God lørdagskveld kjære lesere. Ja, nå er det nedtelling, men nå teller vi ikke dager lenger, kun timer. I morgen tidlig braker det løs med bursdagsfeiring fra morgen til kveld. Masse å ta tak i her hjemme ennå, men må ha en pust i bakken mellom øktene.
Har akkurat kommet hjem fra en skikkelig mor-datter kosedag. Det er jo så kjekt å ha en attpåklatt som begynner å bli så stor. Nesten som en liten venninne. Vi ikledde oss våre staselige Marius-tunikaer fra “mommo” i Oslo. Tok noen kjappe bilder i hagen og dro til byen og møtte to venninner for deilig lunsj.
Etter en fortryllende kyllingnachos, satte vi kursen mot Rogaland Teater. Der møtte vi Simone og Mie, og forestillingen “Trollspeilet” stod for tur.
Dette var Mie sin første forestilling, så vi gledet oss alle til å se hvordan hun tok det.
Spent liten frøken.
Ganske spent mora også.
Trollspeilet er et sammenserium av mange forskjellige eventyr. Dere kan jo gjette hvem som har vært på sætra og blitt “feite” (det var deres ord)?
Skummelt, men ungene har godt av å bli røska litt i.
Flott forestilling! Få det med dere, hvis dere bor i Rogaland, kan virkelig anbefales.
Jentene storkoste seg, og det gjorde mammaene også. Nå kommer pappsen hjem fra havet og Mille aner ingen verdens ting. I morges savnet hun han masse og sa hun ønsket han var hjemme. Sa hun burde lukke øynene og ønske han hjem, så kanskje det ville gå i oppfyllelse…snart ei som fyker i taket.
Nei, nå må det ryddes og pyntes bord. Blir en hektisk kveld, men Tonje er igjen på plass og skal fikse sein taco til oss alle.
Gurimalla for en fest i går! Bjørn Erik og jeg har vært hemmelighetsfulle i ukesvis, men endelig kunne vi vise folk hva vi hadde planlagt. Vi rigga oss godt til på kjøkkenet og begynte å sminke oss i god tid før festen. Så artig! Lo og tulla masse underveis.
Kostymene bestilte Bjørn Erik for en evighet siden. Utenom, fikk vi tak i parykk, sminke og store hender, alt fra USA. Herrejemeini, så moro vi hadde det med selvutløseren på kameraet før vi dro.
Vi var helt i ekstase på vei til Simone og Brede, men første måtte vi innom byen og hente Nikolina. Hun skal være i Stavanger hele denne helgen og de to Robinson veteranene trengte å slå av en prat over noen øl, synes jeg, så vi tok henne med oss på fest. Lite visste hun om den gale gjengen som ventet oss…
Når vertene har vært i avisen pga timesvis med planlegging, les HER, og du fæler av den minste lille ting, ja da har du egentlig liten lyst til å gå inn i den lagde tunnelen for å komme til inngangen, gulp.
Åhhh, pokkers oldemor så jæ…. det var. Vi fikk kun gå inn to og to av gangen. Det var sensorer på effekter underveis. Lyd, lys og røyk. Det værste var en rev som stod helt stille som jeg først trodde det var en dukke. Et pokkers menneske (bare Kennet altså) var inne i drakten og plutselig begynte han å bevege på seg. Jeg holdt på å dri… på meg, ble redd og så sinna, men kom meg til slutt inn i huset, phuuu.
Nissegnomvertinnen Simone tok vel i mot oss.
Alle de fremmøtte måtte stå foran “Wall of Horror” veggen og bli tatt bilde av. Sjekk ut alle de kreative og flotte vennene mine.
Sjekk ut min kjære Silvia her som kom som “Edwina Scissorhands”, ganske urolig ikke sant?
Alle hadde med seg en matrett hver, så dere kan tro vi mesket oss underveis. Blant grufulle innslag av gamle kjenninger selvfølgelig.
Stakkars Nikolina! Det kom noen for øre at hun kunne spille trommer, og da ble det satt på en skikkelig technoslager, og hun måtte til pers. Det var ikke til å unngå, hun slapp ikke unna! Men fyttikatta, den dama er jo ultragod. Stemningen stod i taket!
Selv om det er en meget spesiell måte å møte oss og vennene våre på, tror jeg hun koste seg.
De fleste hoppa og dansa hele kvelden i gjennom, mens jeg fant meg en god plass i sofaen. Kjempekjekt at folk tok seg tid til sjuklingen. Er absolutt ikke vant til å sitte stille på disse festene, så satte stor pris på alle de gode samtalene i går.
Må også nevne at blant alle de utrolige kostymene, tok påsan og jeg tredjeplassen i går….juhuuuuuu!
Denne skal selvfølgelig få hedersplassen her hjemme…
Åhhh, som jeg har kost meg med dette innlegget. Tok over 200 bilder i går og det har vært så kjekt å sitte å mimre og plukke ut noen av dem. Må få takke fineste Simone og Brede som år etter år ber til fest på “Huset på prærien”. Det er jaggu meg ikke mange som klarer å måle seg opp mot denne standarden. De har virkelig lagt lista høyt.
Her er årets fellesbilde av alle mann, lånt av fotograf Jarle Strønstad
Ble ikke mye alkohol innabords i går, men det er allikevel ok å sympatislakke på sofaen med Bjørn Erik i dag. Nå er det Enga kamp, så da får vi heller snakkes. Ha en fortsatt fin kveld.
En skulle nesten ikke tro at jeg som går hjemme med nyoperert nakke bryr meg så mye om det er helg eller ikke. Jeg kan love dere at den blir satt pris på allikevel! Når Pelle og Mille kommer hjem fra skolen siste dagen i uka, skapes det en fin stemning. En etterlengta ro og den er like kjærkommen hver bidige uke. Vi skal ingenting i dag, og tror ikke det kommer noen på besøk heller (selv om alle er velkomne), så jeg regner med at det blir stille og rolig filmtitting med god mat.
I morgen deriomt får vi besøk av Nikolina, årets deltager i Robinson. Jeg skal møte henne for første gang, og gleder meg etter alt det fine Bjørn Erik har fortalt om henne. Hun skal være med oss på årets Halloweenfest, så nå skal jeg sette meg ned og bruke litt tid på noen små justeringer av drakten jeg skal ha på, for den må være tipp topp. Åhhh, som jeg gleder meg, selv om jeg sikkert er nødt til å sitte i et hjørnet slik at ingen kan komme bort i meg og den dumme nakken min. Uansett dere, heller det enn å bli hjemme, for jeg kan ikke gå glipp av det…for sjekk HER, det er hit jeg skal, hjælp!
Men tilbake til gårsdagen, Halloweenkvelden til Mille og Bjørn Erik. De forsvant jo i kveldinga og kom tilbake snaue to timer etterpå. Selv om de på langt nær var ferdig med runden sin, måtte de avslutte. Mille hadde nemlig da klart å fylle opp hele bøtta si til randen, og var altså så fornøyd. Hun var helt i ekstase når hun ramla inn døra. Hadde møtt på mange skumle fyrer og det må jo nevnes at hun faktisk er ganske så redd selv. Hun turde ikke en gang å se seg selv i speilet, for DET var skrekk og gru det! Hun lurte på om hun heller kunne tegne sin egne maske å gå med den, for hun likte så absolutt ikke den jeg hadde kjøpt…
Bjørn Erik og jeg måtte tvinge av henne drakten, nektet, livredd for at kvelden skulle gå mot slutten. Sammen gikk vi gjennom det hun hadde fått og alt falt i god jord. Hun fikk deretter velge seg ut ti ting før leggetid, resten får hun på lørdag, neste lørdag og neste lørdag der igjen, herregud, hun fikk jo så mye! Har også gjemt det så storebror og faren ikke begynner å hugge innpå.
Når kvelden hadde roet seg fikk jeg besøk av to venninner fra Randaberg, Monica og Lene. Vi har nemlig en stor forkjærlighet for ostefondue, og treffes så ofte vi kan for å overspise oss på det.
Foretrekker å bruke Tine Taffel tomat ost. Varmes opp med et par-tre dl. vann og litt hvitvin, hvitløk og pepper. Må oppleves, helt jammijammi!
Dypper paprika og loffbiter i osten. Druene spiser vi som snacks innimellom. Dette er en gammel oppskrift jeg har fått av mammaen min, og tenk, jeg har faktisk klart å slite ut to fondue sett allerede. Dette er derfor mitt tredje, men nå er det slutt på å varme den opp med rødsprit. Det er slutt med å gå på Jernia og få stygge blikk når de henter den fram under disken eller på bakrommet, for nå har jeg fått meg elektrisk.
Fikk nydelige blomster av jentene, fikk skravla og letta hjertene våre for hverandre. All osten ble spist opp, to stk., så dere kan tro magen min fikk kjørt seg i natt. Vi lærer aldri, spiser til vi ligger og hiver etter pusten i hvert vårt hjørne i sofaen.
Da ønsker jeg dere en riktig god helg. Slapp av og lad batteriene.
Da var det endelig mørkt nok ute til å tenne lysene og få på kostymene. Dere kan tro lille sprell-line har vært stressa nå. Tiden har jo stått stille siden hun kom hjem fra skolen, kjempedumt har det vært. Hun var faktisk våken og satt og så på film kl. seks i dag morges, så sprudlende glad. Sooo ready!
Dette er en tradisjon denne familien har tatt til seg, og vi elsker den! Vi hauser opp ungene fra de så vidt kan gå, og planlegger nye kostymer hvert år. Er vi i utlandet på ferie, ja da er sjansene store for at vi kommer hjem med et eller annet skrømt, ikke rart skapene bugner.
I kveld er det jo barnas dag, mens vi voksne venter til lørdag. Mille på 7 år gleder seg noe enormt. Pappa Bjørn Erik kler seg ut og går rundt i nabolaget med henne. I gata vår er stemningen god, og alle er velkomne. For alle klarer å stå på litt ekstra i de to-tre timene i årene ungene kommer på besøk. Det burde tross alt ikke være så vanskelig, når man vet hvor mye ungene gleder seg til dette.
På lørdag er det altså vår tur. Da går turen som vanlig til Simone og Brede. Jeg grugleder meg allerede til å gå inn i huset. Det er altså så scary. De holder på i dagevis med effekter, og jeg kan love dere at nakkehåra reiser seg. Her har dere en knippe bilder fra fjorårets fest.
Bjørn Erik kjøpte seg en vanlig kjeledress på Felleskjøpet og brukte blåselampa til creme bruleen min på den. Lukta svidd som pokker, men resultatet ble perfekt.
Jason var i sitt ess den kvelden.
Min ellers så vakre Simone, vertinnen for kvelden.
Utrolig god på kjøkkenet han verten vår Brede.
Effektene i huset var helt for jæ… ekkelt. Til og med i badekaret var det blod og ufyseligheter.
Alle ble fotografert foran “Wall of Horror” veggen, råkult! Her er jeg med bestis Tonje.
James Bond, litt uheldig med en glassrute tror jeg…
Ja, dette er helt normalt å finne blant maten…
Min kjære Silvia bruker nok en del timer foran speilet på disse Halloween-festene våre, men så blir jo også resultatet helt fantastisk! Gleder meg allerede til å se hva hun har funnet på i år.
Det var ikke mye enkelt å kapre en taxi hjem den kvelden med han her på slep!
Not so sweet…
Jeg er jo veldig usikker på hvordan kvelden kommer til å bli i år, for jeg kan jo ikke røre meg pga nakken. Ikke bør jeg drikke alkohol heller, pga medisinene jeg tar, så det kan jo bli spennende, kremt… Antrekket er hemmelig, men i år matcher husbonden og jeg. Tror det kommer til å bli superkult!
Nå er Bjørn Erik på vei ut døra. Han skal få vannskjært et av gresskarene av en kompis. Gleder meg til å se hvordan det blir. Deretter blir det å pynte opp inngangspartiet. Skal jo være litt skummelt når ungene kommer og ringer på. Alle har godt av å fæle litt…
Wow, i går var det hæla i taket! Møtte de herligste jentene mine fra Randaberg og bestis Tonje tidlig på byen. Det er ikke så mange i vennegjengen som er så stor fan av Kvinesdalbandet Luxuz Leverpostei, men vi elsker dem! Man må ha en stor porsjon ironi innafor når sanger fra album som “Bare ræva”, “Tarmgass” og “RØLP” skal synges, og det har vi massevis av.
Stille og rolig på Munken noen timer før vi tok turen videre på Beverly…
Eldstemann Dennis stakk også innom en tur ♥
Og så sang vi da, for full hals. Taket løfta seg: “Jeg er bare 4 år, det er så lite jeg forstår…men det jeg vet, ja det vet jeg godt”
You and me forever ♥
Det ble ikke seint i går, så nå er faktisk familien Thorsen klar for tur til Månefossen. Kos dere, så skrives vi seinere…
Formen er upåklanderlig bra i dag, selv om jeg var på skikkelig party i går!
Vår alles kjære Silvia fylte nemlig år og ba til fest hjemme i det flotte gamle ærverdige huset sitt, midt i Stavanger sentrum. Vi var 20-25 feststemte som gjorde alt for at vår lille snuppeline skulle ha det gøy. Temaet for kvelden var sommer/Hawaii, elsket det! Og gjett om dette gjengen kan ha det moro i lag?!
Det var helt perfekt å feire hjemme hos Silvia, loved it!
Ettersom festen skred frem, ble vi delt i to. En gjeng hadde eget party på kjøkkenet, mens vi andre dro til med et skikkelig 80-talls musikkinferno rundt bordet i spisestua, OMG for en allsang!
Pakketid!
Håper du hadde en fin feiring i går, snupps ♥
Nå er det litt kvalitetstid med Mille-mor, før vi skal ut på heliporten og hente Bjørn Erik. Deretter blir det rett på Viking stadion, for i kveld kommer Vålerenga, laget i mitt hjertet…
Ja, med høsten følger den obligatoriske ryddesjauen i skaper og skuffer. Hva har blitt for lite? Hva kan gå til Fretex? Når man i tillegg kommer hjem fra USA med seks fullstappa kofferter med klær og sko, ja da har man ikke noe valg, det er bare å brette opp armene og sette i gang!
Skapet til minstejenta vår Mille på 7 år er allerede stappfullt. Hun er født med et overvekstsyndrom og bruker klær til en 14 åring, så hun vokser ut av alt på nullkommaniks.
Har ikke sjangs til å få alt det nye inne i Mille sitt skap før en skikkelig opprydning er utført, phuuu!
Gi meg styrke! Were to begin?!
Tre fulle søppelsekker tok veien til en venninne som kommer fra Filippinene og resten gikk til Fretex. Deilig å vite at det kommer til nytte andre steder ♥
Nei, nå må vi komme oss avgårde til audiografen på Sola. Hørselen til Mille skal testet igjen.
Vår lille Mille er stor Kaizers fan. I fjor i 2. klasse lærte de nemlig noen av sangene. I går var det stor oppstandelse i DNB Arena her i Stavanger, det var nemlig duket for konsert med heltene for mange skoleelever. Billettene ble kjøpt inn for kun hundre kroner og Kaizers tar ikke ei krone. De går til Unicef og skolebygging i Rwanda. Er det ikke fantastisk?! Husker jeg så en dokumentar angående dette i fjor hvor gutta selv stilte opp på et skolebyggeprosjekt, og jeg kan ikke annet enn å bøye meg i støvet for gjengen.
Superklar!
Gutta tok seg tid til å fortelle om prosjektet under konserten. De takket alle oppmøtte og ga de æren for at nye skoler i så fattige land blir til takket være disse konsertene. Mille er jo ikke så fryktelig glad i for høye lyder, så det nytter ikke å gå på slike arrangementer uten hørselsverna, men en stakket stund der glemte hun seg ut og sang av full hals.
Vi vil få takke Kaizers! Det står stor respekt av dette og dere avslutter karrieren med stil!
Da var uka godt i gang, og her hjemme ruller karusellen videre. Vil gjerne fortelle dere om noe som hendte her forleden.
Vår lille prinsesse Mille fikk en hyggelig overraskelse. Det var så deilig å se smilet hennes når hun skjønte at noen hun nesten ikke kjente var ekstra snille mot henne. Jeg fikk nemlig beskjed om at det lå en pakke til henne i byen. Gjett hva det var?
Tine Steen, i gruppa Lady Luck, hadde signert den nye CDén deres og lagt med en t-skjorte som jeg kunne hente og gi til henne. Dere kan tro dette ble godt mottatt! Mille var nemlig på konsert med Tine Steen og Kjell Undheim i Byparken i sommer og ble helt frelst av musikken og så stolt over at jeg faktisk visste hvem de var.
Det var altså under Gladmaten her i Stavanger at Lady Luck ga oss heldige frammøtte en intim konsert. Byen viste seg fra sin beste side og vi nøyt den koselig atmosfæren. Før konserten tok jeg en liten prat med duoen og etterpå fortalte jeg Mille at disse to var veldig kjente flinke artister. Da ble hun helt overveldet, akkurat sånn som Mille kan bli, og hun klarte i etterkant å snike til seg en liten snikksnakk med Kjell. Hun lurte nemlig på, siden jeg sa de var så flinke, om de kunne synge noe av One Direction. Jada, det var helt naturlig for henne å tro det. Kjell trakk nok litt på smilebåndet. Så får tiden vise hva han får til.
Tine var i alle fall så snill mot Mille og gi henne denne, og hun ble altså så glad. Hun følte seg så spesiell og jeg er dypt takknemlig. Jeg kan love dere at her hjemme sitter de største fansa deres fra nå av, og vi kan snart alle sangene utenat. Sees snart på konsert igjen!
