Ja, da var det nok med strand for i dag. Ikke det at jeg ikke hadde klart å være der til sola går ned, men ungene foretrekker et par timer i bassenget før kveldstid.
I dag har vi vært og sjekket ut forholdene her, og mye har skjedd siden sist vi var her for ni år siden. Nesten halvparten av alle restaurantene og butikkene er lagt ned. Finanskrisa gjør seg synlig på hvert eneste gatehjørnet. Utrolig trist, og nok en gang føler jeg meg priviligert som bor i Norge. Vår kjære Stella med sin flotte familierestaurant er borte, og det er ikke vanskelig å gjette seg til hva som har skjedd med det nye huset hun bygde. Det kommer kjente hit fra Norge om noen få dager, og jeg regner med at de kan oppdatere oss mer om hva som har skjedd med våre gamle kjære venner.
Selv om hele den lille landsbyen bærer preg av trangere tider, er det fortsatt litt liv her. Dette er paradiset til Athernerne. De kommer i hopetall i helgene, så i morgen blir det fest. Det er lite turisme her utenom grekerne, og det er vel akkurat det vi elsker med dette stedet. Det er forresten så utrolig koselig å gå rundt om på det lille hotelleområde vårt med kameraet og knipse vilt. Sjarmerende ♥
Nei, da får jeg vel legge vekk Macén og hente frem boka mi. Rekker nok en time til med lesing før sola går ned.
Ja, da har jeg gått første morgentur med lille Pippi-luska, og det er akkurat dette jeg har lengtet etter og ventet så lenge på!
Tror ungene sover, aner egentlig ikke, for de bor i etasjen rett over oss. Akkurat nå sitter jeg i en myk limegrønn sofa ved bassengkanten mens hele hotellet sover. Det eneste jeg hører er gresshoppene. Tanken på at dette blir min morgenstund i 14 dager fremover er bare helt magisk ♥
Men jeg kan jo begynne og fortelle dere om morgendagen, for den var vel helt annen en magisk! Stod opp halv fire på natta, gikk tur med Pippi for så å reise til flyplassen og være der halv fem. Det gikk forsovet ganske ok, for Mille-mor stod i klærne før det var gått 2 minutter, med verdens største smil om munnen og det smitter alltid over på oss andre. Tror nok hun er den største eventyreren av oss alle. Bare det å sjekke inn baggasjen er moro, alt er spennende!
Første fly tok oss til Kastrup og 1,5 time senere gikk flyet til Athen. Gutta sov seg gjennom hele turen, mens vi tuppene løste Suduko, spilte Candy Crush og ikke minst skravla. Deretter tok vi bussen en times tid inn til selve Athen, og det er da reisens verste etappe begynner. For skal man videre ut til alle de greske øy-perlene, ja da må man innom helvetes Pireus havn. Det er fjerde gangen min nå, og jeg kan ikke fordra det! Møkkete, støvete og ikke minst noe av det styggeste jeg har sett. Ikke en gang Pippi ville tisse på den lille gressplenen der! Kanskje ikke så rart når den er full av halvdøde løshunder og sovende sigøynere, makan til skumlere plass skal du leite lenge etter!
Men, men han far gjør det beste ut av alt, og jeg tier stilt og smiler pent. For ungene skal selvfølgelig ikke få adoptere den ekle følelsen jeg alltid får her. Men de så nok at jeg ble litt fælen når den ene tiggeren etter den andre kom med ungen på slep samt masete useriøse selgere som prøvde å prakke på oss all mulig dritt. Dere kan tro jeg ble happy når fergen vår “Alexandros” endelig kom og hentet oss. Der og da begynte ferien!
Turen med ferge fra Athen til Egina er bare helt fortryllende. Den tar ca 1,5 time og jeg nyter hvert minutt. Gjengen vår var omtrent helt alene på taket, og vi storkoste oss. Vel, ikke alle, for Pelle-mann sovna…igjen. Han har en finurlig måte å bare putte seg selv i dvale når han ikke har lyst til å delta, så jeg regner det blir mye “dvale” på den gutten fremover.
Vakre, vakre Egina! Endelig er vi altså her! Eller Agia Marina som det heter der vi bor. Det tok vel Mille og Bjørn Erik to minutter å skifte til badetøy og hoppe ut i bassenget. Her kommer nok familien Thorsen til å tilbringe alle ettermiddagene fremover…
Vi foretrekker å ta buss inn til Pireus, rett og slett fordi vi har så mye baggasje med oss, at bilene her sliter med å få alt med. I tillegg kjører de som noen tullinger, og jeg orker rett og slett ikke å sitte med hjertet i halsen i 1,5 time…
Det går hurtigbåt til øya vår også, men da må man ta taxi fra den ene siden til den andre fordi den ikke går direkte til Aegina Marina. Vi foretrekker heller å sitte på taket og nyte utsikten.
Farvel stygge uhyggelige Pireus…
Et ganske utrolig syn! Lastebåtene står i kø for å bli klargjort til havna.
Nå skal jeg gå opp til trollungene mine og se om det er noe liv. For nå blir det stranda!
Nå reiser vi fra skikkelig uggent Stavanger vær, MEN nå er ikke jeg den personen som reiser til varmere strøk og ikke unner dere der hjemme det samme. Håper været snur og at sola titter frem!
Stor klem fra Nina som er i skikkelig feriemodeus nå 🙂
Ja, i går gikk den store pikedrømmen i oppfyllelse!
Mille har omtrent ikke snakket om noe annet de siste fem ukene, og i går braket det løs. Med ørebeskyttelsen limt fast på hodet, godt sittende klemt mellom Bjørn Erik og meg, kom det både gledeshyl og tårer fra snuppa vår hele tredve minuttene før det satte i gang. Plutselig ville hun gå, for det var rett og slett for skummelt! Herreminskaper! Bjørn Erik og jeg måtte reglerett bare si at vi hadde gledet oss så mye, at hvis hun ville gå, ja da fikk hun gå på egenhånd. Driiiiiiitslemt synes sikkert mange, men vi håpet jo at det skulle få henne på andre tanker.
Men det var skummelt! Det tok ikke lange tiden før et par av de minste rundt oss startet å tute, men det gikk heldigvis over…eller så sovnet de av utmattelse. Egentlig ikke så rart. For når en gjeng sure typer begynner å krangle å skrike til hverandre, samtidig som de jager smågutter, ja da er det klart fantasien settes i sving. Vår lille dramaqueen beit gudskjelov på “spøken” vår, og ble værende mellom mammaen og pappaen sin. Ikke pokker om hun turde å gå alene tilbake til hotellet! Vi tok en sjangs og spilte på den, og det fungerte. Hun slappet av til slutt og nøt forestillingen, vel, med noen små hopp og skvett når det smalt som verst.
For et megashow! Til og med tenåringen Mayra elsket det! Mye har forandret seg siden første forestilling for 25 år siden. De henger med i tiden, og overrasker stadig. Så på Terje Formoe, som satt på første rad, at han storkoste seg. Vi hadde selvfølgelig veldig lyst til å gå bort å gi mannen en klem, men så at han var med familien sin og da ville vi ikke forstyrre. MEN vi fikk møte Maga Khan! For det viste seg ved gjerde på første vognparkering, at noen av skuespillerne kom opp og hilste. Da var ikke Bjørn Erik sein med å plassere prinsessa vår ved siden av han. Noe smil fikk jeg ikke, for denne mannen hater hun, og av og til kan det være vanskelig å skille mellom virkelighet og fantasi.
Ja, da kan vi altså huke av enda en kjekk ting på topplista til Mille-mor ♥
Nå har vi akkurat kommet hjem fra to eventyrlige dager i Kristiansand. Egentlig skulle vi ha vært turister i selve byen, men Mille ville det annerledes. Forutenom å rusle bort i dyreparken et par gagner, ville hun være på Quality Hotel & Resort Kristiansand hele tiden. Her manglet det ikke på noe, hun hadde alt hun ønsket seg innen rekkevidde og det beste av alt, vi klarte å lokke til oss familien Neumann/Andersen. De bodde på et annet hotell i byen, men sa ja til å tilbringe hele dagen med oss, helt supert!
Vi tuppene koste oss, mens pappsene fikk ha litt alenetid i sammen. Ungene løp til og fra akkurat som de ville, for hvor ellers kan de “slippes løs” enn her hvor personalet gjør absolutt alt for at de skal ha det bra? Men på selvstyring var de så absolutt ikke, så når vi voksne ba de om å skifte til badedrakt, ja da var de ikke seine. Mens resten av hotellet var i dyreparken, boltret vi oss i bassenget.
Det var utrolig deilig å ikke gjøre alt for mye denne dagen, for de minste måtte holdes våkne til over midnatt på grunn av Sabeltann showet. Det er ikke bare bare å holde humøret oppe til forventnigsfulle små, når man skal på sprell så seint som klokka elleve på kvelden. Men det gikk på et vis, takket være kreative arrangementer på hotellet. Det gikk i ett sett hele dagen, og jeg tror neppe de kjedet seg et sekund.
Nei, nå må jeg skylle opp litt klær, for i morgen skal vi endelig til Hellas!
Det å kun være trioen Thorsen på tur, er jo bare helt fantastisk. Med Bjørn Erik som den perfekte guiden, og snuppelines enorme engasjement, er det bare å flyte med, og det fungerer til tusen.
Ankom dyreparken når den åpnet og var vel en av de siste som gikk. Det var nesten sånn at vi hadde hatt lyst til å gjemme oss i skauen der, og vært der til evig tid. Vi fikk jo med oss absolutt alt, takket være pappsen, men det var så sabla kjekt å være der, vi ville ikke hjem.
Vi visste at familien Årrestad Thomas hadde innlosjert seg i Kardemomme by, de skulle sove over der. Så vi avsluttet kvelden med å besøke dem og gå på teater i Byparken. Store som små koste seg med alle Egners gode gamle travere. En perfekt avslutning på en perfekt dag ♥
Etter en slik lang dag, med så mange flotte inntrykk og opplevelser på vår vei, var det godt å rusle bort på Quality Hotel & Resort Kristiansand. Her fikk vi “prinsesse”-behandling, og det gjorde godt for en sliten liten jente.
Mille har bestemt dagen! Vi forlater ikke dette hotellet før vi må i kveld når vi skal på Kaptein Sabeltann show. For her er det godt å være, særlig for små prinsesser og pirater. Quality Hotel & Resort Kristiansand er nemlig barnas hotell. Dette er et paradis på jord for småtrolla, og når barna våre har det bra, ja da har vi foreldre det supert også.
Her er det toppers, og innsjekkingen i går kunne ikke vært bedre. Som dere alle vet, har Mille en rekke fobier. Fobier som ødelegger mye av hverdagen hennes. En av dem er ballonger. Ballonger er ukontrollerte, de kan smelle og høye lyder takler ikke Mille-mor. Da jeg snakket med hotelldirektør Erik for litt siden, sa han at dette problemet skulle han ta tak i, og det løftet holdt han. Han møtte oss i resepsjonen og ble med oss opp på hotellrommet hvor selveste ballongmesteren Guido ventet. Jeg holdt pusten, for rommet var dekket med ballonger fra topp til tå. Normalt sett ville jo dette fått snuppa vår til å gå i taket, men neida. Guido paralyserte henne tror jeg, hun ble helt satt ut, og godtok alt han gjorde. Jeg var helt stum av beundring, lille dokka vår “was in heaven” ♥
Se hvem vi har fått besøk av da! Mie har kommet hjem fra Tyskland for å være med oss i kveld og se Kaptein Sabeltann. Akkurat nå regner det litt, så vi pauser med litt brus og chips på rommet. Det er jo så koselig her, at det er nesten en bonus å få lov å gjøre ingenting…foreløpig. Klokken tre braker det løs! Da er det ansiktsmaling, ballongskole og kanskje etter hvert litt bading også.
Ja, da var trekløveret i gang! På vei til dyreparken. Jeg aner ikke hvor mange ganger Mille-mor har snakket om det her i det siste, a thousand times, men nå er vi i hvert fall på veien og ikke så alt for langt unna.
Jeg stod opp 05:30, gikk avskjedstur med Pippi-luska (snufs), stekte rundstykker for så å lage med god matpakke. Den spises i bilen, for her er det ingen tide å miste. Familien Thorsen skal stå klare i Kristiansand når portene åpnes.
Det er rart å kun være oss tre. Gutta er hjemme. De har for lengst vokst fra å holde mamma og pappa i hånda på tur. Det er slik det kommer til å bli fremover og det er vel bare å begynne å venne seg til det, hjertesukk.
Da er vi snart på Moi, hu hei hvor det går!
Da har vi akkurat kjørt forbi Moi, hu hei hvor det går!
Forleden dag tok vi med oss frøkna vår til byen og deltok på VG-Lista. Det var ikke det at hun ytret et stort ønske om å få oppleve dette, men som foreldre til et noe spesielt barn, føler vi oss forplikta til å steppe inn der hun gjerne ikke helt klarer å henge med selv. For hvem liten jentunge går vel ikke gjennom livet og har stor crush på diverse artister, har idoler og lærer seg sangene deres utenat? Alle har vel stått foran speilet med lekemikrofon og sunget for full hals? Mille er også der, men hun klarer altså ikke helt å henge med på notene. Hun ser vel egentlig ingen vits i å reise bort fra sine egne fire trygge vegger, for å opsøke spetakkel og bråk, men det er her vi stepper inn.
Selvfølgelig skal hun også komme tilbake på skolen til høsten full av masse gode minner, og dette var stort, dette elsket hun! Bjørn Erik hadde slettes ikke vært nødt til å være med, men det er noe med det å være til stede når barna dine opplever “øyeblikkene”. Så vi ruslet gjennom gamlebyen i god tid før start, er jo så koselig der, for deretter og klappe, hoie og synge med gjennom hele seansen. Mille-mor smilte fra øret til øret når vi gikk derifra og vi hadde det slettes ikke så verst vi heller. Det er ingenting som er flottere enn å oppleve en hoppende happy jentunge, det ble en suksess!
Jeg må jo innrømme at jeg er ganske så allsidig når det kommer til musikk, så jeg storkoste meg hvert minutt. Det hele ble toppet med allsang når Gabrielle entret scenen, digger den dama der!
Nei, nå skal det pakkes. I morgen tidlig går turen til Kristiansand, og når vi kommer hjem på onsdag er det bare timer til Hellas står for tur. Derfor er det myyyyyye som må ordnes i dag.
Alt var egentlig pakket og klart for stranda i dag, men så våknet vi opp til ei rødøyd frøken helt utslitt og slapp. Hadde hun fått bestemme, ja da hadde vi vært på stranda i hele dag også, men nei, vi satte foten ned. I tillegg har vi akkurat mottatt nye utemøbler, og det er rart med det dere…Ofte når man fornyer seg et sted, ja da generer det seg tilleggsarbeid med en gang et annet sted. For putene er enorme og ikke minst mange, så i dag har han far begynt på den etterlengta boden som skal fungere som putekasse. Blir så fint atte!
I tillegg kom et par av jentene i klassen til Mille på morgenbesøk og det er en sjelden hendelse. Derfor snudde vi raskt om på dagens plan. Vi ble hjemme! Men tror dere snuppeline slappet av? Neida, den frøkna måtte i vann. Hoppa opp i jacuzzien i tre-tiden for så å rusle ned på brygga en tur med Pippi og meg etterpå. Der klarte hun å snakke seg til å låne et padlebrett, uten erfaring med padling i det hele tatt. Med sterk strøm ble det litt av en styrkeprøve for henne. Hun klarte så vidt å komme seg inn til brygga igjen. Aner ikke hvor mange ganger hun padlet forbi og hun måtte prøve på nytt. Kjente jeg ble noe stressa. Så nesten for meg en liten redning med båt der et lite øyeblikk, men det gikk nå på et vis. Så stolt jente og ikke minst mamma etterpå, som måtte feires med enda flere hopp fra brygga.
Det er jo egentlig ganske forståelig at Mille føler seg ekstra vel i det våte element. Jeg ser hun beveger seg tungt for tiden. Jeg lurer rett og slett på om hun sliter litt ekstra. Hun henger foroverlent med overkroppen, knærne gnisser, det går ikke så fort. Men i vannet er hun selvsikker og trygg. Her går det lekende lett, og derfor elsker hun det. Med spesiallagde svømmebriller med styrke + 4,5 i glass, er verden under vann blitt superspennende. Dere kan tro jeg gleder meg til å se henne i Hellas i neste uke ♥
