Da var jeg klar for avreise til Oslo. Våknet grytidlig i dag, akkurat som vanlig når jeg vet jeg skal rekke mye før flyet går. Når resten av bølingen Thorsen entret badet i morges, stod jeg med hårtuppene fulle av farge. Med gommer stappa med tannbleking også, var jeg nok litt av et syn…not!
Det var fort gjort å pakke kun for en dag. Allerede i morgen tidlig vender jeg nesa hjemover igjen. Dere kan jo gjette hvem som lå flatklemt nederst i kofferten som ikke liker at “mammaen” skal ut på tur ♥
Med en gang jeg kommer til frem skal jeg møte min gamle klassevenninne Hege. Åhhh, som jeg gleder meg! Dette blir en dag full av fart og spenning fra morgen til kveld…
Da har han far og jeg byttet på sykepleierollen i sofaen. På tide å komme seg ut og lufte “vetet” og ikke minst få forbrent noen kalorier. Runden rundt øya her er bare helt fantastisk for tiden. Tar drøye timen, akkurat passe langt. Skal ikke mere til for å få den dama her til svette godt.
Pippi henger utrolig godt med. Henger litt etter på visse plasser, men har funnet ut at det er der veien er uten fortau, hvor jeg tidligere har trent skikkelig på at hun skal gå rett ved meg. For her i gården brukes det ikke bånd, kremt…har det ikke med en gang.
Går alltid med musikk på øra på disse turene. Bruker iPhonen og det er virkelig ikke dumt. Frem med kameraet på den på et blunk når verdens vakreste hvitveiseng plutselig åpenbarer seg. Pippi plasseres i midten og jeg knipser i vei. Det er nesten så hun drukner i alle bladene, thihiiii.
Vi har akkurat kommet hjem fra Randaberg. Der var det vårmarked i dag, og vi hadde gledet oss masse på forhånd. Vel, det tok ikke lange tiden før hele idyllen ble snudd opp ned. For på slike marked tiltrekkes det selgere av alle slag, og noe av det verste vår lille snuppeline vet er ballonger og kinaputter. Annen hver lille guttunge gikk rundt med “knallerter” og i tillegg bar de på de forferdelige gasstutene. Da det også dukket opp en utkledd klovn som lagde ballongfigurer, ja da var skaden komplett.
Det er mange med Sotos syndrom som lider av en del fobier. Mille er en av dem. Ukontrollerte smell og høye lyder er hun livredd for. Hun klarer ikke å slappe av å kose seg med slikt rundt seg. Vi holdt vel ut en drøy time. Da hadde Mille klart å spise en pølse og drukket en milkshake med fingerene langt inn i øregangene. Da en gjeng gutter stadig også sprakk den ene stinkbomba etter den andre rundt oss, ja da var det bare å vende nesa hjem. Dette markedet ble ikke så vellyket for oss i dag dessverre.
Desto bedre var det å få telefon fra Mille´s bestevenninne Maren. Nå er de i full lek på rommet etter en runde på trampolinen, så dagen blir ikke så ille allikevel.
Det er rart hvor fort store forventninger til noe kan falle i grus på 1-2-3. Jeg hadde pynta Mille i nye Me&i klær fra topp til tå og trodde hun skulle skinne om kapp med sola rundt omkring på markedsplassen, men der tok jeg grundig feil.
Hun er gudskjelov lett å lede. Så nå er smilet og latteren tilbake. Ikke noe mer marked på denne gjengen.
Skal dere noe kjekt i dag da, det skal Bjørn Erik og jeg! Er snart på vei inn i dusjen, for snart er det på tide for glamour, glitter og champis! Melodi Grand Prix, lenge leve!
I dag har vi tørket støv av tandemsykkelen, og vært på skikkelig rundtur på øya vår. Det var faktisk så moro at jeg helt glemte å sjekke strømnivået til slutt, men vi akkurat rakk hjem før det var tomt.
For denne herligheten av en sykkel går altså på strøm og det er gudskjelov bare den som sitter bak som kan styre og hente inn el-hjelp. Snuppeline er uansett kjempeflink til å hjelpe til å tråkke og jeg merker stor forskjell i år i forhold til i fjor. Da likte hun best å skravle og la beina hvile. Nå må jeg derimot stoppe henne fra å tråkke i nedoverbakkene, for så forferdelig fort bør det jo ikke gå, synes jeg.
Sykkelen kan fåes med et hjul bak i stedet for to som vi har valgt. Vi trengte den stødigst mulig, og vi synes det er kjekt å bare kunne gå i fra den uten å lene den opp til noe. Det skal forresten sabla mye til før den velter, det har aldri skjedd oss selv om jeg må innrømme at vi har vært litt på avveie.
Jeg trodde jeg skulle få plass til den gamle sykkelkurven min foran, så Pippi kunne ha kost seg der, men den passet ikke. Jeg drar derimot sjeldent på tur uten henne, så da ble det veske, selv om jeg nekter for at jeg har typisk “veskehund”…
En frisk fin jentetur ble det. To ganger rundt hele Hundvåg. Jeg setter altså så utrolig stor pris på dette hjelpemiddelet. Det gjør det mulig for vår muskelsvake Mille-mor å delta på noe kjempekjekt i sammen med meg eller Bjørn Erik.
Nå skal vi snart dra å hente Dennis som har vært hos kjæresten sin i Oslo.
Åhhh, i dag har vi hatt en knalldag med spennende kamp på Lura. Lura Bulls vant 14-7 over vestkantgutta fra Oslo, nemlig Vikings. Det er stort dere! Har “never ever” opplevd det før, og må innrømme jeg ble meget overraska og ikke minst imponert.
Ved første øyekast, så det ut som om Vikings var flere og hadde en del tyngre gode enkeltindivider enn gutta våre til sammen. Så jeg trodde virkelig ikke det skulle skrives historie i dag. For aller første gang (tror jeg), dro Lura Bulls inn seieren over vestkantgutta. Loved it!
Gjengen vår var tidlig ute som vanlig, og bra var det, for igjen ble det fullt på tribunen. Vi benka oss godt til rette med vintertøyet på, for ikke pokker om det var vår i lufta lenger. Beinkaldt, så luene og vottene ble funnet frem igjen.
Nå sitter vi med røde roser i kinna alle mann. Lørdagssnopet er funnet frem og jeg koser meg med Klippoteket på TV2 mens mannen snorker på sofaen her mellom Tonje og meg.
Wow, for en tur vi jentene har hatt i dag! Preikestolen på sitt beste. Omtrent ingen turister og skyfri himmel, helt perfekt.
Vibecke og jeg startet dagen vår rett etter at ungene var sendt på skolen og i barnehagen. Vi pakka sekken full av vann og digre matpakker, og heiv oss på første ferje. Når vi ankom Preikestolhytta var det kun en bil der i tillegg til vår. Så turen opp var ganske så folketom, løøøøøøved it!
Vi ruslet avgårde med trebeinte Pippi i full fres foran oss. Jeg trodde kanskje jeg var nødt til å putte henne i sekken etterhvert, men neida, hun klarte seg fint på egenhånd. Gikk løs og i sitt eget tempo. Vi brukte 1,5 time opp, med små stopp hvor vi bare måtte fortelle hverandre følgende: “wow, så fantastisk!”
Dette er turen alle bør få med seg i løpet av livet. Synes det gikk lekende lett i dag. Vi jentene skravla, lo og storkoste oss med deilig lunsj på platået, helt magisk.
Første lange turen etter amputert bein.
604 moh…
Paybacktime, etter å ha “kastet” hun til avkjøling i vannet… Full rullings, hun så ikke ut etterpå!
På ferja hjemover, så sliten…
Det er ikke bare Pippi-luska som kjenner det på kroppen nå. Tror jeg må ha meg en fem minutter på sofaen snart.
For en dag vi hadde i går dere! Sol inne, sol ute, sol i hjertet, sol i sinnet – sooooool, bare sol!
I går var vi altså i farta fra morgen til kveld, og mesteparten av tiden holdt vi oss utendørs. Startet med amerikansk fotball, deretter fyrte vi opp grillen for så å avsluttet dagen med å teste ut dansefoten på byen.
Var helt merkelig å bare være Bjørn Erik og meg som gjorde oss klare til kamp, for som regel pakker vi hele bilen fordi ungene er med. I går var det altså bare Pippi å ta hensyn til. Litt kaos ble det en stakket stund, når vi nærmet oss Lura stadion og Pippi ikke var å se i bilen. Ingen husket å ha tatt henne med, fordi vi er så vant til at hun dilter etter i skyggen min. Så når vi ikke så henne i baksetet, ble i alle fall jeg litt stressa og amper. Planen var å sette av Bjørn Erik og dra hjem igjen å hente henne, men akkurat i det vi parkerte hørte vi gladpipingen hennes. Hun setter alltid pris på at bilen stopper og har sin egen måte å si i fra på. Aner ikke hvor hun hadde gjemt seg, men stemningen letta i alle fall betraktelig.
Grugledet meg til kampen i går. Våre gutter Lura Bulls skulle altså møte Vålerenga Trolls, og jeg må innrømme at minnene fra tidligere kamper er særdeles dårlige. Den gang Bjørn Erik selv spilte og møtte dem, ble vi skambanka. Nå derimot er det tydligvis helt andre tider, en helt ny generasjon spillere. Selv om Vålerenga Trolls hadde flere spiller, hadde de ikke nubbesjans. Allerede etter få minutter gjorde Trolls en kjemetabbe som overlot ballen til Lura. Poengene hangla derfor inn tidlig. Salikatt så moro!
Store og små storkoste seg på tribunen. Gamlegutta satt på rekke og rad og snakket om gamledager. Da var nemlig taklingene hardere og blåmerkene og skrubbsåra myyyyyye større.
Lura Bulls vant lett denne gangen, 35-14. Godt at sesongen er i gang igjen, merker jeg har savna det. Gleder meg allerede det til neste kamp. Da kommer Vikings på besøk, Oslo´s vestkantlag. Aldri hatt noe sans for dem, så håper Lura knuser dem.
Nei, nå må jeg komme meg ut på verandaen. Snuppeline Mille har kommet hjem, og er klar for kos.
Skrives seinere, for som sagt ble det jo fest med noen av gutta etterpå.
Kl. 14 presis braker det løs på Lura Stadion. Da ber nemlig Lura Bulls opp til dans mot Vålerenga Trolls. Vi snakker amerikansk fotball, rå muskelkraft og styrke! Dette bør dere få med dere folkens.
For en gangs skyld kan jeg jeg lene meg godt tilbake og bare nyte. Nyte det som foregår på banen i steden for å ha sommerfugler i magen, være litt redd. For bamsen i huset spiller ikke lenger, han la opp nylig. Synes egentlig litt synd på han for dette var en stor del av livet hans. Dette elsker han!
Bjørn Erik har selv spilt på Vålerenga, den gangen vi bodde på Kampen i Oslo, men i dag er det Lura Bulls for alle penga! Dette blir moro dere, testosteronet kommer til å flyte!
Den gang da…
Nei, nå må jeg løpe. Masse som skal ordnes før jeg drar, for i kveld er det fest i tillegg!
Vi venninnene har opprettet en liten gruppe på Facebook som heter “Hver gang vi møtes med barna våre”. Vi har nemlig allerede en lunsjgruppe som heter “Hver gang vi møtes”, men vi synes alle det er ekstra moro å dra med kidsa også. Det er selvfølgelig ikke et “must” å måtte ha unger for å delta her, men joiner man, så vet man at det er blir litt ekstra liv og røre på disse treffene.
I dag gikk turen til en liten bukt, ikke så langt fra Solastranda. Her var vi helt for oss selv. Det var helt tipp topp for våre små å gå på skattejakt langs vannkanten, samt å besøke alle de gamle krigsbunkersene i nærheten.
Etter fem minutter trodde jeg derimot at lille snuppeline Mille-mor hadde gjort det store. Øyelinsen hennes lå nemlig plutselig i sanda. Når du har +4,5 i styrke, er det utrolig viktig å ha den på plass. Vi skulle som sagt også rett på kino etterpå, så da hadde hun ikke noe annet valg enn å putte den i munnen og forsøke å få den på plass igjen igjen. Det funka det, så da var det bare å putte på seg smilet igjen.
Det ble tre timers strandmoro på oss. Simone hadde forresten med seg drage i dag, men jeg må ærlig innrømme at jeg ikke trodde den ville overleve dagen med all den herjinga. Vel, den gjorde heller ikke det, men den holdt helt til slutt, selv med en haug av knuter og en noe kortere line. Det var forresten moro å følge med på dragen der den hang på himmelen hele tiden med en av ungene våre i enden av tauet. De fikk utforske nærmiljøet på egenhånd, men vi visste hele tiden hvor de var bare ved å følge med på dragen.
Mille og jeg hadde som sagt bestilt kinobilletter i går når vi var i byen, og det passet bra å dra direkte dit fra stranda. Vi hadde derimot ikke planlagt dette så nøye, for vi hadde tross alt med oss hunden vår Pippi også. Ikke pokker om jeg forlater henne alene i bilen, så da tok vi henne like så med oss som blindpassasjer. Jeg hadde aldri gjort dette, hvis ikke hun hadde vært allergifri. Gikk helt knirkefritt. Etter en lang dag på stranda løpende fritt, sovnet hun faktisk på fanget mitt før filmen begynte.
Vi tok med oss en pizza calzone hjem fra byen, så nå vi ligger som noen slakt i hver vår sofakrok. Planen er egentlig å komme seg i dusjen. Det frister lite, men alle snuppene er helt nødt, Pippi også!
I går spurte jeg dere om lov å få besøke en gård. En gård med sauer og gjerne lam som akkurat har sett dagens lys. Tenk at jeg skulle få sånn en god respons av dere på dette. Til slutt satt jeg faktisk igjen med hele fire gårder å velge mellom, helt fantastisk, folk er greie altså.
Ikke visste vi hva dagen ville bringe, men at byassene skulle få oppleve trillingfødsel i 3D, på veeeeeldig nært hold, var helt utenkelig.
Verdens koseligste par møtte oss, og makan til gjestfrie folk skal du leite lenge etter. De tok oss først med inn til kopplamma. Helledussen, er det mulig å bli søtere? De var plassert i gamlehuset, på et rosa soverom, akkurat passe nusselig til slike skjønnaser. Her kunne egentlig ungene blitt hele dagen, de kunne nok flytta inn, og det forstår jeg godt.
Jeg tror nok ikke ungene angra på at de ble med inn i fjøset, for akkurat i det vi kom inn dørene der, var det fødsel på gang. For en jobb! Stakkars sauemor måtte ha hjelp, for det første lammet var neimen ikke samarbeidsvillig. Det stod bom fast, og ville ikke rikke seg. Etter mye om og men, kom det ut til slutt, men dessverre var det dødfødt. Småjentene våre synes selvsagt dette var fryktelig leit. Brutalt og absolutt ikke det de hadde forventa seg. De synes det var trist og leit for mora, så det var godt hun hadde to spreke gutter til inni i den store magen sin. Det endte på en måte godt allikevel.
Simone og jeg var i ekstase. Dette var stort. Jeg er dypt takknemlige, og ikke minst ydmyk over å få være med på så kloss hold. På denne gården er det garantert godt å leve, både for folk og fe.
Jeg tviler på at det er mange sauebønder som sover noe særlig for tiden. De bor nok i fjøset og passer på at alt står bra til. Det er tøffe tak når det står på som verst og helt nødvendig å hjelpe til der det trengs.
Igjen, helt fantastisk at vi fikk lov å være med på dette, tusen takk!
Nå har jeg fått bestis tante Tonje hjem fra Miami. Gjett om vi skal skravle i kveld da, og se masse gode filmer, gledings…
