Vår lille Mille er stor Kaizers fan. I fjor i 2. klasse lærte de nemlig noen av sangene. I går var det stor oppstandelse i DNB Arena her i Stavanger, det var nemlig duket for konsert med heltene for mange skoleelever. Billettene ble kjøpt inn for kun hundre kroner og Kaizers tar ikke ei krone. De går til Unicef og skolebygging i Rwanda. Er det ikke fantastisk?! Husker jeg så en dokumentar angående dette i fjor hvor gutta selv stilte opp på et skolebyggeprosjekt, og jeg kan ikke annet enn å bøye meg i støvet for gjengen.
Superklar!
Gutta tok seg tid til å fortelle om prosjektet under konserten. De takket alle oppmøtte og ga de æren for at nye skoler i så fattige land blir til takket være disse konsertene. Mille er jo ikke så fryktelig glad i for høye lyder, så det nytter ikke å gå på slike arrangementer uten hørselsverna, men en stakket stund der glemte hun seg ut og sang av full hals.
Vi vil få takke Kaizers! Det står stor respekt av dette og dere avslutter karrieren med stil!
I dag har jeg altså blitt bedt om å passe mine egne saker! Faktisk av 20 år gamle rosablogger Rannveig Heitmann, som debuterte på TV3 i Charterfeber i går. Jeg ler så jeg griner! “Gå og lag middag til familien din!” Ikke plag søte lille meg, leser jo jeg mellom linjene. Seriøst?! Der stikker du hodet fram og nekter folk i gata å ha en mening etterpå? Morsomt, dette elsker jeg. Når du sitter og furter gjennom en hel episode og forsurer hele miljøet rundt deg, så kan du altså ikke i ettertid ha såpass selvinnsikt og se at du kanskje var litt “too much”? Ærlig talt!
Jeg burde jo egentlig styrt unna Charterfeber, men det er jo så hysterisk morsomt. De fleste som er med har jo pakka sekken full av selvironi og tar seg ikke selv så høytidelig.
Nå som frøken Heitmann har kasta bensin på bålet til fru Thorsen, må jeg jo bare følge med videre, så heng dere på neste kapittel catfight!
Æsj, nå spøker det for all moroa denne uka. Har hangla siden helgen, og nå har jeg måttet forflytte meg fra senga til sofaen for å ikke vekke opp hele huset. Teller timer og minutter til legen åpner, for denne halsen må da være innvandert av små kaktuser?!
Over til noe helt annet og mye mer spennende! Jeg var vel den eneste i kretsen (nei, fru Neumann var vel også enig) som sleit meg gjennom bøkene “Fifty Shades of Grey”. Ble så fortvila da jeg ikke var helt på nett med vennegjengen og fant disse bøkene interessante. Hele 70 millioner eksemplarer ble solgt, og det er for meg helt uforståelig. Bok nr. 1 var helt ok. Lett husmorporno, og hvem liker vel ikke det? Så tok kjedsommeligheten over. Herrejemeni, jeg holdt på å tilte! “Min indre gudinne ditt” og “Min indre gudinne datt”…det tok kaka! Selvfølgelig er det lov å bli tatt med storm av å lese om prinsen som røver den noe kjedelige jomfruelige gråe musa, men utover det ble det for ensformig og platt for meg.
Nå derimot er jeg jo helt nødt til å se filmen! Pokker og! For hvem kan vel motstå deiligste Charlie Hunnam?
Halleluja, for en mann! Reint snop fra topp til tå. Fikk øya skikkelig opp for karen under bikerserien “Sons of Anarchy”. Ble helt satt ut. Her har filmskaperne virkelig funnet mannen med stor M til rollen som Mr. Grey. Så da får hu mor bite i det sure eplet og karre seg på kino, for dette kan hu ikke gå glipp av.
Da var uka godt i gang, og her hjemme ruller karusellen videre. Vil gjerne fortelle dere om noe som hendte her forleden.
Vår lille prinsesse Mille fikk en hyggelig overraskelse. Det var så deilig å se smilet hennes når hun skjønte at noen hun nesten ikke kjente var ekstra snille mot henne. Jeg fikk nemlig beskjed om at det lå en pakke til henne i byen. Gjett hva det var?
Tine Steen, i gruppa Lady Luck, hadde signert den nye CDén deres og lagt med en t-skjorte som jeg kunne hente og gi til henne. Dere kan tro dette ble godt mottatt! Mille var nemlig på konsert med Tine Steen og Kjell Undheim i Byparken i sommer og ble helt frelst av musikken og så stolt over at jeg faktisk visste hvem de var.
Det var altså under Gladmaten her i Stavanger at Lady Luck ga oss heldige frammøtte en intim konsert. Byen viste seg fra sin beste side og vi nøyt den koselig atmosfæren. Før konserten tok jeg en liten prat med duoen og etterpå fortalte jeg Mille at disse to var veldig kjente flinke artister. Da ble hun helt overveldet, akkurat sånn som Mille kan bli, og hun klarte i etterkant å snike til seg en liten snikksnakk med Kjell. Hun lurte nemlig på, siden jeg sa de var så flinke, om de kunne synge noe av One Direction. Jada, det var helt naturlig for henne å tro det. Kjell trakk nok litt på smilebåndet. Så får tiden vise hva han får til.
Tine var i alle fall så snill mot Mille og gi henne denne, og hun ble altså så glad. Hun følte seg så spesiell og jeg er dypt takknemlig. Jeg kan love dere at her hjemme sitter de største fansa deres fra nå av, og vi kan snart alle sangene utenat. Sees snart på konsert igjen!
Som innflyttere til Stavanger har ikke ungene besteforeldre her i nærheten. De har et sett i Oslo og et sett på Sørlandet. Selv om de er langt borte er de allikevel alltid til stede. Det er supert med moderne tider der de eldre tør å prøve nye ting. De er alle på Facebook og er hyppige brukere av Skype. Mille på 7 og Pelle på 16, tok flyet alene til Rygge i sommer før å besøke min mamma på hytta i Fredrikstad. Når de kom hjem hadde de med seg nydelige Marius-tunikaer til både Mille og meg, for en lykke!
Jeg er altså så glad for alt min mamma lager til oss. Den dama er en magiker med strikkepinnene. Selv kan jeg absolutt ingenting, så gjennom årene har hun supplert alle ungene med de flotteste kreasjoner. Hun har fulgt med på moten og hva ungene liker, og nå er altså det herlige gode gamle Marius-mønsteret tilbake igjen.
Heia, vil bare stikke raskt innom bloggen og ønske dere en riktig god mandags morning!
Denne uken blir spinnvill, proppfull agenda, men sånn er det alltid ved skolestart. Da skal minstejenta vår innom alt av leger og pedagoger, for med den farten hun vokser må det meste justeres. I tillegg er det konfirmasjon på østlandet, så uka avsluttes med koselig familebesøk i Oslo.
Dere kan tro lille Pippi ble fornærma når hun måtte posere i den nyinnkjøpte Harley Davidson lua vi kjøpte i statene i sommer. På 99% av bildene henger hun med hodet eller ruller seg i gresset for å få den av. Når du har en bamse av en mann som selv kjører Harley så er det jo hysterisk morsomt å ha en minihund på 1,4kg. Det må forresten nevnes at vi aldri kler opp bikkja vår. Kun hvis det er bitende kaldt. Hun kan ikke fordra det og nekter faktisk å røre på seg, så det er egentlig ingen vits. Har aldri helt forstått den greia der heller, paljettkjoler og dill, nei takk!
Brynerocken 2013 ble avviklet i helgen og heldige meg hadde bestis Tonje booket inn på hotell der. Det var bare å henge seg på. Vi stasjet oss opp på hotellrommet og begynte kvelden med en fortreffelig middag. Tror aldri jeg har smakt makan til bedre biff med portvinssaus. Men hallaisen, gjett hva som hendte i det vi gikk inn på restauranten? En søt liten rockerompe smatt inn foran oss i det vi skulle sette oss til bords. Selveste “Spike” fra The Quireboys satte seg ned ved siden av oss. “Hello girls”. Dere kan jo gjette hva fru Thorsen på stotrende megadårlig engelsk klarte å svare! “Hi, we are only here for you tonight”. Ærre mulig?! Tonje ble sprutrød og forsøkte å kvele en latter, mens hun hvisket: “Det hørtes noe desperat ut, litt groopie ut kanskje?” Åhhh nei, så flaut! Jeg drakk ikke denne kvelden, så jeg kunne ikke akkurat skylde på kong alkohol heller. En snodig start på kvelden, men han var i alle fall høflig når han gikk: “See you later, girls”. Jada, jada, smil tilbake.
Utrolig at lille Bryne får til å arrangere dette her, en stort takk skal dere ha. Håper virkelig dere drar inn nok cash sånn at dette kan gjentas hvert år. Fikk den deilige gamle skolefølelsen når jeg gikk inn i lokalene der, for dette var ingen mørk bule med ølstank. Dette var mer et fritidsklubblokale, og det funket som bare f… Jeg kom egeltig kun for å få med meg The Quireboys, men ble positivt overraska av noen av de andre. Er ikke spesielt fan av de alt for harde banda, men var nå innom både Six Eyes Lost og Diamondog.
Endelig kom gutta våre! The Quireboys er store for meg. Det er musikk man ikke kan stå stille til. Tonje og jeg svaiet med og sang av full hals…som vanlig.
Er vi ikke flinke?
The Quireboys svikter aldri! Jeg var storfornøyd etterpå, så når klokka viste seg å være to, var det på tide å sette seg i bilen og komme seg hjem.
Takk for denne gang Bryne, og takk for en rocka kveld bestis, Tonje!
