Nå som det nærmer seg jul, ja for det gjør det dere, så bør man begynne å tenke på gavene. For meg er det viktig å gi meningsfylte ting. Noe jeg selv hadde satt pris på å få. Gjennomtenkt, ikke impulskjøp. De bør heller ikke være for kostbare, for vi skal ha til salt i maten etter nyttår også. Lett å “handle seg bort” og glemme at det kommer en dag i morgen også.
Noen synes det er tåpelig å gi gaver til hverandre nå som vi er godt voksne, men som den lille familien vi er synes i alle fall jeg vi skal fortsette tradisjonen. Har også noen venninner jeg gir til, og koser meg med å pakke inn oppmersomheter til dem.
I fjor falt jeg pladask for disse tøflene. Jeg bor i dem og har allerede slitt ut et par. Kjøpes på Helsekosten til den nette sum av 199,-. Helt perfekt å gi som gave til venninner, foreldre eller besteforeldre.
Hjemme hos oss har vi et ganske “hardt” gulv. Hmmm, vet ikke helt om man kan si det, for alle gulv er jo harde. Men uansett, her i huset blir man fort slitne og for vond rygg av dette gulvet, man bør ha på seg noe på beina. Merker jeg får panikk hvis jeg ikke finner dem etter en lang dag på farta. Ikke bare varmer de noe enormt, de er også balsam for kropp og sjel.
Ja, sånn ser de ut helt nye. Mine har nok blitt litt grovere i ulla, kornete, men holder seg uansett bra etter et halvt års bruk.
Kanskje litt dumt å røpe julegaveinnkjøpene her, men følte for å dele tipset.
Jøss, for et engasjement! La ut følgende etterlysning i går, se HER, på Facebook sidene “Strikking”, “Strikkesida” og “Ekte-Restegarn-Strikking/Hekling”. Det var tydelig ikke bare jeg som falt for denne nydelige ponchoen med hette. Folk tok helt av og sendte meg den ene oppskriften etter den andre som var sånn nogenlunde lik. Men selve den på bilde, var som sunket under jorden.
Kom ganske fort frem til at dette antagelig måtte være en genser utenfor våre landegrenser. Men så i dag fikk jeg napp! Ei ved navn Line fant den, som kjøpegenser i Frankrike. Tror i alle fall det er Frankrike. Den var på salg, men de skulle likevel ha rundt 1500,- for den. Var ikke lagervare og jeg ble usikker på størrelsen, om den kanskje ble for kort. Her fantes det flere bilder av den, så nå håper jeg min flinke mamma klarer å finne på noe.
Veldig usikker på hullene foran, lommene. Er redd for å bli hengende i dem, hva synes dere?
Synes jeg skylder dere alle en stor takk for alle tilbakemeldingene. Snakk om å være en samla strikkenasjon! Føler jeg legger stort press på min kjære mamma nå, men jeg som ikke har peiling på strikking er bare glad for det jeg får.
Bare en liten ting til. Har dere noen gode råd om hvilken garntype som bør brukes her? Kjekt om den kan lages på et budsjett som er en brøkdel av kjøpegenseren, det hadde vært toppen!
Jeg strikker ikke, men har en flink mamma som stadig tar i mot bestillinger fra meg. Er alltid på jakt etter det ultimate flotte plagget, og en venninne sendte meg bilde av denne hetteponchoen.
Mamma er kjempekreativ og interessert i å lage den til meg, men vi finner ikke ut av hvor den kommer i fra, finner ikke oppskriften eller opphavet. Har spurt min venninne hvor hun har fått tak i bildet, men det er også et mysterium. Kan det ha vært et strikkeplagg kun for salg i en eller annen butikk? I så tilfelle, er det noen som husker noe rundt det?
I går var første dag uten blogging siden jeg første gang startet i august. Var nedfor og ikke helt i form, så jeg ønsket ikke å vie Macén oppmerksomhet. Foretrekker helst å skrive om dagligdagse oppmuntrende ting, så da var det bare å melde pass.
Med gode venninner rundt meg, kom jeg meg gjennom dagen i går på et vis. Ble tatt med ut på deilig gresk middag og ble litt små tipsy på to glass rødvin før vi raida Narvesen for masse snop. Gikk på actionfylt film med Denzel Washington og Mark Wahlberg. Det var deilig å la vonde tanker vandre og bare nyte det gode selskap. Gikk til sengs før kl. 21 for det var greit å hente seg inn igjen med en god natts søvn.
I dag morges ble jeg plukka opp av snille Simone og Anne Mai. Ble spandert på deilig frokost/lunsj og fikk snakka meg tom. Trenger ikke psykolog når man har gode venner. Synes nesten litt synd på dem, for i dag var det mye som måtte ut, men jeg lover det jenter, at det blir lenge til neste gang, ferdig nå.
Smilet kom frem til slutt, og det er søren meg ikke så rart når man er i lag med denne duoen her.
Deilig start på dagen.
Livet er helt ok…
Vi rusla rundt, småtatla og fikk gjort små ærender. Vips så var det gått fire timer, og dagen hadde løpt i fra oss. Vil få takke damene for luftingsen. Den kom meget beleilig og gjorde godt for kropp og sjel. Deilig å vite at dere alltid er der for meg og omvendt så klart ♥
Må få takke bestis Tonje også som tok seg tid til meg i går. Hadde ikke med kamera, men tok noen snaps med mobilen.
Tonje elsket blåskjellene i tomatsaus som ble servert på Akropolis.
Jeg foretrakk lam og grønnsaker.
Ikke lett å få tatt gode bilder på en mørk kino, men alle kan nok se at vi ikke telte kalorier…
Det var deilig å legge seg tidlig med minsten Mille. Å avslutte dagen med å sovne med en liten hånd i sin, er hverdagslykke ♥
Her i Stavanger plaskregner det og det er mørkt ute allerede kl. 15:30. What to do? Vel, i dag var det enkelt å finne på noe. Mille skal snart be alle klassevenninnene sine på en heldags bursdagsfeiring, med lekestastjoner rundt om i hele huset. I den forbindelse vil hun at vi skal gå gjennom hele legosamlingen hennes for å ordne og fikse på den. Må jo være i tipp topp stand, mener hun. Noe har falt av her og der, så da trengs det litt finjustering av mammaen. Frem med bruksanvisningene, for de har jeg selvfølgelig tatt godt vare på. Just do it!
I tillegg har vi det kjempeprosjektet på gang, nemlig hele City Brannstasjon som hun fikk forrige bursdag. På tide å få den bygd.
Ørtifjørti poser, dette er ikke gjort på 1-2-3, men vi har plenty tid å ta av.
Må ha bittelitt tålmodighet.
Viktig med spise og drikkepauser underveis.
Yes! To brannbiler ferdig…da var det bare resten igjen, hele stasjonen.
Deretter blir det å gå over alt det her…
Jeg må innrømme at jeg synes dette er skikkelig moro og ikke minst koselig. Legoen er litt annerledes nå enn da vi var små. Fått litt freshere farger og kulere ting. Skjønner godt at ungene synes dette er kjekt å leke med.
Skal holde på litt til før vi får besøk. Skikkelig jentekveld med Bjørn Erik som film- og pizzasjef.
I dag startet vi tidlig på´n kl. 06 sharp! Bjørn Erik skal ha eksamen i noe trykk-kontroll greier, som han har blitt kursa i hele uka, og da er det viktig å skape gode vibber “in the morning”.
Nå har det seg slik at vi står opp tidlig hver dag i ukedagene. Viktig å se at ungene får i seg skikkelig frokost og at de kommer seg avgårde tidsnok. Alle fortjener en god start på dagen.
Nå begynner det å bli kaldt, men med vedboden fullstappa, er det bare å sette i gang med fyringa.
Ønsker han far i huset lykke til. Går nok greit som vanlig ♥
Brått helt stille i huset, når alle folka mine har gått. Kun meg og alle dyra våre igjen, men det er mye godt selskap i dem også.
Har to episoder av Downton Abbey som jeg skal se nå. Elsker å drømme meg bort i denne herlige serien.
Senere lurer jeg på om jeg skal sjekke “Show” t-skjorte beholdningen til Dennis. Fått fire forespørsler den siste tiden, men har nesten ingen igjen. Får ta en sjekk og komme tilbake til dere med det.
Dere får ha en fin dag, og en riktig god helg, klem Nina
I dag var jeg nødt til å ta grep! I to måneder nå har Mille mast og mast om hvor mange dager det er igjen til bursdagen hennes. Vel og bra å glede seg, men nå var jeg lei. Hun har ikke særlig begrep om tid og sted, men vet at vi nå er i riktig måned, så da hentet vi kalenderen og fant på noe med den.
Nå er det ingen tvil lenger, det er 17 dager igjen ♥
Ja, da var dagen godt i gang, og jeg tenkte jeg skulle vise dere noen fine bilder fra gårsdagen. Da kom nemlig Anita og Randi hele veien fra Moi til Stavanger og besøkte meg. Denne uken er Bjørn Erik på kurs, og formen går litt opp og ned. Da er det godt å slå ihjel dagen med gode samtaler rundt flere kopper te og eplekake med vaniljeis. Glemte selvfølgelig å ta bilder av de blide damene, men fant disse i arkivet mitt.
Skulle nesten tro det var bursdagen min, for jentene kom inn dørene her med favnen full av overraskelser og nydelig blomster.
Fikk kort også, med utrolig fine ord som varmet.
Anita og Randi ble jeg kjent med i voksen alder, gjennom min beste venninne som har hytte på Moi. Vi har vært på utallige jenteturer i sammen. Det er noen år siden sist vi hadde disse utrolig morsomme helgene i lag, så jeg må nok klekke ut en plan snart. Hele gjengen bør samles igjen, synes jeg. Savner Lyngdal og Mandal, med jentene boende tett i tett på stranda og tilsynelatende alltid strålende vær.
Måtte jo sørge for at jentene fikk i seg litt mat. Elsker gode lange lunsjer med livlig prat.
I motsetning til meg så er disse jentene så kreative! De lager de utroligste kort, scrapping. Fikk jo dette av Anita i forrige uke, sjekk HER, og denne gangen hadde hun med seg en hel bunke med enkle søte bursdagskort. Så lenge man har småbarn som meg, er jo dette noe jeg trenger støtt og stadig. Kjempekjekt å få!
Randi som også syr mye, eller hun gjorde i alle fall det før, hadde også med seg fine kjoler til Mille. Har jo nevnt tidligere at det ikke alltid er så enkelt å finne søte klær som passer jentungen vår på snart 8 år. Hun er lang og bruker 12-14 år. De er alle laget i fleece eller velour, så med langermet genser under kommer de til å bli flittig brukt fremover.
Randi tar med små søte detaljer på kjolene hun lager, og jeg elsker det.
Var litt redd denne var for liten…men neida, gjett hvem som valgte å ha den på seg i dag?
Passer nok ut resten av året, og Mille insisterte å ha den på seg med en gang.
Synes faktisk hun lignet litt på meg som liten, eller hva sier du mamma?
Det var utrolig kjekt med besøk i går, koste meg. Må nok bli med frøken Eike snart en tur på hytta og gjengjelde visitten.
Ta vare på de rundt dere, det er så lite som skal til. Jeg skal i alle fall bli flinkere, for jeg ser hvor glad jeg blir selv når noen tenker på meg ♥
I dag har følelsene vært på en skikkelig berg og dalbane trip. Det begynte så fint med glade unger avgårde til skolen, og en glede over å skulle få besøk av to venninner fra Moi. Det forvandlet seg brått når jeg leste Magne sin beskjed om at hans og Cecilie sin lille Ylva på bare 7 år, ikke orket mer. Hun tapte kampen mot hjernesvulsten, noe hun har kjempet i mot i nesten hele sitt unge liv.
Når Ylva for 5 år siden fikk diagnosen hjernesvulst, var Bjørn Erik og jeg akkurat ferdig med vår kamp med Mille og hennes hjernecyste. Magne og jeg var akkurat blitt venner på Facebook, og jeg følte en utrolig lettelse, mens han stakkar på samme tid gikk inn i livets største kamp og utfordring. Mille hadde kun en vanncyste som legene klarte å operere. Det var aldri egentlig noe fare på ferde, mens Ylva sin var en ondartet kreftsvulst som ikke lot seg operere. Jeg har fulgt den lille familiens kamp i årevis, og i dag syntes altså Ylva det var på tide å ta farvel…
Hvor urettferdig er ikke livet dere?! Jeg har ikke ord, bare tårer.
Så skjedde det noe. Midt oppi all elendigheten, fikk jeg post, og dette stod bak på brevet.
Brevet var fra fineste Simone og mammaen hennes Anne Mai. I år som i fjor fronter de nemlig igjen, kampanje mot livmorhalskreft, LES.
1. desember starter #Musember, som oppfordrer oss jentene til å la bushen gro nedentil frem til juleaften. Men for all del dere, DET er en privatsak og opp til hver enkelt å gjøre. Uansett, ved å støtte saken, kan man altså bestille en søt muserefleks.
Det har jeg selvfølgelig gjort og hvor tilfeldig er det ikke at dette brevet kom akkurat i dag? Vet dere forresten hva jeg gjorde i tillegg? Jeg bestilte time for en skikkelig “muse-sjekk”, for DET er sabla viktig. Alle vet det, men av og til trenger man et spark bak. Her er beviset.
For å unngå kverulerende, ondsinna skitsnakk, som noen desverre klarte å lire ut av seg i fjor rundt denne kampanjen, har altså Simone valgt å bruke denne søte lille refleksmusa som Logokompaniet har forært henne. Jeg synes den forteller oss litt av hvert. Den er formet som et hjerte, har store søte ører (bryster?), og en liten rosa trekant til munn (hmmm, du vet…). Refleksen oser av kvinnelighet, og jeg elsker den ♥ Må få rose “Info Skilt Silketrykk” som klarte å lage den, helt fenomenal!
Hvis du bestiller en refleks, følger det med et skriv hvor du får oppgitt et kontonr. Du kan sette inn et valgfritt beløp, men minstebeløpet er 50,-. Simone kommer til å samle sammen sluttsummen og overlevere en sjekk med brast og bram. Jeg er i alle fall med og heier frem denne kampanjen. Together we can do it!
Simone, meg og Anne Mai
Anne Mai, mammaen til Simone har nok kjempa en av sine tøffeste kamper selv dette året, les gjerne HER, og jeg vil komme tilbake til dette når vi nærmer oss desember. Jeg skal la november være dedikert gutta sin flotte bartekampanje “Movember”, kampen mot prostatkreft. Synes det er helt utrolig flott at folk engasjerer seg gjennom humor. Det skaper blest rundt et alvorlig tema som må opp og frem. Vi trenger slikt engasjement, vi må aldri slutte å bry oss.
Dagen har altså vært en skikkelig berg og dalbane. Jeg kjenner på ydmykheten og lykken ved å ha alle mine rundt meg, friske og raske, mens jeg vet andre i dag har mista det kjæreste de har.
Må få takke Anita og Randi som kom og muntra meg opp, det var deilig å ha dere rundt seg i dag. Kommer tilbake til det i morgen, nå skal jeg nyte kvelden med mine.
På denne tiden av året pleier jeg å være godt i gang med julegavene. Dessverre så har jeg på langt nær kontroll denne gangen, og det plager meg. Liker å fordele utgiftene utover de fire siste månedene i året, så kontoen ikke er skrapatom til nyttår. Dette lover ikke godt…
Fikk derfor litt hetta for et par uker siden, når jeg ennå ikke hadde begynt å tenke tanken på å handle engang. I tillegg har Mille bursdag den 24 denne måneden, så da var det bare en ting å gjøre. Hive seg på netthandelen. I går kom første pakke, masse leker, så da er jeg offisielt i gang, jippiiii!
Bjørn Erik er på kurs hele uken, så da har Pelle vært i kasoet på loftet og hentet ned julepapirrestene fra i fjor. Elsker å pakke inn selv!
Jeg skriver opp hver bidige ting jeg handler inn. Fra år til år noterer jeg ned i den lille blå boken min. Det er for å huske diverse bøker jeg har begynt å gi, og ikke minst ha oversikt over antall pakker til hver. For hvem glemmer vel ikke hva man har kjøpt underveis?
Deilig å ha fått stativ til kameraet. Får det opp i en fei, og kan flittig bruke selvutløseren som her…lærer litt hver dag.
Da var gavene til tre deilige tantebarn i Bergen klare…så var det bare resten igjen da. Skal love dere at det er siste gang jeg starter så seint med planlegginga. Liker å gi gaver som jeg selv hadde likt å få. Det må være gjennomtekt. Håper idéene popper opp i hodet mitt snart, sånn at jeg kan senke skuldrene.
