Selv om Stavanger sentrum kun ligger noen få minutter unna, er det alt for sjeldent vi benytter oss av det byen har å tilby. Vi handler helst i butikkene her på Hundvåg, for det er viktig å støtte lokalsamfunnet hvis det er mulig.
På søndag var vi uansett på vift. Først med papsen som stilte opp i MC-paraden mot mobbing, og når han etterpå valgte å dra hjem og male garasjedøra, dro vi tuppene i Geo parken. Dennne fargerike lekeplassen er inspirert og bygd opp av gjenbruksmateriale fra oljeindustrien. Mille elsker å utfolde seg her, og akkurat denne ettermiddagen lot jeg hun leke seg helt ferdig. Ingen hastverk, kun deilig Mille og mamma tid ♥
17.000 unge blir mobbet hver bidige dag og dessverre så velger noen av dem å ta sitt eget liv. Odin på 13 år var en av dem. Han orket ikke lenger årevis med trakassering, han så ikke lenger noen annen utvei. På bakrunn av denne triste historien valgte mange å delta på den landsomfattende MC-praden mot mobbing. Hele 500 motorsykler deltok på turen fra Bryne til Stavanger. Pappa Bjørn Erik også, og vi stod selvfølgelig parat og tok i mot han.
Global Dignity Rogaland, var til stede. Organisasjonen jobber med å engasjere ungdom til å finne ut hva verdighet er for dem. Hvis man kan definere hva verdighet er for seg selv, så kan man nemlig også utøve den verdigheten mot andre. Respekter hverandre, vær rause, inkluder, stå opp for hverandre, tolerer hverandre – gi deg selv og andre verdighet!
For vår lille familie var dette engasjementet viktig. Vi står selv ovenfor en fremtid med mye usikkerhet i forhold til jentungen vår Mille. Det å ikke være som alle andre, gjør allerede i dag en forskjell. Hun har allerde hatt noen episoder hvor hun selv føler hun har vært utsatt for ubehageligheter, og da har vi vært på hugget med en gang. Vi tar alt hun forteller oss dønn alvorlig. Hun skal alltid vite at vi stiller opp for henne!
Alle har krav på en mobbefri hverdag!
<a href="http://www.youtube.com/watch?v=
Det ble samlet inn 23.500,- til organinsasjonen Global Dignity Rogaland i går. Det var fantastisk å se at så mange stilte opp uavhengig av medlemsskap i klubb eller merke på sykkel. De stod samlet om en viktig sak, og det var et flott skue å se hele gjengen komme kjørende!
Ønsker dere alle en god start på uken. God mandag!
Jeg ville bare stikke kort innom og fortelle dere om at poden vår, har kommet vel hjem etter helgens strabaser i Kongeparken. Vel, jeg tvilte vel egentlig aldri på det, men det var allikevel godt å komme hjem og gå opp på rommet hans og finne han sovende i sofaen med et stykke Grandis i hånda. Forsøkte å få noen vettuge ord ut av han, men fant fort ut at det var best å bare få han til sengs.
Det har vært beroligende å få vite underveis at årets russ har vært “snille”. Aldri før har de drukket mindre og aldri før har det vært mindre bråk med dem. En venn av oss som har jobbet i Kongeparken hele helgen, fortalte meg at den største utfordringen var å få dem til å forstå viktigheten av å kle seg godt nok før de la seg i telt og biler. Det var visst ikke mange av dem som fikk med seg at det var minusgrader. Store mengder alkohol og kulde er jo ikke den aller beste kombinasjonen.
Nå gleder jeg meg til å få høre om all moroa Pelle har opplevd, men regner med at jeg må vente med historiene til i morgen. Det er nok stille fra den kanten i mange timer til…
Foto: Jan-Terje Ivebakk
Nå gleder jeg meg til å se finalen i 71 grader Nord. Det er noen flotte gutter som er igjen, men heier litt på solstråla Andreas. Makan til blidere mann skal man leite lenge etter!
Wow, for et fantastisk vær! Jeg har allerede vært ute og luftet lille Pippi-luska, men kun en kort tur 200 meter oppi bakken her. Vi skal nemlig snart ut på vift igjen, for Bjørn Erik skal ut å delta i den landsomfattende MC paraden mot mobbing. Tenkte Mille, Pippi og jeg skulle stå og ta i mot han når de kommer kjørende inn til Stavanger sentrum.
Jeg har vist dere bilder fra hvor jeg bor flere ganger, og her kommer det altså et par til. Ble litt overraska over at jeg ikke lenger kunne ta bilder av huset vårt. Siden i fjor har trær og busker vokst vilt, så det er kun litt av taket som er synlig.
Jeg elsker å ta den korte turen opp bakken her. Litt skeptisk siden det er sluppet løs en stor gjeng med sauer og geiter her, men denne morningen slapp vi å møte på dem. Vi fikk ha toppen vår i fred og nøt stillheten og den vakre utsikten.
Nå må jeg få skiftet til varmere klær. Det er planlagt at syklene skal ankomme byen rundt klokka 13, men tenkte vi tuppene kunne rusle rundt litt før de kommer.
Det er vel første gang dere lesere nevnes som mine venner, men føler etter nesten to år med blogging at jeg har lov å kalle dere det. For uten dere faste følgere, hadde det vært umulig å forsette. Selv om det ikke hagler inn med kommentarer, så ser jeg jo at dere fortsatt er med meg.
Det er helt sikkert litt usikkerhet rundt det å legge igjen en kommentar, for jeg har sperret det feltet for løpende diskusjoner av hensyn til barna mine. Særlig Mille som stadig eksponeres. Jeg er nødt til å ha kontroll på det som postes, derfor må de alltid godkjennes av meg først. Det er nok ikke så populært i denne bloggverdenen, men det er viktig for meg å beskytte mine kjære, det må alltid prioriteres.
Men uansett dere, jeg setter utrolig stor pris på dere! Dere er de aller beste som tar dere tid til å klikke innom, det inspirer meg til å fortsette i lang, lang tid!
Var grytidlig opp i morges også. Tok med kameraet ut og sjekket om det stod bra til med alle plantene mine. Det er fortsatt kaldt om nettene, og jeg er fortsatt litt småredd for frost og ødeleggesler i potter og bed. Jeg mistet noen lobeliar for en uke siden, men håper temperaturen snart stiger så ting kan få blomstre i fred.
Nå skal jeg opp og ta meg en lang dusj og etterhvert høre om det er liv i russegutten vår som telter i Kongeparken. Siste livstegn fra partypoden kom klokken to i natt og da kun med et enkelt ord på spørsmålet om han hadde det bra: KONGE!
Da var ungene på vei til skolen, andre vaskemaskin i gang og jeg nokså fri til å gjøre akkurat hva jeg vil. Eller, jeg er fortsatt litt medtatt etter den allergiske reaksjonen på penicillin jeg ikke tålte, men håper og tror nye piller snart vil gjøre susen.
Mille skal til Hege denne helgen, og da tror dere kanskje det er duket for hæla i taket? Slettes ikke! Pelle flytter inn i telt i Kongeparken, det er russetreff og da må jeg være parat. Ikke det at jeg tror han kommer til å gjøre noe gæli, men jeg har lovet å hente han i morgen hvis han vil hjem å dusje og hvile seg litt. Derfor skal jeg ta det stille og rolig her hjemme. Må innrømme at jeg er litt hønemor og kommer helt sikkert til å ligge med mobilen i senga i natt, for en vet jo aldri hva som kan skje. Har sagt at han alltid kan ringe oss, være seg at han eller kompisene trenger hjelp til noe. De kan være trygge på at vi alltid stiller opp asap hvis det “brenner” et sted.
Fikk dere forresten med dere artikkelen i Se og Hør i går, på nettet? Det er den samme artikkelen som kom i papirutgave for et par uker siden, men nå kan den altså leses her hvis ønskelig. Må få takke dere alle som har kommentert artikkelen under på Facebooksiden til Se og Hør. Dere er altså så gullgode! Mille fikk lese dem i går og hun ble så glad og ikke minst stolt. Samtidig har jeg blitt kontaktet av en mamma som har en sønn på 33 år som også har Sotos. Trodde vi var nødt til å bane hele veien selv, men nå kan vi altså høste erfaringer fra andre som er voksne. Gull verdt!
Foto: Svend Aage Madsen, Se og Hør
Nå skal jeg opp å kysse mannen min god morgen, for så å rusle meg en liten tur med Pippi-luska. Deretter skal jeg gå i gjennom alle de flotte bildene jeg har fått fra Se og Hør, og få kopiert noen som Mille kan få ha på rommet sitt.
Husk forresten å heise flagget i dag. Frigjøringdagen for 70 år siden er vel noe av det viktigste vi kan markere her i landet vårt. “Vår kamp er kronet med seier, Norge er atter fritt”
Ønsker dere alle en super dag, og en riktig god helg!
Vel, god og god “Fru Blom”. Jeg har akkurat hengt over potta fordi jeg går på penicillin. Det er helt klart at Diclocil ikke er tingen for meg. Den kommer rett opp igjen og lager haraball i magen. Men det løser seg nok med en annen variant, og om ikke så alt for lenge får jeg masse klemmer av Bjørn Erik som er på vei hjem fra havet. Alt ordner seg.
Siden jeg allikevel ikke kommer meg ut av dørene her, kan jeg jo gjerne skrive litt om mine tre kjære følgesvenner fra Obagi ZO Skin Health. Tror nok de fleste av dere vet hvor ille huden min kan være til tider, men bank i bordet, jeg har hatt få tilbakefall etter at jeg begynte å gå på Avea Klinikken. De gangene det har gått galt igjen, er når jeg har gått tom for produkter og ventet litt for lenge før jeg har skaffet meg nye. Det må ikke skje igjen, for det tar alltid så lang tid før skaden rettes opp igjen.
En ting er i alle fall sikkert, dette er en form for velvære jeg kommer til å fortsette å unne meg.
1. ZO Offects Exfolating Cleanser
Dette renseproduktet bruker jeg både morgen og kveld. Det er en oljefri rensegele som fjerner døde hudceller og reduserer talg. Den er rik på antioksidanter og stimulerer cellefornyelsen. En fryd å bruke, du føler det så rein og fresh etterpå.
2. ZO Ossential Daily Power Defence
Denne dagkremen er bare helt fantastisk. Den er drøy og du trenger kun en liten dråpe for å dekke hele ansiktet. Den gir dagelig DNA-reparasjon og antioksidantbeskyttelse. En lett dagkrem som passer perfekt for meg som sliter med fet og skinnende hud.
3. ZO Ossential Growth Factor Serum plus
Dette nattproduktet klarer jeg meg ikke uten. Det er en deilig gele som øker dannelsen av nye hudceller, styrker huden og øker fuktigheten. Jeg kaller det mitt “reperasjonsvidunder”. Den gjenoppretter huden min over natten.
Jøss, det tok altså fire timer å lage dette innlegget. Er så vond i magen og har derfor løpt flere ganger frem og tilbake på diddelido. Hadde glemt hvor ille det er å være syk. Er skikkelig dårlig på det, merker jeg. Syteklagedelux…
Håper i alle fall dere der ute har en finfin dag, smask
Jeg har en del venner og bekjente med enormt store hjerter. Takket være dem, får jeg stadig være med på ting som gir meg troen på mennesket. De har en visjon og et sterkt engasjement om å stå på for andre, noe som er beundringverdig.
Jeg trenger egentlig ikke å skrive så mye om denne saken, for handlingen sier så mye mer en ord. Kreftsyke Rolf Erik hadde en drøm og takket være to rause karer fra Sverige og en gjeng gode mennesker her i Stavanger, gikk den i oppfyllelse.
Rolf Erik fikk endelig oppleve guttedrømmen sin. Han hadde egentlig tenkt seg på en sommervisitt til bilentusiastene Benny og Lasse, men siden han er for syk nå, valgte gutta heller å komme til han. Sist fredag entret bildoningene inn på torget her i Stavanger, og drømmen var en realitet.
“Ta godt vare på dagen”, var de første ordene jeg våknet opp til i dag, og det har jeg virkelig tenkt å gjøre. Jeg er snart på vei ut dørene her for å treffe Randaberg-jentene. Det kan gå ukesvis mellom hver gang vi møtes, og jeg sier til meg selv hver bidige gang at jeg må prioritere dem oftere. De er alltid oppmuntrende og motiverende, og ikke minst rett fra levra ærlige. De er mennesker som er enkle å omgås, og som gir meg masse energi.
I mellomtiden har jeg selskap av denne lille frøkna. Sola skinner i dag, og da vet jeg alltid hvor jeg finner henne. I vinduskarmen, hvor hun stadig forflytter seg med sola. Om ikke lenge ligger hun nok med tunga langt ute og peser av varmen, men det er nå engang det hun foretrekker og liker. Alt ser så lysere ut, livet smiler mer når sola også spiller på lag ♥
Mandag, mandag hei hei hei, ingen er som deg nei nei!
Vel, det var et stakkarslig forsøk på å gi uka en pangstart. Regner med at de fleste av dere allerede er godt i gang med dagen. Jeg har i alle fall vært oppe en god stund nå, fått gjort mange ærender men føler presset over alt som ennå gjenstår. Mandager pleier ikke å være så ille, men i dag skal Mille få tilpasset nye fotsenger og etterhvert skal hun også på trening, så det er bare å henge i her.
Apropos lunsj…gjett hvor vi var i går og hadde et langt 4-timers etegilde da? I Hove Fuglepark, bare 20 minutters kjøring fra Stavanger by. Hele 11 voksne og 8 barn var vi som kom i sammen, og jeg må jo si det var ganske så koselig å sitte midt blant et hav av papagøyer på den ene siden og spinn hakke gale geiter på den andre. Samtidig føler jeg at jeg endelig klarer å slappe litt av når vi er på tur. Jeg har nemlig blitt så trygg på Mille nå, at jeg lar henne svinse litt rundt på egenhånd. Særlig i denne parken her. Den er ikke så stor, men allikevel interessant nok til at 9-åringen gjorde seg en smule vrang selv etter å ha tilbragt halve dagen der.
Så vi må nok ta oss en tur dit igjen ganske snart. For hva er vel ikke bedre enn å lunsje i det fri, med glade og fornøyde unger som får lov å børne rundt med griser, geiter, hester, papegøyer, høner, svaner, påfugler og til og med et par rever?
