Hei igjen 🌟

Uff, nå driver mamma og Morten og pakker til hjemreisen, de drar med natttoget i kveld tilbake til Oslo igjen. Jeg kan ikke forstå hvor det har blitt av tiden denne uken. Den har rett og slett flydd av gårde så alt for fort, og det skal bli rart å plutselig kun være oss tre igjen.

Vi har derimot plenty av ting vi skal gjøre de kommende dagene. Vi skal selvsagt være en del i stallen, deretter skal vi på kino og se Mary Poppins og så må jeg til pærs til byen med Mille så hun får brukt alle gavekortene hun har fått. Det gruer jeg meg selvsagt litt til, for det frister lite å tråkke i flere butikker i år, men vi får legge inn noen kafébesøk underveis så vi får opp blodsukkeret.

Vi har forresten ikke tenkt å pakke bort jula her riktig ennå. Det mye omdiskuterte juletreet må i alle fall få stå litt til, for jeg måtte tross alt kjempe hardt for at det skulle få overleve. Jeg var livredd der et øyeblikk for at Bjørn Erik ville kaste det på hue og ræva ut på verandaen her for så å brenne det opp, med andre ord, han likte det ikke.

Det å skaffe oss juletre har alltid vært min jobb, og den oppgaven tar jeg dønn seriøst. I år derimot, tok jeg meg vann over hodet for det var helt klart litt i største laget. Jeg kjøper tre hvert år av samme mann, og han har nok for lengst forstått at den gale dama med det grønne håret bruker lang tid på å velge ut akkurat DET treet. Så når jeg for en gangs skyld stoppet og falt for det gedigne nydelige Disney treet, kun etter få minutter, var han ikke sein med å tilby seg å kjøre det hjem for meg. Når sant skal sies, så tror jeg han også øynet en mulighet for å kvitte seg med det også, for det var ikke bare bare å håndtere denne galskapen.

Treet var ikke for langt, men alt for bredt for verandadørene her og også umulig å få til å stå uten å velte i juletrefoten. Jeg var nesten på gråten da husbonden høylydt sa at dette var en umulighet og fikse, vel, så sant han ikke festet det med tau til en krok i taket. Jippi, det var akkurat det jeg trengte å høre, og jeg hang på Bjørn Erik som et slips den kvelden, helt til han gjorde alvor av å forsøke å få det til.

Treet kom opp til slutt, festet til et tau og hengt opp i en krok i taket. Den store greinen som knakk inn dørene her, ble møysommelig stripset på plass igjen også, og da var det bare for undertegnede å begynne pynte med alt stæsje vi har karra til oss de to siste tiåra. Glorete minner fra opplevelser og reiser, og sist men ikke minst gaver som det har skreket “Nina” på i all sin prakt🎄

Canada, Toronto.

De fjonge fruene er meg kjære.

Jeg elsker det nye toget, derfor har jeg bestilt stort til å ha under også.

Fra årets jentetur.

San Diego.

San Francisco, Castro.

Las Vegas

“Bessen”, en stjerne på himmelen.

De gode gamle Disney-figurene.

Flamingo Hotel, Las Vegas, gave fra Kristin og Dennis.

De neste fine er årets julegaver.

Det er selvsagt ikke helt optimalt å binde treet fast til krok i taket, men det fungerte.

Du grønne, glitrende tre, god dag!
Velkommen, du som vi ser så gjerne,
med julelys og med norske flagg
og høyt i toppen den blanke stjerne!
Ja, den må skinne, for den skal minne
|: oss om vår Gud! 😐

🎄

 

 

#jul #juletre #julepynt

God kveld, kjære dere ❤️

Nå har Bjørn Erik, Mille og jeg akkurat kommet hjem fra kveldsfôringen i stallen. Det er sjeldent vi har ansvaret for denne viktige oppgaven ene og alene, men det er fint å kunne bidra, så de som står på stort sett hver bidige dag får seg en velfortjent ferie. Koselig er det også, der vi blir møtt av de kjærkomne gode kneggelydene. De vet alle at det er mat på gang, og den ene etter den andre er ivrige etter å få den så fort som mulig inn i boksen sin. Før vi slukker lyset og tar farvel, sjekkes de nøye en etter en. Er grimen og beinbeleggene tatt av? Er dørene i boksene forsvarlig låst? Ser det ut som om de er ved god helse, har de det bra? Jeg synes det er viktig at vi påtar denne oppgaven nøye, for det fortjener de. De flotte skapningene som gir oss mennesker så mye glede i hverdagen vår.

I går var det som sagt julaften, og for en gledens feiring det ble dere. Tenk at jeg igjen var så heldig å få ha alle mine “små” rundt meg. Det er på ingen måte en selvfølge når de for lengst har flyttet ut av redet og begynt å skape seg egne voksenliv, med kjærester og det som hører til. Det å få de veltende inn dørene her, lystige og glade, er vel noe av det beste med hele julefeiringen. De er så til grader med på å skape den riktige stemningen og julemagien. Jeg aner ikke hvor mange ganger de fikk oss alle til å gapskratte av alle ablegøyene de fant på. Det ble med andre ord aldri et kjedelig øyeblikk, det var latter og humor fra begynnelse og slutt, og det dere, varmer et ydmykt mammahjerte ❤️

Den nye slagplanen min om å utsette middagen et par timer var vel og bra, for vi var alle skrubbsultne for en gang skyld når vi satte oss til bords. Men når klokka passerte midnatt, og vi ennå ikke var ferdig med å åpne alle pakkene, så veit jeg jammen ikke om det var så lurt allikevel. For selv om vi har begynt å dele ut alle pakkene på forhånd, for å spare tid, de blir med andre ord lagt i en haug hos hver enkelt, så brukte vi bortimot fire timer på galskapen. For vi elsker alle å finne på overraskelser, vi elsker å gi, og vi gjetter og fabulerer, skrøner og tuller, samtidig som teipen og innpakningsbåndene blir vanskeligere og vanskeligere å fjerne. På rundtur pakkes det opp en og en pakke, spenningen er til å ta og føle på, og uansett hva gaven er, blir den mottatt med stormene jubel. Donald Trump dobørsten var like spektakulær å få som Mamma Mia konserten i London, og lattertårene trillet mang en gang fra hele flokken.

Det var godt å få være i sammen, godt å skape gode minner, ta vare på hverandre og stunden 🌟

Tenk at snille Mari Hult, Vegetarbloggen, igjen lagde denne nydelige nøttesteken til meg.

Flinke og ikke minst tøffe Mille stod for kveldens underholdning under middagen. Hun sang “En stjerne skinner i natt”, og da fikk na´mor selvsagt litt rusk i øyekroken.

🎄 Nina 🎄

 

 

#jul #julaften #familie #nøttestek

 

Julaften jo!

Endelig er dagen her, og jeg er allerede i gang med kveldens forberedelser. Her i huset skal det serveres den tradisjonelle Jæren ribben, medisterkaker, medisterpølser, pinnekjøtt og nøttestek. Det høres kanskje litt mye ut, men alt er jo ferdig tilberedt, så hvis vi klarer å planlegge tiden litt, med hva som må lages når, så gjør jo stekeovnen egentlig hele jobben.

I år blir vi hele åtte mann til bords. Mamma har kommet fra Oslo med sin Morten og det har Kristin og Dennis også, og så er det firerbanden oss, Mille, Pelle Bjørn Erik og meg. En fin liten gjeng. Vi har alle blitt enig om et par utradisjonelle forandringer i år, og jeg forstår ikke hvorfor jeg var engstelig for hvordan det ville bli mottatt, for det ble et ruvende “ja” til dem begge. For det første så synes jeg det er fryktelig tidlig å starte julemiddagen kl. 17, som vi alltid har gjort, så den blir et par timer seinere, og for det andre så blir ikke maten servert på bordet, den må hentes rykende varm på komfyren. For når vi velger å servere alle manns sine favoritter, med alt av tilbehør og forskjellige sauser, så synes jeg denne løsningen var bedre, og som sagt, folket var helt enig.

Siden middagen blir servert seinere enn vanlig, har vi i dag tatt oss god tid til en stor fellesfrokost, og tro det eller ei dere, det har vi aldri gjort før. Det er jo så koselig med disse stundene rundt bordet, så det var jammen meg på tide å få dette til. Nå skal vi la maten synke litt, før vi begynner på kveldens matforberedelsene, og så skal jeg selvsagt ta frem juleduken og begynne å pynte bordet. Bjørn Erik og Mille har tatt med seg restene fra kakefatet i går og dratt utover til hesten vår Sol, og når de kommer hjem igjen skal de to finingene gå i kirken. Med andre ord, her i huset gjør man akkurat hva man vil. Noen velger å tusle rundt i pysjamasen til man inviteres til bords, andre koser seg i senga med julestrømpen nissen fylte i natt samtidig som de ser julefilmer og noen er som sagt i stallen.

Så da dere, er det på tide å ønske dere alle en god og glad jul, med årets julekort. Uansett om ungene flytter ut, så håper og tror jeg at vi beholder denne gode gamle juletradisjonen. Det blir aldri et år uten å sende hverandre julekort. Sammen er det beste stedet å være, og julen er en nydelig anledning for det. Ta vare på stundene og hverandre, kos dere 🌟

🌟 Nina🌟

 

#jul #julekort #høytid

God morgen, fininger.

Da var det denne tiden på året igjen. Da jeg setter av litt tid hver dag fremover til å mimre og tenke på gode gamle venner og familie, sender de julekort. Hvert bidige år, lenge før jeg fikk både mann og barn, har jeg tatt vare på denne koselige juletradisjonen. Jeg elsker rett og slett å gi og få julekort.

Det er noe deilig magisk å sitte å putle med det her. En får en deilig indre ro. Man blir tvunget til å sette ned tempoet, ta seg tid til å la tankene vandre. Hva har skjedd med deg siden sist? Har vi satt av nok tid til hverandre i år? Burde vi kanskje treffes snart?

I år som i fjor har jeg bestilt mange kort. Flere enn jeg egentlig trenger, for de fire siste årene har jeg også sendt til noen av dere lesere. Det er koselig å få gjøre en liten forskjell for noen, for jeg håper og tror en slik julehilsen varmer. Så send meg gjerne navnet og adressen din, enten her på bloggen eller på mail [email protected], så sender jeg så langt kortene rekker 💕

 

🎄Nina 🎄

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#julekort #tradsjoner #jul

Heihei!

Bjørn Erik har kommet hjem fra Bergen, og godt er det, for nå er jeg skikkelig ubrukelig som mamma. Venninnen min spurte tidligere i dag om hun kunne stikke innom en liten tur på besøk, men ombestemte seg rask når jeg sendte henne en video av meg. Jeg tror bakteriene formelig kom gjennom videoen til henne, snørra rant, så hun ombestemte seg fort.

Jeg må le litt da, for forkjølelsen kom dagen etter at jeg endelig etter x antall dager (tør ikke å si hvor mange dager det har gått) vasket håret. Jeg går stort sett med “dult” her hjemme, så håret blir sjeldent møkkete, og for å bevare fargen lengst mulig, kan det altså gå litt tid mellom hver gang. Nå synes jeg derimot det var gått alt for mange dager, selv om håret egentlig så helt greit ut, fikk vasket og kuret det, men våknet altså opp pottetett dagen etter.

En syk Nina, er egentlig ganske så ubrukelig. Hun trives best under pleddet med gode serier (Homeland) på tittekassa. Mille har også pådratt seg litt snufs, så denne sykdomsperioden hennes drar dessverre ennå mer ut. Jeg føler uansett hun ser litt bedre ut, hun følger mere med og smiler og ler igjen. Hun skulle egentlig få gå på skolen i morgen, da den dagen er kort siden hun har fått permanent fritagelse fra gymmen de to siste timene av dagen, men nå fikk vi akkurat høre at det er planleggsdag. Egentlig ikke så dumt, for da får hun ennå noen dager å komme seg på.

Så innimellom all tv-tittingen, tvinger jeg meg til å gjøre noen små huslige ting. Jeg må innrømme at det går mye i juleforberedelser nå. Det kommer stadig poser inn dørene her med overraskelser i, og de må selvsagt pakkes inn. Det er noe av det kjekkeste jeg gjør, og er et kjærkomment avbrekk til “syndes synd på meg selv” klagingen. Neida, jeg klager ikke så mye, joda jeg gjør det, neeeeiiii jeg vil ikke være sånn en sutrekjerring, men godt det skjer nå og ikke om en uke. For nå telles det ned til bursdagsfeiringen til Mille-mor. Alle planene begynner å ta form, og jeg kan ikke få sagt hvor mye jeg gleder meg til overraskelsen hun skal få…

Jeg har egentlig for lengst sagt at vi ikke har plass på treet til mer julepynt, men disse formelig skreik på meg om å få flytte inn til oss. 

– Nina –

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#jul #julepynt

 

Hello sunny day!

Jøss, for et vær vi har, dere! Jeg skulle selvsagt heller vært ute, men jeg får vente til Mille kommer hjem fra skolen så vi kan skynde oss avgårde i stallen og heller nyte solstrålene der. Det er uansett en hel del jeg må ta tak i her hjemme, for i morgen bærer det avgårde til Oslo igjen. Jeg skjønner egentlig ikke hva Bjørn Erik og jeg tenkte på når vi planla årets første kvartal. Tror ikke vi hadde helt snøringa, for nå viser det seg at vi har alt for mange baller i lufta. Vi skal hele fire ganger til Oslo før vi setter avgårde til statene i midten av mars, og det er jammen meg ikke bare bare.

Jeg er vel som alle andre, som elsker å reise å oppleve nye ting, men jeg har det med å kave meg litt opp i forveien. For først og fremst så må alle dyra være plassert, så må huset se sånn nogenlunde bra ut og så var det den pakkinga da. Pakkinga er vel egentlig det kjedeligste, for da må jeg ta stilling til hva jeg skal ha på meg. Hva passer?!

Jeg har for lengst begynt å følge Sigrid Bonde Tusvik sitt gode råd om å stå opp når man ikke får sove lenger, så i dag begynte dagen allerede klokken fem. Da var jeg nemlig 99,9% enig med meg selv om at Oslo-turen var en realitet, og tenkte det var bedre å komme seg opp og få varme i ledda, enn å ligge å tenke på alt som skulle vært gjort. Så når Bjørn Erik og etterhvert også Mille kom slentrende ned til frokost, var jeg godt i gang med å strippe juletreet for julepynt. Treet har oppført seg eksemplarisk denne gangen, vært en pryd fra begynnelse til slutt, så derfor har det fått stå å skinne mye lengre enn vanlig. 

Det koselig oppi det hele, er at jeg i år pakker vekk julekoppene mine, helt komplett. En av dere lesere spurte meg nylig om hvor jeg hadde kjøpt de, og siden de er eldgamle trodde jeg de var umulig å få tak i. Jeg falt derimot for fristelsen og søkte dem selv opp på nettet, siden jeg mangler et par stykker. Jeg er litt dårlig på å handle fra utlandet, synes det er litt skummelt (jaja, jeg veit jeg er gammaldags), men kunne ikke motstå fristelsen å forsøke å handle på eBay når den etterlengta knuste røde plutselig dukket opp. Bjørn Erik som er en kløpper på det her, ordna kjøpet for meg, og i går dukket den første opp, den som ble knust for over ti år siden. Enda en til er på vei, også den fra England, og det er jammen meg ikke mer som skal til for å gjøre denne dama her glad.

 

Treet er like fint, selv etter at alt pyntet er av, og det var faktisk litt fristende å la det stå enda lenger…

Tuuusen takk for alle de koselige julekortene. De blir som før tatt godt vare på. Har rett og slett ikke hjertet til å kaste dem…

Mon tro om jeg klarer å kjøpe litt mer glitter og stas på turen vår til statene. Mangler bl.a. Elvis…

Det er kun jeg som elsker polkagris søtt her i huset, og som regel pleier stengene å gå ned på høykant. Jeg glemte de derimot helt ut, og nå som det nye året er godt i gang, har jeg ikke lov å røre dem (hilsen meg selv)…

Jeg tror jeg skal lese meg opp på hvor mange forskjellige motiver det ble laget av disse, og så skal jeg jammen meg forsøke å få tak i alle sammen…

Jeg ble egentlig aldri lei jula denne gangen, men all fråtsinga var det godt å legge bak seg. Nei, nå skal jeg opp å få på meg ulltøyet fra topp til tå, for med dette nydelige været kom også kulda. Helt greit egentlig. Jeg foretrekker heller å ha det kaldt og strålende, enn sidelengs regn. 

Ha en fortsatt fin torsdag dere!

Klem Nina

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#mammablogg #hverdag #jul

God kveld, dere!

Tenk, i dag klarte vi å samle hele 14 stykker til lunsj i byen. Jeg var så absolutt ikke vanskelig å be, for venninnen vår Rikke som har flyttet til Halden var på snarvisitt og ville treffes. Det var herlig med skravletimer med jentene igjen, og denne gangen ble til og med Mille med. Minsten er egentlig ikke så begeistra for å sitte i ro så alt for lenge, men når hun fikk vite at de andre ungene også skulle delta, var hun velvilligheten sjøl.

Restauranten Harry Pepper har utvidet konseptet sitt og overtatt de 12 år gamle tomme sjøhuslokalene etter Nilsen og Vold. Råkult og stilig, så absolutt noe etter min smak. Sprekt design med fargeglade farger preger de seks etasjene, og utsikten til Vågen er jo helt magisk. Prikken over i-en og ungenes favoritt, på dagen vel og merke, er baren i underetasjen. De har husker, altså hengebenker fra taket, og de skal jeg så absolutt besøke neste gang jeg skal ut på sprell. 

Ikke sant palmeblad tapeten under her er helt fantastisk?! Jeg forsøker å overtale Bjørn Erik til å få den opp på en av veggene i stua her, har vært på utkikk etter noe lignende en evighet, og denne falt jeg pladask for. Råstilig!

 

Sjekk ut tapeten! Må ha, sant?

Monica sin lille Aiden var selvsagt også på plass…

I skrivende stund pakker mamma og gjør seg klar for hjemturen til Oslo. Trist, men selvsagt helt uunngåelig. Det store spørsmålet er om vi klarer å få katten Sofia inn i reiseburet. Hun kan ikke fordra det, gjør seg nok vrang til tusen, men jeg håper nå vi får det til så mamma får med seg bestissen sin hjem.

Håper dagen har vært god mot dere, klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Oioioi, bedre seint enn aldri!

Her hjemme er vi ennå i hvilemodus. Vel, Bjørn Erik er tilbake på jobb, men vi andre bor fortsatt i pysjen så sant vi ikke er hos Sol i stallen. I går slo vi derimot to familier i sammen og feiret andre juledag. Da kom finstasen på igjen, og vi mimret og koste oss rundt middagsbordet i hele fem timer. Tjukketia er altså ennå ikke over, vi tenker overhodet ikke over hva vi trøkker i oss. Vi storkoser oss og nyter hverandre.

Det er alltid kjekt å besøke Simone og Brede. Det er altså så mye nostalgi under det taket der, og jeg digger å gå rundt på skattejakt. I tillegg så har de jo også fått seg nytt husdyr, og som mange sikkert vet, er edderkopper Bjørn Erik sin store skrekk. Et par ganger ble det noe trekkfullt, for han hunken min kaldsvettet noe inni hampen mye så vi var nødt å lufte litt. Mille derimot overgikk seg selv og sin redsel, og klarte faktisk å sitte å småkose med lille frøken Solfrid.

Festlighetene er altså ennå ikke over for i år. I morgen er vi tretten til bords til lunsj i byen og dagen etterpå blir det tradisjonell romjuldisco hos ei venninne. Jeg prøver å få med meg alt ❤

 

Jeg håper av hele mitt hjertet at dere alle har det bra. At dere koser dere og skaper varme og gode minner ❤

– Nina –

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#mammablogg #jul

1. juledag, og den beste juledagen av de alle…spør du meg ❤

I dag er lufta gått ut av oss alle mann, på en god måte vel og merke. Forventningspresset er over, alle sommerfuglene i magen er sluppet løs. Så lenge man har barn i huset, så vil julaften alltid være litt spesiell, og i år som før var minsten overgira. Hun fikk det hun ikke trodde hun skulle få, og tårene kom ikke bare en gang…gledestårene altså. 

Vi har nok litt bortskjemte barn, særlig når det kommer til bursdager og jul. Det er utrolig kjekt å være litt ekstra snille mot dem disse dagene, for de har alltid satt så stor pris på det. De viser stor glede og takknemlighet over hver minste lille ting, og da ofrer jeg gjerne egne julepengepresanger til dem for å kunne oppfylle ønskene de gjerne har hatt gjennom hele året. De eldste vet gjerne hva de får, for der kreves det liste over hva de trenger, minsten derimot klarte vi altså igjen å ta på senga. 

Vi voksne hadde det også utrolig gøy under gaveåpninga i år. Takket være Kristin fikk vi oss en god latterkrampe. Fem små pakker lå inne i en større en, og vi fikk beskjed om å åpne de samtidig og ta gaven i bruk asap. Dusjhettene med dyremotiver var knallstilige, og ble selvsagt tatt på av oss alle (ja Pelle også) og så ringte vi ungene i Oslo og viste vårt store engasjement over overraskelsen. Den gode latteren gikk altså hele veien bort til Snarøya ❤

Gavene jeg fikk i år, var gitt med mye varme og omtanke. Jeg tror de fleste rundt meg har fått med meg at jeg fryser noe inni hampen mye for tiden, for jeg fikk flere pledd, raggsokker, tøfler og ny ekstra lang dundyne. Vi satt faktisk ekstra lenge opp i natt bare for å få tørket det nye sengesettet, så jeg fikk tatt alt i bruk. Ikke rart jeg sov godt og lenge i dag ❤

 

Nå skal jeg opp og hjelpe Mille-mor med å få de nye tingene hennes på plass på rommet hennes. Hun får besøk av en klassevenninne om få strakser, og er derfor helt i ekstase. 

Håper julen er god mot dere ❤

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#mammablogg #jul

Goood julemorgen, dere ❤

Vi spratt opp med vekkerklokken i dag for å være i stallen tidlig og helt ferdige med hestestellet til Helle kom med rykende fersk julegrøt. Det er altså så koselig å starte juleaften blant disse nydelige skapningene, og vi er selvsagt ekstra snille mot dem i disse dager. Sol har egen julestrømpe, og den fylles til randen hver bidige dag. Vi kommer også til å la henne få hvile litt den kommende uka. Hun må selvsagt ut å strekke på beina hver dag, men vi tenkte mest å trene “Horsemanship”, og det er jo bare moro.

Nå er hele gjengen nydusja og har hoppa inn i pysjen igjen. Bjørn Erik har satt TV2 sin “Timmi gresshoppes julefest” på pause, så vi igjen kan få det med oss. Mille har faktisk bare sett dette en gang før, så hun er i ekstase der hun sitter med julestrømpen sin.

Ja, da var altså dagen her. Endelig er det jul. Ta godt vare på hverandre og nyt de kommende dagene ❤

* Nina *

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#mammablogg #hverdag #jul #hesterbest