I dag blir det en pause fra stranda, for han fine hunken min har dessverre blitt solbrent. Det blir han alltid, selv om jeg passer på å smøre han. Han er nemlig som en snurrebass på håndkle, snur og vender på seg i ett sett og da gnir han derfor av seg all solkremen ganske så fort. Så nå er han ganske så rød “all over”.
Apropos snurrebass, i går prøvde vi ut en ny strand, “Playa Balmins”, nudiststranda her i Sitges. Det heter seg at den er mest populær blant alle de homofile her, men de tar gjerne i mot et par heterofile bleikfiser fra Norge også. Det var helt innafor å ha badebuksen på også, men vi slang den nå av som vi gjorde i “the good old days”. Helt herlig var det, selv om det føltes litt kleint å slenge rundt på alt man har de første dukkertene, men etterhvert nøyt vi det. Vi var ikke tilbake på hotellet før i åtte tiden på kvelden, så det er nok ikke så rart at vi må ta en solpause i dag.
Man knipser ikke bilder på en nudiststrand, men jeg har plenty av andre ting å vise dere, “Sitges by night”. Vi har fortsatt til gode å havne på nattklubb, men stortrives med seine middager og rusleturer rundt om i de koselige gatene her. Det er så yndig og fint, jeg er rett og slett litt bergtatt. Jeg er ikke helt sikker, men noe sier meg at det er meget upopulært å bygge hus med mer en fem etasjer. Jeg har nemlig ennå til gode å se det, og det er nok litt av grunnen til at det er så flott her. Er det ikke vakkert?
Nå er vi skikkelig i gang med badeferien vår, dere. Undertegnende har vært i sjøen mange ganger allerede, og det er rett og slett helt herlig, forfriskende deilig. Jeg kjenner det var et godt valg å starte å slappe av i den første delen av ferien og heller ta alle konsertene mot slutten av andre uke.
Sitges er søren meg en fin by. Sandstrand så langt øyet rekker, og små koselig kafeer og barer på hvert bidige hjørnet. Det er ikke overloaded med turister her, i hvert fall ikke hvis man velger som oss. I steden for å ligge rett på strande nedenfor gågata, går vi et par hundre meter sydover, hvor det er mye roligere. Ingen musikk, ingen skråling, kun lyden av bølgene og glade unger som bader og koser seg i vannkanten. Livet smiler ❤
Det ønskes dere alle en riktig god morgen fra Sitges ❤
Flyturen nedover i går kveld gikk helt uproblematisk. Det var rett og slett rein lykke å skulle fly en kort avstand for en gangs skyld, vi var jo fremme på et blunk. Stakkars Bjørn Erik som hadde tenkt å ta seg en velfortjent lur på overfarten, men hallo dere, tre timer er et minimum av hva jeg trenger å tatle på når vi plutselig er aleine og får verdens beste service av flyverten vår. Det var ikke måte på hva som kom vår vei i et sett, og denne dama her sier så absolutt ikke nei til godsaker, for nå er det tross alt ferie.
Forrige gang når vi var her i bryllup i fjor, tok vi en drosje fra flyplassen. Det kostet rundt 500,- og var helt innafor når vi ivret etter å få møte alle de andre, men denne gangen hadde vi god tid. Vi rusla derfor bort til bussen og tok den for den nette sum av 14 Euro. Slettes ikke dumt når han far disket opp med snop fra kiosken og vi fikk sitte sammen helt bakerst som rampungene når vi var små.
Bussen tok en snau halvtime og det tok oss fem minutter og rusle ned til hotellet vårt Subur som ligger helt nede ved strandlinja. Vi fikk dessverre ikke veranda ut mot sjøen, men hjørnerommet, så vi ser allikevel ut mot det blå hvis vi lener oss litt utover. Rommene er bittesmå, og senga likeså, men det er reint og har en en supervennlig staff.
Hotellet har egen sportsbar, så jada det blir plenty av fotball på oss her også. Vi startet der med burger og pizza i går kveld og tok deretter rusleturen rundt i nabolaget. Vi kom akkurat tyve meter bort i gata, for der ligger gågata med alle sine små barer og butikker. Vi bor altså midt i smørøyet.
Nå skal vi snart ta oss en liten tur ned på stranda, og sjokkere de andre badegjestene med de hvite kroppene våre. Målet er å få litt farge på leggene, men ellers så er vi ikke så nøye. Hasta la vista, dere, vi skrives snart igjen 🇪🇸
Vi hadde egentlig lov å sjekke inn seks kofferter, men tre fullstappa kolli fikk holde.
Joda, det gikk fint å ta buss også.
Flinke mannen min.
Klokka er ni på kvelden, og det er fortsatt lyst ute.
Utsikten fra rommet vårt.
Her ble vi sittende i går kveld, begge vendt ut mot den lille gågaten. Som å sitte på teater.
Nå venter vi på å få komme ombord i flyet som skal ta oss direkte til Barcelona kl. 16:45. Jeg har egentlig ikke kommet i feriemodus riktig ennå, men regner med at den sniker seg innover på meg i det vi setter oss på flyet.
Det har gått i ett sett hele dagen med å pakke, rydde og vaske hus. Jeg har ikke satt meg ned et sekund, for det er viktig at mellomstemannen Pelle synes det er stas og flytte hjem igjen. Han gjør nemlig egentlig ikke det, han trives best i det lille redet sitt, men nå trenger vi hjelp til alle dyra våre i de femten dagen vi blir bortreist.
Tenk det da dere, i morgen skal vi på stranda. Veldig rart å tenke på her jeg sitter og ser ut på gråværet her på Sola Flyplass. Jeg kom forresten på at jeg har glemt Backgammonbrettet hjemme. Litt surt, for vi liker best å spille med det gamle gode, så nå blir vi altså nødt til å kjøpe oss et nytt et så fort som mulig. Jeg holder nemlig ikke ut å være på stranda uten å gjøre noe. Har selvsagt med meg bok og ukeblader, men i god tradisjons tro må vi gamble litt også.
Det så lenge ut som om det ikke ble noe sommerferie på Bjørn Erik og meg i år, og jeg har jo egentlig ingenting å klage over for Amerikaturen sitter fortsatt friskt i minne, men i slutten av neste uke bærer det avgårde til solfylte strender og opplevelser i fleng allikevel. Det var mange brikker som måtte på plass for å få dette til, men vi klarte det til slutt.
Tanken om å begynne å planlegge noe som helst begynte å spire da minsten Mille-mor allikevel kom inn på et ti-dagers opphold på Frambu (senteret for barn med sjeldne funksjonshemninger). Bjørn Erik har ferie i samme periode, så hvorfor ikke benytte oss av det å være barnefri? Mammaen min bor en liten kjøretur fra Frambu og hun ville gjerne ha besøk av Mille både før og etter oppholdet hennes og i tillegg kunne hun også sørge for at hun ble trygt installert på leieren. Mellomstemannen vår Pelle, som jobber i barnehagen rett oppi gata vår, kunne flytte inn i huset vårt og ta hånd om kattene og venninnen min Simone tilbød seg å ha yorken vår Pippi. Samtidig sa fôrverten vår Maren “ja” til å passe på hesten vår Sol, så da dere, ble det altså mulig å dra på ferie igjen, jippi!
Det var derimot ingen flybilletter igjen på markedet til en normal pris, uansett om vi dro fra Oslo eller fra hjembyen vår Stavanger. Vi var villige til å dra hvor som helst, men alt kostet skjorta, så det så lenge svart ut. Sære Bjørn Erik kom derimot på at han kunne bruke noen av flypoengene han har opparbeidet. Jeg holdt på å klikke i vinkel, for jeg har ikke kontroll på akkurat det der, men det viste seg altså at han hunken min har såpass mange poeng å ta av at hele familien faktisk kunne ha reist business class frem og tilbake til Australia. Det er visstnok en tanke han leker litt med til neste år, så i utgangspunktet ville han ikke røre dem. Godt han kom til fornuften og frigjorde seg litt fra denne Triumfpoeng samlemanien sin, for da kom vi oss altså avgårde allikevel. By the way, så mye som han reiser, har han helt sikkert klart å spare opp nye poeng til den kommende planen sin for neste sommer.
“Lucky me” skal altså til Barcelona i hele femten dager. Vi starter rolig med strandferie i Sitges, og avslutter med (hold dere fast) Rock Fest Barcelona 2018, yeah! Rockelegender som Kiss, Ozzy Osbourne, Scorpions og Judas Priest står på menyen, og jeg er altså ganske så elektrisk og happy nå. Flybilletter, hoteller og konsertbilletter er hanka inn, og jeg er overbevist om at dette blir nok et eventyr å føre inn i minneboka.
Disse ferieminnene er fra fjorårets tur til Sitges, når Bjørn Erik og jeg fikk være med på eventyrbryllupet til Marthe og Mathias, les gjerne her, her og her. Vi falt pladask for plassen, og tenk dere, nå skal vi snart få oppleve stedet igjen.
Før vi derimot kan realisere denne drømmeturen, er jeg nødt til å få lille snuppeline helt frisk. Dere husker helt sikkert at hun var sengeliggende nylig, og dessverre så dukket halsbetennelsen opp igjen i går kveld. Hun er på skolen i dag, men vi skal snart avgårde til legen å få litt mer medisiner. Så da må jeg henge i dere, vi får heller skrives igjen i morgen ❤
Jeg er godt i gang med forberedelsene til helgens sprangstevne på Randaberg. Akkurat nå shiner jeg opp den noe nervøse rytteren sitt utstyr, og seinere i dag skal hestens stæsj tas med hjem for en skikkelig gjennomgang. Mille-mor er fortsatt pjusk, så jeg kommer nok til å dra aleine i stallen. Snuppeline får heller spare kreftene sine til alle strabasene i morgen.
For en måned siden på denne tiden, pakket vi koffertene og gjorde oss klare til årets vakreste eventyr. Jeg hadde en ørliten anelse om at bryllupet til vår kjære Marthe og Mathias ville bli en opplevelse for livet, men at det skulle romme så mye, at vi skulle få oppleve noe så stort, hadde jeg ingen anelse om. At brudeparet i tillegg kom seg gjennom det hele på en så rolig måte, de var altså så til de grader kjærlig til stedet, uten å stresse, er meg et stort mysterium. For det å lose 117 tilreisende gjester gjennom noe så spektakulært, innvie de og varte de opp i flere dager til ende, er søren meg ikke bare bare.
Det hele så så lekende lett ut, de tok så godt vare på hverandre, så det eneste vi andre trengte å tenke på, var å nyte “størst av alt er kjærligheten” ❤
Tenk at Marthe-mor, min egne vakre lille brudepike for 21 år siden, selv er gift nå. Det er litt rart at våre søte små har blitt så voksne. De har blitt så utrolig fine mennesker, de klarer seg så bra, der de lyser opp hverdagen vår ❤
I dag ble det bråstart på dagen allerede kl. 05:00! For denne dama her var tydeligvis ikke ferdig med urinveisinfeksjonen. Utålmodig og rastløs stod jeg opp og rydda og styra nede, og det tok ikke lang tid før jeg fikk selskap av Bjørn Erik, Pelle, Mille og Tonje. Klokka gikk sakte, og jeg følte jeg ventet en evighet før den ble 08.00. Da stod jeg skolerett på legekontoret med fersk urinprøve i hånda og skrapte på døra for å komme inn. Resultatet ble ny resept, Bactrim som jeg aldri har hørt om før, men nå satser jeg på å bli kvitt uhumskhetene en gang for alle.
Det passet jammen meg bra i dag at forverten vår til Sol ville forsøke å teste ut hvordan det passer å ha hesten en dag midt i uka også i tillegg til annen hver helg. For da dere, hadde jeg plutselig fri fra alt. Tonje og jeg har slappet av og kost oss skikkelig. Det ble egg og bacon til frokost og slabbedask over en god kopp te. Jeg fikk også lagd ferdig 4 liter med ertesuppe, så da kan dere jo gjette hva jeg skal ha til middag fremover. Neida, det blir ikke hver dag, jeg kommer til å fryse ned en del porsjoner også, men dette er noe av det beste jeg vet, så det blir nok ganske ofte.
Når det skjer fint lite på hjemmebanen og topplokket i tillegg tar seg en timeout, er det godt å ha noe i bakhånden å blogge om. For jeg er jo på langt fra ferdig med Barcelona turen vår. Jeg har blant annet ikke fortalt dere at vi havnet midt i feiringen av Catalonias nasjonaldag. En sterk nasjonalistisk feiring som ulmer av aggresjon mot resten av Spanias styre. For aldri før har Catalonias kamp om selvstendig styre vært sterkere. De krever å løsrive seg fra Spania, og i disse dager går det hardt for seg.
Jeg visste ikke noen ting av dette på forhånd, men ble som Bjørn Erik veldig nyskjerrig. Vi har uventet havnet i demonstrasjoner før, men jeg kjente at den store folkemengden var noe skremmende. Vel, helt til jeg så alle barna som var tilstede. Jeg er ganske sikker på at folk ikke drar ungene sine med på ting som kan skli ut og bli farlig, så dermed tok vi sjansen med å joine med.
Nasjonaldagen var sterkt preget av avslaget katalanerne nylig hadde fått vedrørende det å holde avstemning om hvorvidt folket vil forbli en del av Spania eller ikke. Slagord som:”Vi skal ut av hora Spania” o.l, ble hyppig brukt av liten som stor, for de har blant annet gått lei av å være Spanias rikeste region hvorpå pengene deres går rett i statskassa til Madrid. Jeg må si det var noe spesielt å være tilskuer til det hele, men vi menget oss nå med for å kunne forstå og lære mer. Det ble en gedigen fest på slutten av turen vår, og det var sabla kjekt å lære noe også. Kanskje det heter Catalonia i steden for Spania neste gang vi skal dit på tur, hvem vet…
Små grupper stod i kø for å hedre helten Rafael Casanova, som var øverstkommanderende under slaget om Barcelona i 1714. Jeg tuller ikke når jeg mener det stod tusenvis av folk og ventet.
Heeeeest, så staselig!
Et lite reisetips til dere som reiser til Barcelona 11. september. Alt av butikker er stengt, men man får med seg tidenes fest.
Har dagen vært god mot dere da? Det håper jeg inderlig, klem Nina
Rise and shine, er det ikke det man sier? Jeg våknet opp fra dvale, ikke helt klar for dagen, men nå tror jeg faktisk medisinene hjelper litt, for jeg føler meg et hakk bedre enn i går allerede. Bjørn Erik, som for tiden er i Riga, spurte hvordan jeg merket at formen var på vei oppover, og det konkluderte jeg med å påpeke at jeg kun hyler i tre sekunder i steden for fem hver gang jeg er på do. Vel, jeg hadde nok ikke gjort det hvis jeg ikke var trygt her hjemme, men gud så godt det er å få ut vreden på den måten der.
Det skjer som sagt fint lite her hjemme akkurat nå, så Mille måtte dessverre gå igjennom sin aller første sprangtime med Sol helt aleine i går. Hun synes nok det var litt dumt, men glemte det raskt når hun fikk fortalt meg hvor kjekt det hadde vært. Dere vet, Mille har det med å glede seg over hver minste lille ting, og det her var stort. Det var noen som nemlig påstod for en stund tilbake at islandshester ikke kan hoppe, og da ramla hun fort ned i kjelleren. Nå har hun derimot fått motbevist det, og tenkt det dere, allerede om en måned skal hun få være med på et stevne. Det skal ikke hoppe så alt for høyt, det har aldri vært planen uansett, men det å få style opp hesten sin etter noter, bruke alt av glitter og stas hun over lang tid har spart til, blir jo så moro.
I dag tenkte jeg å skrive noen ord om den første dagen i Sitges. Vi ankom som som sagt hotellet på dagen, og fikk oss et par koselige timer på stranda med flesteparten av de 117 gjesten. De resterende fikk vi hilst på under tapasmiddagen på takterassen på hotellet litt seinere på kvelden. Hele settingen var altså så magisk. Festkledde mennesker i solnedgang, spente til tusen på hva neste dag ville bringe.
Det var helt umulig å få hilst på alle, men man fikk en viss peiling på hvem som tilhørte hvem. Altså, hvem som var i familie eller venner med brud eller brudgom. Stemningen var utrolig avslappet, og etterhvert som talene skred frem, ble vi en god lystig gjeng samla rundt brudeparet. For dette var kvelden da folk uformelt kunne ta til ordet, og hylle midtpunktene.
Det ble ganske seint før na mor stupte til sengs den natta. For igjen så er jeg som sagt livredd for å gå glipp av noe. Godt baren stengte rundt to-tre (tror jeg), for hvis ikke så hadde jeg vel dansa til sola gikk opp igjen…
M &M = ❤
Jeg aner ikke hva som gikk av meg når jeg hanka inn denne veska her i London tidligere i år, men på en måte er den jo “meg”.
Joda, det var noen som bada den kvelden, men om det var frivillig, er jeg noe usikker på…
Den lange skreddersydde kjolen fra Ingrid og Chick Design, var en drøm å ha på seg. Like fargeglad som solsikkekjolen, les gjerne her.
Min kjære venninne og mammaen til bruden med sin utrolig vakre datter.
Det kommende brudeparet var spreke og ble med på leken “Hvem i forholdet er…?”, og jeg tror de faktisk var samkjørte på omtrent alle spørsmålene.
Jeg sitter her og kjenner på go´følelsen av å være heldig. Heldig som får lov å ha slike fine mennesker rundt meg. Den dårlige samvittigheten gnager uansett som vanlig, for jeg er alt for lite på besøk når jeg først sveiper innom Østlandet. Når ble livet ble så hektisk at jeg ikke klarte å ta godt vare på alle mine kjente og kjære? Jeg er nødt til å ta noen grep og skjerpe meg, må rett og slett jobbe med å bli flinkere til å bruke mer tid på det som er aller viktigst…
Tenk, da var eventyret over, dere. Jeg tror ikke helt det har sunket inn hva jeg egentlig har vært med på, det kommer nok til å ta litt tid. Tenkte uansett jeg skulle starte med begynnelsen, mimre litt.
Vi ankom altså Sitges midt på dagen. Sitges ligger drøye fire mil fra Barcelona, og er først og fremst kjent for sitt enorme karneval og filmfestival. Det er en populær plass for de homofile, har selv en rekke venner som reiser dit årlig, og jeg aner ikke hvor mange som har spurt om jeg skal i gay-bryllup. Niks, ikke denne gangen, men man skal aldri si aldri, for dette stedet er søren meg helt perfekt for festlige anledninger.
Vi fløy som sagt siste etappe fra Oslo og Gardemoen, og underveis fant vi fort ut at mange av de andre passasjerene skulle i samme bryllup. Hele 117 gjester var på vei bortover, og jeg kjente med en gang følelsen av at dette var bra folk å tilbringe helgen med, dette ble garantert magisk. Noen tok buss, andre tog og vi slang oss i en taxi, for ikke pokker om vi hadde et sekund å miste. Flere venner hadde ankommet for lengst, og jeg kunna altså ikke komme fort nok frem.
Det lureste hadde nok vært å tatt seg en strekk på hotellet før den store takterrasse festen, men neida, her var det bare å gi full gass. Gjengen vår hadde vært på stranda å kost seg i flere timer allerede, så vi hastet avgårde. Der møtte vi et usedvanlig rolig brudepar, og flere av være nærmeste venner, og endelig kunne vi også joine eventyret.
Jeg skjønner hvorfor folk snakker så varmt om Sitges. Strendene er utrolig vakre, og jeg må si innslagene av alle de fargeglade menneskene gjør det enda kjekkere. Man har alltid noe å hvile øya på, det skjer ting hele tiden. Stemningen steg i takt med at flere og flere Aperol Spritz drinker glei ned, og det var stunder der man omtrent måtte holde opp hånda for å få lagt inn et ord. Festen var i gang…
Barcelona spiller Lionel Messi har nylig tatt over hotellet vi bodde på, Hotel MiM. Det lå et steinkast fra stranda, og det manglet ikke en ting på den fire stjerners perlen. Ved ankomst fikk vi koselige velkomst ord, samt nydelig cava fra stedet bryllupsfeiringen skulle foregå.
Marthe og Mathias sin egne logo ❤
Det er på den tiden her av året man burde reise til Spania på ferie. Perfekt vær, ikke for varmt.
Endelig!
Jeg er glad jeg ikke har all verdens planer i dag. Bjørn Erik er allerede i Riga, etter kun å ha sovet to timer etter et noe forsinka fly hjem i går. Jeg skal selvfølgelig i stallen når Mille kommer hjem fra skolen, men først skal jeg hente meg inn litt. Klokken åtte presis i dag morges var jeg på plass på legekontoret hvor det ble tatt diverse prøver, og om ikke så lenge skal jeg tilbake å få resultatene. Jeg har nok liggi med rompa bar, for urinveisinfeksjonen blir ikke akkurat bedre, men jeg er uansett sjeleglad for at den kom nå, og dermed ikke ødela noe for helgen.
Hvordan har dere hatt det da? Fornøyd med gårsdagens valg? Jeg vil helst ikke uttale meg om resultatet riktig ennå, men regner med å komme sterke tilbake ved et seinere tidspunkt. Greit å la ting ligge litt, før man begynner å “gremme” seg. Får uansett ikke gjort noe med det nå, og som min kjære venninne Vibecke alltid sier:” Man kan ikke ergre seg over ting man ikke får gjort noe med. La det ligge”…
Ønsker alle dere fine lesere en riktig fin torsdag. Her i Stavanger er det mektig grått og trist, en god unnskyldning til å være inne.
Nå formelig ligger vi i loungen her på flyplassen i Barcelona. Det er fortsatt en stund til avreise, og jeg må si det var kjærkomment med en real pause nå. For urinveisinfeksjonen er et faktum og jammen har jeg ikke fått halsbetennelse også. Kjempedriiit, men godt det kom nå og ikke før selve bryllupet.
Tidligere hadde nok dette gitt meg fullstendig panikk, og jeg hadde nektet å forlate hotellrommet med raskt tilgang til et toalett, men denne gangen har nekter jeg å ramle ned på. Jeg har skaffet meg tre brett piller med tranebær, og har dobla anbefalt dose, for det er søren meg ikke ofte man får muligheten til å utforske spennende Barcelona på egenhånd. Vi har vært her to ganger før, men da med hele ungeflokken, så denne gangen har vi vært impulsive og tatt ting litt på sparket.
I hele dag har vi vært på fest med det katalanske folket, men det får vi ta en annen gang. I går derimot, var vi skikkelige turister. Vi elsker nemlig å lære alt vi kan om byene vi besøker. Egentlig hadde vi tenkt å hoppe på en sånn dobbeltdekker turistbuss, og fyke over hele byen på nullkommaniks, men så oppdaget vi plutselig noen søte små gule GoCar biler. De hadde jeg hørt om tidligere, og det tok ikke Bjørn Erik lange tiden å finne ut hvor vi kunne leie dem.
Djiiisus folkens, det der var gøy. Vi fikk en liten opplæring i hvordan det hele fungerte, og dro avgårde på tidenes egne guide tur. Jeg må derimot få nevne at dette ikke er greia hvis du ikke synes noe særlig om oppmerksomhet. Jeg aner ikke hvor mange ganger folk stoppet og tok bilder eller filmet oss, men til tider var dette like morsomt for oss som for de vi møtte på vår vei.
Vi fikk sett enormt mye på kort tid, så dette anbefaler jeg på det sterkeste. Litt skummelt til tider da jeg følte vi var ganske så utsatt i trafikken, men av en eller annen grunn var det få biler ute på veiene denne kvelden. Det kan kanskje ha noe med at hele byen samlet seg for den store feiringen i dag. Alt som kunne gå og krabbe var klare for fest, og jeg må si vi atter en gang har vært utrolig heldige med hva som dukker opp på vår vei. For dette visste vi ingenting om, dette var litt av en opplevelse.
Det er ikke all verden man får tatt bilde av når man fyker sånn rundt, men noe ble det nå allikevel. Nå gleder jeg meg uansett til å komme hjem til Mille-mor og ikke minst legen min. Bjørn Erik kan kun sove i fire timer, for han skal avgårde med første fly i morgen til Riga. Vi skrives igjen i morgen!
