Kanonkveld!

Tenk at vi klarte det! Klarte å samle syv av elleve venninner her i Stavanger by på et par dager. For en kveld det ble, helt kanon!

Når koronan dukket opp og vi alle ble tvunget til å holde avstand, opprettet vi venninnene en felleschat på Facebook. Takket være den har vi alle hatt kontakt regelmessig hver bidige uke, noe som helt klart har vært viktig, i hvert fall for meg. Det har vært godt å ha et sted å lufte hodet litt, tulle og fjase, men også et rom for å støtte og heie på hverandre. Jeg var derimot noe usikker på om vi klarte å finne en dag å møtes på før jul.

Gleden var enorm når vi fikk det til, og etter mye frem og tilbake klarte vi på et mirakuløst vis å få tak i et ledig bord på restaurant også. Det er sjeldent enkelt to dager før helg, for folka i Stavanger er flittige bruker av byen vår, men med litt trygling og skraping på døra til Foodloose, klarte de å hoste frem en plass.

Jeg ble altså så gira over tanken på den kvelden her. Bare det å ha en grunn til å bølge håret og ta på seg neglelakk var stort. I tillegg ble mange med på å treffes for litt jodlevann i Fargegata før middagen også, så dere kan tro jeg gledet meg.

Det ble en Ginger Joe i hvert bein og hver arm, før vi entret dørene og traff på alle de andre også på Foodloose. Praten var allerede høylydt og stemningen god når lekre retter som “crispy chicken balls”, “kingprawns dim sum” og “New Orleans Creole pasta” kom på bordet, og smilet ble bare bredere og bredere når shots, øl og drinker kom på bordet.

Det må nevnes at det kanskje ikke er bare bare å ta imot en gjeng voksne kvinns hvor alle har lang fartstid i utebransjen. Jeg vil så absolutt påstå at disse jentene veit hva de vil ha, mat står høyt oppe på ønskelista og bør alltid leveres med høy standard. Denne kvelden ble faktisk helt episk med tanke på maten vi fikk. Alt smakte helt himmelsk, vi kunne rett og slett ikke få rost den nok.

Her i byen er regelen nå at man ikke får komme inn på noe utested etter klokken 22. Det gjorde oss derimot ingen ting, for vi hadde “the time of our lives” akkurat der vi var. Der er regelen at alle gjestene må være ute av dørene til midnatt, så da dere, takket vi høflig og syngende for oss presis klokken 23:59. Vi hadde virkelig kost oss, og kjente nok alle på en takknemlighet over å ha hverandre. Vi treffes gjerne ikke så ofte, men når det først skjer, oser det av kjærlighet og varme.

Kameraet var dessverre ikke med denne kvelden, men fikk nå brukt mobilen litt. 

Noen kan synge og husker absolutt alt av tekster, mens…

andre sånn som meg, bare raller og traller med etter køriføri tekst.

 

 

 

Vil heller ha tre julekort i postkassa enn hundre elektroniske ❤️

God morgen, kjære dere ❤️

Den helgen her har vært rimelig avslappa. Jeg har bodd i juleonepiecen hver bidige dag, og har vel egentlig lyst til å fortsette med det i dagene fremover også.

Julekortene har vært i fokus, og det er helt klart på tide å få de sendt. Det er mange som skal med posten, både i inn- og utland, men vi kjører rundt og leverer en del i postkassene rundt omkring også.

Jeg har alltid skrevet julekort. I hele 35 år, ja faktisk før ungene kom. Begynte i det små med 20-30 kort av meg selv eller med venninnen min Tonje, for deretter å ha ungene som motiv. I seinere tid har alle dyra våre også fått være med, og jammen har Bjørn Erik og jeg også slengt oss på. Helst med en morsom vri, jeg tror faktisk aldri vi har klart å lage noe seriøst.

I år er det nok ekstra viktig med julekort. Det å vite at noen har satt av tid til deg. Jeg bestiller alltid noen ekstra hvert år, har nok rundt 50 kort til overs i år, så send meg gjerne en mail på [email protected] hvis det er ønskelig å få et ❤️  

 

Førjulskos 🌟

Da har julen sneket seg sakte men sikkert inn i heimen her også. Vel, ikke mye, men litt Thorsen´s tradisjonelle julepynt er å finne både her og der. Jeg kjenner egentlig ikke på noe press på å bli ferdig med det første heller. Har plenty av tid på meg enn så lenge, og vi skal jo heller ikke feire julaften her hjemme i år, så det får bli som det blir.

I år blir det altså julefeiring i Drammen, og snilleste Kristin og Dennis kom kjørende på besøk på søndag for å hjelpe oss med alle gavene som skal fraktes hjem til dem. For bilen vår er ikke særlig stor, og jeg er redd vi ikke hadde klart å få med oss alt i tillegg til vi fire som skal være med.

Egentlig skulle Mille og jeg ta tog, mens Pelle og Bjørn Erik tok bilen. Nå blir vi jo derimot frarådet til å ta både fly og tog, så da blir det altså bil på hele gjengen. Kristin og Dennis tar uansett med seg en fullstappa bil med gaver hjem i morgen, så jeg er overbevist at vi klarer å få med oss alt. Takboksen blir garantert full, men både folk og fe, les hunder, skal nok komme vel frem og få feiret jul i sammen.

Det har altså vært så fint å ha den lille trioen på besøk her igjen. Falk vokser i rekordfart, og det er så morsomt å se hvordan han utvikler seg til å bli en herlige liten sjarmøren. Håret hans har blitt kjempelangt, og han er altså så søt og morsom. Blidfis til tusen og han dilter etter meg overalt. Jeg har virkelig satt pris på å ha han rundt meg igjen ❤️

Som far så sønn ja. Dennis er vel et par år her på bildet, og som dere ser så gikk det i langt hår her også.

 

Eventyrlig 🌟

God fredags kveld, kjære dere.

Her hjemme står alt på hodet akkurat nå. Vi oppdaget som sagt en fuktig vegg på det store badet tidligere i uken, så nå må alt der inne rives. Bjørn Erik er derimot kjempeflink og ikke minst løsningsorientert. Han jobber som en helt, og har nå fjerna en del hyller på vaskerommet og satt inn et dusjkabinett han fant billig på Finn der inne i stedet. Mille har fått fylt opp rommet sitt med baderom- og vaskeromsting, men det er jo her nede i stua og kjøkkenet vi oppholder oss mest, så det her kommer garantert til å gå bra.

Har dere forresten sett at julesjokoladen og pepperkakene allerede er på plass i butikkhyllene? Jeg har ennå ikke falt for fristelsen til å kjøpe noe, synes nok det er noe i tidligste laget. I går kveld derimot, når jeg ventet på at Mille skulle bli ferdig i stallen, tok jeg meg en liten kikk på åpningen av julebutikken hos Hageland, Edens Have.

Jeg var jo som sagt ofte på Hageland i fjor, når jeg begynte å samle på julelandsbyen LuVille, og det var altså så eventyrlig å være tilbake i år å se alt det nye som har kommet. Det har kommet tog, fornøyelsespraker og en hel haug med andre koselige skatter, men jeg klarte å styre unna de alt for store fristelsene. Det eneste som var viktig for meg å skaffe denne gangen var strømadapter til de figurene jeg allerede har. Det er fullt mulig å bruke batterier i dem, men det blir alt for dyrt i lengden. I fjor var de utsolgt for dem, men nå fikk jeg i alle fall haia til meg et eksemplar.

Det var helt magisk å tusle rundt inne i butikken som oser av jul fra gulv til tak. Det striregnet utenfor i tussmørket, men der inne var det bare lys og varme. I tillegg så fant jeg meg en par ting som jeg har skrevet opp på ønskelisten min. En flott liten elg med kanin og ugle i horna og en gedigent hjortehodet i filt. Jeg tviler på at jeg for det store filthodet, men elgen er nok innafor. Det er i alle fal lov å håpe.

God helg fininger 🌟

Den elgen her falt jeg pladask for.

Har dere sett noe så fint?

 

Litt av alt ❤

Da var det vel på tide å ta farvel med jula her hjemme også, og mens jeg finner frem eskene og pakker alt møysommelig ned igjen, smiler jeg. For til tross for litt uvel mage mot slutten, har jeg lagt bak meg en utrolig fin og minnerik tid.

Veldig mange fokuserer på følelsen rundt det å ha julestemning eller ikke. For meg så har det aldri vært noe alternativ. Jeg har faktisk aldri tillatt meg å kjenne på om jeg savner noe, om jeg trenger noe mer, noe konkret for at jula skal kjennes bedre ut. Bjørn Erik og jeg har mer eller mindre alltid hatt barn å ta hensyn til, i snart 30 år, og det ville aldri falt meg inn å så tvil om at jula er noe av det koseligste vi har i sammen.

Det er vel heller ingen hemmelighet at julemagien ble enda viktigere å holde ved like når vi fikk vesle Mille-mor. Det er faktisk ikke så alt for mange år siden hun fant ut at nissen ikke fantes, og det var rett og slett hjerteskjærende å se hvor lei seg hun ble der og da. Nå kan vi derimot le av det, og selv om hun i begynnelsen var skuffet, har vi fått henne med på laget om å være med å glede andre barn ved å holde nissen levende.

Nå er det Falk sin tur til å bli innlemmet i alle juletradisjonene, og selv om han fortsatt er litt for liten til å forstå noe, så tok vi han med på mye. Vi satt blant annet mang en gang på gulvet foran juletreet og lot toget gå utallige ganger rundt og rundt. Julelandsbyen under glitret og blinket så fint, og Falk hadde selvsagt veldig lyst til å røre, eller rettere sagt putta alt i munnen. Enn så lenge kan han hverken krype eller gå, så det var en lett match å holde han unna. Julekulene i skjegget til farfar var også veldig spennende, men “bare se, ikke røre” ble nok gjentatt en par ganger der også. Neste år må vi nok derimot løpe en hel del etter han, men det gjør ingen verdens ting, jeg gleder meg allerede ❤

Falk har helt klart fått øynene opp for Pippi og Mia. Pippi har han fått lov å ta på, til Pippi sin store skrekk, men tøffe Mia må han fortsatt holde seg langt unna.

Noe av det aller viktigste med julen er å sette av tid til venninnene sine, så julefrokost/lunsj i onepiece eller pysj ble en innertier.

Jeg må si jeg har vært ekstra heldig denne julen som har fått ha så mye kvalitetstid med vesle Falke-mann. Han har hatt mang en kosestund på fanget, og da har ønsket om at tiden skal stå stille aldri vært høyere.

#julen #familie #venner

 

Godt nytt år ✨

Kjære dere, da var jeg endelig tilbake igjen.

Det er flere grunner til bloggpausen, blant annet sykdom og prioritering av viktig barnebarn besøk. I tillegg så er jeg ikke komfortabel med å ha fått meg PC i stedet for Mac. Kvaliteten på skjerm, mus og brukervennlighet er ikke optimal, så nå vurderer jeg faktisk å benytte meg av angreretten, levere den tilbake. Synd, siden dette var en overraskelsesgave fra Bjørn Erik, men jeg regner med at han forstår at dette er et viktig arbeidsverktøy i hverdagssysselen min.

Hadde dere forresten en fin nyttårsfeiring?

I år ble dagen feiret noe annerledes enn det vi pleier. Som regel rømmer vi i fra byen, siden minsten Mille og hunden Pippi er livredd for raketter. Denne gangen hadde vi som sagt besøk fra Oslo, og valgte derfor å bli hjemme. Til min store glede ba venninnen min Vibecke seg selv hjem til oss med sin fine familie, og når hun i tillegg tilbød seg å stå for all kokkeleringen, var jeg sannelig ikke vanskelig å be.

Guriland som den dama der kan lage mat. Jeg pleier som regel ikke å spise så alt for mye kalkun, synes ofte det blir for tørt, men denne var altså så saftig og smakfull. Middagen ble faktisk så til de grader vellykket, at det kun var to små kjøttbiter igjen av et kalkunbryst på 2 kg. Fordelt på fire voksne, barna spiste julepølser, er det nesten brutalt spør du meg, reine fråtsingen.

Vi har alltid pakkeleken nyttårskvelden for å forkorte ventetiden til midnatt. Hadde planlagt det denne gangen også, men fikk plutselig så lyst til å spille Kahoot. Har dere prøvd det? Alle laster ned appen på sin mobil, og så kobler vi oss opp mot samme spørrespill, denne gangen “For hele familien”. Så kjøres det opp på TVen, og det er altså så kjekt. Så moro at vi faktisk glemte tid og sted, og derfor måtte haste avgårde til fellesoppskytingen av raketter.

Mille er som sagt fanatisk redd for raketter, noe som er nokså kjent blant de som har Sotos Syndrom. Fikser ikke noe form for smell i det hele tatt, liker ikke høye lyder generelt, og klarer ikke å venne seg til det. Derfor valgte hun å bli hjemme og inne med en syk Kristin. Vi andre dro derimot bortover, og fikk med oss et helt magisk fyrverkeri som ingen ende ville ta. For å være helt ærlig dere, så skjønner jeg ikke hvorfor folk i Stavanger kjøper raketter selv i det hele tatt. Ingenting slår nemlig fellesoppskytingen. Så da fatter jeg ikke hvorfor folk gidder å stå på sidelinja å kjøre opp noen små fiseskudd sammenlignet med dette.

En glad og fornøyd Mille tok imot oss i døra når vi kom hjem, og da turde hun faktisk å komme ut på verandaen iført hørselsvern, så også hun kunne få prøvd noen stjerneskudd. Deretter avsluttet vi kvelden med pakkeleken. Kjempa og sloss som vanlig om de samme pakkene med den fineste innpakningen. Like morsomt hver gang, og det slår aldri feil at den som i første runde karra til seg flest pakker, altså meg, mista dem i siste og avgjørende runde.

Godt nytt år, kjære lesere. Vit at jeg setter utrolig stor pris på dere ❤ 

Farmor sin lille gogutt var ikke helt enig i at han måtte gå å legge seg med så mange kjekke mennesker rundt seg på besøk.

 

#nyttår #familietid #venner #tradisjon

Julelandsbyen har vokst, og jeg er fem år igjen ❤

God ettermiddag, er dere fortsatt i julestemning som meg?

Dere kan tro jeg koser meg. Trekløveret har nok en gang kommet på besøk fra Oslo til Stavanger, og det gjør noe ekstra godt med hele huset. Det å ha en 8 måneder gammel blidfis rundt seg, får det beste frem i oss alle. Vi formelig slåss om å få ha han, for han gjør ikke noe annet enne å smile og le mot oss med de bittesmå tennene sine. Et av dagens høydepunkt er kveldsbadet, for da skriker farmor av fryd der hun blir spruta ned. Jeg blir skikkelig dassass, kliss våt, så etterpå kommer vi begge to ned pysj.

Men hallo dere, se på juletreet vårt nå da, er det ikke fint? Jeg har vært på romjulssalg, så nå har LuVille landsbyen vår under treet vokst ytterligere. Julenissen er på plass, flere salgsboder med kaker og ost, og det beste av alt flere barn som leker i snøen og går på ski. Jeg falt også pladask for det nygifte paret i hestevognen, samt en rekke juletrær med lys i. Det er flaut å si det, men klokka ble faktisk tre i natt, før jeg var ferdig med å “leke” med alt dette nye. Jeg har blitt helt hekta, barnet i meg har våkna til livet igjen.

Nå ble det forresten alt for omfattende å sette batterier i alt, så jeg har fått tak i en strømtilførsel jeg kan koble flere gjenstander til samtidig. Ser at jeg trenger flere av dem, så dere skal ikke se bort i fra at landsbyen vokser bittelitt til når jeg må ut å kjøpe flere. I tillegg så har jeg skaffet oss en tykk rund snøduk til å ha under hele juletreet, men det ble alt for omfattende å få den under i år. Til neste år skal snøduken selvsagt på plass, dere kan tro jeg gleder meg 🎄

Mia er titt og ofte og finne under treet for tiden, og jeg skjønner godt at hun liker seg der. Det hender jeg finner et lite mini juletre i hjørnet av stua som hun har lekt med, men ellers så har hun nøyd seg med å se og ikke røre.

#julen #julelandsby #luville #smågleder

 

Huset med det rare i ✨

God kveld i stugo, kjære dere.

Jeg er flau og har dårlig samvittighet. Bjørn Erik insisterte nemlig på at han og jeg ikke skulle kjøpe julegaver til hverandre, siden vi snart skal på tidenes ferie. Han sier faktisk hver bidige jul at han ikke vil ha noe, men nissemor synes nå allikevel at han fortjener noe. Det ble derfor truser, sokker, bøker, herresåpe og skjeggprodukter på han, mens jeg ble overraska med flunkende ny PC. Aiaiai, helt toppers, jeg ble selvsagt ydmyk glad til tusen, men det var jo ikke helt etter planen. “Ingen gaver til hverandre”, var som vanlig fra hans side bare tullball. I tillegg så er jo jeg så inni hampen dårlig på å gå over til nye elektriske duppeditter. Jeg må nok innrømme at jeg ikke lærer nye ting like lett som før. Blir litt som Ludvig i Flåklypa, alt nytt er farlig og vanskelig.

Så nå sitter jeg her da, og må ha hjelp til hver minste lille ting. Ser dårlig, så jeg må ha større skrift og ikke minst bedre lys. Den nye musen klikker for hver bidige ting jeg gjør, så den må byttes i en lydløs en. Jeg må ha hjelp til å få lastet opp en rekke programmer, som forøvrig ingen bruker, fordi de ikke har vært oppdatert på fem år, osv. osv. Listen er uendelig, og han kjære hunken min løper til og fikser og trikser alle mulige ønsker, mens han helt sikkert forsøker å puste rolig og teller til ti for ikke å miste tålmodigheten med meg.

Nok om det dere, tilbake til noe mye hyggeligere. Vi har nemlig vært hos våre fargerike og gode venner Simone og Brede i dag. De inviterte til julelunsj, og da var vi selvsagt ikke seine med å takke “ja”. Det er altså så koselig i “huset på prærien”, “huset med alt det rare i”. Jeg kan rusle rundt der hjemme i en evighet og kose meg med alle de sjeldne tingene de har samlet. Alle trives her, antagelig for det er så høyt under taket, hjerterom og varme ❤

#jul #venner #husetmeddetrarei #nostalgi

Julaften ✨

Første juledag, min favorittdag i julen. Da sover alle mann så lenge de vil, ingen vekkerklokke blir stilt, og vi har superlang frokost/lunsj. Den startet ikke før to i dag, siden julaften for min del ikke ble avrundet før fem i natt. Resten av gjengen la seg et par timer før, men jeg synes satte pris på å ha hele den fine julestua vår helt for meg et par timer før også jeg fant senga. Pippi og jeg lå langstrakte i sofaen her. Leste julehilsninger og så på bilder og små filmsnutter fra kjente og kjære i hele vårt langstrakte land. Så koselig, tiden fløy av sted, og plutselig var klokka blitt alt for mye.

Selve julaften ble altså feiret her hjemme med mamma, Morten, mellomstemannen, attpåklatten, min kjære og meg. Tidligere var vi ganske så tradisjonelle. Sto opp til nydelig frokost, pyntent oss, gikk i kirken, så Donald Duck og vennene hans og spiste nøyaktig klokken fem når julen ringes inn. Det er derimot historie. Nå tar vi det litt mer med ro. Spiser lang frokost/lunsj i pysjen, ser julefavorittene på tittekassa og så drar i stallen. Vi har ikke lenger noe fast klokkeslett og spise på, tar det som det kommer når maten er ferdig, og kommer i finstasen fem minutter før vi setter oss til bords. 

I går ble klokke litt over seks før vi landet rundt det julepynta spisebordet, og stemningen var så god at vi ble sittende i drøye to timer å fråtse. Vel, det var vel bare jeg og Morten som spiste den siste halvtimen. Han nyter og spiser sakte, mens jeg skravler så fælt at det tar en evighet før jeg blir ferdig. Synes uansett vi bør bli sittende en stund også, for vi har jo tross alt brukt noen timer på kjøkkenet.

Etterhvert ble det kaker og pakketid, og selv om vi denne gangen kun var seks stykker tok det tid. Vi pakker nemlig opp etter tur, og det hender ting må prøves ut til minste detalj. Batterier må hentes og bruksanvisninger leses, så dere kan tro Pelle etterhvert ble nokså utålmodig. Han ville nemlig til byen og treffe kompisene sine på Beverly, noe de har begynte med de siste åra. I fjor var vi ikke ferdig med pakkene før puben var stengt, og han ville på ingen måte at det skulle gjenta seg denne gangen også. 

Det ble etterhvert bytur på han Pelle-mann, og for at han skulle spare tid og komme seg fort på plass, kjørte jeg han innover. Etterhvert ble det også på tide å trekke seg tilbake for minstemann, for hun gledet seg til å teste nytt hesteutstyr i stallen i dag. Da ble det film på oss andre. “Rambo, last blood”, er vel kanskje ikke en typisk julefilm, men det stod nå på ønskelista til hele hurven. Det ble som vanlig høy knall og fall faktor, action delux, og derfor var det litt godt for meg å lande litt etterpå. Det var derimot himmelsk å etterhvert finne senga. Deilig og tilfredstillende og vite at vi nok en gang har klart å legge bak oss en innholdsrik julefeiring. 

Fortsatt god jul, dere ✨

#familietid #jul #julaften

 

 

Kvelden før kvelden ✨

Roen har senka seg, og alt er i hus, og det viktigste, folket fra Oslo er endelig på plass.

Kun noen få timer etter at Kristin, Dennis og Falk satte nesa hjemover, kom altså min kjære mamma og hennes Morten inn dørene her. Da senket jeg skuldrene. Vel, de skuldrene har vel egentlig aldri vært så høye denne førjulen, men jeg får alltid en helt spesiell ro i sinnet når mamma flytter inn og rett og slett bare er mamma.

Jeg hadde bestemt meg på forhånd at jeg ville sette alt på stopp når vesle Falk kom, ville ikke gå glipp av dyrebar tid med han. Det fikk bli så som så med den julebaksten, vasking av vinduer i 2. etg., stryking av duker og tøyservietter, plukking av granbar og misteltein, ja listen var lang. Jeg har derimot heller valgt noen enklere løsninger og dermed fått tid til det viktigste…familie.

Jul blir det uansett, eller rettere sagt, det er jul. Tenk det dere, nå er det jul igjen. Omfavn nuet, lag fine dager, GOD JUL ✨

 

#lillejulaften #familietid #kromkaker