så kanskje det ville gå i oppfyllelse…snart ei som fyker i taket.

Nei, nå må det ryddes og pyntes bord. Blir en hektisk kveld, men Tonje er igjen på plass og skal fikse sein taco til oss alle. 

Klem Nina

Made in China!

Det er fredag jo, folkens!

Her i stova, har Tonje, Lene og jeg crashlanda i hver vår sofakrok etter en hektisk dag. Det nærmer seg snuppeline sin bursdag, og jeg kan ikke sitte å vente på at gubben i huset kommer hjem fra havet, må fikse det sjøl, men med god hjelp fra bestis.

Før jeg tok fatt på dagens gjøremål, lufta jeg min tre-beinte venn, Pippi-luska. Jeg har alltid sagt at jeg aldri, aldri i hele mitt liv skal bære bikkja mi. Æresord! Hun er så absolutt ingen veske hund, men av og til trenger jeg å vite hvor jeg har henne, stue henne vekk, mens jeg ordner saker og ting. Hmmm, det hørtes jo helt rart ut! Men dere, når jeg f.eks. har henne med meg til Spania, trenger jeg å beskytte henne litt fra sol og stressa mennesker i overfylte gater, for jeg har henne jo med meg overalt. Derfor spurte jeg min kjære om han ikke kunne hoste frem en fin skulderveske, i min stil. Han er nemlig en racer på å shoppe fra Kina, AliExpress is the big thing!

Så bær over med meg, jaaaa jeg har hunden min i skuldeveske. En fargerik veske, med deilig teddyfor inni. Skråvesken er genial for meg med vond skulder, kjenner det ikke en plass når snuppa mi på 1,4 kg plasseres oppi. Love it!


Kosta vel 80,- spenn, så selvfølgelig er det en svart også på vei i posten.


Igjen synes nok naboene jeg er tullerusk der jeg går rundt med kameraet på stativ, men de begynner vel å bli vant til det.


Etter å igjen ha henta utallige pakker med bursdag- og julepresanger på Posten, gikk turen til Kvaddå (Kvadrat) hvor jeg skulle møte Tonje. Frokost/lunsj måtte til før siste innspurt av små dilldallting ble hanka inn til bursdagen.


Må jo nevne at blondinene klarte å rote seg bort noen minutter hos Gina Tricot. Der klarte vi å tiltrekke oss oppmerksomhet på en veldig uheldig måte. Begge så et fantastisk skjørt som vi bare måtte prøve. Hadde på oss tights begge to og tenkte vi skulle være smarte å prøve det på utenpå, uten å gå inn i prøverommet. Ble prikka på skulderen av ei søt butikkberta som leende sa at det “skjørte” vi forsøkte å vrikke oss inn i var en tubetopp. Jeeeeeesuuus så flaut! Dama prøvde å trøste oss med at jaja, det ligna jo litt på et skjørt, selv om skilte over skreik “Tubetopp”, blæææ. Luska inn i prøverommet begge to…


Men nå er det kvelden, dere. Hele ukas MasterChef skal freses over, med biff alá Tonje. Så blir det Beat for Beat og Senkveld, skikkelig kjerringkveld på gang. Håper brumlemann kommer hjem i morgen, men tar det som det kommer.

Kos dere, nyt kvelden, klem Nina

 

En fin dag…

Heia…

Kjenner på kroppen at dagen har vært fin. Har akkurat kommet hjem fra en liten tur med Pippi, vært på “utsikten”, 2 min unna. Vi to har sett solen gå ned i de vakre omgivelsene våre. Fredfylt og bare så fantastisk flott i bitende kaldt vintervær. Dog uten snø, men håper den er like rundt hjørnet.





Har endelig vært og besøkt jobben min også. Har ikke vært der på et år, så det var godt å klemme på gode gamle kollegaer. Det er en stund til jeg skal tilbake å gjøre nytte for meg, kommer nok til å søke et år til med permisjon fra januar av, men kjente det var godt å være tilbake og vise at jeg fortsatt er i live.

Har også hatt tid til å kose meg med tuppene Neumann og Britti. Vi har som vanlig hatt våre fine samtaler, fått litt rusk i øyet og så har vi surra litt rundt og hentet fram litt julestemning.



Kjøkkenbenken min ser ut som et bombenedslag. Det er stabler med poser på poser med små hemmligheter i. Mille har bursdag på søndag, og samtidig som det pakkes inn gaver til henne, lages det julekalendere til tre unger…jada, alle skal få. 72 pakker tar litt tid, men det har jeg jo nok av.


God kveld, klem Nina

Må ha det…

Ho, ho, ho, kjære dere!

Ja, da var det snart kvelden, og gjett hva jeg skal kose meg med? Julehefter! Hvert år fyller vi opp lesekroken vår med årets nye. Jeg er livredd for å ikke få tak i favorittene, men fikk hanka inn de fleste i dag. Tegneserieskaperen til “Lunch”, Børge Lund er faktisk naboen min, så her på øya vår blir det heftet revet bort fra hyllene på nullkommaniks. Jeg skal selvfølgelig få tak i de gamle slagerne “Knoll og Tott” og “Stomperud”også , men det haster ikke. Lenge til jul ennå!


Jeg elsker tegneserier, men tror nok mannen min drar dette enda lengre enn meg. Halve loftet består nemlig av esker med årevis av samling. Jeg får ikke ta de med meg på bruktmarkedet, for kjærleiken til dem er stor.

Jeg har forøvrig akkurat hatt en lang samtale med mamma som akkurat har kommet hjem fra sykehuset til bessen. De vekker han opp med gjevne mellomrom, men så lenge de ikke kan fjerne slangen han har i halsen ennå, får han fred mellom øktene. De forsøkte å fjerne den i dag, men han har litt veske i lungene, mye slim han ikke selv klarer å hoste opp. Derfor måtte den i igjen. Mamma fikk sett han inn i øynene en liten stund i dag, fortalt han at mange tenker på han, og da kom det noen tårer. Merker vi alle puster ut nå, og gleder oss over alle de små fremskrittene. Regner ikke med at bessen kommer i år og leser julehefter, men nå vet vi i alle fall at det er en stor sjanse for at vi får oppleve jul i sammen igjen ♥


Nå blir det julepøsler til middag. Endelig var de å finne i butikken. Deretter blir det mange timer med lesing i sofakroken.

Klem Nina

 

#julen #julehefter

Deilig er jorden…

Akkurat nå er jeg med Mille på Stavanger kulturskole. Hun synger i et lite lokalt kor på øya vår, men i dag øver hun med 100 andre. De skal nemlig synge julesanger i Stavangers nye konserthus. Dette er stort dere. En ære og en enorm opplevelse for lille dokkeline.

Samtidig som “Deilig er jorden” synges så nydelig og sart, får jeg gladmeldingen vi så lenge har ventet på. Bessen puster selv nå, han er så og si utenfor fare. Tårene mine triller, det er neste for godt til å være sant.

Jeg er eneste mamma som sitter på sidelinja og hører på, og ungene må tro jeg er spinn spenna gæær’n. Men hjertet sprenges av glede, det må være lov å få litt rusk i øyet i dag.

Kunne ikke vente med å dele dette med dere, så da blogges det fra mobilen.

Livet er deilig, klem Nina

Tøysejentene leker pysjmodeller…

 

Heihei!

I går avsluttet vi jentene den fine dagen med å ikle oss de nye nattkjolene våre fra me&i. Hoppet til sengs og hentet frem strykebrettet og arrangerte kameraet på stativ oppe på det. Deretter satte vi i gang selvutløseren og sendte koselige go´natt bilder til pappsen som for tiden er offshore. Har ikke helt dreisen på dette, veldig nytt, så dere kan tro vi tok ørtifjørti bilder før vi kom frem til disse.


For de av dere som kjenner meg, så falt jeg for me&i klærne for tre år siden. Elsker fargene, retro designen og ikke minst kvaliteten. Er jo så fortvila når Mille nå er på vei til å vokse ut av barnestørrelsene, bruker 13-14 år. Lykken var derfor stor når disse også var til voksne, valgte S størrelse dame til henne.


Dere kan tro han far satt og smålo ute i havet når han fikk disse. 

Må jo nevne at Pippi også til tider stressa rundt her i ring. Var jo egentlig de bildene jeg skulle lagt ut. Mille ler og jeg kjefter. For dere som ikke har fått med dere hvem Pippi er, så er hun vår lille trebeinte Yorkshire Terrier.


Moro var det i alle fall!


Skulle dere falle for fristelsen å ønske dere noen av disse deilige pysjene kanskje med matchende undertøy, så ta gjerne kontakt med Line på [email protected]


Da var ungene i hus, og jeg regner med at de snart vil ha noe mat. Får brette opp ermene og finne på noe.

Ha en fin kveld!

Klem Nina

 

 

#me&i

Mye å feire i dag…

 

Hei fininger…

I dag har jeg ventet lenge med å skrive til dere, men nå kan jeg puste ut og feire. Feire at “bessen” nesten er utenfor fare. Han ble operert for tredje gang i dag, og prognosene ser mye bedre ut. Han er fortsatt koblet til respiratoren, men magefølelsen min sier at NÅ ordner det seg! Nå skal gamlefar snart våkne igjen og ta fatt på den tøffe kampen tilbake til livet ♥

Så da tok Mille og jeg på oss finstasen og satte kursen mot “Huset på prærien” der enda en feiring stod for tur. Lille Mie-bie fylte nemlig 3 år i dag. Den lille prinsessa til Simone og Brede er ingen liten baby lenger.

Litt kleint å ta bilder av seg selv, men følte virkelig for å stråle i farger i dag. Kjolen fra Me&i passet bra for anledningen.


Vi kom til nydelig dekka Minni-mus bord.

Moro med pakker.


Kvalitetstid.


Ei fornøyd liten frøken i søteste 3 års kjole som flinkeste Anita har laget, sjekk ut Shamu HER. Kanskje jeg kan bestille en “prinsesse 9 år kjole” til neste år…i str. 14-15?


Prinsessa mi koste seg hos gjengen på “Huset på prærien”, i finkjole fra Randi.


Kaketid! Mie litt flau over all oppmerksomheten, må le litt…

Ikke bare så den magisk ut, men sjokoladeoverraskelsen inni var bare helt fabulous!


Mille var i ekstase når hun fikk hilse på en EKTE dalmantiner, tenk det!


Takk for at vi fikk komme Mie-bie. Håper du har hatt en finfin dag og at vi snart treffes igjen.



Kyss og klem fra meg, Nina

En lørdag litt utenom det vanlige…

 

God kveld dere.

Ja, da var det lørdag og dagen går på et vis, selv om tankene er i Oslo hvor “Bessen” fortsatt ligger i respirator og kjemper. Det gikk bra med operasjonen i går, så nå skal han bare i gjennom et lite inngrep til i morgen for å sjekke at alt ser bra ut. Han er stabil, men blir nok liggende en god stund før legene forsøker å vekke han.

Her hjemme startet vi med litt egenpleie og rydding av Mille sitt rom. Hun har gledet seg til denne dagen for venninnen hennes Maren skal ligge over. Mille er litt i overkant nøye med å ha orden i lekene sine før hun og Maren setter i gang med alle prosjektene sine. Men alt har fast plass, så det tok ikke lange tiden før alt var på stell. I tillegg ville hun pynte seg. I ny Me&i kjole/tunika med myk matchende velour tights ventet hun i spenning på at det skulle ringe på døra.


Veldig utålmodig…så litt “smøring” med pepperkaker måtte til.


Endelig! Pizza, brus og Barne-TV på gang!

Dessert som passer små prinsesser.


Nå har ungene tatt med seg snopet opp på rommet, så da var det meg og cheese doodlesén igjen. Følger med på TV Norge og Ylvis som skaffer UNICEF faddere. En morsom vri på et alvorlig tema.

Håper dere alle har en fin kveld.

Klem Nina

Vanskelig å leve mens vi venter…

 

Hei fine lesere.

Jeg nevnte i går, at min stefar ble alvorlig syk for to dager siden. Han ble hasteoperert, men legene fikk dessverre ikke gjort seg ferdig. Han trengte å stabiliseres først før de kunne fortsette videre. I går ble han derfor lagt i respirator, satt på dialyse og fikk en form for hjertehjelper for å unngå at uregelmessig hjerterytme senket blodtrykket hans. 

Jeg synes det som skjer er fryktelig skummelt og det er mye å sette seg inn i. Har aldri opplevd lignende, og føler stor trang til å hele tiden vite hva som foregår. Foreløpig er det ingenting vi kan gjøre, så mamma og jeg er enige om at jeg ennå ikke skal reise inn til Oslo. Det er godt å snakke med mamma og det gjør vi jevnlig nå. Er alltid var på hvordan stemmen hennes er når hun svarer i telefonen. Hører nemlig fort om det er gode eller dårlige nyheter som kommer.

Akkurat nå opereres han, og vi er 3 barn og 7 barnebarn i Oslo, Trondheim, Bergen og her hos oss i Stavanger som holder pusten og ber til høyere makter om at dette må gå bra. Mille har planleggingsdag i dag, og hun har vært med meg til dyrlegen med Pippi. Deretter tok vi en tur i lekebutikken for at hun og jeg skulle få noe annet å tenke på. Det vanskelige er nemlig å “leve” oppi all uvissheten. Man må fungere som mamma, hverdagen må gå rundt. 

Vi har valgt å fortelle Mille på snart 8 år, at “Bessen” er alvorlig syk. Det er helt umulig å skåne henne for det som skjer, og det er mange tanker som svirrer.

Barn har en unik evne til å sette ord på følelsene sine. Særlig Mille som i tillegg ikke har “filter” når hun snakker. Hun spør om alt mellom himmel og jord, og det er på en måte godt for oss alle.

Nå er det bare å vente. Vente på at legene ringer mamma og sier at alt har godt bra…for det må gå bra ♥

Hilsen en trist Nina

Nå er vi redde…

 

I går skjedde det vi vet kan komme, men som vi frykter mest av alt. “Bessen”, min stefar falt om og ble plutselig alvorlig syk. I denne skrivende stund vet jeg ikke hvordan dette skal ende, og jeg er redd. Redd for at min kjære mamma skal miste klippen sin og aller beste venn. De har vært som erteris i et langt liv nå, uatskillelige, men allikevel ser jeg for meg at de skal ha mange gode år til.

Han ble akutt operert i mange timer i går, de klarte å stabilisere han, og i dag venter vi på at legene skal utføre et nytt inngrep. Ventetiden er uholdbar, tankene mange, og jeg vet ikke mine arme råd.

Mille på 7 år, som er vant til at legene er så flinke og alltid fikser henne, tror og vet at dette skal gå bra “han blir så fin igjen atte, mamma”. Hun skjønner ikke helt alvoret, stakkars liten, men denne gangen velger jeg å tro på henne, for det må jo gå bra!


Vi heier på deg “bessen”. Vær sterk nå og kom tilbake og kjemp for livet, for det er mange som er glad i deg ♥

Til dere som kjenner mamma, hun er redd når telefonen ringer, så fint om dere ikke gjør det. Ta heller kontakt med meg, så skal jeg formidle videre. Hun trenger all den støtten hun kan få, så send god energi og positive tanker ♥

Nina…