Forleden dag tok vi med oss frøkna vår til byen og deltok på VG-Lista. Det var ikke det at hun ytret et stort ønske om å få oppleve dette, men som foreldre til et noe spesielt barn, føler vi oss forplikta til å steppe inn der hun gjerne ikke helt klarer å henge med selv. For hvem liten jentunge går vel ikke gjennom livet og har stor crush på diverse artister, har idoler og lærer seg sangene deres utenat? Alle har vel stått foran speilet med lekemikrofon og sunget for full hals? Mille er også der, men hun klarer altså ikke helt å henge med på notene. Hun ser vel egentlig ingen vits i å reise bort fra sine egne fire trygge vegger, for å opsøke spetakkel og bråk, men det er her vi stepper inn.
Selvfølgelig skal hun også komme tilbake på skolen til høsten full av masse gode minner, og dette var stort, dette elsket hun! Bjørn Erik hadde slettes ikke vært nødt til å være med, men det er noe med det å være til stede når barna dine opplever “øyeblikkene”. Så vi ruslet gjennom gamlebyen i god tid før start, er jo så koselig der, for deretter og klappe, hoie og synge med gjennom hele seansen. Mille-mor smilte fra øret til øret når vi gikk derifra og vi hadde det slettes ikke så verst vi heller. Det er ingenting som er flottere enn å oppleve en hoppende happy jentunge, det ble en suksess!
Jeg må jo innrømme at jeg er ganske så allsidig når det kommer til musikk, så jeg storkoste meg hvert minutt. Det hele ble toppet med allsang når Gabrielle entret scenen, digger den dama der!
Nei, nå skal det pakkes. I morgen tidlig går turen til Kristiansand, og når vi kommer hjem på onsdag er det bare timer til Hellas står for tur. Derfor er det myyyyyye som må ordnes i dag.
Alt var egentlig pakket og klart for stranda i dag, men så våknet vi opp til ei rødøyd frøken helt utslitt og slapp. Hadde hun fått bestemme, ja da hadde vi vært på stranda i hele dag også, men nei, vi satte foten ned. I tillegg har vi akkurat mottatt nye utemøbler, og det er rart med det dere…Ofte når man fornyer seg et sted, ja da generer det seg tilleggsarbeid med en gang et annet sted. For putene er enorme og ikke minst mange, så i dag har han far begynt på den etterlengta boden som skal fungere som putekasse. Blir så fint atte!
I tillegg kom et par av jentene i klassen til Mille på morgenbesøk og det er en sjelden hendelse. Derfor snudde vi raskt om på dagens plan. Vi ble hjemme! Men tror dere snuppeline slappet av? Neida, den frøkna måtte i vann. Hoppa opp i jacuzzien i tre-tiden for så å rusle ned på brygga en tur med Pippi og meg etterpå. Der klarte hun å snakke seg til å låne et padlebrett, uten erfaring med padling i det hele tatt. Med sterk strøm ble det litt av en styrkeprøve for henne. Hun klarte så vidt å komme seg inn til brygga igjen. Aner ikke hvor mange ganger hun padlet forbi og hun måtte prøve på nytt. Kjente jeg ble noe stressa. Så nesten for meg en liten redning med båt der et lite øyeblikk, men det gikk nå på et vis. Så stolt jente og ikke minst mamma etterpå, som måtte feires med enda flere hopp fra brygga.
Det er jo egentlig ganske forståelig at Mille føler seg ekstra vel i det våte element. Jeg ser hun beveger seg tungt for tiden. Jeg lurer rett og slett på om hun sliter litt ekstra. Hun henger foroverlent med overkroppen, knærne gnisser, det går ikke så fort. Men i vannet er hun selvsikker og trygg. Her går det lekende lett, og derfor elsker hun det. Med spesiallagde svømmebriller med styrke + 4,5 i glass, er verden under vann blitt superspennende. Dere kan tro jeg gleder meg til å se henne i Hellas i neste uke ♥
Jeg hadde jo håpt å rekke å blogge en gang til i går kveld, men dagen hadde dessverre ikke nok timer. Når du er på stranda til 20:15, skal dusje hund, barn og deg selv for deretter å lage sein middag, ja da er det ingen tid igjen. Men “Herliga London” for en dag! Vi nordmenn er så inni hampen velsigna med alle de nydelige strandperlene våre. Vi har lagt vår elsk på Sande stranda, og i går var vi altså ni voksne og tre barn som møttes på favorittstedet vårt. Når noen gikk, ja da kom noen andre, så da var det bare bli værende og nyte vennskap, latter og ikke minst all badegleden.
Ja, for de fleste av oss bada. Ikke alle helt frivillig, men uansett så hadde alle godt av en dukkert. Snuppeline Mille som slo alle. Hun var kun innom oss for en kort kjeks- og drikkepause, var mer under vann enn over. Nå krysser vi fingrene for at været blir like bra i dag, for det kribler i kroppen etter å komme seg ut der igjen.
Før jeg stikker avgårde, så må jeg jo vise dere litt bilder fra gårsdagens festmiddag. Hele den lille familien vår samt gutta´s jenter deltok, og vi gofla i oss all verdens deilig junkfoodretter på herlige Døgnvill. Gutten vår ble hedret med lys på milkshaken og selvfølgelig bursdagssang. DET VAR FLAUT DET! En skulle ikke tro han ble satt ut av slik oppmerksomhet, men joda dette synes han var kleint.
Enten er hele nabolaget bortreist eller så gjemmer de seg for sola, for her hjemme er det helt folketomt nå. Vi hadde nok også vært på vift, eller på en strand hvis ikke det hadde vært for at vi skal møte Dennis og Kristin om noen få timer. Hadde liten lyst til å vaske hus og stelle til festmiddag her hjemme i dette fine været, så vi drar heller med oss hele gjengen til byen.
I mellomtiden må vi få tiden til å gå, og det betyr lek med vann! Så nå veksles det mellom tidenes eldste barneleke, nemlig vannsprederen for deretter å varme seg i jacuzzien.
Regner med at det er få som sitter inni og leser blogger i dette nydelige været, vel noen er vel fortsatt på jobb, men uansett ønsker jeg dere alle en fantastisk flott sommerdag!
Åhhh, da ligger vi som noen slakt, nydusja i hvert vårt sofahjørnet før vi skal ut på nytt sprell igjen om en liten time!
Turen gikk som sagt til Dalsnuten i dag. En strabasiøs klatring på frøkna vår, som kjempet seg opp 323 moh. Måtte ta et par vannpauser, men vi klarte å tilbakelegge de 3,8km uten særlig store problemer. Litt glatt på nedoverstigningen etter litt regnvær, men for en mestringsfølelse! Det ble en høy “high five” på firerbanden når vi nådde helt til topps!
Føler på hele kroppen at vi har klatra litt i dag ja, men gurimalla så deilig!
Nå skal vi altså ut dørene igjen, til byen for å få med oss VG-lista topp 20. Mille og jeg gleder oss til å hoppe og danse til Gabrielle´s “5 fine frøkner”.
Ja, da var tuppene og Bjørn Erik på vei til Sandnes.
Vi skal gå til Dalsnuten for første gang. Det yrer litt her på Hundvåg, men jeg som var tidlig opp og hos veterinæren med Pippi halvveis til Sandnes, ser at finværet er på vei.
Pippi har fjernet tannstein, i full narkose, for det er “farlig”. Derfor er det ei litt pjusk Yorshire vi har med oss. Men det er en selvfølge at hun skal opp på toppen også:-)
Der fant jeg endelig et apotek som hadde fått inn Scholl sin elektriske fotfiler, YES, YES, YES!
Jag ser på dig, och du ser på mig.
Och jag säger, Ja ja jag vill ha dig.
Sånn følte jeg det, når haugevis av dem lå foran meg på Kvadrat i dag. Grabba en til meg, som om jeg skulle være redd for at alle de tyve som lå der ble snappe vekk foran nesa mi. Det hadde jo ikke skjedd, men jeg reagerte i hvert fall sånn, flaut.
Så da vet dere hva jeg har planlagt når kampen begynner i kveld, selv om Bjørn Erik skreik ut: “Sånn gjør man på badet, ikke i stua!” Han må bare roe seg ned, for jeg har planen klar. Har et stort stygt håndkle som skal kastet, så jeg skal selvfølgelig sitte på det å gjøre føttene sommerklare.
Ellers har han far bygget den nye bålpanne vår, så den er klar til helgekos og Dennis sin bursdagsgave er i boks.
Men uff, nå så jeg bestis Tonje var ferdig med dagens trim, noe jeg egentlig hadde tenkt å skippe i kveld, men jeg kan jo ikke være noe dårligere. Rekker akkurat ut en god lang tur før vi skal heie frem Tyskland? Brasil? Skikkelig amivalent til kveldens semifinale, skulle vel egentig ønske disse lagene var å finne i finalen. Unner vel egentlig Brasil å vinne hele skiten!
Ja, da var tirsdagen godt i gang. Våknet opp til at Bjørn Erik sneik seg opp i senga mi, han er endelig hjemme igjen, nå er det ferietid ♥
Vi har allerede vært ute på et par ærender, her ligger vi ikke på latsiden. Mille har nemlig klagd over vondt i tennene og i går når jeg pusset dem, oppdaget jeg masse verk i tannkjøttet. Vi tar ingen sjanser, så i dag bar det rett til tannlegen. Litt ekstra stas å få sitte på pappa´s motorsykkel den lille biten ned til Krossen.
Det var falsk alarm. Kun et munnsår som lagde bøll. Jaja, så vet vi det, samtidig som vi fikk jobbet med tannlegeskrekken. Det hele ble feiret med en is etterpå, fortjente det.
Nå må vi komme oss ut igjen, for om to dager er det en meget viktig person som har bursdag…♥
