Hei igjen, dere!
Gårsdagen var virkelig merkelig. I vennegjengen er det nemlig stort sett bare jeg som har hund, men for en gangs skyld var det nesten like mange hunder som unger, og vi hadde det altså så koselig.
Blanka, den store hvite og brune, var så absolutt sjefen. Eieren er på ferie og datteren til venninnen min passer henne for anledningen. Hun ville helst løpe etter ballen sin og overså alle “småtrolla”. Lucy, min venninne Monika sin, forsøkte å snoke til seg mat i ett sett, noe hun selvsagt ikke fikk, og hun var som en toåring en må si “nei”, “nei” og atter “nei” til i ett sett. Min Pippi er likedan, hun støvsuger hver minste lille centimeter av marka, på leit etter smuler, selv om hun veit at hun ikke får lov og heller ikke tåler det. Oskar, hunden vi passer, fikk lov å være skikkelig løs for aller første gang hos oss. Først synes han det var helt herlig å springe rundt oss i åttetall, børne skikkelig, men etterhvert slokna han, som alle de andre, under stolen til Mille.
Jeg forsøkte meg som “hundeviskeren” en liten stund der også, uten å lykkes helt, men jeg klarte på et tidspunkt å samle hele gjengen og fikk til en felles-sitt. Gamle kunstner og overtalesesevner var ikke helt glemt, og jeg må si det var nokså morsomt, med stor jubel fra gjengen på sidelinja. Det førte videre til at vi øvde på litt innkallingen også, og “smula” leverte som vanlig. Hun synes det er så gøy, så jeg burde så absolutt øve med henne mye oftere 🐾
Søteste Lucy – mattyven.
Blanka, som kan løpe og løpe uten stopp.
Min fine Pippi.
Oskar, i herlig lek.
Ønsker dere alle en finfin start på uken!
Klem Nina
Instagram: nthorsen
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell