God søndag dere!

Akkurat nå skulle jeg ha vært i stallen, men planen ble forandret nå i siste liten siden vi tuppene skal ut å reise allerede klokken 06:45 i morgen. Vi må pakke, det er litt av hvert som må planlegges, så da får hesten Vilja heller fortsette etegildet sitt på beitet i fred og ro. 

Ting går litt tregt i dag. Det kan nok ha noe å gjøre med at undertegnede kom inn dørene her nærmere fire i natt, ganske så fin i farta. For i går var det duket til fest, og denne gangen lot jeg bilen stå hjemme. For i alle selskapene jeg har deltatt på i det siste, har jeg kjørt, men ikke pokker om det var et alternativ i går!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Sprudlende, spreke Monica fylte nemlig 40 år, og ba til stor fest. Vi må ha vært rundt 100 gjester som fikk den ære av å feire henne. Skidronninga, festivaldronninga, alles gode venninne fikk en fest hun seint vil glemme. Vi danset oss inn i de seine nattetimer, men når klokka nærmet seg fire synes jeg det var på tide å kaste inn håndkle.

Det ble en flott fest med en fin gjeng venner. Utrolig kjekt å treffe så mange jeg ikke har sett på lenge. Det ble en god “catch-up” og jeg håper vi snart kan sees igjen.

Nå vaskes det tøy og pakkes. Samtidig planlegges en del ting til neste helg. Vi skal nemlig rett til Bergen og i bryllup samme dag som vi vender nesa hjem på fredag. “A lot to do” med andre ord!

Ønsker dere alle en fortsatt fin søndag!

Klem Nina

Åhhh hjertesukk!

Tar det ALDRI slutt?!

Hva er det med dere som gang på gang er nødt til å ytre dere negativt rundt ordet “innvandrer”?! Som elsker å hente frem artikler fra useriøse kilder, som spyr ut ordet “innvandrer” som om det skulle vært en pest vi har med å gjøre? Hva er det dere er så redde for? Hva er det dere har opplevd som gjør at dere tror det har blitt deres misjon og svartmale og spre slik en edder og galle?

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Nå er det sikkert mange som tenner på alle plugger og oser av sinne. Føler dere uthengt og urettferdig behandla. Men går det ikke an å ha litt selvinnsikt å se hvor farlig det er å spre slik en fremmedfrykt? Når de samme folka gang på gang starter en setning med:”Jeg er ingen rasist, men…”, da DERE, har dere mista meg for lengst. For ved å ordlegge dere slik, tror dere da på fritakelse av dårlig samvittighet? Er alt fritt fram da?

Hva får dere til å tro at dette er greit? Skjønner dere ikke at dere tar alle under en kam, og faktisk stikker kniver og sårer? Jeg har alltid vokst opp med innvandrer rundt meg, alltid hatt barn i klassene til barna mine, og har alltid sett på disse som store ressurser for samfunnet. Hvilken rett har andre til å henge ut disse fantastiske gode vennene av mine barn, mine kjære kollegaer eller naboer? Eller er det kanskje ikke dem dere mener? Er det greit at de allerede som små barn gang på gang skal kjenne på hatet til voksne mennesker som ytrer seg i hytt og pine? Hvorfor skal de hele tiden av uvitende bli hengt ut og stemplet.

De fleste av dere gjemmer dere bak artikler dere finner på nettet. Alltid troverdig? Ærlig talt, neppe. Og hva er det dere vil oppnå med det? Arrogansen lenge leve, tenker nå jeg. Smålig og meningsløst. I tillegg så tenker jeg: Takk gud for at disse menneskene ikke levde rundt 1936″. Vet nemlig med sikkerhet hvilken farge de hadde hatt på skjortene sine etterhvert. De hadde nok vært ganske så brune.

Lev livet med et åpent sinn. Lær av hverandre i steden for å dømme. En farfar eller en mor kan ikke sitte å slenge dritt “om de jævla innvandrerne” rundt kjøkkenbordet, uten å tro at de der og da sår en ond spire. Vær gode forbilder!

Slutt å vær så dømmende…

Min kjære mann, Bjørn Erik,  blir helt oppgitt av meg til tider. Han mener jeg burde kvitte meg med alle disse “haterne” jeg til tider har rundt meg. “Slett, blokker, ute av synet ute av sinnet”, mener han. Men nei, det er jo greit å vite hva man har å gjøre med til tider. Ikke minst er det kanksje godt for dem å vite hva jeg rakrygga står for. Dette er mitt lille hjørnet, hvor Nina faktisk stort sett kan tro og mene akkurat det hun vil…

Klem Nina

Good morning, friends!

I morges var det ei noe paff frøken som ble sendt til skolen. Min kjære mamma har nemlig sydd om et par gamle Me&i favoritter. Langermede kjoler/tunikaer i størrelse 164, 14 år, har nemlig ikke passet min kjære 9-åring på en stund, men jeg har rett og slett ikke hatt hjertet til å kvitte meg med dem.

I dag var den den gode gamle geisha yndlingen vår som ble tatt frem igjen. Herlig myk i sitt retro frote stoff. Har nok blitt brukt over 100 ganger, og kan nå altså brukes igjen, dog med korte armer. Jeg hadde nok klart å sy om dette selv, men stoler mest på den flinke mammen min.

Til strålende sol, i den gamle sommerfavoritten og min deminjakke, trippen frøkna fornøyd avgårde ♥

Åhhh, blir jo reint oppglødd av slik en strålende start på dagen i deilig morgen sol. Nå skal jeg hive meg i dusjen for denne dagen kommer til å bli travel og veeeeeeldig lang. Vi skal besøke ei dame som har en overraskelse for Mille, det blir besøk hos Manuellterapeuten, og så blir det stallbesøk med fine Vilja i mange herlige timer.

Nyt sommerdagen!

Klem Nina

#meandi #hverdag #mammablogg #barneklær

God kveld kjære dere!

Nå har jeg ei fornøyd snuppe i armkroken. Hun har vært keeper i en heldagsturnering i innebandy. En skulle kanskje ikke trodd dette var så stort, men dette har hun gledet seg til i to uker.

Hun ønsket ikke lenger å spille håndball med jentene i klassen, og sluttet når det begynte å gå litt for fort for henne. Dette har på en måte vært en fin sportselig greie hvor de har vært sammen igjen. De vant visst to kamper, så hun svever med andre ord. Nydusja og fornøyd, med en apetitt større enn vanlig. 

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Nå skal jeg på loftet å hente ned kofferten. I løpet to uker, skal vi ut og reise tre ganger. Allerede på mandag, setter Mille og jeg kursen mot Sola flyplass. Eventyrsommeren er snart i gang…

God kveld, klem Nina

Åhhh for en forestilling!

Det har gått hele fem år siden familien Thorsen for aller første gang fikk oppleve “gale Mathias” gjengen sin sommerforestilling i regi av Rogaland Teater. Jeg husker jeg ble tatt skikkelig på senga av vinklingen på forestillingen “Robin Hood”. Makan til morsommere og sprøere konsept hadde jeg aldri opplevd før. Ungene og vi voksne elsket det og gjør det fortsatt!

Det har tatt litt tid å bli vant til at gjøglerne Vegar Hoel og Christian Eriksen ikke lenger er med, men etter forestillingen i går så er jeg overbevist om at denne tradisjonen har kommet for å bli. Jeg mener det folkens, for dere som har muligheten, dette bør dere IKKE gå glipp av!

“De Tre Musketerer” leverer så til de grader! Gjengen passer så godt i sammen, de stråler der oppe på den lille scenen på Hindal Gård. Det tok ikke lange tiden før vi publikum ble sugd inn i galskapen. Det er det jeg digger mest med det her, at vi som sitter rundt på en måte får være med. Det er intimt, og  jeg ser at stort og smått virkelig setter pris på det og engasjerer seg. 

Det nye for i år er faktisk at vi blir oppfordret til å ta bilder og dele rundt oss. Tidligere har det vært strengt forbudt. Selvfølgelig supert for meg som elsker å knipse i ett sett. Jeg vil ikke røpe for mye ved å skrive mer. Ta med barna deres eller lån et barn og skaff dere billetter. Det er så absolutt verdt det!

Må forresten nevne at kvelden holdt på å ende noe trist. I det vi var i bilen og på vei hjem, fant Mille ut at lommeboken hennes var borte. Hun ble skikkelig lei seg, for hun hadde hele 10 ukers oppsparte lommepenger i den. Skikkelig dumt av meg å la henne gå rundt å ha ansvar for den alene. Noe stressa returnerte vi i alle fall for å se om vi kunne finne den. Dere kan tro ei hoppende glad Mille ringte meg og så hun hadde den trygt i veska si igjen. Tror faktisk hun fikk hjelp av selveste Kristian Berg Jåtten, en av de store musketerheltene til Mille. Happy, happy girl ♥

Nå skinner faktisk sola dere, så da er det bare å komme seg ut og nyte!

Klem Nina

#rogalandteater

Kjære dere,

Jeg sitter her å “filosoferer” litt i mitt eget lille hjørnet. Det har vært mye diskusjoner den siste tiden rundt oss bloggere, være seg hvor sterke vi har blitt i media når det kommer til reklame. Det står aktører i kø for å haie inn avtaler med de aller største bloggerne. Noen mener at hele 2/3 av all reklame går gjennom blogger eller Instagram nå, og hvis det stemmer så er det pokker meg mye! Hvem hadde trodde det for 10 år siden?! 

Litt skummelt å tenke på at “hetti og pletti” ukritisk takker ja til å annonsere for “ditten og datten”. Særlig når man vet at leserne bare blir yngre og yngre for hver dag som går. For dømmekraften hos disse unge leserne er så som så, og det kan jo ikke alltid være sunt. Selv er jeg ikke stor nok…ennå, kremt, til at jeg trenger å ta disse valgene. De fleste tilbudene jeg får, er uansett ikke lukrative nok til at jeg vil legge min sjel i det. Det aller største jeg har måttet vurdere, var for en nettside med spilletjenester. Kunne aldri takket ja til det, for da hadde det vært vanskelig å se seg sjøl i speilet etterpå. For det hele handler jo om at man lett kan bli forbilder for noen, og da bør man ta den rollen seriøst.

Det å være blogger, er et ansvar som bør tas på alvor. Jeg har dere trofaste lesere med meg, og jeg håper jo at dere har tillit til meg. Det er vanskelig å vinne tilbake en tapt tillit, hvis jeg ikke rakrygget kan stå for det jeg ytrer. Hvis jeg den ene dagen demonstrerer i tog “mot pels”, og blogger om det, så kan jeg ikke ta i mot en brukt Canada Goose jakke til datteren min uka etter (det har jeg faktisk blitt tilbudt). Tilliten er sårbar, og den er vanskelig å vinne tilbake hvis den først blir brutt.

Som sikkert mange av dere har skjønt, så liker jeg best å blogge i bilder. Pleier ikke å skrive så alt for mye i hvert innlegg. Det er bildene som snakker. Venninne min kaller meg “gammelrosabloggeren”, og hun har nok delvis rett i at jeg er det. Det hender jeg stikker hodet mitt ut for hogg en sjelden gang, men stort sett er det små hverdagsting som kommer på trykk. Fortsetter nok med det, så lenge jeg har dere her ♥

Dagens høydepunkt blir å gå i teater! Frøkna Mille spratt opp av senga i morges med et rungende “JEG GLEDER MEG TIL I KVELD”, og jeg er vel enig. “De tre Musketerer” med Kristian Berg Jåtten & Co har alltid vært en slager, og jeg håper de leverer denne gangen også.

Nyt dagen fininger, så skrives vi snart igjen, klem

God morgen fininger!

Ja, da var prosessen i gang. Nå skal vi endelig finne ut hvor lang Mille blir når hun er ferdig utvokst. Vi synes nemlig ting går litt fort i svingene nå. Med sine 9 år, har hun passert 160 cm og har altså størrelse 42,5 i sko. Noen mener det ikke spiller noen rolle om man er lav eller høy, lykken er ikke avhengig av det, men allerede nå ser vi tydelige tegn på at kroppen til Mille skaper vanskeligheter for henne.

Nå har altså Mille vært og tatt røntgen av hånden sin for å analysere skjelettmodningen. Jeg er veldig spent på resultatet, men også litt usikker på om jeg kan stole på det siden Mille sitt vekstkromoson er unormalt. Derfor er jeg også engstelig for om det finnes behandlingsmetoder for henne som fungerer.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det er flere som sier jeg ikke skal bekymre meg, at barn med Sotos Syndrom som regel stopper å vokse etter fylte 12-13 år. Men herregud, det er jo over tre år til og hun viser ingen tegn på at det skal avta i dag. Jeg klarer ikke å sitte å se på å tvinne tommeltotter uten å foreta meg noe. Når jeg ser ei ung jente som datteren mine komme hjem fra skolen helt utslitt hver bidige dag, blir jeg lei meg på hennes vegne. Hun har ikke lenger holdning, hun løfter ikke beina skikkelig, men sleper de tungt etter seg. Jeg spør henne ut om hun har vondt et sted, men når det unormale har blitt normalt, er det vanskelig for henne å svare ærlig.

Dette å være høyere enn de fleste andre på samme alder, er ikke enkelt. Hun blir tatt for å være mye eldre enn det hun er, og derfor forventes det ofte også mer av henne. Ikke særlig enkelt, når sydromet hun har allerede gir henne store utfordringer.

Akkuart nå så aner vi ikke hvilken vei dette vil gå. I det siste har det blitt fokusert på en rekke uheldige bivirkniger ved bruk av hormonbehandlinger, derfor får ferre enn før tilbud om det. Helsa til Mille står alltis øverst i fokus, så det er noen nervepirrende dager vi har foran oss. Vi skal tlbake på sykehuset den 17 juni, rett før vi skal på ferie, og da håper jeg legene har svar til oss.

Da er det bare å ta fatt på tirsdagen dere! Ønsker dere en finfin dag, klem Nina

God mandag kjære dere!

Ja, i går var det en gledens dag! Endelig fikk vi tuppene oppleve Vålerenga seire over Viking her i Stavanger. Det er litt spesielt å være klansmedlem å bo i denne byen, men vi står alltid rakrygga og er tro til laget vårt.

Vi pleier alltid å dra sammen med pappsen, Bjørn Erik, men i går fikk vi altså klare oss på egenhånd. Litt rart, men vi hadde han på telefonene underveis, så han var på en måte med oss. Det som imidlertid ikke var greit, og som ga opplevelsen av seier en bitter ettersmak, var den elektriske negative stemningen Ultras-gjengen skapte.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Ultras-gutta, er en gjeng unge Vålerengasupportere, som ofte kan minne om Casuals. Jeg har fått “pepper” for å putte Ultras og Casuals i samme bås, men det er faktisk ikke det som er poenget med dette innlegget. De framstår uansett som aggresive mot andre likesinna gjenger, og ypper helt klart til bråk. De er lette å skille ut fra oss andre supportere, da de går i merkeklær og som regel ikke ikler seg lagets farger eller effekter. 

I går var de nesten i flertall på vår bortebane-truibune. Til tider var de mer opptatt av rivalene F19 Stavanger, som faktisk stod ganske så nærme denne gangen, enn hva som skjedde på banen. Derfor var jeg nødt til å ha dem i øyekroken hele tiden, og det var stressende og ikke minst ubehagelig. 

Når Vålerenga utlignet med seiersmålet på overtid, etter nesten å ha sløst bort ledelsen vi hadde med hele tre mål, eksploderte Ultras gjengen. Klærne på overkroppen ble revet av, og de gikk helt bananas. Jeg fikk raskt haiet Mille inn i armkroken min, og klemt oss inn til muren før hun nesten ble revet over ende. Jævlig unødvendig!

Mille tok til tårene, hun ble kjemperedd. Men så fikk jeg bagatillisert det, sa det var morsomt og at hun ikke skulle bry seg om dem. Innvendig raste jeg! Jeg var fly forbanna! Jeg nekter å la disse folka vinne! Dette er vår greie, har vært det fra før disse Ultras-gutta ble født, og jeg lar meg ikke skremme. Det som derimot er skikkelig surt, er at jeg er nødt til å stå side om side med dem. For slik oppførsel tar jeg sterk avstand fra!

Det ble altså litt mer action enn ønsket i går, både på banen og på tribuen. Men vi vant, og det var pokker så deilig! Takk Enga!

Ønsker dere alle en super ny uke!

Klem Nina

#Enga #Klanen #Vålerenga