Magisk morgen, kun vesle Falk og farmor 🌟

God bittelille juleaften, dere 🌟

I dag reiser den lille trioen min hjem til Oslo igjen for å feire julaften med den fine mammaen til Kristin og hennes like fine Jon. Jeg er derimot ikke så veldig lei meg, for jeg har tross alt vært heldig og hatt Kristin og Dennis her i julen to år på rad, og nå har jeg jo tross alt fått storkost meg med Falk i flere dager. Det ser også ut som om de kommer tilbake til Stavanger i romjulen, så her er det ingen surmuling.

Det er derimot ingen hemmelighet at farmor satte på vekkerklokka i dag, så hun kunne være ferdigstelt og klart når minsten skulle ha første morgenflasken sin. For hvis jeg ikke hadde fått han da, hadde han sovnet igjen, og da kan klokka fort bli ti før vi sees. Det måtte ikke skje, så jeg våknet faktisk opp tre timer før klokken ringte. 

Dere kan tro vi storkoste oss i morgenmørket, med stearinlys tent på alle kanter. Vi nøt stillheten og roen, den lille lanken i min og vi hadde god øyekontakt mens melken gikk ned. Da kunne tiden godt stått stille, for guriland som hjertet mitt flommer over av kjærlighet til den lille pjokken. Nå har han forresten akkurat kommet ned i stuen igjen. Falk og farfar har hatt en drøy time på øyet i sammen, og smilet på de begge går trill rundt her nå ❤️

Oi, sååå mye lys…

 

#julen #barnebarn #julekort #førjulstid

Endelig juleball og ferie 🌟

Jøss, nå ble det plutselig veldig tomt rundt meg her. Mille har dratt i stallen til Sol, Bjørn Erik reiser rundt og leverer pakker og julekort til vennene våre og trekløveret Kristin, Dennis og lille Falk er på “Kvaddå” og handler julegaver. Jeg lurte først på om jeg skulle sette i gang og bake kransekaker og krumkaker, men sofaen fristet så mye mer.

Tenk, endelig har hele huset juleferie, og det nytes. Vel, Bjørn Erik var ikke helt på latsiden i morges, for han hadde lovet seg bort som nisse i barnehagen til mellomstemannen Pelle. Mille måtte også opp med vekkerklokka for å få med seg avslutningen på skolen, men ikke før klokken ti, siden de hadde det årlige skoleballet i går, som varte til midnatt.

Mille var egentlig ikke så gira på å gå på ball i år, det er ikke helt hennes greie, men når Bjørn Erik ville stå vakt der, ville hun allikevel. Det tryggeste i verden er nemlig å ha papsen sin i nærheten, så da ble kvelden primaballerina allikevel. 

Ikke bare var det kjekt å ha pappa å kunne gå til hele tiden, det ble stor ståhei og hæla i taket ved kveldens slutt også. Da kom nemlig storebror Dennis og hans fine Kristen overraskende på besøk og hentet henne. Dere skulle sett smilet hennes når hun kom inn dørene her. Alt tydet på at dette var en superduper fin opplevelse ❤️

 

#juleball #familie

Du grønne glitrende tre, god dag!

Nå skulle jeg ønske tiden stod stille. Trekløveret vårt fra Oslo er nemlig kommet på førjulsbesøk, og det er jo den største gaven i seg selv. Da slipper farmor alt hun har i hendene, og har kun øyet fra fine lille Falke-mann. Tenk det da dere, den aller første julen med et barnebarn i hus, det er stort.

De fleste gavene er i havn, de siste julekortene sendes avgårde i morgen, og sannelig har juletreet stått og prydet stua i et par dager allerede. Treet forteller mange historier. Minner på minner er samlet etter utallige eventyr. Ikke alltid like “snaisne” og fine, men det spiller ingen rolle. Dette kaoset av et tre gjenspeiler oss som familie på mang en måte, og er et koselig og morsomt skue. Enda et tog har også blitt tilføyd, så nå har vi ikke bare tog i selve treet, men et skranglete og bråkete et under også.

Du grønne glitrende tre, god dag!
Velkommen, du som vi ser så gjerne 🎄

Vår kjære Lala på 19 år måtte gi slipp i sommer, men er fortsatt med i hjertene våre…og som julekule på treet.

 

#juletre #edelgran #disneytre #julepynt #tradisjon #juletog #togundertre #togitre

Hjelp meg å ta tilbake denne fine juletradisjonen 🌟

God morgen 🌟

Siden jeg sovnet på sofaen tidlig i går kveld, var jeg lys våken klokken fire i natt. Av erfaring er det da best å bare stå opp, og for å være helt ærlig dere, passet det veldig godt. For i morgen kommer trekløveret fra Oslo på besøk, og da vil jeg være farmor på heltid. Da må de fleste gavene være innkjøpt og de kjære julekortene sendt. Så da er det på tide å sette opp tempoet et par hakk.

Jeg ser det er fler og fler som har kuttet ut det å skrive julekort til hverandre, og det dere, gjør meg så trist. Det å få julekort er nemlig en av de koseligste tingene jeg veit om, og det å sette av noen minutter i ny og ned og skrive til sine kjære, er rett og slett finfint. Det føles nesten litt andektig ut.

Jeg glemmer aldri den pirrende følelsen det var å åpne postkassa hver dag som liten og finne postkort av nydelige gamle motiver. Det var snø, nisser, engler og ikke minst  dompaper i julenek, husker dere det? Man kan faktisk få tak i de ennå, men hvorfor er det så mange som har kuttet ut å ta seg tid til dette?

Jeg vil derfor oppfordre dere alle til å sende julekort i år, det er ennå ikke for seint. Vi har alle garantert noen rundt oss, som hadde satt stor pris på det. La oss hjelpe hverandre til å ta tilbake denne tradisjonen for fullt, for det er jo så koselig.

Hvis noen av dere lesere har lyst på julekort av meg, så legg gjerne igjen en kommentar, eller send meg mail på [email protected]. Jeg bestiller alltid noen ekstra, så ikke vær redd for å spørre ❤️

 

#julen #tradisjon #julekort

Jeg har fått grønt lys for nok en galskap 🌟

God kveld i stuen, kjære dere 🌟

Nå sitter jeg her og smiler. Smiler fordi jeg har fått Bjørn Erik på gli. Han har sagt “go for it”, så da er jeg blitt offisiell hobbysamler av “LuVille” julelandsby. Det er noe av det mest “julete” jeg veit om, og etter å ha gått noen runder med meg selv, tenk på om jeg skal eller ikke skal begynne med denne galskapen, har jeg altså valgt å kjøre på.

Neida, jeg skal ikke bare “kjøre på” og handle inn over enn lav sko, for dette koster flesk, for det er jo kvalitet. Men Bjørn Erik og jeg ble enige om at en stor lapp er innafor å bruke på dette hvert år. I tillegg så kan jeg jo ønske meg denne herligheten til jul og bursdager, så nå kjære venner og familie, nå veit dere hva som står øverst på ønskelista mi til enhver tid: LuVille julelandsby duppedipper, som blant annet kan kjøpes på Hageland Edens Have her i Tananger og en rekke andre steder rundt om i landet.

Bjørn Erik fikk lov å velge aller første julelandsby ting. En gammeldags campingvogn, gjort om til en rullende bod hvor det selges juletrær. Deretter valgte jeg ni trær med snø på utenom, samt en forelsket (må lage gode historier rundt det hele) mann og kone med en liten hund som bærer på et nylig valgt tre. 

Planen er å skape en julelandsby rundt juletreet vårt. For hvert år som går skal den vokse, og jeg gleder meg altså så til å skape magi med dette. Jeg tenker jeg allerede neste år kjøper hvit duk og har under med kunstig snø på. Det skal altså bli så vakkert, det lover jeg 🌟

Man må ha god tid når man skal velge hva man skal ta med seg hjem, for det er et hav av forskjellige ting å velge mellom.

Disse tre pakkevalgene ble starten på vårt eventyr.

Se de flotte detaljene.

Det tok Mia to minutter å velte alle juletrærne, men etter litt skjenn lot hun de være, i hvert fall enn så lenge.

 

#julen #julelandsby #luville #samlemani #juleglede #hageland

 

“Ikke sponset produkt”

 

Da var den deilige galskapen i gang igjen!

Det er snart natta og leggetid, men jeg må bare kort innom og fortelle dere om kveldens begivenhet. Som de fleste sikkert har fått med seg, så pleier Bjørn Erik å surne når jeg kjøper juletre. Så i år hadde Mille ordnet seg fri i stallen, så hun og jeg kunne juleshoppe tre helt på egenhånd. Stakkars Bjørn Erik, han forstod ingenting når vi var på vei ut dørene her, for selvsagt skulle han også være med. Hmmm, jeg ble selvsagt noe skeptisk, men lot han selvsagt få være med.

Juletrevalg er viktig for meg. Det må være norskt, for jeg mener vi bør støtte norsk næring,  og se pæreforma ut med mange tette grener. Et tre som Snipp og Snapp hadde villet flytte rett inn i. Det gjør meg ingenting å måtte reise fra det ene stedet til det andre å sjekke ut en ti-tyve-tredve-talls trær, men jeg ender uansett alltid opp på Mariero. Der har de nemlig alltid nydelig edelgran, Disney-tre, fra Fister, altså like i nærheten.

Karen som selger juletrærne kjenner meg igjen, kanskje ikke så rart for det har jo hendt at vi har hatt trøbbel med å få med oss de alt for store trærne hjem. Han vet akkurat hva jeg er ute etter, og i år hadde han flere nydelige å velge mellom. Hold dere i fast, det tok meg kun fem minutter å velge det rette. Bjørn Erik holdt på å svime av. Han trodde ikke sine egne øyne, så dere kan tro han var lett på tå der han hjalp til med å få nettingen på treet. Det var så vidt det gikk, men etter mye dytting og draing, var treet mitt, og jeg var altså så glad over å ha klart å haie dette i land uten at Bjørn Erik og jeg slang med leppa til hverandre en eneste gang.

For dere som har fulgt hele seansen på Instagram storyen min i kveld (nthorsen), så gikk det selvsagt ikke helt smertefritt å få treet i hus. Juletrefoten var igjen for liten, akkurat som i fjor, så da måtte han far frem med motorsaga…inne i stua. Det er da jeg sakte men sikkert trekker meg tilbake, og lar han far styre på helt alene. Jeg vet han blir oppgitt over at det ikke for en gangs skyld går an å finne et normalt lite tre som smyger seg fint ned i en helt vanlig juletrefot. Jaja, det ble altså litt sprell her i stua allikevel, ikke bare med juletrefoten, men med toget som skulle på plass både i treet og under treet. Men det dere, får vi ta i morra, nå er det natta. Nattinatt, sov godt og drøm søtt 🌟

Bjørn Erik har forresten ansvar for all julepynten ute. Jeg har selvsagt noen ønsker, blant annet at han ikke blander varmt og kaldt lys, og denne gangen har han klart seg bra synes jeg. 

Hele huset har fått laser på seg.

Snøfnuggene på siden, beveger på seg.

 

#julen #juletre #julepynt #laserpynt

 

 

 

Det høstes skatter på loftet igjen 🌟

God kveld, kjære dere 🌟

Denne julelandsbyen har vært med noen runder på bloggen før, og er et sikkert tegn på at nå nærmer det seg den store dagen. Neida dere, slapp helt av, det er mange dager igjen, noe jeg også til en forandring er veldig glad for.

Jeg elsker tradisjonen å lage i stand denne koselige julebyen. Begynte for tredve år siden, og er like spent hvert år på hvordan den blir. For dere som har sett den før, så ser den kanskje helt lik ut, men det har faktisk kommet til noen nye detaljer i år også.

Dere kan tro jeg ble glad da jeg plutselig fant en gammel Dunhill sigarett eske oppe på loftet nylig. For oppi den fant jeg seks hjemmelaga nissekoner, som jeg innbiller meg er et kor. Vi har for lengst arvet ganske lik julepynt som den avdøde mormoren til Bjørn Erik har laget, så jeg regner med at disse konene er fra henne de også.

Siden Bjørn Erik har travle dager både på jobben og i kveldene fremover, tok jeg på meg ansvaret å pynte pepperkakehuset i år. Det er egentlig hans oppgave, og jeg tror aldri jeg har opplevd det som en smertefri hendelse. For hver bidige gang går det ei kule varmt når han brenner seg på sukkeret. Jeg tok derimot å smeltet Smørbukk karameller, og limte huset i sammen med det. Anbefales på det sterkeste, mye enklere enn glovarmt sukker. Jeg brukte en halv pose karameller til et hus, og hadde ennå noe “lim” igjen når jeg var ferdig.

Sakte men sikkert blir det altså jul her hjemme også etterhvert, men det er fortsatt mye igjen, og godt er det i denne koselige førjulstiden 🌟

Stallen trengte en liten oppgradering i år, og har dermed fått lys.

 

#jul #julelandsby #julepynt #hjemmelaga #godeminner #tradisjon

 

 

Endelig 🌟

God første advent, dere 🌟

Som regel pleier jeg å være godt i gang med det meste til denne dagen, men niks triks, ikke denne gangen. Jeg har hverken vaska eller funnet frem julepynten, men kjenner allikevel ikke på at stressbarometeret slår ut. Hmmm, veldig rart til meg å være, men jeg tror jeg har innfinni meg med at ting tar tid.

Så i dag dere, har vi brukt søndagen på å gjøre det koselig her hjemme. Huset var forresten vaska, vi måtte jo det etter bursdagen til Mille, så i dag var det vinduene sin tur. Jeg sa egentlig ingenting til Bjørn Erik om dette, men han kjenner meg alt for godt nå. Han vet at julestjernene ikke kommer opp før vinduene skinner. Som mor så datter, dette har jeg tatt med meg hjemmefra. 

Så når jeg hengte opp julekalenderpakkene til Mille, som forresten var ventet hjem en time seinere, hun har som sagt vært barneleder i kirken i natt, gikk hunken i gang på vinduene. Snill som natta er lang som vanlig, selv om jeg i etterkant har sett at han har klagd litt. Han har lagt ut video og greier, sutra, men som dere vet, sånt biter ikke på meg. Det preller av som vann på gåsa, for alle må bidra.

Julestjernene er endelig på plass, julekalendere til alle mann likeså, og en av adventsstakene er også funnet frem. Det gjenstår selvsagt en hel del, men i år er planen å ta litt hver dag. Ikke mase og kave, bare kose oss, og det håper jeg også dere finner tid til 🌟 

Åhhh, så kjedelig!

Det ventet hunken overraskelse når han kom inn etterpå etter dagens vaskeøkt.

Takk snille Monica, som tenkte på meg når hun så denne. Den skal nytes hver bidige dag fremover nå.

Snart kommer mellomstemann på middag, og selvsagt står det klar kalender til han også. Dennis får også, men den må han selv hente på Gulating på Grünerløkka når han kommer hjem fra Spania i morgen.

Joda, minsten på 14 år ser fortsatt NrK sin julekalender, vel det gjør vi vel alle, sant?

#advent #julekalender #snøfall #snartjul #alletilpumpene

Ingen myk overgang til det nye året…

I dag var det ganske så tomt i huset når jeg våknet opp. Bjørn Erik var dratt på jobb og samtidig tatt med seg eldstemannen Dennis til flyplassen. Det ble som sagt, veldig stille her nå, men jeg tenker jeg uansett bør være rimelig fornøyd, for jeg har tross alt hatt mye besøk den siste tiden.

Bjørn Erik derimot er litt gretten, for på slaget tolv når vi bikket over på det nye året, startet vi på operasjonen “bli sunnere”. Vi har nemlig vært alt for slappe med sukkeret det siste halvåret, så nå gjør vi som i fjor og alle de andre årene, går “all in” for igjen å prøve å være flinke. For hallo, vi skal tross alt til Miami om få uker, og jeg nekter å kjøpe ny garderobe. Jeg veit at vi med et skippertak, klarer å skjerpe oss hvis vi bare heier på hverandre, og det skal tross alt ikke mye til før vi føler oss bittelitt bedre.

Ut av synet og sinnet med alt snopet, forsvinner også all julepynten. Forferdelig trist egentlig, for jeg er faktisk ikke blitt lei ennå. Kanskje fordi jeg ikke pyntet så mye med rødt i år, jeg overdreiv nok ikke med noe, vel, foruten om selve juletreet. Det er faktisk like fint ennå, drysser ikke i det hele tatt, selv om det sluttet å ta til seg vann allerede etter tre dager. Det blir trist å hive det ut når det tross alt er så fint ennå, men det skal bli godt å få opp hengekøya igjen, for stundene i den har jeg faktisk savna. 

Nei, da for jeg fortsette å styre og stelle her, før Mille våkner. Hun har måttet legge seg tidlig i to dager nå, for å komme inn i riktig rytme til skolestart i morgen, men hun er dessverre ikke helt i form. Jeg trodde først hun ble stille fordi hun grudde seg til rakettene, men hun er på ingen måte seg selv. Hun har sovet over tolv timer i flere dager nå, og i tillegg til å snakke lite, følger hun ikke helt med. Jeg må gjenta alt jeg sier, og siden jeg ikke helt vet hva som er i gjære, forsøker jeg i det lengste å være tålmodig. Ikke min sterkeste side, men akkurat nå så må jeg legge godviljen til og håpe i det lengste at blidjenta vår snart er tilbake 💕

For et par år siden klarte vi å halvere all julepynten vi hadde på loftet, og i år skal jeg forsøke å kutte ennå mer.

Nyt dagen, klem Nina

 

#jul #julepynt #juletre #sunnerehverdag

Heile hurven er samla…

God lørdagskveld, kjære dere.

Det jeg opplever som mamma akkurat nå, er sjeldent. Lite visste jeg hva dagen skulle bringe. Nemlig, at alle de tre ungene våre, skulle tilbringe lørdagskvelden hjemme i sammen med oss. Det er nesten så jeg må klype meg i armen, for jeg kan ikke huske sist gang det skjedde.

Planen i dag var egentlig å ta med Mille-mor til hestebutikken på Forus, handle litt, og deretter skulle vi alle dra til byen og myse litt rundt. Shoppe for gavekortene våre, med andre ord, bare gå rundt å kose oss.

Jeg ble derimot noe overraska underveis, for det viste seg at Mille var kjempesliten. Det var så vidt hun holdt ut i første butikk, så der og da ombestemte vi oss og satte heller nesen mot byen igjen, og gikk på kino. 

Kinovalget var enstemmig, vi var alle supergira på å se premierefilmen “Aquaman”, med superkjekke Jason Momoa. Djiiisus for en mann, dere! Nå tror jeg tror jeg faktisk at han Brad Pitt for aller første gang har møtt sin overmann og blitt dumpa. Altså fra min “kjekkeste uoppnåelige mann” liste. Han er og blir verdens råeste hunk på to bein, og var nok litt av grunnen til at filmen ikke var kjedelig et eneste sekund, thihiii…

Jeg tviler på at jeg får lov å nærme meg far og sønner i sofaen nå med kameraet, for alle har funnet hvert sitt Snug-Rug Deluxe fleece pledd. Dere vet, sånt stort pledd med armer og lomme foran til mobilen. De er så søte der de ligger, i hvert sitt hjørne ser de fortballkamp inni disse pleddene, og diskusjonene er livlige og lattermilde. Så akkurat nå dere, føler jeg meg ekstra rik. Ydmyk rik på tre unike fine mennesker, som jeg stolt kan kalle “mine” ❤️

Ha en fortsatt god lørdag, klem Nina

 

 

#jul #julepynt #julelandsby