Mille er hjemme i dag også, men hun er feberfri, jippi! Hun og Bjørn Erik er akkurat ferdig med 5 brett american cookies. Det er Nille Stormoens spektakulære oppskrift som igjen er på ønskelista til alle.
Samtidig har jeg så vidt begynt å tenke på morgendagen. Litt småstressa nå, merker jeg. Siden snuppeline har vært syk, og Bjørn Erik reiser offshore i morgen, har den planlagte Oslo-turen hengt i en tynn tråd. Nå derimot, ser det ut som om det blir noe av allikevel. Skal bli en stor ære å få delta på Kristin´s StyleConnection Lauch Party. Gurimalla som jeg gleder meg! Må bare få pimpa opp hårfargen litt og kanskje se gjennom kleskapet snart…begynner å haste!
Vi har allerede rukket å bli småkvalme hele gjengen, for dette er helt klart noe man fort kan bli avhengig av. Selv om man på forhånd velger å kun skulle ta en, så klarte jeg å gofle i meg tre på relativ kort tid. Men på slike dager er det lov å leve litt ekstra.
Av og til skulle jeg ønske jeg traff deg når jeg var 16 år, slik at jeg kun hadde hatt øynene for deg hele livet, men det hadde jo vært reine barnerovet. For ja, jeg er myyyyyye eldre enn deg, selv om du begynner å bli grå i håret/skjegget du også. Men det kler deg. Staute, trygge og gode mannen min, du med det store hjerte. I feel pure love for you ♥
Gratulerer med dagen, gutten min! I dag skal jeg bære deg på gullstol og oppfylle alle dine ønsker ♥
Da har han far og jeg byttet på sykepleierollen i sofaen. På tide å komme seg ut og lufte “vetet” og ikke minst få forbrent noen kalorier. Runden rundt øya her er bare helt fantastisk for tiden. Tar drøye timen, akkurat passe langt. Skal ikke mere til for å få den dama her til svette godt.
Pippi henger utrolig godt med. Henger litt etter på visse plasser, men har funnet ut at det er der veien er uten fortau, hvor jeg tidligere har trent skikkelig på at hun skal gå rett ved meg. For her i gården brukes det ikke bånd, kremt…har det ikke med en gang.
Går alltid med musikk på øra på disse turene. Bruker iPhonen og det er virkelig ikke dumt. Frem med kameraet på den på et blunk når verdens vakreste hvitveiseng plutselig åpenbarer seg. Pippi plasseres i midten og jeg knipser i vei. Det er nesten så hun drukner i alle bladene, thihiiii.
Mille har igjen pådratt seg en eller annen form for betennelse i kroppen, så nå kjøres det på med antibiotika. Det er ikke snakk om å la “kroppen fikse seg selv” over tid, for det har vi forsøkt utallige ganger før uten hell. Da havner hun til slutt på sykeshuset, og det har vi ikke tid til. Kan jo ikke ligge syk på selveste 17 mai!
Nå kjøpeslås det og deales over en lav sko, for jentungen vil selvsagt hverken spise eller drikke. Alt av triks taes i bruk. Vet hun helst ikke skal ha fløteis, men alt monner. Godt jeg fant en pose med kanelboller i fryseren fra mommo i Oslo. Tror de er eldgamle, men de gikk nå ned.
Bjørn Erik og jeg skifter på å være sykepleiere. Vi har begge vært i møter i dag, så vi flyr til og fra. Nå krysser vi fingrene for at medisinen virker fort. I mellomtiden snurrer vi film. Mille så en Grease teaterforestilling på skolen i forrige uke, så nå er det det som er tingen. Ikke rart forresten at jeg har falt for Bjørn Erik, for gurimalla så lik han er kjekken Danny ♥
Nå skal vi snart lage pannekakerøre. Regner med at vi klarer å lokke i henne en matbit da også.
Håper dere alle har hatt en fin dag så langt, skrives seinere.
Ja, da er det bare å brette opp armene og ta fatt på en ny travel uke. Det er mye som skal på plass før Bjørn Erik vender nesa si 3 uker offshore igjen. Med 17 mai like om hjørnet er “to do” lista lang. Samtidig skal heldige jeg en svipptur til Oslo fra torsdag til fredag, så det er nok å henge fingrene i.
Nylig spurte Heidi på hvordan det stod til med bikinilinjen min nå før sommeren. Kremt, kremt…der traff hun spikern på hodet over ting som er langt innenfor min intimgrense. Jeg er vel omtrent den eneste i venninneflokken som aldri har oppsøkt en skjønnhetssalong for å vokse meg, rett og slett fordi jeg synes det er dødsflaut. Det å ha fremmede mennesker så nærme intimområde, er bare helt uaktuelt, det er bare ikke min greie. Derfor ble jeg nokså satt ut når spørsmålet dukket opp.
Jeg har som sagt veldig sensitiv hud, også “der nede”. Ved voksing, hårfjerningskremer eller selvbarbering blir huden fort nuppete og irritert. I verste fall får jeg betente hårsekker, hår som kommer dobbelt og som må nappes ut med pinsett. Så forbaska irriterende og ikke minst tidskrevende. Det er ikke alltid jeg får ut det betente håret heller, og da kapsler det seg inn og blir blått og hovent.
Candela Alexandrite Laser, kan være svaret på alle disse ondene mine. Maskinens laservarme ødelegger hårfollikkelen, og håret er altså historie. Den gir resultater som varer, du blir kvitt uønsket hårvekst for godt. Selvfølgelig måtte jeg teste dette ut.
Grugleda meg litt, var redd det skulla ta langt tid og gjøre vondt, men det var “waste of time”. Størrelsen på område som ble behandlet hver gang var ganske stort, ikke sånn som før når man tok ett og ett hår, så jeg var ferdig før jeg egentlig trodde vi hadde begynt. Ved hvert “skudd” ble en kald dusj vann spruta på samme område. Jeg kjente et bittelite stikk akkurat i et brøkdels sekund, men det var absolutt ikke noe å grue seg til. Ble så overraska at jeg ba henne om å ta mere neste gang, for dette var bare moro. Sjenetheten er også borte. Vi lo oss i gjennom hele seansen, sikkert fordi jeg rett og slett er så barnslig når det kommer til det her.
Det var utrolig morsomt å se hårene sprette ut. Dagen etter var det også noen hår som jeg bare kunne børste vekk. Det er litt tørt og fortsatt noen røde prikker der, men ikke glem at jeg var ganske nuppetet fra før av også. Har lovet å ikke pirke og styre på selv. Skal tilbake om seks uker å gjøre det samme en gang til. Tror jammen jeg skal være enda tøffere å ta et enda større område da.
Tror egentelig jeg har syntes dette har vært ubehagelig rett og slett fordi det er så mye styr med disse nuppene. Hvem vil vel ha det eller dele det med andre? Gleder meg til å vise dere sluttresultatet senere i sommer. Da satser jeg på at problemet “der nede” er løst.
Ja, da var det dagen derpå, og det merkes på hele kroppen!
Sist jeg så på klokka før vi la oss i natt stod den på 04:22, så jeg må si meg rimelig fornøyd med utnyttelsen av dagen. I nesten 10 timer har vi altså holdt på å feire årets store begivenhet, så det er nok ikke bare jeg som tar det litt roligere i dag.
Det er helt utrolig flott at Melodi Grand Prix har blusset sånn opp i popularitet igjen, jeg digger det. Jeg har alltid vært ihuga fan, men nå er jeg tydeligvis ikke aleine lenger. Vi var hele 29 stykker samlet til fest i går. Ikledd gull og glitter, poppet vi sjampisflasker i fleng. Alle hadde dessuten med seg hver sin matrett, så jeg tror faktisk jeg spiste på et eller annet fra jeg kom til jeg gikk.
Fine Anders hadde med seg sin obligatoriske “Tallet i glasset” leken sin, slushmaskinen var på plass, Ranveig hadde på seg glitterjakka si og Silvia hadde løsvipper med roser på. Alt som før, alt i skjønneste orden.
Vi kjørte egen poengtavle med kategoriene; Låt, Show, PB (pulbar…kremt, sorry mamma for språket), Antrekk, Glam faktor, og Innlevelse. Sluttresultatet ble ikke helt det samme som folkets. Av en eller annen merkelig grunn kom Polen på første plass, Østerrike på andre og Russland på tredje. Tja, mon tro hvorfor Polen scoret så høyt? Kan det være pga kategoriene Show, PB, Antrekk og Innlevelse? Stemningen stod i taket når jentene inntok scenen. Det tok helt av. Til og med Bjørn Erik, titta innom fra verandaen da og trakk på smilebåndet. Lurer på hvordan de kom fram til den koreografien?!
At Østerrike vant, kom vel ikke akkurat som en bombe. Galskapen lenge leve! Gurimalla så inni hampen morsomt. Det er ikke rart folk lar seg rive med. Tror neppe låten kommer til å bli en slager, men hva gjør vel det. Dette er øyeblikket hele verden kommer til å huske for evig og alltid. Særlig dramaet under poengfordelingen; “OMG, Peace and love, Thank you, Bless you all, I love you, osv”. Jeg var faktisk litt redd for at Conchita skulle få hjerteattakk der et øyeblikk.
Det ble i alle fall en morsom fest og jeg fikk til og med klint litt og danset med husbonden, og det er ikke hverdagskost!
Hjelpedumeg, når jeg ser gjennom alle de 260 bildene fra i går, skulle en tro hangoveren burde ha gjort seg mer merkbar i dag, men neida. Det går faktisk bra, formen er stigende.
Jeg må forrestenfå takke Simone og Brede som igjen har klart det. Klart å skape tidenes fest. Dere er gull´goe!
På vei inn i dusjen for å gjøre meg klar til årets vakreste eventyr, nemlig Melodi Grand Prix! Er storfan, og dagen skal feires med brask og bram. Det er bare å finne frem løsvippene og krølltanga, for nå skal hu mor pimpes opp.
I år som i fjor skal kvelden feires hos venninnen min Simone. Der samles alle entusiastene i flotte omgivelser. Alle skal ta med seg en asiatisk rett og jeg har akkurat fått bilder av slushmaskinen, med noe lekkert og fargerikt oppi. Får vel snike noen dråper med Barcardi Razz opp i den, tenker jeg.
Ikke helt sikker på hva jeg skal ha på meg ennå, men siden vi skal møtes kl. 18, er det vel bare å sette i gang å prøve seg fram. Slik så jeg ut i fjor….
Da får jeg løpe! Blir nok stille fra meg her resten av dagen, men vi skrives selvfølgelig i morgen!
Ha en riktig god Grand Prix dere, klem
PS: Som dere sikkert har lagt merke til så har jeg ikke nevnt noe om det norske bidraget…det er en grunn til det 🙁
Vi har akkurat kommet hjem fra Randaberg. Der var det vårmarked i dag, og vi hadde gledet oss masse på forhånd. Vel, det tok ikke lange tiden før hele idyllen ble snudd opp ned. For på slike marked tiltrekkes det selgere av alle slag, og noe av det verste vår lille snuppeline vet er ballonger og kinaputter. Annen hver lille guttunge gikk rundt med “knallerter” og i tillegg bar de på de forferdelige gasstutene. Da det også dukket opp en utkledd klovn som lagde ballongfigurer, ja da var skaden komplett.
Det er mange med Sotos syndrom som lider av en del fobier. Mille er en av dem. Ukontrollerte smell og høye lyder er hun livredd for. Hun klarer ikke å slappe av å kose seg med slikt rundt seg. Vi holdt vel ut en drøy time. Da hadde Mille klart å spise en pølse og drukket en milkshake med fingerene langt inn i øregangene. Da en gjeng gutter stadig også sprakk den ene stinkbomba etter den andre rundt oss, ja da var det bare å vende nesa hjem. Dette markedet ble ikke så vellyket for oss i dag dessverre.
Desto bedre var det å få telefon fra Mille´s bestevenninne Maren. Nå er de i full lek på rommet etter en runde på trampolinen, så dagen blir ikke så ille allikevel.
Det er rart hvor fort store forventninger til noe kan falle i grus på 1-2-3. Jeg hadde pynta Mille i nye Me&i klær fra topp til tå og trodde hun skulle skinne om kapp med sola rundt omkring på markedsplassen, men der tok jeg grundig feil.
Hun er gudskjelov lett å lede. Så nå er smilet og latteren tilbake. Ikke noe mer marked på denne gjengen.
Skal dere noe kjekt i dag da, det skal Bjørn Erik og jeg! Er snart på vei inn i dusjen, for snart er det på tide for glamour, glitter og champis! Melodi Grand Prix, lenge leve!
I går ble vi en god gjeng kvinns på Matværket på Kvadrat. En skulle ikke tro at 7 jenter hadde muligheten til å møtes sånn midt i uka, men akkurat i går var vi heldige.
For kun 49,- før klokka 12, kunne vi altså velge mellom flere ulike småretter og attpåtil få kaffe i tillegg. Nesten gratis det jo, thihiii. Absolutt verdt et besøk hvis du er i nærheten. Det nye konseptet falt virkelig i smak. Hele lokalet har fått en mye freshere look. I tillegg tilbyr de en rekke delikate fristelser, enten til å ta med hjem eller som flotte gaver.
Åhhh, så deilig det skal bli med fornøyde unger som slipper å jages opp om morran. Selv så har vi nedtelling til årets stooooooooore begivenhet, nemlig Melodi Grand Prix. Gleder meg til høy glamour faktor og kaoset rundt egen poengtavla som kommer til å diskuteres til høylydt jubel.
Ellers fikk jo både Bjørn Erik og jeg den populære badeutfordringen i går, med en eventuelt straff om å ikke få lov å poste noe ut på Facebook på over en uke. Det måtte jo selvfølgelig ikke skje, så da tok vi utfordringen på strak arm, dog med vår egen lille Thorsen-vri.
Det hører til historien at vår mellomste sønn Pelle egentlig skulle få den æren av å filme oss, men dette synes han var så teit at vi var nødt til å orden det selv, jaja…
Som ihuga Vålerenga fan utfordret Bjørn Erik “fienden”, motstandere i fotball og ishockey, mens jeg to gode venninner som jeg vet kommer til å ta dette med knusende ro og en dæsj humor. Så nå venter vi på fortsettelsen i spenning. Blir det 200 kroner i straff til “Vi er Vålerenga”, eller popper det opp nye sprell i det våte element?
