I dag går tankene mine til en helt…

Kjære dere.

Det er 8. mai, og tankene mine går til mitt store forbilde og helt, Gunnar Madsen, min kjære bestefar.

Jeg skulle gjort mye for å ha vært med han for 69 år siden, da de tyske militærstyrkene kapitulerte. Han pustet nok lettet ut sammen med resten av Norges befolkning, men mest med alle de andre overlevende i motstandsbevegelsen.

Han var ikke den mest snakkesalige mannen, han var en rolig og beskjeden mann, men noe fikk jeg da dratt ut av han før han døde for 15 år siden. Han jobbet for “Hjemmefronten” som bestod av både organiserte og uorganiserte patrioter, men ingen i familien visste noe som helst. Den hemmeligheten holdt han for seg selv helt til krigen var over, og godt var det. Tør ikke å tenke på hva bestemor hadde gjort, hvis hun hadde visst hva han holdt på med i det stille.

Han fortalte meg at han hjalp til med å smugle folk over svenskegrensa. Da tok han med seg sin eldste datter, min tante Eva, som den gang bare var en liten jentunge. Bestefar elsket å gå lange turer, og det var det de offisielt skulle. På disse organiserte turene, møtte de desperate folk, som måtte ha hjelp omgående. Da forsvant det gjerne klær og andre ting fra hjemmet. De bare “mista” det.  Stakkars lille Eva forstod ikke hvorfor hun plutselig måtte gi fra seg skoene sine til vilt fremmende, noen bestefar akkurat hadde møtt. Bestemor som virkelig var ei dame full av krutt, ble jo så eltrande forbanna, men bestefar klarte alltid å sno seg unna.

Min kjære bestemor må jo ha vært litt naiv også da. Da hun fikk beskjed om å farge hundrevis av “sykkelsetetrekk”, skjønte hun ingen verdens ting. Bestefar holdt på å få dånedippen, når han kom hjem og så alle sammen hengende til tørk i bakgården. For dette var pistolhylstre og ikke sykkelsetetrekk! Å henge de opp i bakgården på Torshov midt i Oslo, var vel ikke verdens smarteste ting å gjøre, men det visste jo ikke min kjære bestemor. Bestefar klarte å ro denne hendelsen også i land…han var heldig ♥

Lurer på hvordan jeg selv hadde reagert hvis landet vårt plutselig hadde blitt okkupert av fremmende. Hadde jeg vært like tøff, like patriotisk?

Jeg er i alle fall stolt av bestefaren min og synes både han og bestemor fortjener å komme frem i lyset i dag. Selv om min kjære bestemor ikke direkte visste at hun var med på.

Savner dere ♥

Nina

Lystige torsdagsplaner….

God morgen kjære lesere,

Ja, da var vi kommet godt i gang på uka og mange ser vel frem til helg snart, tenker jeg. Selv gleder jeg meg til at bamsen vår kommer hjem i dag, etter å ha vært på kurs hele uka. Det skal bli deilig å være to om hverdagen igjen. Veldig typisk at jeg får litt ekstra utfordringer her hjemme når han er bortreist, men det løser seg alltid på et vis. 

I dag skal jeg møte en stor vennegjeng og så skal jeg begynne på et hekkans prosjekt, som jeg skal vise dere senere. Nå er snuppeline Mille på vei ut døra her, og Pelle er også snart klar for skolen hører jeg.


Ønsker dere alle en fin tordag, og så skrives vi seinere, klem Nina

Nålenes uke!

Tenk at jeg i en alder av 45 år, begynte å tatovere meg. Det er selvsagt lurt å tenke lenge over hva man vil dekorere seg med når det tross alt er permanent, men at jeg skulle vente så lenge, er vel noe uvanlig.

Over to år gjorde jeg meg helt ferdig, så det eneste jeg trenger å gjøre nå, er å forsterke fargene, freshe de opp. 

Stakkars tatovøren min Kristina. Hun har hatt senebetennelse i en evighet nå, og det er jo ikke enkelt i dette yrket. Med hyppige pauser, kom vi derimot et steg nærmere mål.

Rygg og øverste del på armene er nokså dekt, og passer meg synes jeg 🌻







Nå har en annen venninne også tatt turen innom i tillegg til bestis Tonje, og funnet roen i sofakroken. Hun var jeg forøvrig sammen med meg tidligere i dag også, under tatoveringen. Da gikk skravla i hundre og godt var det, for ryggen er ikke akkurat den aller beste plassen å tatovere.

I morgen blir det ny runde med nåler, men da er det hos fysioterapeuten. Jaja, det er bare å få det gjort.

Nå må jeg være sosial dere. Få lagt snuppeline og satt på te-vannet.

Forresten, sjekk hvem som har tatt turen hjemom og som sover over. Har ikke sett Dennis på en evighet. Det er deilig å ha alle barna rundt seg nå som Bjørn Erik er bortreist på kurs hele uken. Det er skikkelig liv og røre i heimen.

Skrives i morgen!

Klem Nina

 

#tattoo #tatoveringer 

Endelig, snart ferdig!

Halloen!

Ja, da var endelig dagen her. Det på tide å bli ferdig med alle tatoveringene mine, juhuuuuuu. Har vel holdt på i litt over et år nå, med lange pauser i sommermånedene, så jeg kan vel egentlig ikke klage. Har jo tross alt fått gjort mye på kort tid. 

Noen begynner i tidlig alder og fortsetter gjennom hele livet, mens jeg bikka altså godt over de førti før jeg starta. Tror egentlig jeg er ferdig for en stund nå etter i dag, men man skal aldri si aldri…


Gleder meg til å vise dere sluttresultatet senere i kveld.

So long, klem Nina

 

 

#tattoo #tatoveringer 

Noen tåler bare ikke å bli stilt krav til…

God morgen!

Prøver egentlig ikke å skrive for mange setninger med utropstegn bak, for jeg er ikke typen som liker hverken å skrike eller å bli skreket til, men en “God morgen” med et bittelite et bak, er innafor. Hjelpedumeg den setning ble lang, forferdelig dårlig norsk, men, men…

Det er kun meg og en litt pjusk Pippi hjemme i dag. Aner ikke hva som feiler henne, men ser at hun ikke har det helt bra. Kasta opp i går, og skal innunder alle pledd og sove bort dagen, så jeg får være litt obs. Med sine 1,4 kg, er det ikke mye som skal til før hele systemet settes ut av spill, lille finingen min ♥

Tenkte jeg skulle være flink å gå runden rundt øya i dag, luke en meter i steinbedet og rydde en skuff på kjøkkenet. Disse tre tingene er oppgaver jeg burde ha gjort for lenge siden (pluss hundreogfjørti til), men jeg får det ikke helt til. Er giddalaus og sluntrer unna, ingen “flinkNina” for tiden, og det suger.

I tillegg så kjenner jeg skikkelig på det å være tro til meg selv. Som Toni Gundersen nylig sa:

“Det er bedre å være mislikt av noen ved å være den du er, enn å være likt av alle ved å være en du ikke er”

Dette er så sant så sant. Føler det bare blir viktigere og viktigere å stå opp for seg selv og ikke minst de rundt meg. La folk lære meg skikkelig å kjenne. Stiller krav til venner og bekjente, om at her kan du ikke bare slenge ut av deg ting, eller rygge unna, for å unngå “dramatikk”. Trodde vel egentlig jeg levde etter denne “leveregelen” allerede, men når jeg analyserer meg selv, ser jeg at jeg alltids kan bli bedre, jeg er ikke helt tro til mitt eget hjerte. Det er lett å følge strømmen, da slipper man nemlig ubehageligheter, men man blir uansett, særlig over tid, mer og mer oppmerksom på hvor feil det er. Man kan rett og slett ikke stå med en fot i hver bidige leir, og snakke folk etter munnen. I hvert fall ikke jeg.

Mine følelser overfor hvordan folk ter seg, kan ingen ta i fra meg. De er mine ene og alene, men å sitte å dømme, være blindt enig og la andre tenke for meg, er helt uaktuelt. Det må da gå an å være litt ydmyk ovenfor andres meninger og ikke minst feil. Folk er så utrolig flinke til å finne andres feil og løfte de opp i lyset og skrike: SE! Har du ikke selv sagt eller gjort ting du angrer på her i livet? Det har i alle fall jeg, og tilsynelatende ser det ut som om folk har tilgitt meg og kanskje det viktigste, jeg har tilgitt meg selv.

Jeg merker allikevel at jeg er noe hårsår. Det er flere ting som stadig dukker opp, som irriterer vettet av meg. Liker for eksempel ikke at folk snakker negativt om ungene mine, gir meg råd om barneoppdrag, snakker om hvor mye penger de bruker på ting eller nedlatende omtaler bloggen min, som midlertidig “hobby”-syssel. Er det noe jeg er fullstendig klar over, så er det hvorvidt ungene mine beter seg, være seg bra eller dårlig.

Du er den du er, penger eller ikke. Om du lever over evne, får betalt regningene dine eller ikke, eller har 2 mill i banken, så er det din sak. Men som jente fra skikkelig arbeiderklasse, så må jeg innrømme at du stiller litt sterkere hvis du lar være å snakke om hvor mye ting koster. Selv er jeg nemlig overlykkelig over å handle på salg. Gjerne langt under 1000-lappen, for koster ting for mye, kjenner jeg bismaken i munnen over at pengene kunne vært brukt til noe helt annet, uff det slår aldri feil.

Bloggen har kommet for å bli. Hvorvidt de rundt meg liker det eller ikke, er meg ikke likegyldig, men jeg får dessverre ikke gjort noe med det. Jeg er overlykkelig for alle dere som fortsatt stikker innom en tur. Det er jo derfor jeg fortsetter, for uten dere så hadde dette vært meningsløst. Er dere dypt takknemlig, you make my day ♥ 

Hvilket bilde har du av deg selv, og hvordan tror du andre oppfatter deg? Hvordan vil du egentlig selv bli oppfatta? 

Takk Toni, for at du ga meg inspirasjon til å lufte dette. Liker jo helst å blogge i bilder, men av og til må det være rom for litt skriverier.

Ønsker dere alle en finfin dag. Kanskje dere gjør som meg, tar tak i en bitteliten ugjort ting, bare for å føle at man er bittelitt flink?

Klem Nina

Tandem-lykke!

I dag har vi tørket støv av tandemsykkelen, og vært på skikkelig rundtur på øya vår. Det var faktisk så moro at jeg helt glemte å sjekke strømnivået til slutt, men vi akkurat rakk hjem før det var tomt.

For denne herligheten av en sykkel går altså på strøm og det er gudskjelov bare den som sitter bak som kan styre og hente inn el-hjelp. Snuppeline er uansett kjempeflink til å hjelpe til å tråkke og jeg merker stor forskjell i år i forhold til i fjor. Da likte hun best å skravle og la beina hvile. Nå må jeg derimot stoppe henne fra å tråkke i nedoverbakkene, for så forferdelig fort bør det jo ikke gå, synes jeg.

Sykkelen kan fåes med et hjul bak i stedet for to som vi har valgt. Vi trengte den stødigst mulig, og vi synes det er kjekt å bare kunne gå i fra den uten å lene den opp til noe. Det skal forresten sabla mye til før den velter, det har aldri skjedd oss selv om jeg må innrømme at vi har vært litt på avveie. 

Jeg trodde jeg skulle få plass til den gamle sykkelkurven min foran, så Pippi kunne ha kost seg der, men den passet ikke. Jeg drar derimot sjeldent på tur uten henne, så da ble det veske, selv om jeg nekter for at jeg har typisk “veskehund”… 








En frisk fin jentetur ble det. To ganger rundt hele Hundvåg. Jeg setter altså så utrolig stor pris på dette hjelpemiddelet. Det gjør det mulig for vår muskelsvake Mille-mor å delta på noe kjempekjekt i sammen med meg eller Bjørn Erik. 

Nå skal vi snart dra å hente Dennis som har vært hos kjæresten sin i Oslo. 

Har dere gjort noe kjekt i dag da?

Klem Nina

 

#sotos #sotossyndrome #tandemsykkel #sykkeltur 

Helt innafor!

What to do?!

Hvis dere kjeder dere, ta et kinobesøk da vel!

På fredag tok jeg syrebehandling på ansiktet og ville derfor ikke stasje meg opp og finne på noe sprell, men kino var helt innafor. Lett underholdning med sezy Cameron Diaz er jo alltid en slager, så både Bjørn Erik og Tonje ble med. Så meg litt rundt om i salen og det var vel ca 150 jenter og et par gutter der. Typisk jentefilm, men Bjørn Erik trakk på smilebåndet innimellom han også.

<a href="http://instagram.com/p/

Ikke hysterisk morsom, men vi lo godt til tider. Bør absolutt sees!

Nå skal tandemsykkel shines opp, og tuppene skal ut på tur.

Skrives senere!

Klem Nina

 

Knalldag på Lura!

Åhhh, i dag har vi hatt en knalldag med spennende kamp på Lura. Lura Bulls vant 14-7 over vestkantgutta fra Oslo, nemlig Vikings. Det er stort dere! Har “never ever” opplevd det før, og må innrømme jeg ble meget overraska og ikke minst imponert.

Ved første øyekast, så det ut som om Vikings var flere og hadde en del tyngre gode enkeltindivider enn gutta våre til sammen. Så jeg trodde virkelig ikke det skulle skrives historie i dag. For aller første gang (tror jeg), dro Lura Bulls inn seieren over vestkantgutta. Loved it! 

Gjengen vår var tidlig ute som vanlig, og bra var det, for igjen ble det fullt på tribunen. Vi benka oss godt til rette med vintertøyet på, for ikke pokker om det var vår i lufta lenger. Beinkaldt, så luene og vottene ble funnet frem igjen.













Nå sitter vi med røde roser i kinna alle mann. Lørdagssnopet er funnet frem og jeg koser meg med Klippoteket på TV2 mens mannen snorker på sofaen her mellom Tonje og meg.

Ønsker dere alle en riktig god lørdag!

Klem Nina

 

 

#americanfootball #lurabulls #amerikanskfotball #oslovikings

Orker ikke, gidder ikke, vil ikke…

Reklame | Avea Klinikken

Endelig fredag, men hva skjer? Ingen verdens ting her i gården, for akkurat nå gikk lufta ut av meg. Det er det kremværet ute og med mannen hjemme, så merker jeg det kribler i kroppen til å finne på noe, men den gang ei. 

Orker ikke, gidder ikke, vil ikke. Hva er det som skjer med meg a?! Så kjedelig jeg har blitt. Det mangler ikke på ting å gjøre for Nicky Romero er i byen og bestis Tonje har invitert meg på skikkelig metal fest på Brynerocken. Blææææææææ….

Må innrømme at det er litt flere faktorer som spiller inn på kveldens valg. For etter å ha vært hos fysioen i dag, gikk turen videre til Avea klinikken. Har utsatt meg selv for peeling i ansiktet, mandelsyre, Enerpeel. Har på en måte utsatt huden min for en mild brannskade, overfladisk skade, hvor gamle hudceller fjernes og ny cellevekst regenerer ny hud. Sprøtt, tenker sikkert mange, at man vil utsette seg for sånt, men det var absolutt ikke smertefullt og jeg ser helt ok ut nå. Ble spurt fra en skala fra 1 til 10 hvor vondt jeg synes det var. Det prikket litt, så 2-3 var svaret mitt, men det forsvart ganske så fort. Nå går jeg rundt med en usynlig helbredende maske samtidig som jeg bør være uten sminke resten av dagen. 

Når jeg er midt oppi slike behandligner føler jeg egentlig ikke for å sminke og stasje meg opp. Greit å la kroppen og huden hvile. Vet at det kommer godt med nå som jeg har vært hos fysioen også.

 

 

Det som er så fint med denne behandlingen er at jeg ikke kommer til å flasse noe særlig. Blir kanskje litt ru, og det er helt innafor. Bare å fortsette livet som før, men i dag tar jeg altså en hviledag i heimen. Nå blir det nachos med familien i steden, og når det valget først er tatt, så må jeg innrømme at det skal bli überkoselig. 

Ønsker dere alle en riktig god helg!

Klem fra Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Vårslepp – elsker bikere!

Halleluja, for en gjeng kjekkaser!

I dag var vi tidlig ute, for ikke pokker om jeg skulle gå glipp av vårsleppet. Stod godt plassert på en bro over motorveien og ventet i spenning på lyden av motorene. 

Vi ventet ikke forgjeves for etterhvert stoppet biltrafikken og over 1400 sykkelentusiaster dukket opp i solskinnet. WOW, for et syn! I over 30 minutter fikk vi skue nypolerte doninger, den ene finere etter den andre. Der og da lovet jeg meg selv at dette dere, det skal jeg også en gang få oppleve, for en drøm!






<a href="http://instagram.com/p/

For en begivenhetsrik dag, og enda er det litt igjen av den 🙂

Nå skal snart barna vi har lånt, leveres tilbake, og han far skal ut på solotur på sykkelen.

Sofaen kaller…snart.

Håper dere har hatt en fin dag!

Klem Nina

 

#harleydavidson