Ja, nå sitter vi på ferja “Oslofjord” fra Strømstad til Sandefjord. Synes egentlig disse båtene er nokså kjedelige, men denne hadde jomfruturen sin i sommer etter en helrestaurering og har blitt råflott. Gratis nettverk, gode shoppingmuligheter og utrolig behagelige slapp av plasser.
Før vi gikk ombord, hadde vi et mektig måltid nygrilla spareribs fra Nordbysenteret på kaja. Trengte det etter å ha gått skikkelig berserk i matbutikken og ikke minst i godissjappa. Hele 7 kg reint sukker ble det, gurimalla, snakk om galemathias på tur. Men det er godt å få fylt opp kjøleskap, fryser og barskap, for neste helg kommer det Oslo-jenter på besøk og det er jo ikke så lenge til høstferien heller. Har allerede gitt kokken Asgeir beskjed om at 2 kg hjort er klare for hans gode gourmet kunnskaper.
Nei, nå er vi framme i Sandefjord, så nå har vi en del timer i bil foran oss.
I dag har jeg ikke vært i nærheten av Macén, men tenkte jeg skulle stikke innom en liten tur og ønske dere en god natt. Ja, for nå er det bedtime for duoen som fortsatt koser seg på Scandic Vulkan Hotell. For etter nok en sein natt i går, og grytidlig start i dag, er vi totalt utkjørte. Når vi topper det hele med to timers hoppende dansing på Ullevål stadion, ja da er det i alle fall ikke mere krutt igjen i denne dama her.
Jeg har selvfølgelig masse å dele med dere i fra gårsdagen og den flotte familiesammenkomsten vi var på i dag, men akkurat nå sitter jeg her og halvsover etter å ha trøkka i meg Dolly pizza i senga som feiring av Vålerenga´s seier mot Haugesund. Bjørn Erik snorker allerede, og jeg gleder meg til å smyge meg inn i armene hans og ta tidlig kveld.
Dere kan tro familien Thorsen er fornøyde med helgens sportserobringer! Dennis har vært i London og opplevd Arsenal for første gang, Pelle heiet fram ManU til seier og Bjørn Erik og jeg fikk med oss at Vålerenga haiet til seg poeng både i hockyen og fotballen. For en sportsglede!
Ønsker dere alle en fortsatt fin kveld og god natt!
Vi natter nå og samle krefter til nok et lite eventyr i morgen også, for vi vender nesa vår hjem.
Pelle vil ikke ha fraværstimer på skolen, nå som han skal søke seg lærlingplass dette året. Det respekterer vi selvfølgelig, derfor kom vi oss avgårde noe seint. Derfor er det nok svarte natta før vi kommer frem til Oslo, men vi er forberedt. Jeg har laget snopepakke til alle mann, med niste, brus og snadder, alle har fått sine favoritter.
For det er viktig å kose seg på tur. Bilen er stappfull av puter og dyner for det er viktig med komfort. Pelle har faktisk allerede sovna, og vi har ikke passert Sandnes engang.
Ikke noe smil på gang her nei. Vil bare komme seg avgårde fort som svint!
Ja, da er vi altså godt i gang på motorveien. Jeg har Macén på fanget og har koblet meg opp på nettet via iPhonen. Fungerer som bare juling, men det får bli et kort innlegg denne gangen, for når vi kommer til Ålgård, ja da bøller nettverket i ett sett.
Ønsker dere alle en finfin helg. Nyt den og hverandre, og så skrives vi underveis.
Ja, da var dagen godt i gang. Fysiotrening, Fretex levering og ukas matinnkjøp er unnagjort og Bjørn Erik er godt i gang med å røske opp det gamle gulvet i leiligheten der Dennis har bodd. Vi har nemlig et lite krypinn to minutter unna, som vi gjerne vil tilby alle barna våre å bo i etterhvert som de blir eldre og ønsker litt albuerom. Nå har altså eldstemann bodd der i fem år og derfor fått prøvd seg på egenhånd. Nå skal den shines opp litt og leies ut helt til Pelle kanskje ønsker å overta. En fin mulighet for han å bo billig å spare seg opp egenkapital.
Ellers er snuppeline hjemme i dag. Hun kom hjem fra skolen i går, pjusk og med høy feber. Hun har ikke vondt noen steder sier hun, men har allikevel sovet fjorten timer i strekk det siste døgnet. Mye bedre i dag, men vi valgte å ha henne hjemme “just in case”. Hun var slapp på søndagen også, men jeg trodde det var fordi vi valgte å ta henne med oss på en gåtur fra oss til byen. Det er ikke mer en seks kilomter, men hun var tung og sliten i kroppen mesteparten av veien.
Men selv om det ble litt klaging underveis på snuppa vår, var hun allikevel smørblid når vi nådde målet vårt i byen, nemlig iskrembutikken på torget. Ganske så stolt av å ha tilbakelagt den lange turen.
I dag har altså Mille vært hjemme fra skolen med et vondt kne, og da kan dere tro skravla har gått i hundreogti. En av tingene hun har vært meget opptatt av, er å finne ut av om vi som familie kan reise tilbake til paradiset på jord, nemlig Quality Hotel & Resort Kristiansand, barnas hotell. Jeg kunne selvfølgelig ikke love noe helt sikkert, men at det frister til gjentagelse er sikkert og visst!
For med stikkord som ballonger, dans, pirater, prinsesser, bading, ansiktsmaling, utkledning, slush, is og pannekaker så er det klart hun har lyst til å dra tilbake. Er nesten fristet til å gi henne en ny tur dit i bursdagsgave, bare for å få oppleve henne så til de grader høyt oppe i skyene igjen.
Ja, da har vi tre “venninnene” kommet hjem fra søndagsturen vår.
Vi var vel noe impulsive når vi droppet frokosten og heller tok den med oss inn i Sørmarka. Ikke sjekket vi værvarselet og ikke pakket vi med oss ekstra tøy, men for en gangs skyld hadde vi lykken med oss. I deilige 21 grader, hvor til og med sola bestemte seg for å dukke opp etterhvert nøyt vi hverandre og naturen.
Dette er ingen lang tur, denne kan hvem som helst være med på. Vi parkerer alltid på samme sted, begynte faktisk med det når Dennis var liten, for greie er at vi jobber oss opp alle bakkene først for så ha ha premiepause på toppen. Der slår vi alltid ihjel en time eller to og stresser ikke siden vi vet vi kun har fine nedoverbakker igjen den siste biten.
Fikk trent masse lydighet med Pippi også. Det er fortsatt ti dager igjen til båndtvangen opphører her, men hun går som tidligere nevt aldri i bånd. Nokså folksomt her, mange også med hunder, så vi fikk øvd oss skikkelig på innkalling og “stå”-kommandoen. Det må nevnes at ikke en eneste en klarte å gå forbi den lille røveren vår uten å spørre om de fikk hilse på henne. Det lille trollet sjarmerer alle på sin vei, og hun fikk til og med lekt seg litt med et par andre hunder. Noen “gamlisser” som hang litt etter, akkurat som hun liker det.
Vi er sabla heldige som har slik fin natur rett foran nesa vår. Vi trengte ikke å planlegge så mye heller denne gangen. Målet for høsten må jo være å finne flere slike perler som vi kan utforske.
Overlevde dere uværet “Lena” i går? Det gjorde i alle fall vi, så nå har vi pakka sekken og er klar for marka. Det er helt greit å “kulen” en dag, men nå kribler det i kroppen, vi må ut på luftings alle mann.
Det var ikke så vanskelig å få lokka med seg snuppeline når jeg sa hun kunne få ta med seg lørdagssnopet som ikke ble spist i går. Når det i tillegg også lukter kakao i hele huset, ja da var det ei som fikk fingeren ut.
Pippi er alltid klar, og flaks for henne falt det av en liten ostebit fra den deilige Gräddeosten når jeg lagde niste, så da blir det nok en premie på henne også når vi når toppen i dag.
Så da ønsker jeg dere alle en riktig gooooood søndag!
God morgen folkens (skriker ikke altså, for jeg veit det er jysla tidlig)!
Da var vi på plass på Sola flyplass, juhuuuu! Naboen vår Stig kom presis kl 04, og hentet det glade litt morratrøtte femkløveret. Nå er vi klare dere!
Først går turen til København. Elsker Kastrup, og håper vi rekker å snoke litt i butikkene der før turen går videre til Athen.
Nå reiser vi fra skikkelig uggent Stavanger vær, MEN nå er ikke jeg den personen som reiser til varmere strøk og ikke unner dere der hjemme det samme. Håper været snur og at sola titter frem!
Stor klem fra Nina som er i skikkelig feriemodeus nå 🙂
Ja, i går gikk den store pikedrømmen i oppfyllelse!
Mille har omtrent ikke snakket om noe annet de siste fem ukene, og i går braket det løs. Med ørebeskyttelsen limt fast på hodet, godt sittende klemt mellom Bjørn Erik og meg, kom det både gledeshyl og tårer fra snuppa vår hele tredve minuttene før det satte i gang. Plutselig ville hun gå, for det var rett og slett for skummelt! Herreminskaper! Bjørn Erik og jeg måtte reglerett bare si at vi hadde gledet oss så mye, at hvis hun ville gå, ja da fikk hun gå på egenhånd. Driiiiiiitslemt synes sikkert mange, men vi håpet jo at det skulle få henne på andre tanker.
Men det var skummelt! Det tok ikke lange tiden før et par av de minste rundt oss startet å tute, men det gikk heldigvis over…eller så sovnet de av utmattelse. Egentlig ikke så rart. For når en gjeng sure typer begynner å krangle å skrike til hverandre, samtidig som de jager smågutter, ja da er det klart fantasien settes i sving. Vår lille dramaqueen beit gudskjelov på “spøken” vår, og ble værende mellom mammaen og pappaen sin. Ikke pokker om hun turde å gå alene tilbake til hotellet! Vi tok en sjangs og spilte på den, og det fungerte. Hun slappet av til slutt og nøt forestillingen, vel, med noen små hopp og skvett når det smalt som verst.
For et megashow! Til og med tenåringen Mayra elsket det! Mye har forandret seg siden første forestilling for 25 år siden. De henger med i tiden, og overrasker stadig. Så på Terje Formoe, som satt på første rad, at han storkoste seg. Vi hadde selvfølgelig veldig lyst til å gå bort å gi mannen en klem, men så at han var med familien sin og da ville vi ikke forstyrre. MEN vi fikk møte Maga Khan! For det viste seg ved gjerde på første vognparkering, at noen av skuespillerne kom opp og hilste. Da var ikke Bjørn Erik sein med å plassere prinsessa vår ved siden av han. Noe smil fikk jeg ikke, for denne mannen hater hun, og av og til kan det være vanskelig å skille mellom virkelighet og fantasi.
Ja, da kan vi altså huke av enda en kjekk ting på topplista til Mille-mor ♥
