Nina Sprell Levende

Før avreisen til Mexico, leste Bjørn Erik og jeg oss opp på alt som kan gå galt under oppholdet her. Det finnes faktisk en haug av videoer ute på nett som lister opp hva man bør være litt obs på. I tillegg så fikk jeg gode råd av ei venninne som har feriert her. Hun ble lurt et par ganger, men kun for småpenger, så da jeg tenker at vi “Three Amigos” skal klare oss sånn nogenlunde bra her også, når to unge damer klarte det.

Jeg er altså så livredd for å bli lurt, så planen var spikret på forhånd på hvordan vi skulle komme oss fra flyplassen til havna, Puerto Juarez. For å slippe masete taxisjåfører, som i mitt hode kunne lure oss, skulle vi først ta buss inn til sentrum av Cancun, og videre ta en liten taxitur til ferjen. Den planene ble skrinlagt på få sekunder. Bjørn Erik klarte nemlig ikke å motstå skrikende og hoiende selgere i skranken på flyplassen som ville selge oss direkte taxitur til kaja. Under forhandlingene stod en forundra og febrilsk kjerring (altså meg) og plapret om at vi skulle holde oss til planene. Selgeren skjønte sikkert at han hunken min var under press fra gal konemor, så sa raskt at det ville koste 600 spenn men at vi skulle få det for halv pris. Deal!

Jeg tror egentlig ikke vi hadde spart noe penger på å holde oss til den opprinnelige planen, og for å være helt ærlig, var det deilig å slippe å bytte transport underveis, så na´mor roa seg raskt ned. I tillegg formante Bjørn Erik at kjerringa (altså meg igjen) var livredd for å sitte i bil i utlandet, så sjåføren lovte på æresord at det ikke ble noe “Speedy Gonzales”, og klarte faktisk å forholde seg til det.

Vel fremme ved kaja, ble han kjære mannen min frista igjen. Denne gangen av en pågående koffertbærer, eller mann i uniform med sånn fin gulltralle. Han så ut som pikkoloen i Hotel Cæsar. Så da dere, hadde vi altså en mann med tralle i hælene de “hele” 50 meterne til ferje. Herregud så flaut, men på det tidspunktet, var trioen så glad og i så til de grader fjollete i humøret.

Humøret steg ennå et par hakk, da vi vel plassert på toppen av ferjen ble underholdt av en til dels lystig kar med, hold dere fast…panfløyte. Alle slagere kom som perler på en snor, og alle klappet lydig i takt og lagde bølgen. I tillegg synes den ekstreme vinden at det var på sin plass å forsøke å røske ute hver bidige vippextension jeg har, og da lo vi selvsagt enda mer.

Øya Isla Mujeres lå badet i sol, og var et nydelig syn da vi gikk i land på den lille kaja. Latter blandet med deilig fremmede lukter slo i mot oss, og skuldrene sank. Vi, eller rettere sagt jeg, takket pent nei til skyss av nok en innpåsliten koffertbærer, for de 350 meterne til hotellet skulle vi lett klare å finne frem til på egenhånd.

Endelig var vi her, nå begynte ferien og eventyret sånn helt på ekte ❤️ 🇲🇽 ❤️

“You look skinny”, joda, takk for det!

Vippene mine!

Allsang og bølgen, jeg holdt på å daue av latter.

Nydelige Isla Mujeres.

#vinterferie #familieferie #reisebrev #reiseblogg #puertojuarez #mexico #islamujeres

Hola!

Vi er vel fremme i paradiset og reisen hit var vel mer eller mindre et eventyr i seg selv. Fra nå av, skal jeg aldri mer sutre eller klage over at Bjørn Erik presser meg til å handle med Trumf poeng. Han er ekstremt nøye på at jeg prioritere å kjøpe alt fra drivstoff til den daglige varehandelen i butikker hvor dette finnes. Til og med bleiene til Falk hanker inn poenger, og det siste døgnet har flokken fått belønning så det monner på grunn av dette.

Det er tredje gang jeg får fly så staselig, som dronninga sjøl, og denne gangen toppet reisen alt jeg har opplevd. Det må derimot nevnes at det gikk ut over minsten sin mage der et øyeblikk. Det ble nok i overkant mye mat på oss, men fristelsen var rett og slett for stor. Derfor var Mille nødt til å rope på elgen der et lite øyeblikk, etterfulgt av spisestopp i noen timer fremover, og det hjalp gudskjelov med en gang. Ingen av oss er skapt for et slikt etegilde, så vi må nok passe litt mer på under hjemreisen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg må forresten få nevne, uten å skryte for mye, at jeg er ganske sikker på at flyvertinnene elsker å få slike gjester som oss på besøk. Ikke er vi krevede, vi bruker aldri knappen som kaller på dem, og så ser de nok på hele oss at vi er amatører til tusen når det kommer til å reise så flott. Vi smiler fra øret til øret og bukker og neier og tar i mot alt som kommer vår vei. De spurte og var undrende hver bidige gang på hvorfor jeg ikke ville ha mer å drikke. Skjønte jo det når jeg kikka på folka rundt meg der de satt med både tre og fire glass med forskjellig snadder i, men jeg klarte oss fint med litt rødt i glasset til maten og vann utenom, ikke vanskelig en plass.

Jeg savnet derimot Bjørn Erik sin ekspertise i engelsk der en stakket stund, for vi hadde jo ingen kommunikasjonsmulighet fra hulene våre. Jeg er nemlig helt grønn når det kommer til hva de forskjellige matrettene heter. Særlig på den overfarten her, for det er jo ikke bare en ingrediens i hver rett. Så da var det bare å gamble. Smelle til for hver gang jeg gjenkjente ett og annet ord. Endte opp med suppe og oster den ene gangen som forrett og saftig biff til middag med frukt til dessert, men så jo i etterkant at jeg kunne vært mye mer allsidig. Gikk glipp av masse snadder, men for å si det sånn, jeg fikk allikevel metta mi.

Alle fikk metta si, og det er helt uvirkelig at vi faktisk endelig er i gang med eventyret vårt. Jeg er altså så positivt overraska over hvor laid back og herlig det er her på Isla Mujeres, jeg er rett og slett i ekstase. Så heng på kjære dere, så skrives vi mer i morgen.

Klemmer sendes i fleng fra gjengen med faktor 50 fra topp til tå ☀️

En litt morsom historie. Jeg har null peiling på merkeklær, det interesser meg midt i “fua”. Bjørn Erik fant derimot ut at jeg nå er eier av min aller første Versace toalettmappe (måtte forresten google navnet, veeeldig usikker på hvordan det skrives). Både Mille og jeg fikk hver vår dame versjon, og oppi lå det selvsagt en rekke produkter med samme merkelapp.

Her kan dere tro na´mor funnet seg godt til rette. Støttestrømpene er på, BHén kasta og prikken over i-en var å få tøfler. Så digg å slippe å loffe rundt på sokkelessen, særlig ut på doen hvor det alltid er tisseflekker rundt skåla.

Fikk litt fletta når damene kom rundt med snopetralla si. Visste ikke hva halvparten av det de hadde å by på var.

Så klart jeg fikk “levende” lys.

Jeg lover, jeg rappa ikke disse salt- og pepperbøssene, men hadde lyst. De var forresten magnetiske så de ikke kunne rulle vekk.

Frøken dings var regelrett i himmelriket.

Me, myself and Clint Eastwood.

#vinterferie #familieferie #mexico #turkishairlines #reiseblogg 

Hallaisen, kjære dere, da var vi endelig på vei til Mexico.

Akkurat nå så har vi et fire timers stopp på den helt nye og gedigne flyplassen i Istanbul. Vi har aldri vært i Tyrkia før, men takket være Bjørn Erik sine privilegier, saumfarer vi loungen etter nye og spennende matretter. Egentlig helt unødvendig, får vi har allerede proppa i oss en 10-12 retter tidligere i dag, men guriland så spennende dette er. Tyrkisk kjøkken er jo helt fremmed, et fargehav uten sidestykke, og det må jo prøves ut når vi først har muligheten.

Alt har gått på skinner det siste døgnet. Pippi ble levert til ekstra mammaen Simone i går, og i løpet av kvelden ryddet og vasket hele flokken min huset mens vi pakket. Presis klokken 23 var alle nydusja og i seng, med ferdigstelte lakkerte negler, farget hår (takket være Andrea) og vippefin (takket være Linn). 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Flyet fra Stavanger gikk grytidlig, og før vi dro hit til Istanbul var vi innom Oslo og Gardemoen en liten tur. Jeg kjenner det er veldig rart å være så nær mammaen min og lille Falkemann, men heldig som jeg var fikk vi skypet før turen gikk videre.

Nå venter det oss en femten timers tur til Cancun, Mexico. Vi mellomlander i Mexico city, men kun for å tanke drivstoff mens vi sitter i flyet. Det høres kanskje ut som en mareritt-tur, men det er på ingen måte en flytur vi gruer oss til. Vi har all mulig komfort tilgjengelig, luksus til tusen takket være pappsen, så dette blir kos fra begynnelse til slutt. Støttestrømpene skal på, go´puta mi hjemmefra skal hentes frem, og denne gangen har jeg til og med husket sovemasken tilpasset oss jålejenter med litt for lange vipper. Hva mer kan man ønske seg?

Vi skrives igjen fra Mexico dere, klemmer sendes i fleng fra hele gjengen ❤️ 

NB! Hvis dere ønsker å se denne gjengen her live, så følg oss gjerne på Instastoryen: nthorsen

Hesten Sol er i de beste hender med jentene i stallen, Pippi hos snille venninne Simone og mellomstemannen Pelle har flyttet inn til Mia.

Sånn pakker jeg. Alt er sortert hver for seg. BH/truser, sokker, strandtunikaer, underdeler, overdeler, badetøy og så klart hodeplagg. 

Vi klarte selvsagt ikke å dy oss, vi måtte bort å hilse på han Kristoffer Joner.

Etappe 2, Oslo – Istanbul, Turkish Airline. Vi opplevde en service vi aldri kommer til å glemme.

Gjett hva jeg måtte stjele med meg i veska? Kremt, har på forhånd hørt at alle gjør det.

Har dere sett noe så nusselig?! Salt- og pepperbøsser på 2 cm.

Det er på ingen måte kjedelig på Istanbul flyplass.

#ferie #barn #mexico #turkishairlines #fly #matgilde

God kveld, kjære dere.

Tenk, nå er det kun to dager igjen til vi setter oss på flyet til Mexico. Bjørn Erik har vært ferdigpakka en evighet allerede, mens vi jentene henger litt etter. Minsten er tross alt aldri hjemme, så nå tenker jeg at jeg må få begynt for henne.

Jeg må forresten få nevne at jeg ble litt overraska i går da jeg spurte om Bjørn Erik kunne være så snill å printe ut og laminere oversikten over passe-listen for hesten vår Sol. Han sa selvsagt “ja”, men la samtidig til at det manglet noen dager på den, siden han hadde glemt å fortelle meg at vi faktisk skal være borte lengre enn de 14 dagene som først planlagt. 18 dager er ferien vår på, så sa var det jammen meg godt jeg fikk det med meg sånn i ´nte time. Det betyr egentlig ingenting for selve pakkingen, men greit å ha på plass omsorgen for alle dyra vi etterlater her hjemme.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Tusen, tusen takk for alt som har kommet vår vei av ting til hundene og kattene vi skal besøke underveis på ferien vår. Jeg er helt ydmyk over alt det dere snille lesere har funnet frem til dette formålet. Nå er det helt fullt, vi har ikke plass til mer annet enn det jeg allerede har takket ja til som blir levert i løpet av i kveld og morgendagen, så fra nå av må jeg dessverre takke “nei” til å ta i mot mer. Noen ville også sette i gang en kronerulling, men det har jeg også måttet avslå. Det er strenge regler for å ta med seg store pengebeløp inn i landet, og som jeg også nevnte, sjansen for at de kommer i feil hender er også til stedet. Jeg er derimot overbevist om at gavene vi kommer med blir tatt i mot med åpne armer, så dette bli bra, jeg gleder meg noe enormt til å være “julenisse” 🐾

Pippi synes helt klart det er merkelig at med alle disse fremmede luktene vi har fått i hus de siste dagene.

For dere som lurer, ehhh ja, her hjemme er det fortsatt litt Valentines vibber igjen.

#mexico #holbox #hundreservat #hund #katt #refugioholbox

God kveld kjære dere, og en riktig god helg!

Uken vi har lagt bak oss nå, har vært sykt merkelig. I løpet av de første dagen forsvant som sagt Bjørn Erik offshore og Mille til Ådneram på leirskole, og jeg gledet meg så til de grader å få huset (les fjernkontrollen til TV´n) helt for meg sjøl. Vel, helt til det hadde gått to dager over den planlagte hjemturen til Bjørn Erik, da var det ikke like morsomt å ha bodd på sofaen og sett alt av Nina sin “trash” TV. På grunn av alt for dårlig vær ut i havet ble et døgn til fire, og det var jo ikke like koselig. For vi skulle egentlig hatt mange dater i sammen denne barnefrie uken. Gått på kino og ut for å spise, men sånn ble det altså ikke. Jaja, det er godt jeg elsker timene foran tittekassa.

Om litt kommer Mille hjem fra leirskolen og Bjørn Erik har også hatt hellet med seg og fått haik med helikopteret. Så i det Mille kommer inn dørene her, pakker om bagen sin og drar videre til Hege for helgen, kommer altså Bjørn Erik også hjem. Da tenker jeg det blir filmdate på oss, med Pepsi-Max og chips, jammi ❤️

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I dag fikk jeg forresten kjøpt inn 50 små vaser som skal brukes i konfirmasjonen til Mille. Jeg betalte under 10,- pr. stk., og det mener jeg er et røverkjøp. De skal pyntes med rosa og hvite blomster, kanskje roser og prestekrager i tillegg til masse grønt.

Det er fortsatt seks dager til vi drar til Mexico, så hyl ut hvis du har noe brukt etter hunden eller katten din. Gleder meg noe sinnsykt til å få gitt bort alt som er samlet inn.

Her i huset feires alt som feires kan. I kveld blir det derfor “valentines” kos.

Nå har jeg snart hun her i armene mine igjen, vel i alle fall for noen få minutter. En kjekke helg med Hege står nemlig for tur.

#konfirmasjon #småvaser #leirskole #valentines

Wow, der forsvant lille snuppeline ut dørene her, blid som ei lerke. Leirskole på Ådneram står for tur, og hun har gledet seg noe enormt. Vi som foreldre trodde først en av oss skulle få være med, men skolen har nok ressurser, det er mange voksne med, så denne gangen måtte vi bli hjemme. Litt uvant, men når Mille først ble vant til tanken, la hun all usikkerhet bak seg og så frem til dagene oppe på fjellet.

Det som er ekstra morsomt denne gangen, er at NOF (Norsk Ortopedisk Fottøy) har skreddersydd skisko til henne. Nye langrennsski er kjøpt inn, og tenk, nå skal jentungen vår ha ski på beina igjen etter 11 års pause. Det har vært helt umulig for henne å stå på ski uten ekstra støtte i skoene, men nå er hun heltent på å få prøve seg igjen. Det blir selvsagt ikke enkelt, men viljestyrken kan ingen ta i fra henne. Kjenner jeg henne rett, så fikser hun det her også til slutt.

Det har som sagt dukket opp mange tanker rundt denne turen underveis. Vi har nok snakket om det hver bidigste dag i en måned nå. Mille er vant til å dra avgårde uten Bjørn Erik og meg, hun gjør det når hun reiser til Fossanmoen med hesten sin Sol, men som sagt da har hun et tett program med den firbeinte bestevennen sin. Det er ingen hemmelighet at det er annerledes for henne å omgås jentegjengene i klassen og ikke minst guttene 24/7, men hun har gudskjelov funnet seg godt til rette i en fin liten flokk. Jeg krysser i alle fall fingrene for at dette blir en god opplevelse for henne og at hun oppfører seg fint og er med på å skape gode minner for seg selv og alle de andre.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Etter tre lange klemmer og verdens bredeste smil løp hun avgårde, og selvsagt måtte jeg minne henne på at hun måtte være snill og grei med ordene:”Hvis du er i tvil om det du gjør noe er rett eller galt, så still deg spørsmålene: Hva ville mamma ha sagt? Hva ville mamma ha gjort?”. Dere kan tro hun lo godt da, men jeg håper nå allikevel at hun lagrer dette på minnet og tar det frem hvis hun blir usikker. God tur, min skatt ❤️  

Alt er pakket og klart, og ja, det meste er selvsagt merka med små “Mille” lapper.

Mille skal selvsagt ikke være med på noe langtur på langrennski. Alt er lagt til rette for at hun skal få en god opplevelse med å ha ski på beina igjen.

Så klar, god tur!

Det er 9 år siden siden sist hun stod på ski på Ådneram, så dere kan tro dette blir spennende.

#leirskole #ådneram #langrennski #utpåtur #barn

For en deilig helg det her har vært, dere. Vi har vært høyt og lavt, samtidig som vi alle har ligget vannrette i sofaen med hver vår snopeskål og sett min favorittsjanger av film, nemlig krigsfilmer. Jeg har sikkert nevnt det før, men jeg forsøker altså å få med meg alt av dokumentarer og filmer som omhandler 2. verdenskrig. I går stod endelig filmen “Midway” for tur, og jeg mener dette er en av de bedre krigsfilmene jeg har sett på lenge. Den er stjernespekket av kjente helt fantastiske skuespiller, og man blir regelrett sugd inn i de dramatiske og eksplosive handlingene rundt den underbemannete amerikanske flåten og de målretta japanerne. Det var spenning fra begynnelse til slutt, så den bør dere så absolutt se.

Helgen begynte forresten med fint besøk fra Turbojugend (TJ) Stord. De er nemlig like stor fan som oss av “The Dogs” med karismatiske vokalist Kristopher Schau som frontfigur. Er man TJ, så hører det med at man åpner opp hjemmet sitt for andre medlemmer når de entrer byen din. Bjørn Erik og jeg har flere ganger høstet nye fine vennskap gjennom slike møter, så nå var det på tide å gjengjelde det. Jeg synes det er så kjekt å møtes på denne måten, og ekstra stas å gå som samla tropp på konsert.  

The Good The Bad and The Zugly

The Dogs

Selvsagt fikk Pippi sin vanlige kvelds-/natt tur når vi kom hjem etter endt konsert og selvsagt fikk kameraet også kjørt seg litt.

Før Bjørn Erik og jeg stod opp på lørdag, hadde Mille kommet seg i stallen på egenhånd ved å ta buss. Hun er egentlig ikke så glad i det, fæler litt når hun må vente i byen på overgangsbussen, men også denne gang gikk det knirkefritt. Vi foreldre var derimot på plass til det var hennes tur til å ri dressurprogrammet LC. Det er altså så kjekt å se den fine duoen her i aksjon. 

Søndag og morsdag, restemiddag og restesnop fra lørdag. Vinden og regnet herjer vilt utenfor, mens vi fyrer i peisen og nyter nok en lat dag med våre tre- og firbeinte. Mille derimot er i stallen, og jeg tenker det blir en typisk 8-timers økt for henne der…som vanlig. Akkurat som hun liker det.

#thedogs #turbojugend #touscene #morsdag #hest #dressurlc #tjstord

Hei igjen!

Jeg har hverken lommebok stor nok eller er noe særlig ivrig til å følge med på hva som er “inn”. Jeg aner sjeldent hva som er siste mote innen klær og interiør, for meg har komfort rett og slett blitt det viktigste.

Jeg har derimot fått med meg en ny trend, og siden jeg elsker den, tar jeg til meg alt av gode råd på min vei. I år skal nemlig hjemmene våre bugne av grønne planter. Ut med plasten og inn med det ekte. Det er et hav av lettstelte grønne, tropiske planter å få tak, og jeg synes det er en fryd å lage små grupper av dem overalt.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg kan med hånden på hjertet innrømme at jeg på ingen måte har grønne fingre. Jeg har null peiling på vanning og lysbehov, men har bestemt meg for å prøve meg frem. Det er som sagt et hav av flinke folk der ute som har staket veien for oss, og jeg suger det til meg, synes det skikkelig interresant.

Jeg har derimot et problem, jeg klarer ikke å blande forskjellige potter i sammen. Klarer ikke å sette forskjellige farger og materialer i sammen. Jeg synes det ser skikkelig fint ut hos andre, meg for meg skaper det bare kaos i hodet mitt. Derfor har jeg det siste året bygd meg opp en liten (kremt 12 stykker) samling av noen runde fine hvite potter og syv i fletta kurv. I tillegg så har jeg samla sammen noen gamle store hvite. Fått de gratis eller kjøpt de brukt på nettet, men som sagt alle de er også helt like for uten om størrelsen.

Jeg vet ikke helt om jeg skal tro på det som blir sagt om at det faktisk er godt for plantene å stå i grupper. De finner visstnok styrke i hverandre, løfter hverandre opp, når du setter pottene i klynger. Jeg synes derimot det høres så koselige ut, og ja, det ser da ekstra fint ut også, så da velger jeg å gjøre det 🌿

Husker dere at Bjørn Erik vant dette bilde i kunstforeningen sin, like før jul? Jeg ble så glad, for jeg digger denne kunstneren. Den sorte rammen likte jeg derimot ikke. Han snille mannen min tok derfor en rask telefon til Galleri Koll, og de byttet den til hvit for oss på nullkommaniks, uten ekstra kostnad.

På denne skapet stod det tidligere en vase med kunstige grønne blader i. Nå har jeg erstattet den med tre runde potter med noen lettstelte planter. 

Det begynner å bli fullt på gulvet med potter i kroken her, men denne kurvampelen i samme merke som de andre ble det plass til.

#grønneplanter #tropiskeplanter #potteplanter #interiør #hjem

Da er jeg tilbake for fullt, dere. Takket være min kloke og vise mann, en som kan kjøpsloven inn og ut, fikk jeg tilbake min gode gamle bestevenn, Macén min, ferdig reparert. Jeg fikk dessverre ikke til å gå over til splitter ny PC, bilderedigeringen fungerte ikke, det gikk for tregt og ble for unøyaktig, men nå er alt bra igjen.

I dag skal jeg be dere kjære lesere om hjelp. Først og fremst fra dere som bor i nærheten av Stavanger. For om 16 dager reiser vi til Mexico, nærmere bestemt til øya Holbox, et naturreservat. Det skal bli helt nydelig å rømme fra alt kjas og mas, særlig til dette paradiset her, hvor man kun ferdes rundt på sykler eller i elektriske golfbiler. Øya er først og fremst kjent for et yrende flamingo og pelikan liv (de er dessverre ikke der på denne tiden av året), sin slabbedask og hippiestil og ikke minst de nydelige strendene.

I disse dager planlegger vi en del utflukter, og en av de største attraksjonene på øya er faktisk å besøke og være til hjelp for en rekke hunder og katter som en hel del frivillige tar hånd om, les gjerne kommentarene folk har lagt igjen på TripAdvisor her. Man blir altså oppfordret til å ta kontakt med dette fantastiske stedet, og gå en strandtur med hundene de har der.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Selvsagt vil vår trio gå tur med disse hundene, men i tillegg har vi også planlagt å ta med oss en koffert nedover med gaver. Vi tenkte først og fremt på brukte ting til katter og hunder, gjerne noe som ikke er så alt for tungt. Samle inn fra kjente og kjære, og overraske disse fantastiske skapningene.

Så kjære lesere, har du et eller annet din hund eller katt ikke trenger? Noe du kan avse som kan komme til nytte for disse nydelige dyra som har fått en ny sjanse? Da kan du ta kontakt med meg her på bloggen, på Facebook eller nå meg på mobil 95995695 🐾

Jeg har tatt meg den frihetene å låne en del av bildene som har blitt lagt ut på TripAdvisor i det siste.

Her er listen over hva de trenger.

Jeg har selv to fullstappa skuffer som bugner av ting og tang til vår hund og katt. Har allerede funnet en rekke greier vi ikke har brukt på evigheter, og som derfor blir med oss på turen.

Du trenger vel ikke tre lekegriser, Pippi?

Lik og del gjerne, la oss i sammen gjøre noe for disse flotte dyra 🐾

#mexico #holbox #hundreservat #hund #katt #refugioholbox

God kveld, kjære dere.

Gjett hvor jeg er? Joda, i mitt kjære Oslo. Kristin og Dennis ble begge nominert til Vixen Awards, årets største influencer prisutdeling, med både stor før og etter fest, og da dere, iler barnevaktekspressen til for å hjelpe. Akkurat nå er det like før live sendingen starter, og jeg krysser fingre og tær for vår kjære Kristin i kveld.

Som jeg har nevnt tidligere har vi fullstendig kjøpestopp nå. Vi er i gang med de siste forberedelsene til Mexico turen, bare tre uker igjen nå, så det hadde vært lurt å spare absolutt alt vi kan. Det er bare så synd at det veldig ofte finnes sko der ute som formelig roper på meg. Jeg kjøper de derimot ikke der og da, men takket være de forbaskede “cookies” blir jeg selvsagt minnet på dem døgnet rundt føler jeg. Så i dette tilfellet, gikk jeg på en smell…igjen. For hvem elsker vel ikke leopard joggis?

Nei, nå begynner sendingen. All lykke til Kristin! Hennes sterke ord og engasjement er viktig ❤

#leopardprint #joggesko